Ungdomstroblogg Ungdomstro

Maria har eksamen imorgen, og vi får være eksaminator på den store generalprøven! Så får dere som hører på, være sensor. (Til orientering kan vi jo fortelle at, som forventetet, gjorde Maria det veldig bra på eksamen) Hør innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

I vår vei gjennom historien om Jesus, har vi denne gangen kommet frem til avsnittet "Jesus i synagogen i Nasaret," som du kan lese i Lukas 4, 14-30. Men vi dveler litt ved det første verset; I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Lukas 4, 14 (link i nytt vindu) Spørsmål: Hvorfor var det slik at ryktet om Jesus spredte seg over hele området? Hvilket rykte er det snakk om - hva innebærer ryktet? Det siste spørsmålet først; i Apg 10, 38 er ryktet beskrevet som dette: "Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft (...)" Et godt og sant rykte. Et rykte som sannsynligvis sikter til episoden hvor Jesus blir døpt. I Markus 1, 9-11 (link i nytt vindu) fortelles det at himmelen åpnet seg, Ånden kom ned, og det lød en røst fra himmelen da Jesus kom opp fra vannet etter dåpen. Nokså spesielle greier. Men hvorfor spredte dette ryktet seg? I det påfølgende verset, Mark 1, 12, fortelles det f. eks. at Jesus straks etterpå ble drevet ut i ørkenen og ble der i 40 dager. Og i løpet av 40 dager vil kanskje mange ha fått seg en ny snakkis. Ikke at vi på noen måte avskriver denne spesielle dåpen sin store betydning - men vi vil også peke på et annet forhold som er nokså avgjørende for ryktet om Jesus... Nemlig ryktesprederne! Døperen Johannes hadde allerede noen disipler, og vi kan lese i Joh 1, 19-37 (link i nytt vindu) hvordan Johannes hele tiden fortalte om Jesus. Han fortalte om Jesus (Messias) før han kjente hvem Jesus var (v 26-27, + v 33, les også Matt 3, 11-12), han pekte på Jesus da Jesus kom (v 29-34), og han pekte på Jesus da Jesus dro. Hele tiden hadde Johannes fokuset på Jesus, fortalte om ham og gjorde ham kjent, allerede før han selv eller noen andre kjente ham. Slik ønsker også vi i Ungdomstro å være ryktespredere om Jesus. Vi ønsker å spre videre det gode og sanne ryktet som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp (Apg 10, 37). Selv om vi kanskje ikke alltid føler at vi kjenner Jesus like godt som vi kjenner våre venner, så kan vi likevel, som Johannes, peke på ham og gjøre ham kjent. Fordi Jesus er Messias, fordi han er den største helten. Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennenskene vi treffer på vår vei kan kjenne Jesus igjen når de møter ham. Vi ønsker å spre et rykte om Jesus, slik at mennesker blir nysgjerrige på denne vår store helt. Vi ønsker å spre et godt og sant rykte - en god og sann historie - om hvem Jesus er, slik at når Jesus spør menneskene om de ønsker å følge ham, er det lett for dem å si ja. Så vil vi også peke på ham, og si: "Se, Guds lam!" (Joh 1, 36) (Last ned innslaget som podcast, eller lytt til denne mp3-filen)

Historien om Jesus som 12-åring i tempelet kan du lese i Lukas 2, 41-52 (link i nytt vindu). Hør dette innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen. Påskeferien er over, og Josef og Maria blir satt på prøve når Jesus viser seg å mangle på vei hjem til Nasaret. De reiser tilbake til Jerusalem for å lete etter den fortapte sønn, men uten hell; hvor i alle dager kan Jesus være? Ikke før den tredje dagen finner de ham. Og da på det som senere skulle vise seg å være det mest opplagte stedet å lete: I tempelet. Dette er en historie hvor man kan lære mye om Jesus. F. eks. forteller den at Jesus lyttet til lærerne og stilte spørsmål - og i alle fall det siste der inspirerer oss her i Ungdomstro til å gjøre det samme. Jesus var med andre ord tenkende - han stilte spørsmål, og lyttet til, tenkte gjennom, svarene, laget seg oppfatninger og fikk egne idéer. Når han da selv svarte på spørsmål, var det så klokt, orginalt, ekte, gjennomtenkt, at det forundret alle som hørte på. Når folk blir forundret over svarene hans, kan det umulig være snakk om en indoktrinert remse, Jesus må ha kunnet ressonere på egen hånd... Og fremdeles skulle Jesus vokse mye i alder og visdom. Kanskje var det ikke den klokeste tingen Jesus gjorde, det å ikke fortelle Josef og Maria at han ville være i tempelet. Eller ja, ja, hvem vet; det førte i det minste til bekymring og engstelse, som ikke umiddelbart høres ut som positive følelser. Skal tro om Jesus angrer på valget han gjorde den gangen; skulle han ønske han gjorde noe annerledes? (Ukens andre ubesvarte spørsmål om Jesus: Hvor smart var egentlig Jesus? Er denne forunderlige innsikten i Gud og religion og sånn et resultat av en usedvanlig intelligent vindunderunge, eller begrenser Jesus sin store visdom seg til dette som har med åndelige ting å gjøre?)

