Historisk podkast Glåmdalen

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte fra 8. mai til 10. junisamme år. Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann ved Kongsvinger festning ble lokalt en sentral skikkelse, for å holde kontrollen på hele det indre Østlandet. Kommandanten var for øvrig antikommunist.
Kilder:Forsvaret: Kopibok. Kongsvinger festning, kommandantskap 1921-1924,  Riksarkivet.Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0008.Oskar Aanmoen: Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann, Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag, nr. 2/2023. s. 25-30.Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954. Andre utgave, Kongsvinger kommune, 2004, nb.noSynnøve A. Barder: Storstreiken i 1921. Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 1/1977, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 1977Olaf Gjems-Onstad, Meglingsinstitusjonens virksomhet i 1921. Oslo: Riksmeklingsmannen, 1922, nb.no.Lars Borgersrud: Den hemmelige hæren - den hemmelige militære organisasjonen mot "indre uro" i Norge fra 1918 til 1940. Forlaget Oktober, 1978.Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no.Halvor Noer: Skogbrukets historie i Kongsvinger, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, 1997, nb.no.Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 23. juni 1896.Arbeidet, fredag 25. juli 1919.Aftenposten, tirsdag 6. juli 1920, nb.no.Indlandsposten, torsdag 26. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, fredag 27. mai 1921, nb.no.Glommendalens Social-Demokrat, fredag 27. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, mandag 30. mai 1921, nb.no.Indlandsposten, onsdag 1. juni 1921, nb.no.Arbeidet, onsdag 1. juni 1921, nb.no.Indlandsposten, torsdag 2. juni 1921, nb.no.Fosens Blad, torsdag 2. juni 1921, nb.no.Arbeidet, mandag 15. august 1921, nb.no.Indlandsposten, onsdag 29. februar 1928, nb.no.

Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstruere sin egen fars kjente og gode harehunder, kalt Odalshunder. Disse ble i sin tid skapt av Bernt Mathæus Hygen, fullmektig på Odals Værk. Odalshunden er borte for lengst, men rasen Hygenhund, etter Hans Fredrik Hygen, lever i beste velgående.

Kilder:
Familien Hygen: Folketellingen 1801, digitalarkivet.no og Geni.com
Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok: Gards- og slektshistorie. 1, 1972, nb.no
Olaf Brynn: Kongsvinger en historisk oversikt 1682-1854-1929, nb.no
Bordtomtbrannen i Christiania 1819, lokalhistoriewiki.no
Øyvind Asp: «Hundene våre: “De 120 vanligste hunderasene”, Fredhøi forlag, 1992, nb.no
Find a grave: Hans Fredrik Hygen, findagrave.com Odals Værk: odalsverk.no/historien
Norsk kennel klubs tidsskrift. 1924 Vol. 24 Nr. 1-8, nb.no
Ringerikes Blad, tirsdag 10. august, 1897, nb.no
Norske Harehundklubbers Forbund: Avlsstrategier for Beagle – Drever – Dunker – Finskstøver   Haldenstøver – Hamiltonstøver  Hygenhund – Luzernerstøver  Schillerstøver -  Schweizerstøver, Harehundrasene, RAS v1.1, PDF, nkk.no
Hygenhund: www.nkk.no/raser/hygenhund
Dunker, www.nkk.no/raser/dunker
Hygenhund, wiki/Hygenhund, wikipedia.no
Norsk Kennel Klubbs Hundedatabase, www.dogweb.no

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden. Han endte sine dager i belgisk tjeneste i kolonien Kongo. Dødsårsaken til nord-odølingen forblir omstridt. Hans Stormoen skal ha dødd av sykdom, men ingen grav er påvist. Odølingens dødsårsak kan også ha vært noe helt annet.

Kilder:
Bjørn Godøy: Solskinn og død: Nordmenn i kong Leopolds Kongo, Spartacus, 2010
Harald Jenssen-Tusch: Skandinaver i Congo: Svenske, norske og danske maends og kvinders virksomhed i den uafhaengige Congostate, Nordisk forlag, 1905
Aleksander Jæger: «I Civilisationens Navn!» Om norske avisers dekning av Fristaten Kongo, norske kongofarere og den internasjonale humanitære debatten, 1900-1908, masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2020.
Kirkeby, Birger. (1973). Nord-Odal bygdebok, bind III: Gards og slektshistorie for Mo sogn I, Nord-Odal kommune, nb.no
Steinar Sørensen: En Odøling i Kongostaten, Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 2/1977, Solør-Odal Historielag 1977
Steinar Sørensen: Fra Kristiania til Kongo-staten, Byminner, nr. 2/1977, Oslo bymuseum, 1977, nb.no
Hans Marius Trøseid: Et apropos til «En Odøling i Kongostaten», Solør-Odal: Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Nr. 3/1977, Solør-Odal Historielag, 1977
Folketidende, lørdag 21. oktober 1893.
Romsdalsposten, torsdag 26. oktober 1893
Aftenposten, onsdag 2. januar 1895
Dagbladet, torsdag 3. januar 1895
Dagbladet, fredag 4. januar 1895

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet historien om én av de nesten-glemte skansene: Urmakerberget skanse.

