13. Hør fortellingen om hvordan skotsk Tartan kiltmønster ble norsk krigsbytte og fortsatt blir brukt i herrebunader på østlandet BunadForMenn.no

I denne episoden forteller vi om skotsk Tartan kiltmønster som brukes i flere bunader. Hvordan har det skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.











Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra seksogtyvende august sekstenhundreogtolv. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.













I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av attenhundretallet.

Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunadene spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk?













Vi finner igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbrandsdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike mønstrene i vesten stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i sekstenhundreogtolv.













Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian Kvart med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl den niende. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for DanmarkNorge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen ettusenetthundre mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av åttehundre mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet.













Den andre avdelingen utgjorde trehundre mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er ellers en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal ifølge tradisjonen ha gått i land på Vestnes nittende august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av syv dager.













Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på trettien kilometer om dagen. Alt tyder på at leiesoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbrandsdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbrandsdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak