Viten på kort tid Fred Rune Rahm

Transkripsjon:

Dopamin er sentral for vår bevissthet, det at vi er oss bevisst at vi er til, og at vi er til i forhold til andre og våre omgivelser. Det viser en ny studie, som peker på en ny, og helt sentral funksjon av dette signalstoffet.

Dopamin er et signalstoff i hjernen som vi kjenner fra belønningssystemet. Når vi opplever noe som bra, når vi forventer noe bra, eller når vi ruser oss, øker dopaminkonsentrasjonen i deler av hjernen. Dopamin er også kjent som et motiverende signalstoff. For å være motivert må vi ha en aktivering av dopaminsystemet, og ved en lav aktivitet her er vi demotivert og har problemer med å gjennomføre aktiviteter.

Den nye studien fra Cambridge viser at dopamin er helt sentral for vår bevissthet, dette er vi opplever oss selv som individ i samspill med andre. Bevissthet er både filosofisk og nevrobiologisk delt i to. Det første, som vi ikke har svar på, men mange teorier omkring, er det som kalles det harde problemet. Det er hva som gjør at vi i det hele tatt har selvbevissthet og opplever oss som individ. Det andre problemet, som kalles the soft problem, er hvilke strukturer i hjernen som inngår i opplevelsen av denne bevisstheten om oss selv. Det er en flik av dette siste problemet denne studien forsøker å demonstrere.

Studien viser at aktivitet i det området i hjernen som kalles fremre tegmentum, der dopamin dannes, er nødvendig for bevissthet. Personer med nedsatt bevissthet har liten aktivitet i dette området, men ved å stimulere dopaminproduksjonen, eller når aktiviteten i fremre tegmentum ellers øker, går personen fra ubevisst til bevisst tilstand. Dette er neppe hele forklaringen, men en sentral kunnskap for bedre å forstå hva bevissthet egentlig er.

https://www.pnas.org/content/pnas/118/30/e2026289118.full.pdf


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon: 

Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter. I en ny studie lot man eldre mennesker gå gjennom 8 uker mindfulness trening. Kontrollgruppen gikk gjennom 8 ukers oppmerksomhetstrening med en pc-program. Så ble personene testet på oppmerksomhet, både ved bruk av tester, men også med bruk av EEG, elektronisk måling av hjernebølger. Begge deler, altså både testen og EEG viste forbedring av oppmerksomhet hos mindfullness-gruppen, men ikke i kontrollgruppen. Oppmerksomheten økte på to måter. Forsøkspersonene ble bedre til å fange opp tilfeldige inntrykk utenfra, men de ble også bedre på å rette oppmerksomheten mot spesielle oppgaver. Oppmerksomheten økte altså både som en ned-opp funksjon, men også som en opp-ned funksjon. Det andre interessante funnet i studien var at disse effektene, og forskjellene mellom henholdvis mindfullness-gruppen og kontrollgruppen vedvarte når tester og EEG ble gjentatt etter 6 måneder.

https://www.nature.com/articles/s41598-020-78343-w


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon:

Barnet var 2-3 år gammelt når det forsiktig og veloverveid ble lagt i graven. Og slik er det det eldste gravstedet vi til dato har funnet. Barnet ble svøpt, trolig i dyreskinn, føttene ble lagt opp mot brystet. Barnet ble lagt på siden med hodet på en pute.

Skjelettet ble funnet i hulen Panga Ya Saidi, og har fått navnet Mtoto, som betyr barn på Swahili. Funnet tyder også på at flere var involvert i begravelsen, og det forteller at mennesker på den tiden var i stand til symbolsk tenkning og kompleks sosial atferd. Det er utelukket at barnet endte i hulen ved en tilfeldighet, eller som resultat av en ulykke.

https://www.nature.com/articles/s41586-021-03457-8


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon:

Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse.

Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte.

En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen.

Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer.

https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon:

Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid.

Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like.

https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon:
En ny norsk studie viser at bruk av anabole steroider sannsynligvis øker aldringensprosessene i hjernen. Det vi vanligvis forbinder med bruk av anabole steroider er økt muskebygging, økt prestasjonsevne, og endringer i psyke og atferd. De langvarige effektene på psyke og atferd kan skyldes bruk, eller tidligere bruk, av anabole sterioder. Ved bruk av maskinlæring klarte forskerne, under ledelse av Astrid Bjørnebekk, å beregne forventet hjernealder på i alt 1838 personer i alderen 18-92 år. Ved hjelp av MR, magnetisk ressonans scanning, ble så gapet mellom kronologisk hjernealder og beregnet hjernealder regnet ut etter en blandet lineær modell. Resultatene viste at de som hadde brukt anabole steroider sammenlignet med vektløftere som ikke hadde brukt anabole steroider hadde et større gap mellom faktisk hjernealdring og forventet hjernealdring. Forskjellene kunne ikke forklares med bruk av andre stoffer, generelle kognitive ferdigheter, eller depresjon. Mens gruppen som hadde brukt anabole steroider som helhet ikke viste disse forskjellene, ble forskjellene tydelige hos dem som hadde brukt større doser av steroidene over lengre tid. Forskerne kobler denne mulige hjernealdringen til avhengighet og økt bruk av anabole steroider. Hjernealdring er forbundet med reduserte kognitive ferdigheter og degenerative nevrobiologiske endringer.
https://doi.org/10.1016/j.bpsc.2021.01.001

---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/viten-paa-kort-tid/message