Kilder:
Glåmdalen, fredag 16. juni 1967
Glåmdalen, mandag 3. juli 1967
Glåmdalen, onsdag 30. juni 1982
Glåmdalen, tirsdag 19. juni 1984
Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915
Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916
Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417
Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra Kongsvingerkommisjonen
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenking
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstemplet
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artilleriet
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festning
Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvern
Rekrutering for den norske arme 1905, Forsvarsdepartementet, 1906
Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger festning, 1987, nb.no
Lars Erichson: Det svenske militæret og unionsoppløsningen, Forsvaret i 1905, Norges forsvarsforening, 2005
Henrik Kristian Borchgrevink: Fra grensevakten ved Kongsvinger festning 1905, Aschehoug forlag,1929, nb.no
Knut Werner-Hagen: Norske landmilitære planer i 1905, Krigsskolen, 2006
Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.no
Generalstaben: Betækning af 31te August 1905 fra generalstabkommissionen angaaende grænsebefestningerne, Grøndahl & Søns bogtrykkeri, 1905

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i  “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute på bygdene for 225 år siden.

Kilder:
Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen 18/2, 2017
Anita Krok: Ulvejakt med åte og gevær, Glåmdalen 18/2, 2017 
Anita Krok: Ny jaktforordning fra danskekongen i 1733, Glåmdalen 18/2, 2017
Thomas Robert Malthus: “Reisedagbok fra Norge 1799”, Cappelen, 2005. nb.no
Norges Bank priskalkulator, norges-bank.no/
Grini gård, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no 
Fidekomiss, Store Norske leksikon, snl.no
Niels Quist Lasson, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no
Det Ankerske fideikomiss, lokalhistoriewiki, lokalhistoriewiki.no
Reisebrev fra Lisa Rokkan: Skottland - om villkatter og the most wonderful time of the year: Seal season, leienbiolog.no
SSB: Folketallet, www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen
Miljødirektoratet: Små variasjoner i tap til rovvilt de siste år, www.miljodirektoratet.no

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det tidligere, da var helt normalt å bli banket og slått, fordi det var langfredag. 

Kilder:
Lisbeth Chumak: Høytid med tradisjoner, Solør-Odal tidsskrift for lokalhistorie. Nr. 1/2006, Anno museum, 2006
Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 3: Gnr. 34-52. Eidskog: Eidskog
kommune, 1988, nb.no
Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 5: Gnr. 61-73. Eidskog: Eidskog
kommune, 1996, nb.no
Pål Furuberg: Slekter på Mo i Grue på 1700-tallet, Slækt & slekt,  Solør slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1995  
Ørnulf Hodne: Påske - tradisjoner omkring en høytid, Grøndahl og sønn, 1988, nb.no
Ørnulf Hodne: Kjærlighetsmagi: Folketro om forelskelse, erotikk og ekteskap,  Cappelens forlag,1994, nb.no
Birger Kirkeby: Nord-Odal bygdebok. Bind 5: Gards og slektshistorie for Mo sogn III og tillegg til bind I-IV. Nord-Odal: Nord-Odal kommune, 1977, nb.no
Gunnar Mandt: Brandval-boka. Bind 2: Gardshistorie, Kongsvinger kommune, 1968, nb.no
Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr 22 Voll-Vollermoen, Solør slektshistorielag, 2001, nb.no.
Håvard Skirbekk: Tru og tenkjemåte: Folkeminne frå Nordre Solør samla 1923-1930, Noregs boklag, 1980, nb.no.
Knut Ola Storbråten: Påsketradisjoner i Odalen, Solør-Odal tidsskrift for
lokalhistorie. Nr. 1/2005, Anno museum, 2005
Ole Svendsen: Solør og Solørfolket, Indlandspostens trykkeri, 1926, nb.no
Riksarkivet: Privatarkivet etter Andreas Faye. NFS Andreas Faye avskrift, s. 390. SIN1178.