7 episodes

Velkommen til De store spørsmålene fra NTNU! Bli litt klokere når det gjelder både klima, kunstig intelligens, kreftmedisiner, oljeøkonomien og krisepakker for korona. I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De store spørsmålen‪e‬ NTNU

    • Science
    • 4.7 • 31 Ratings

Velkommen til De store spørsmålene fra NTNU! Bli litt klokere når det gjelder både klima, kunstig intelligens, kreftmedisiner, oljeøkonomien og krisepakker for korona. I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    Hvorfor går livreddende forskning tapt?

    Hvorfor går livreddende forskning tapt?

    En forskers store drøm, er å gjøre en oppdagelse som utgjør en forskjell for menneskeheten. For eksempel å lage ny kreftmedisin, eller en koronatest som kan holde samfunnet gående.
     
    Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
     
    Det er massevis av eksempler fra historien på forskning som ikke nødvendigvis har hatt noen åpenbar anvendelse i øyeblikket, men som senere har endret verden. Likevel er det vanskelig å få penger. Det er også en form for berøringsangst mellom business og grunnforskning i Norge. Men det er ikke slik i nabolandene vår, eller i USA. 
     
    Hvorfor er det så vanskelig å få penger til grunnforskning?
     
    Møt professorene Marit Otterlei og Magnar Bjørås. Hun står bak en helt ny og lovende kreftmedisin. Han er sentral i utviklingen av NTNUs koronatest som er eksportert til flere land. Med seg har de vitenskapshistoriker Thomas Brandt som forteller hvorfor akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes, og hvorfor vi taper på det.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 20 min
    Når kommer det genredigerte mennesket?

    Når kommer det genredigerte mennesket?

    Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke. Teknologien kan være potensielt kjempefarlig, men også til enorm nytte.
     
    Det er svært komplisert å forstå hvordan man endrer genene i en celle. Hvordan skal politikere regulere noe de trolig ikke forstår?
     
    Hva er det greit å bruke genredigering til, og hvordan skal vi kontrollere det uten felles internasjonale regler?
     
    Møt filosofiprofessor May Torseth som mener at det ikke er noe alternativ å stoppe utviklingen. Med seg har hun biologiprofessor Atle Bones. Han beskriver teknologien som å sende en varmesøkende rakett inn i genene for å klippe i arvestoffet. Biolog Per Winge mener det vil ta mange år før vi virkelig forstår hva teknologien skal brukes til.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 26 min
    Kan oljen snart gjøre oss fattigere?

    Kan oljen snart gjøre oss fattigere?

    Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den snart gjøre oss fattigere.
    Internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen, samt at oljeproduksjon blir mindre lønnsomt, gjør at vi må kutte. Men hvis det skjer for raskt får økonomien et sjokk med høy arbeidsledighet.
    Med koronaen ble en allerede lav oljepris enda lavere. Statens krisepakker under korona fører til at oljeproduksjon blir kunstig lønnsomt for selskapene, og det grønne skiftet går enda langsommere.
     
    Møt økonomiprofessor Ragnar Torvik som mener at klima-avgjørelser bør delegeres fra politikerne til et uavhengig organ – som en slags sentralbank for klima. Med seg har han filosofiprofessor Siri Granum Carson som mener at Norge har havnet bakpå sammenlignet med mange land i Europa. Økonomiprofessor Egil Matsen har nylig vært visesentralbanksjef med ansvar for Oljefondet. Han mener at den økonomiske sårbarheten som vises spesielt godt nå, har vært kjent lenge.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 24 min
    Hvor smart er kunstig intelligens?

    Hvor smart er kunstig intelligens?

    Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle.
    Hvordan kan vi best mulig bruke den fantastiske kunstige intelligensen?
    Møt professor Gunnar Tufte som prøver å lage datamaskiner som kan lære seg ting på egen hånd, og så endre på seg selv. Med seg har han datateknologen Heri Ramampiaro som forteller hvordan kunstig intelligens kan hjelpe syke babyer og fjerne søppel i havet. Sosiolog Heidrun Åm forteller om hvordan kunstig intelligens allerede i dag forsterker urettferdighet.
    Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking var bekymret for at datamaskiner skal utrydde menneskeheten. Det er ingen av forskerne ved NTNU særlig bekymret for.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 24 min
    Er hjernen skapt for å forstå klimakrisa?

    Er hjernen skapt for å forstå klimakrisa?

    Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp.
    Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper oss ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet?
    Klimapsykolog Christian Kløckner forteller at svaret henger sammen med at hjernen vår er nesten helt lik som for ti tusen år siden. Hør også sosiologen Tomas Moe Skjølsvold forklare hvordan det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske. Valgene vi tar i hverdagen er i stor grad påvirket av hva vi ser på som normalt, forteller designer Ida Nilsstad Pettersen.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 25 min
    Er hytta en klimaversting?

    Er hytta en klimaversting?

    Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på. 
    Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig? 
    Møt arkitekt Pasi Aalto ved NTNU som mener at man lett kan halvere en del av utslippene. Med seg har han samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen som mener at en naturavgift kan være en løsning. Professor og ordfører Geir Arild Espnes mener at unge mennesker vil ha helt andre hytter enn det som bygges nå.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 25 min

Customer Reviews

4.7 out of 5
31 Ratings

31 Ratings

RUROEKKE ,

Det er frem med popcornet.

Kjempeinteressant og utrolig bra laget. Håper dere lager flere!

MariaIiis ,

Kjempebra!

Interessant og engasjerende! 😊

Top Podcasts In Science