Ghostface Dillah Podplay

Filmhistorien er full av fabuleringer om den fryktinngytende aids-epidemien som skremte buksevannet av kloden for førti år siden. «Angels in America», «Rent», «Philadelphia», «Dallas Buyers Club» og «Babe 2: Pig in the City» er bare noen eksempler på bekmørk sosialrealisme fra kondomforhandlernes lommer. Men sjelden har vel frykten vært like fryktelig som i «It Follows», der viruset har form av penisen til eldstebroren i «7th Heaven», og sykdommen har form av den grisekåte moren din. Eller naboen. Eller en tilfeldig forbipasserende. Fysj og fy!
Finn frem dong og slikkelapp, og finn ut hva Eirik, Ida og Ingzithekiller synes om denne såkalte eleverte horrorfilmen. Og si fra om du er fysen på å hjelpe oss med å bli kvitt noe smitte! Eirik er på Grindr, og Ingvild og jeg er på Los Tacos ved Jernbanetorget. Vi stabbes!

Året er 1998, og verdens befolkning er lykkelig uvitende om alt det forferdelige som skal ramme oss de kommende tiårene. Ingen bryr seg om krig, pandemi, inhabilitet blant folkevalgte og inkompetanse blant deres ektefeller. Og ingen aner hvor ille det skal gå for den vesle heart- og genital-throbbing søtnosen Jared Leto. Derfor får han være med i stjernelaget som skal kaste glans over den nyeste storfilmen i seiersrekken av Scream-kopier, sammen med andre upåklagelige skuespillertalenter som Tara Reid, Rebecca Gayheart, Lex Luthor med lugg og en nybleket Joshua Jackson. I hovedrollen hyres det inn et forglemmelig fjes som ikke evner å formidle en eneste følelse, sannsynligvis fordi budsjettet ble sprengt på sørge for at Joshua Jackson ikke bare fikk frosted tips.Oppskriften er enkel: Sexy og evneveike universitetsstudenter slaktes for fote av en parkaskledd psykopat. Drapene er orkestrert etter skremmende vandrehistorier, designet for å gjøre hverdagslige gjøremål ekstra skumle. Som å sette seg i bilen uten å sjekke baksetet, eller tørke bikkja i mikrobølgeovnen. Grøss og gru. Men blir det film av det? Tja ... Om du ikke orker å sjekke selv får du filmen gjenfortalt sekund for sekund i denne urbane podkastepisoden. Aren't you glad you didn't turn on the sound?

Husker du fjorårets sommer? Før noen av oss hadde hørt om grusomheter som brilletyverier på Gardermoen, Instagram Threads og Beathoven? Det var en sommer som fremsto uendelig der vi dyppet tærne i tipp topp temperert ferskvann fra brygga, lår mot lår med vår tipp topp tempererte sommerflørt. Alt var så behagelig, og verden var så diskret som bare Lars Lillo Stenberg kan skildre den i en blytung feberfantasi.

Og vakrest av alt det vene var at hele kloden gikk sammen om å poppe cremanten for å feire 25-årsjubileet til storfilmen Fryktens sommer. I år, når vi nå en gang cummer, skal vi atter drekke vin. For i år er det faen meg 25-årsjubileum for Fryktens sommer 2. Omtrent samma greia, bare på Bahamas. Og med Brandy, Jack Black i dreads og han lærreimbefengte Sonic Youth-groupien fra Gossip Girl. Bør du se den? Kanskje det! Gidder du ikke? Da får du hele handlingen servert på sølvfat her. Vel bekomme.

Hva gjør man når den foreløpig siste Scream-filmen har cummet og gått sin seiersgang på kinoprogrammet, og den verste post nut-clarityen har lagt seg? Når behovet for nittitalsnostalgi og tenåringsblod melder seg på nytt? Jo, da er fristelsen formidabel for å kaste seg glupsk over Yellowjackets.

Oppskriften er enkel og særs forlokkende: Juliette Lewis, Christina Ricci og Melanie Lynskey, ispedd gjensyn med Elijah Wood og Lauren Ambrose fra Six Feet Under. Flystyrt i 1996, nittitallsmusikk fra kassettspillere og kannibalisme i villmarken. Mord og mysterier i nåtiden. En salig blanding som bør utgjøre et herremåltid av de sjeldne. Men når alt så nær som skambeinet er partert og fortært – er virkelig denne pussige camp-feasten så velsmakende som menyen skulle tilsi?

Hvis du ikke orker flere fordervede kannibalvitser er nok verken serien eller denne episoden tilpasset dine smaksløker. Bon appétit!

Etter at store deler av befolkningen i den døsige småbyen Woodsboro er slaktet ned av en rekke maskerte mordere i kreativt titulerte filmer som Scream, Scream 4 og Scream, har Hollywood-pampene valgt å legge handlingen i den enda mer kreativt titulerte Scream VI til den nest største byen i Nord-Amerika.

Det er mange hovedpulsårer å kutte i smeltedigelen New York, og lett å gjemme seg i den myldrende folkemengden i storbyens mange subway-vogner. Spesielt dersom man er kløktig nok til å sørge for at det er Halloween-feiring på gang i løpet av alle de fire dagene filmen utspiller seg over, slik at Manhattan kryr av statister i form av blodtørstige college-studenter i campy mordermasker.

Her hjemme i den døsige småbyen Oslo møtes et knippe skrekkfilmentusiaster for å snakke om den blodferske filmen, foreløpig siste stikk i Skrik-sagaen, rekordkjappe to og en halv måned etter at den kom ut i altfor få kinosaler her til lands. Slip kniven og stikk den i sidemannen på t-banen, slik at du får nyte hvert minste øyeblikk i podkasten om hver minste detalj av Scream-filmene i fred. Vel bekomme!

Da første filmen i John Carpenters viltre Halloween-univers kom ut i 1978, ble den en nyttig påminnelse om at barnevakter har verdens skumleste jobb. Siden den gang har vi jevnlig fått servert mer eller mindre vellykkede oppfølgere, og til 40-årsjubileet i 2018 fikk vi den lovende starten på en blodfersk trilogi. En direkte oppfølger til ener'n, med løfte om en verdig avslutning for Laurie Strode og hennes langvarige mareritt i møte med en standhaftig stalker i kjeledress og parykkmaske. I år kom den siste Halloween-filmen med Jamie Lee Curtis som scream queen og final girl.

Ettersom den nye Halloween-trilogien har blitt behørig omtalt av to av de gjenlevende Dillah-jentene i kvalitetspodkasten Jazze med gutta, er det naturlig å dra inn programleder Krystad Meth for å utveksle mange ord om avslutningen. Resultatet er en noget omstendelig og sedvanlig langdryg scene-for-scene-analyse av ondskapens banalitet og Michael Myers' bane ... om det går an å kverke ham for godt, da. Den som orker et par timers preik får se.