"Når en menneskehjerne blir utvidet med ny tanke, skrumper den aldri mer inn til sin opprinnelige størrelse." Oliver Wendell Holmes Vi lager oss litt tankespinn rundt sitatet i dette klippet (kan også høres på podcast) Etter at dere har hørt klippet, har dere intelligente lyttere der ute kanskje noen innvendinger. Slik som undertegnede har. For eksempel kan Oliver Wendell Holmes' sitat taes i forsvar ved å påstå at hjernen ikke blir utvidet med nye tanker når hodet ser på TVNorge. Dessuten bruker Holmes uttrykket tanke - dersom informasjonen som kommer inn ikke blir prossesert av tanken, men sendt rett videre, kan det vel også hevdes at dem som (undertegnede konspiratorisk påstår) utvikler seg mot apene, rett og slett ikke bruker tankekraften sin; istedet bare lar de informasjon passere frem og tilbake uten å tenke noe mer over det. Konklusjonen blir uansett at det er fornuftig å tenke på ting. Vi i Ungdomstro er heller ikke fremmed for idéen om å tenke høyt på ting...

Denne uken gjorde vi en liten runde i Tabernaklet og intervjuet noen av de flotte menneskene som befant seg der. De fleste av dem var med på et vaskeparti, og gjorde kirken vår skinnende ren og pen. Dette podcastinnslaget er en kortversjon. Last ned innslaget direkte som mp3, eller gjør som undertegnede og hør innslaget gjennom vår podcast. Jeg kan forsåvidt benytte anledningen til å fortelle kortversjonen av hvorfor jeg selv er kristen; det begynte med at jeg vokste opp i en kristen familie. På ungdomsskolen ble jeg invitert til å konfirmere meg i Pinsekirken Tabernaklet, og jeg ble kjent med miljøet der, lederene der og teologien der. Men da konfirmasjonstiden var over, trakk jeg meg tilbake, og prioriterte sport og spill igjen. Men så begynte også jeg å merke en lengsel etter Gud. Året etter, halvveis i 10. klasse, bestemte jeg meg på en tilfeldig fredag for å gå i Tabernaklet istedet for å gå på trening. Jeg regner dette som det tidspunktet da jeg tok imot Jesus. 15 år. Etter det har jeg gått fast i Tabernaklet og har blant annet arbeidet frivillig i radioen, spilt gitar i et lovsangsband og hatt tjeneste som tekniker. Det har naturligvis vært tider der jeg har lurt på om det ikke hadde vært gøyere på trening - tider der jeg har vurdert å ikke gå på ungdomsmøte. Men jeg har siden den gangen i 10. klasse alltid vært overbevist om at Jesus er sannheten. Det har kanskje med flere ting å gjøre. I de første årene etter jeg tok imot Jesus, var mye av trosgrunnlaget mitt basert på andre sine erfaringer. Jeg var oppvokst i en kristen familie, og har derfor hørt mange historier om hvordan Gud har virket i mine foreldres liv. Jeg var heldig slik sett. Det er ingen grunn for meg å tvile på de vitnesbyrd som er fortalt meg. Og et år eller to senere, kom jeg til å høre på en mann som heter Greg Boyd. Det var veldig inspirerende, og jeg leste en bok han har skrevet sammen med faren sin, "Letters from a sceptic," eller "Brev fra en skeptiker," som den heter på norsk. I den boken ble jeg overbevist om at nyetestamentet er relativt vanntett, og jeg ble vaksinert mot alle slags bortforklaringer Jesus-skepikere ofte kommer med. Etterhvert har jeg også lært å bli glad i Jesus. Nå er ikke Jesus bare en person jeg tror på, nei, nå er Jesus blitt en helt i livet mitt som jeg også ønsker å tro på. Og selv om syndenøden kanskje ikke har nådd meg helt igjen enda, har jeg blitt så begeistret for Jesus som person, at jeg ønsker å sette ham som mitt aller øverste forbilde, i alt. Jeg har til og med rukket å få oppleve litt Jesus selv. Det er kanskje noen som har mer fantastiske historier å fortelle enn det jeg har, men for meg er f. eks. de tilsynelatende tilfeldighetene i bloggposten fra 28. januar åpenbart velsignelser fra himmelen. Dermed står jeg igjen med disse fire: Jeg er kristen fordi jeg stoler på de vitnesbyrd som er fortalt meg, fordi jeg stoler på at de første kristne fortalte sannheten, fordi jeg ønsker å tro på Jesus og fordi jeg har opplevd litt av hans storhet i mitt eget liv.

