300 episodes

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi.
Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie.
MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

Museum - et program om norsk historie NRK

    • History
    • 4.6, 112 Ratings

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi.
Programledene Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk reiser land og strand rundt i kulturhistorien. Dette er ikke et studioprogram. Alle reportasjene er "ut på tur" i skog og mark. Temaene er hentet fra arkeologi, historie, kunst og kulturhistorie.
MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 med reprise søndag morgen kl 07.30. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.

    Mustad satte skispor Spania

    Mustad satte skispor Spania

    I 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania.
    - Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania».
    Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde.
    Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania.
    Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa.
    I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene.
    Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorien

    • 26 min
    Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm

    Oscarshall - en norsk/svensk middelalderdrøm

    Det var kanskje de to prinsesønnene til kong Oscar I og dronning Josephine som rodde rundt i Frognerkilen og oppdaget den lille fjellknausen som skulle bli stedet der Bernadottene bygde sitt flotte lystslott. Dette var midt på 1800-tallet. Karl Johan var død, og i løpet av noen tiår skulle begge prinsene i robåten, Karl og Oscar, oppleve å bli unionskonger, som sin far og bestefar. Oscar den annen fikk også den store sorgen at Norge vendte ham ryggen i 1905.

    - Det er ikke egentlig noen motsetning mellom drømmen om den nasjonalromantiske, norske middelalder og det å være unionskonge. Jeg tror Bernadottene var mye mer interessert i det norske enn det vi vanligvis tror i dag, med 1905 i minne.

    Det sier sjefen for De kongelige samlinger, Sigurd Sverdrup Sandmo, som åpner dørene for det vinterstengte lystslottet for Museum. Med stor entusiasme og begeistring forteller Sandmo om det flotte håndverket i vegger og tak, møbler og innredning. Bare det beste av norsk håndverk var godt nok for Oscarshall. Dette gjelder også all kunsten som ble bestilt, særlig fra malere som Adolph Tiedemann og Joachim Frich.

    - Det er lag på lag av historie som møter oss på Oscarshall, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Natur og kunst, eleganse og symmetri. Man går ut for å komme inn, det er et tårn man kan bestige i en fantastisk støpejernstrapp fra Bæruns Verk og fra toppen av tårnet kan man se 200 år tilbake i norsk historie, sier han

    Opptaket tild ette programmet ble gjort i februar 2020. Sendt første gang 16/5 2020. Programleder Øyvind Arntsen. Musikk i bakgrunnen : Edvard Griegs A-molls konsert fra 1868.

    • 26 min
    Middelalderens bulkskip

    Middelalderens bulkskip

    En kogge er et lasteskip fra middelalderen. I 1962 ble Bremerkoggen funnet ved munningen av elva Weser i Bremerhaven. Den ble bygget i 1380 og representerer middelalderens lasteskip. Brede og dype skip med lastekapasitet på flere titalls tonn.
    - Dette var den tids lasteskip. De seilte mellom Lübeck og Bergen- Bergen og London, til Østersjøen og var svært viktige i handelen som utviklet seg, forteller professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.

    • 26 min
    Runer

    Runer

    Runer

    Runer – disse kortfattede budskapene som er funnet på steiner, trepinner, sverd og andre gjenstander, fascinerer. I dette programmet er vi på Ørknøyene, hvor vikingene ristet inn sine budskap i et gravhaugkammer fra steinalderen, vi er så vidt innom Hogganvik utenfor Mandal. Og vi er i hulen til våre fremste runeforskere i Oslo.

    • 26 min
    Bronse og blikk

    Bronse og blikk

    Bronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie

    Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen.

    Hermetikk
    I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der.
    Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie.

    Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler.

    Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.

    • 26 min
    Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete

    Del 4 - Angrepet på Norge - Jøssinger og stripete

    Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig»

    Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ?

    I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet.

    Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner.
    Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og
    hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke,
    sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden
    som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun.

    Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger,
    landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner,
    profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen.

    Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få
    større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.

    • 57 min

Customer Reviews

4.6 out of 5
112 Ratings

112 Ratings

Tore Torell. ,

Mange spennende tema.

++

Historiebevisst ,

Varierte og interessante program.

Godt at NRK tar vare på kuturarven vår.

Historiefan ,

Fantastisk

Dette er godt og meget interessant program. Jeg er ny lytter, cirka et halvt år. Gode skildringer. Ønske: Bergenhus festning er vel den festning der det er sittet flest monarker. Kommer dere til å lage et program om den delen historien vår?

Top Podcasts In History

Listeners Also Subscribed To

More by NRK