Tankesmien Agenda Tankesmien for det moderne sentrum-venstre

Renta stiger, prisene øker og folk sliter med å betale regningene sine. 6.oktober legges statsbudsjettet frem. Hvordan er utsiktene for norsk økonomi og hvor mye penger skal brukes? Får vanlige folk det bedre nå? Hva prioriteres og hva prioriteres ikke? Styrer vi mot lavere inflasjon? Og er statsbudsjettet tilpasset framtida som venter; med eldrebølge, klimatrussel, økende forskjeller og lavere oljeinntekter?

Kjersti Næss Torstensen, avdelingsdirektør i Finansdepartementet, gir oss utsiktene for norsk økonomi framover, forklarer hvordan statsbudsjettet henger sammen og går igjennom hovedinnretningen av finanspolitikken.

Så diskuterer vi de politiske prioriteringene med Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant SV, Eigil Knutsen, stortingsrepresentant Ap og Tina Bru, stortingsrepresentant Høyre.

Første uka i oktober ble statsbudsjettet lagt frem, og uka etter inviterte vi til frokost for å se på hvordan bistandsbudsjettet bidrar til reduksjon av ulikhet.

Vi vet at ulikhet utgjør en stor trussel mot demokratiet, fordi det bidrar til konsentrasjon av både økonomisk og politisk makt, og at en av de viktigste forsvarsmekanismene vi har mot demokratisk tilbakegang og økende ulikhet er sivilsamfunnsorganisasjonene. Hvordan reflekteres dette i bruken av bistandpengene våre?

Hurdalsplattformen er nemlig tydelig på at Regjeringen ønsker å bidra til både å redusere global ulikhet, og å styrke demokratiet. Vises det i årets statsbudsjett?

Norsk Folkehjelp og Tankesmien Agenda inviterer til frokost post statsbudsjett og høsterie, for å diskutere og debattere dette med flere kloke hoder.

Vi får blant annet selskap av:
Håvard Mokleiv Nygård: Kunnskapsdirektør i Norad
Tore Wig: Professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Andreas Motzfeldt Kravik: Statssekretær Utenriksdepartementet (Ap)
Ingrid Fiskaa: Stortingsrepresentant for SV og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen
Nora Selnæs, politisk rådgiver (MDG)

Hva skjedde i kommunevalget? Hvordan skilte Tolga seg fra Åmot? Hva skjedde i Bergen som var ulikt fra Oslo? Hvor forskjellig er egentlig politikken i Tromsø og Fredrikstad?

Det har vært 357 valg i 356 kommuner, og Axel Fjeldavli, statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, drar oss gjennom årets valgresultater og setter dem i kontekst av lange linjer i partienes historie, lokale særegenheter og store saker i årets valgkamp.

Sammen med Tor Bjørklund har Axel nylig gitt ut boken Norske partier og velgere: Valgresultatenes historiske røtter (Cappelen Damm Akademisk, 2023).

Hvordan behandles «Jeppene» i dagens samfunn? De som sliter økonomisk eller med psykisk helse, traumer eller rus – hvordan møter samfunnet deres behov?

I Ludvig Holbergs 300 år gamle stykke Jeppe på Berget får vi oppleve overklassens brutale lek og harselering med de fattige. Klassekritikken i stykket virker å være evig aktuell og kanskje spesielt nå i «dyrtid», der begrep som «nyfattige» har dukket opp.

I Christian Lollikes regi er Jeppe på Berget blitt mørkere og farligere, og setter søkelyset på vårt eget samfunn. Baronen i stykket kan oppleves som et bilde på maktsystemet i samfunnet; de ressurssterke som behandler de ressurssvake mer og mer brutalt. Er de fattige bare dukker i de rikes spill, slik som Jeppe er på baronens slott?

Salongen er et samarbeid mellom tankesmien Agenda og Nationaltheatret, der vi ser nærmere på utenforskapet i samfunnet, inspirert av Jeppe på Berget av Ludvig Holberg.

Du lytter til:
- Trygve Svensson, leder av tankesmien Agenda og ph.d. om Ludvig Holbergs retorikk.
- Njål Helge Mjøs, leder for dramaturgiatet ved Nationaltheatret
- Inga Marte Thorkildsen, politiker for SV, forfatter og podkastvert.
- Hilde Nagell, rådgiver i Agenda og samtalens ordstyrer.

Her kan du lytte til lanseringen av Oliver Bulloughs bok "Butler for verden".
Oliver Bullough er historiker, forfatter og journalist. Han er i samtale med Ivar Dale, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité og Ingrid Hjertaker i Tax Justice Norway. Moderator er Trygve Svensson, leder i tankesmien Agenda.

OM BOKEN:

Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?
I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.
Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.
Boken er oversatt av Lene Stokseth.

Arrangementet er et samarbeid mellom forlaget Res Publica og Tankesmien Agenda.

David Wengrow gjestet Agenda i Aulaen 19. oktober, på ett-årsdagen for lanseringen av suksessboken «The Dawn of Everything».

Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo inviterte i den anledning til et foredrag med David Wengrow, med påfølgende samtale med statssekretær ved Statsministerens kontor, Wegard Harsvik, professor i antropologi Thomas Hylland Eriksen og postdoktor i samfunnsøkonomi Ragnhild Camilla Schreiner. I samtalen diskuterte panelet hvordan en ny forståelse av verdenshistorien kan endre hvordan vi utformer dagens politikk og hvordan vi kan skape et fremtidig samfunn med mindre ulikhet.

David Wengrow er en av vår tids fremste arkeologer og tenkere, og er professor ved London University College. Han har i samarbeid med sin avdøde kollega og sosialantropolog David Graeber skrevet boken The Dawn of Everything, hvor de presenterer store mengder av kjente og mindre kjente bevis på hvordan urgamle samfunn har organisert seg ulikt, til ulike tider.

Boken har satt verdenshistorien i nytt lys. Det klassiske narrativet om at samfunnet har utviklet seg lineært, hvor menneskene startet som jeger/sanker-samfunn, oppdaget jordbruket, sentraliserte seg, og utviklet seg til ulike sett byråkratisk styrte stater, utfordres i sin helhet. Historien er ujevn og dynamisk og det fremste trekket ved oss mennesker er nettopp mangfoldet i hvordan vi organiserer oss. Dette tillater oss til å tenke nytt rundt utvikling, ulikhet og utforming av morgendagens samfunn.