Litt For Ærlig Nina Østensjø & Gro Aina Skauge

Episode 61

Klarer du og leve helt og holdent i sannheten? Altså...hvem klarer vel 100% det?!

Men hvor mye skal vi tillate oss selv å gå utenfor våre egne meninger, verdier og grenser? Hvor mye tåler vi, før vi føler at vi går på siden av oss selv, og faktisk kan bli syke av situasjonen?



Vi er så redde for å ta upopulære avgjørelser, som kan føre til at vi blir oppfattet som egoistiske, vanskelige og sære.

Sette ned foten og si:

-Dette går i mot mine prinsipper!

-Dette er jeg lei av at du tror er greit for meg!

-Det er nok nå!

Det krever litt...



Nina forteller om den uroen hun kjente, for noen år siden. Det var som en klump i mellomgulvet, i mange år. Hun trodde lenge at dette ikke kunne fikses, og at det bare var en del av henne. "Det er bare slik jeg er".

Hvor mange har ikke tenkt den tanken?



Når skal vi komme dit at vi bryr oss aller mest om at vi har det godt med oss selv, og kan få kjenne på en herlig ro inni oss? Jentene mener at tiden er absolutt innafor nå.



Noen kommer garantert alltid til å bli skuffet av deg. Pass på at det ikke er deg selv du skuffer aller mest!



PS! Husk å følg oss på Instagram


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message

Episode 60

Vi snakker episode 60...altså 60, folkens! Hvor kult er det liksom?


Det er helt klart solstikk i studio! Noe som preger jentene når det kommer til ordforråd, tematikk og konsentrasjon. De er på humør og ler i kapp med sola og varmegradene, men prøver iherdig å holde en aldri så liten alvorsprat midt oppi det hele.

Fra Flått på tissen, til 17. mai og bunad, videre til det å plutselig finne latteren sin i voksen alder, og de vedkjenner at de både drikker og ler som ekte europeere.

De er en smule oppgitt over seg selv m.t.p at de fremdeles går i enkelte unødvendige feller. Som f.eks. når en liten tanke (av det negative og unødvendige slaget) får ta plass, og blir gitt næring (i bøtter og spann), slik at den får blomstre og gro opp til en diger drittfølelse, med uante dimensjoner og skaper ubalanse og misnøye. Dette er gjort på null komma nix, og det angres akkurat like kjapt. Hver gang!

Det er alltid noe å jobbe med. For det tar visst aldri slutt.

Livet = Work in progress!

Men jentene digger å gjøre dette sammen med dere lyttere, og sammen er vi jo, som kjent, en smule sterkere!

PS! Håper vi ser deg på live-podcast den 25. mai!








---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message

Episode 59

Hvordan tilnærmer du deg et mål? Hvordan tenker du? Og hvordan går du frem?

Er du en "sprinter" (à la Gro Aina), som kun ser mot målet, og haster seg gjennom dritten til det er unnagjort? Eller er du en "maratonløper" (à la Nina) som alltid kommer til målet, men kan bruke lang tid og kanskje får både sett og lært noe på veien?

Problemet for "sprinteren" er jo at han/hun ofte kollapser på veien, og i verste fall gir opp. Den mest sentrale tanken er jo å bare bli ferdig! Her er det ikke snakk om å kose seg underveis mot sluttresultatet, eller kanskje kjenne på glede i hver sving. Nei, her er det kun målet som står i sentrum.

Jentene snakker om hvilken betydning det kan ha for oss alle, dersom vi justerer litt på mindsettet vårt.

Hva tror du skjer dersom du snur litt på det du allerede har gjort i alle år, men som du vet ikke fungerer for deg lenger? Tanken kan både virke spennende og skremmende. Innarbeidede mønstre skal du ikke kimse med. De sitter spikret i margen! Men det kan gjøres dersom du gjør det til rett tid, og ikke minst pga rett grunn. Det vanskeligste er kanskje å finne ut hva det er som kan og bør forandres.

Små forandringer kan utgjøre en stor forskjell.

Let's go!

PS!

Billetter til Live-pod legges ut, i dag! For mer info...følg med på IG kontoen vår LittForÆrlig


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message

Episode 58

Kjenner du noen gang på en herlig mestringsfølelse, men er litt nervøs for å dele den med de rundt deg? Redd for å virke høy på deg selv, eller at andre skal tro du har alvorlig mangel på selvinnsikt? For det var jo kanskje ikke sååå bra allikevel...eller?

