UROskolen UROskolen

Mønsteret som Jan forteller om kan de fleste kjenne seg igjen i. Har du noen gang ment noe om hvordan andre mennesker bør leve livet sitt? Jan har to gode «hjelpere» som setter han i kontakt med sin egen uro og skam, fordi med disse to faller han lett inn i dette mønsteret. Vennen trenger hjelp, og det blir fryktelig ubehagelig når Jan finner frem det største balltreet. Og så mener Jan at kjæresten er på halv fart i forholdet. Underveis i samtalen innser han at det er han som holder halv fart og han får en superoppgave som er å klinke til i retning av noe sant.
Vil du høre mer fra oss? Ekslusivt innhold fra UROskolen til kr. 100,- pr. måned. www.patreon.com/uroskolen
 
 

Hør hele podcasten og mange flere ved å melde deg inn her:  www.patreon.com/uroskolen (Kr. 100,- pr. måned). 
I dag snakker vi om at det presset som lever inni oss er så godt gjemt at vi ikke vet om det selv. Selv om det er det som driver alle våre rare og ofte selvdestruktive mønstre, er det mønstrene som får oppmerksomhet og skal fikses, mens presset forsetter å virke i det skjulte.

Christine forteller om sine erfaringer med å vende oppmerksomheten inn mot det som trenger oppmerksomhet. Det er en jobb som man må ville gjøre, det krever mye, både i forberedelse og gjennomføring. Men det gir også stort utbytte, og har forandret Christines og Caspars liv.
Vil du høre mer fra oss? Ekslusivt innhold fra UROskolen til kr. 100,- pr. måned. www.patreon.com/uroskolen
 

Hør hele podcasten og mange flere ved å melde deg inn her:  www.patreon.com/uroskolen (Kr. 100,- pr. måned). 
Mie har veldig vondt fordi hun har fått avslag etter å ha søkt på en jobb. Hun kom til audition, men ikke lenger. Etterpå har hun hatt mest lyst til å flytte til et sted langt borte og finne seg noe annet å gjøre. Mie og Caspar undersøker den enorme smerten vi kommer i kontakt med når vi blir så grundig satt på plass, og alle de tingene vi kan finne på for å slippe unna smerten.
 

Rikke forteller Caspar om hva som skjer med henne når hennes små sønner krangler og slåss. Er alle disse små og store konfliktene til noe av verdi for oss? Er det sant at det er farlig at små barn slåss? Og skal vi bare fortsette å prøve å få dem til å oppføre seg ordentlig og være snille med hverandre, eller finnes det noe alternativ? Har vi i det hele tatt noe valg før vi griper inn og rydder opp? Hvordan er det å være et barn som stadig får bekreftet å være offer for en sterkere overgriper, og hvordan er det å være et barn som er den som stadig gjør overgrep mot en som er mindre og svakere? 
Vil du høre mer fra oss? Ekslusivt innhold fra UROskolen til kr. 100,- pr. måned. www.patreon.com/uroskolen

Silje sendte til oss: «Ofte scanner jeg omgivelsene etter potensielle muligheter for at noe/noen skal gjøre meg sliten. Jeg forsøker å tilpasse virkeligheten slik at den blir minst mulig slitsom for meg. Ofte går det utover mann og barn da jeg opplever at de gjør meg mest slitne. Jeg trekker meg unna mannen min for at han ikke skal påføre meg noe slitsomt. Jeg prøver også å passe på at ikke han blir sliten fordi det vil bli mer slitsomt for meg. For eksempel ved å «dempe» barna eller la han sove. Jeg kan være brå og kjeftete på barna for å stoppe potensielle situasjoner/dramaer som kan bli slitsomme for meg. Likevel føler jeg meg så sliten hele tiden.»
Vil du høre mer fra oss? Ekslusivt innhold fra UROskolen til kr. 100,- pr. måned. www.patreon.com/uroskolen