Forum for vitenskap og demokrati Forum for vitenskap og demokrati

Ottar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett.
Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd som forbinder hans tidlige analyser av Nord-Norge-planen med hans senere kritikk av arbeidskraftimport, via den prinsipielle kritikken hans av utopisk politikk. 
Magne Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Møteleder: Anders Johansen
Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie Café)
Tid: 23.05.2024 - 08.30–10.00

Læringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur?
Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned, og ansattes boksamlinger fremstår som et problem i kontorforvaltningen.
Samtidig byr den digitale distribusjonen et enormt tilfang av kunnskap, gjennom tidsskrifter og digitaliserte boksamlinger. Selv studentenes kompendier er for lengst blitt digitalisert, men mange opplever vansker med å lese disse tekstene. Hvordan påvirkes arbeidet i høyere utdanning av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur? 
Espen Ytreberg er professor i medievitenskap ved UiO. I flere år har han vært involvert i arbeid med å trene studenter i konsentrert lesing.
Joel Halldorf er professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Siste bok: Bokens folk – en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler (norsk utgave 2024). 
Møteleder: Kristoffer Jul-Larsen
Tid: 24.04.2024 - 08.30–10.00


Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities?
Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both inside and outside the protected realm of the university?
Dieter Plehwe, senior research fellow at the Wissenschaftzentrum Berlin, is a co-editor of The Road to Mont Pelerin (2009), Nine Lives of Neoliberalism (2020) and Market Civilizations (2022). His current project on the Atlas Network maps the scope and influence of neoliberal think tanks (like Civita) in five world regions.
Møteleder: Tor Halvorsen


21.03.2024 - 08.30–10.00




Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé)

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?       Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for Politikk og forvaltning, UiB. Ho har nyleg vore med på å redigere UiBs trebinds jubileumsverk Vitenskap og vitenskapshistorier (2022), og arbeider for tida med ei bok om instituttsektoren i det norske forskingssystemet.
   Møteleiar: Anders Johansen
Tid: 07.03.2024 - 08.30–10.00
Sted: Universitetsmuseet

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag.
For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri.
Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten.
Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte maktpersoner som sår tvil om vitenskapen bak slike råd.  Dette kan gi alvorlige konsekvenser for vårt demokrati.
Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Siste bok: Interessekonflikter i forskning (2019).
Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Kva rolle bør vitskapen spele?
Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur».
Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast?
Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet gå i sine protester? Er demokratiet i stand til å handle raskt nok? Er det ikkje – trass alt - den rikaste 10-prosenten som bestemmer?
Jon Naustdalslid har bak seg ei lang karriere frå høgskulesystemet og den samfunnsvitskaplege instituttsektoren, mellom anna som leiar for By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Han har skrive mykje om samfunnsstyring, klima og miljø, og er aktuell med boka Klimatrusselen. Krise for demokratiet? (2022)
Møteansvarleg: Tor Halvorsen