Damene i LFÆ koser seg med ukens tema, og blir som alltid revet med. For det er ikke lett å skryte av seg selv, men det er heller ikke lett å ta i mot skryt! Vi rødmer og blir ukomfortable, og på en eller annen finurlig måte så prøver vi alltid å motbevise, altså at den som skryter tar feil. "Nei, jeg var ikke så flink" Nei, det var bare flaks".

Hva er greia med dette?



Vi må øve oss folkens! La oss gjøre det sammen.

Her kommer ukas lekse:

"TUSEN TAKK! DET VAR FINT/RAUST SAGT AV DEG."

Så enkelt, men absolutt ikke lett!

Dette må repeteres til det kjedsommelige, helt til det går inn;-)

Så er det neste steg...

Ta det inn! Ta inn de fine og velmente ordene. Vis den som sa det respekt ved at du tror på det (om det kommer fra deg selv eller naboen). Legg det inni "minneboka" di, og ta det frem hver gang du kjenner at de usikre tankene kommer snikende. Det er ikke farlig å heie på seg selv. Det er både viktig og nærende i hverdagen.

Ha en fortryllende uke, folkens!

PS!

Husk å følg oss på Instagram da...




---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message

Episode 57

Har du noen gang tenkt over at du har et språk?

Altså sånn på ordentlig tenkt...

Tenkt over hvor heldig du er som har dette språket ditt? En måte som gjør det tilgjengelig for andre og faktisk forstå deg. Men for at andre skal få et innblikk i tankene dine, så må du faktisk tørre å bruke det. Og det krever jo en god dose mot!

Hvorfor? Jo, språket avslører deg og hva som egentlig skjer på innsiden av hodet ditt. Andre vil få et innblikk i dine tanker, observasjoner og meninger. Og dette kan oppleves ganske sårbart.

Det er ikke alltid vi mener det samme som kollegaene våre, samtalepartneren, foreldrene eller kjæresten. Når kjenner du at du tilpasser deg, gir beskjed eller kanskje kverulerer?

Vi går inn og ut av roller hele livet. Vi tilpasser oss, speiler andre mennesker og noen ganger synger vi ut.

Jentene har også vært innom mammografiens verden, og forteller kanskje alt for villig om både det ene og det andre, med tanke på opplevelsen som kan oppstå, når du må kle av deg...og kontrollen ligger i andres hender;)

På slutten kommer den store nyheten! Bomba blir sluppet...og du blir bedt om å sette av 25. mai, i kalenderen din;) Schnakkas!


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message

Episode 56

Hva betyr tilgivelse for deg?

Kan du tilgi alt og alle? Er det en menneskerett å tilgi, eller bli tilgitt? Nei, det er vel kanskje ikke det, men det føles selvfølgelig veldig befriende og bli tilgitt. For følelsen av og ikke bli tilgitt er vond, og aller vondest jo nærere i relasjon vi kommer.

Men kan det å tilgi andre være like befriende? Jentene har selvfølgelig meninger om dette, i dag. Og de er vel ganske enige om at det å tilgi kan, i noen tilfeller, være lett å gjennomføre, men allikevel ikke enkelt! Forstå det den som kan...

Når gamle og vonde hendelser, som er påført av andre mennesker, får gro fast i brystet p.g.a mangel på tilgivelse, så er det jo ingen tvil om at dette skaper bitterhet og kan føre til sykdom, i ens eget liv.

For det må sies...å tilgi betyr jo absolutt ikke at du synes hendelsen var grei, at det er innafor eller at du er helt enig i det som skjedde. Det betyr at DU er sliten av å gå rundt å bære på dette tunge/vonde, som får lov og kanskje prege livet ditt. Du ønsker å sette en strek over fortiden, og velger å se fremover. For det er tross alt der vi skal...fremover. Og da blir det lettere å puste der fremme. Dette handler like mye om å ta vare på deg selv, ikke den du tilgir. Vedkommende trenger ikke en gang vite at han/hun er tilgitt.

Å tilgi er et bevisst valg, hvis ikke er det som om vi selv drikker gift hver eneste dag, og håper at den andre skal dø av det.


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/nina-stensj/message