Shots av SinnSyn Shots av SinnSyn

Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?
Dr. Philip er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Jeg har lest hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies» for å se hva denne mannen står for. Dr. Phil tilhører åpenbart den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Det var Einstein som påstod at toppen av idioti er å gjøre det samme gang på gang og forvente et nytt rersultat. For å skape endringer, må vi handle annerledes, ellers ender vi opp i en situasjon hvor vi vet hva vi gjør feil uten å ta konsekvensene av det. Du kan høre mer om mitt dypdykk i «Philiansk psykologi» i episode 78 på SinnSyn: https://open.spotify.com/episode/7xNiWQNF14YcWHccIHRmPS?si=_hpBjXYuT2uMAEFDdypeQA

I min bok om selvfølelse, foreslår jeg at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner.

Tenkning er selve adelsmerket på mennesket, og evnen til å tenke rasjonelt er noe mennesket må velge å gjøre. Vi kan velge å ikke tenke rasjonelt, noe mange av oss gjør hele tiden, men prisen vi betaler for «ubevissthet» kan være stor. For noen virker det behagelig å flyte av sted uten å ta stilling til eget liv, men det betyr at vi egentlig legger livet i hendene på «psykologiske tilfeldigheter», noe som potensielt sett kommer til å gjøre stor skade på selvfølelsen. Når vi lever på autopilot, gjør det vi tror andre forventer, handler på følelser, lar humøret bestemme vår yteevne, eller lar følelsessvingninger avgjøre hvorvidt vi føler oss verdifulle eller ikke, har vi gitt avkall på rasjonell tenkning. Det er som å la en full pirattaxisjåfør uten stedsans kjøre deg hjem fra byen, og da vet du aldri hvor du havner.

Hør mer om selvfølelsens psykologi i episode 167 og 168 på min podcast SinnSyn: https://open.spotify.com/episode/6j3QKMjB8Su1WFf1gm578O?si=fAoMliTvRUS3Ye0OOplVQg

Det finnes en del mennesker som ikke klarer å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?

Når vi legger perfeksjonistiske krav på alt vi foretar oss, kommer vi til å føle oss mislykka. Dessuten er perfeksjonisme ofte en misforståelse av menneskets natur. For å lykkes med noe, må vi prøve og feile mange ganger. Det er vår evne til å tåle nederlag og middelmådighet som åpner muligheten for å utvikle seg og bli god. Dersom man forventer og krever gode og plettfrie resultater umiddelbart, har man ikke skjønt hvordan mennesket utvikler seg. Perfeksjonisten sliter med krav og strenge standarder som ofte legger beslag på både glede og livslyst.

Så lenge vi har et sterkt behov for å ha ting på en bestemt måte, som er bedre enn slik det allerede er, er vi engasjert i en uendelig kamp vi per definisjon ikke kan vinne.

Vil du høre mer om perfeksjonismens psykologi, kan du ta for deg episode 143 og 176 på min podcast SinnSyn:
https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-podcast/

Opplysningstiden gir håp om at livets mysterier kan avsløres av vitenskapelige beregninger. Dermed drister man seg til å kaste Gud, spiritualitet, mystikk og mytologi ut med badevannet, men er det så lurt?

Noen mener at jeg bannet for mye. Jeg har forsøkt å forelese uten å ytret et eneste ukvemsord, men jeg ble en tammere variant av meg selv. Jeg følte meg kastrert, og forstod plutselig hva Freud mente med det. Hør hele foredraget her: https://www.patreon.com/sinnsyn

”Jeg er ikke sint, men skuffet”. Det er en setning mange har hørt i en eller annen sammenheng. Å belemre noen med en følelse av skyld er et velkjent og effektivt middel for å kontrollere andre.

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.

Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Vi du i dybden på dette fenomenet kan du høre episode 65 på SinnSyn:
https://open.spotify.com/episode/5DrOA0yaw2OgncSsXGHTGa