Akuttjournalen Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Om denne episoden:Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?

Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?

På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.
Fagpersoner du møter:I denne episoden snakker vi med:
Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp  Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNNNyhetsbrev:Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(00:00) - Åpning
(01:24) - Innledning
(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred
(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann
(18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir
(25:55) - Avslutning

Episodebeskrivelse:Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?
Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.
For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Gjester:Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall. Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(01:07) - Innledning
(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden
(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser
(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus
(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter
(15:41) - Det svake leddet
(21:06) - Samhandling og beredskap
(30:20) - Viktigheten av å triagere

Episodebeskrivelse:Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?
 
Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 
 
I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
 
Gjester:
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.
 
Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier.
 
Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 
 
Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(01:04) - Hvorfor er tid så viktig
(04:44) - Hva er ParaNASPP-studien
(08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien
(11:47) - Appen bidrar til å spare tid
(15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen
(16:29) - Stor internasjonal interesse
(19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen
(22:57) - Eksempel på praktisk bruk
(24:19) - Implementering av eStroke

Episodebeskrivelse:I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes? 
I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.
Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.
Gjester:I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:
(00:34) - Innledning
(02:00) - Bjørn Danielsen
(03:53) - Hans-Petter Aasen
(06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen
(08:41) - Fra den spede begynnelsen
(14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle
(17:30) - Bruker vi nok penger på å øve
(21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer
(24:08) - Nå er det alvor
(32:04) - Oppsummering

Episodebeskrivelse:
Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til? 
 
Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere.
 
Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på  innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.
Gjester:Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.
 
Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter.
 
Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:
(01:04) - Kort om hjerneslag
(05:18) - Hva er slagambulansen
(07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn
(12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket
(14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser
(15:23) - Hva har vært den store utfordringen?
(17:20) - CT i helikopter
(21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten
(25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter
(30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden

Episodebeskrivelse:Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?
Økende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravær av verktøy og tiltak. I denne episoden vil du få gode råd og tips om hva som er viktig å tenke på for at du skal få en tryggere arbeidshverdag.  
Gjester:Noen av de beste til å belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola Græsli, amk-operatør, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Episodeinndeling
(03:10) - Hvor er utfordringen størst
(06:52) - Egensikkerhet som en del av opplæringsløpet
(10:57) - Et case-senario
(17:37) - Sambandet er livlinjen
(20:06) - Rus og psykiatri
(22:06) - Plivo
(29:39) - Oppsummering