Dette er den første delen i vår ca. fire delers serie om hvorfor være kristen. Og hvorfor være kristen? Jo, fordi Jesus er helt. Jesus er fantastisk, det mest utrolige menneske som noensinne har levd. Historien om Jesus gir håp til en forskrudd verden og håp til liv som har bommet på målet. Vi i Ungdomstro ønsker å tro på Jesus siden han er så genial, og derfor velger vi å tro på ham, følge etter ham. (Dette innslaget finnes også som podcast. Det kan lastes ned i mp3-format her, eller høres gjennom vår podcast) Det høres kanskje litt pussig ut for den intellektuelle leser at vi baserer hele vårt verdenssyn på ønsketenkning. Det er jo på en måte riktig. For å gi et godt svar på denne invendingen, må vi bevege oss inn på de tre andre punktene vi i Ungdomstro har tenkt oss, og det skal vi egentlig vente litt med. Men vår erfaring er at den vanligste årsaken til at noen folk har motforestillinger mot å følge etter Jesus, er ikke fordi det er vanskelig å tro på noe som skjedde for så lenge siden, eller at de historiske fakta er for svake. Nei, de vanligste grunnene til å bevisst ikke være kristen, er at man ikke ønsker å være en del av kirken, siden kirken har en lang og stygg historie, eller man ikke ønsker å tro på bibelen, siden den er full av grusomheter. Og vi i Ungdomstro skal ikke krangle så mye på det. Kirkens historie er grusom, full av forfølgelse, krig og mord, maktkamp, griskhet, hovmodighet, egoisme og korrupsjon. Helt motsatt av Jesus, det er ikke lett å forstå hvordan man kunne forsvare slik oppførsel med utgangspunkt i evangeliet. Utrolig bisarrt. Og i gamle testamentet er det også mye vold og drit vi ikke forstår, som da Gud beordret folkemord på hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene: Du skal gjøre ende på alle de folk som Herren din Gud overgir til deg, og ikke skåne dem (...) 5. mosebok 7, 16 Det er med andre ord nokså velbegrunnete argumenter for hvorfor mange bevisst har valgt å ta avstand fra kristendommen. Og derfor skriver vi denne bloggposten for å fortelle at Jesus er konge, i motsetning til alt dette. Jesus er fantastisk likevel. Vi følger etter Jesus, foksuser på Jesus, er fan av Jesus, og Jesus er ingen av disse grusomme tingene som kanskje forbidnes med kristendom. "Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." Joh 3, 17 Evangeliet om Jesus er fantastisk. Jesus fortalte at Gud er som en far som tok i mot sin bortkomne sønn når han hadde rotet bort alt han hadde i synd og elendighet (Luk 15, 11-32). Og Jesus levde som han lærte; han brydde seg om dem som hadde rotet det til, dem som hadde bommet på målet. Jesus elsket landssvikere som forrådte sitt eget folk ved å samle skatter til romerne, Jesus elsket horene som hadde gjort synd til sin levebrød, Jesus tok imot enhver angrende synder. Jesus sier i Matt 5, 43-44: Dere har hørt det er sagt: "Du skal elske din neste og hate din fiende." Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Jesus levde som han lærte. I Luk 22, 51 kan vi lese at Jesus helbredet øret til en av dem som tok ham til fange. "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner." sier Jesus i Joh 15, 13. Han levde som han lærte. Jesus er derfor vårt store forbilde, vår store helt. Derfor følger vi etter Jesus, derfor har vi valgt å tro på ham.