Tapas for troen Norea Mediemisjon

"Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av." (Joh. 15, 27)

Jesus hadde nettopp sagt at Helligånden skulle komme og vitne om Ham. Og sammen med Ham skulle også
disiplene vitne, slik vi kan lese om i Apostelgjerningene (5, 32). Begynnelsen det er snakk om, er begynnelsen av Jesu gjerning. Men for meg ble det også et ord om alle som har vært kristne fra begynnelsen av livet.

Som kristen hele livet, kan noen misunne de nyfrelste. Disse nyfrelste er så begeistret, så forandret. Det er så
stor forskjell på før og nå. Det blir liksom litt traust og kjedelig med den som har levd som den lydige hjemmeværende, som vi leser om i lignelsen om den
bortkomne sønn (Luk. 15, 29). Men husk farens svar der: "Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt."(v. 31).

Helligånden er gitt like mye til den
som alltid har vært kristen, som til den som er ny på veien. Begge har lik tilgang til gleden og fellesskapet (Sal. 36, 9). La oss alle søke denne gleden i fellesskapet med vår himmelske Far og vitne om Hans rike nåde! Så var det
kanskje det vi trengte i dag, det å faktisk søke til denne gleden som vi har tilgang til – hos Far. Og fryde oss og glede oss sammen med Ham. For da vil det
smitte over!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap
til Guds vei." (Apg 18,26 )


De som det står om, det var Priskilla og Akvilas, kristne
flyktninger fra Italia, som tok seg av Apollos, en jøde fra Egypt (Apg 18, 2+24). De er et eksempel på det som misjonsbefalingen sier. Apollos var godt kjent i
Skriftene og hadde lært noe om Jesus, nok til at han ivrig forkynte og lærte videre om Ham. Men opplæringa var mangelfull, og Priskilla og Akvilas lærte ham å
holde alt det Jesus har befalt oss (v. 24-25; Matt. 28, 20).

Vi vet ikke stort mer om dem to, de forsvinner ut av
historien. Men ved å åpne heim og liv for Apollos, spilte de en viktig rolle. For Apollos er nevnt flere ganger etterpå. Han ble først til stor hjelp for de troende i Efesos, og siden fikk han stor innflytelse i Korint, (18, 27; 1. Kor.
3, 4-6). Vi vet ikke hvilke planer Gud har for andre. Men det lønner seg å investere i de, om det så er bare den ene. For det er så viktig å bli rotfestet og grunnfestet i troen (Ef. 3, 17). Så kanskje er du der i livet, at nettopp dét er en oppgave du kan ha; å ta deg av noen som er ferskere på veien som kristne, og hjelpe og støtte dem i prosessen med å utvide kunnskapen sin om Gud, slik at de kan stå enda stødigere i den tjenesten som venter på dem der
framme.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

" … og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og
se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt. 28, 20

 

Det handler altså ikke bare om frelsesøyeblikket, om antall
opprakte hender på et møte eller hvor mange vi har vitnet for. Å gjøre disipler, det tar tid og krever oppfølging, enten av den som har delt evangeliet eller av andre. Jesus presiserte at å elske Ham er å holde budene Hans, forteller Bibelen (Joh. 14, 15-26). Ordet for å holde betyr å vokte, passe godt på, oppbevare som et klenodium, adlyde og være forpliktet på. Og da er det jo viktig at vi går foran med et godt eksempel!

I alt dette, både delingen av de gode nyhetene og i
oppfølging og opplæring, vil Jesus være med oss. Det skal vi få se, altså vi skal få erfare det, etter hvert som vi går på Hans ord (Apg. 18, 9-10). Misjonsbefalingen både begynner og slutter med Jesus. Og til slutt vil vi si som det står i Jesaja 26 (v. 12): "Herre, du hjelper oss til fred. For alt vi har gjort, også det har du gjort for oss." La oss ta med oss de ordene om viktigheten av opplæring i troen, sånn at både vi selv og de rundt oss kan lære å holde alt det Jesus har befalt. Og så kan vi få hvile i at når vi gjør det, så er Jesus med oss – hver dag, helt til verdens ende!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner. Du kan lese mer på norea.no.

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn." (Matt. 28, 19)

Ordet derfor peker på årsaken, nemlig at Jesus har all makt i himmel og på jord. Han er grunnen til at vi skal gå ut, og at vi kan gjøre det uten å frykte. Dåpen var i så henseende ikke noe nytt, for disiplene var vant med å døpe, Joh. 4, 2. Det nye var at "alle folkeslag" var inkludert. Tidligere hadde disiplene fått befaling om kun å gå til jødene. Men siden de som folk forkastet evangeliet, gikk befalingen nå lenger ut, forteller Bibelen (Matt. 10, 5; Rom. 11, 11; Luk. 14, 15-24).

Det tok tid før disiplene ble overbevist om det (Apg. 10, 34-35; 11, 18). Men i dag er du og jeg et resultat av at noen tok misjonsbefalingen på alvor. Stadig er der nye folk som trenger å høre, og fremdeles finnes det unådde folkeslag. Vi kan oppfylle befalingen på to måter: ved selv å vinne disipler for Jesus og ved å støtte misjonen. Alle trengs, og sammen når vi mange! Og da er spørsmålet: hva kan du og jeg gjøre i dag for å være med og gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler? Og så kan vi tenke litt på, er der noen vi kan snakke med, eller er der noen som trenger at vi støtter dem med penger, eller er der noen som trenger at vi ber for dem? Vi kan alle være en del av det store arbeidet!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28, 18).

Ordene er begynnelsen på misjonsbefalingen. Ordet misjon finnes faktisk ikke i Bibelen. Det er et begrep fra 1500-tallet. Men Det nye testamente snakker mye om å være vitner og å dele de gode nyhetene. Oppdraget begynner likevel ikke med det. Jesus poengterer først noe helt avgjørende. Han er blitt gitt all makt i himmel og på jord. Som Sønn har Han full tilgang til alt av Faderens, sier Bibelen (Matt. 26, 53; Joh. 17, 10). Og da Han seiret på korset, avvæpnet Han maktene og myndighetene (Kol. 2, 15). Satan med sin hær har fortsatt et visst spillerom, han er «denne verdens fyrste», som han kalles, men han har ingen makt over Jesus, som er konge. Alt dette kan vi lese i Bibelen (Luk. 22, 31; Joh. 14, 30; 1. Kor. 15, 25).

Derfor kan Johannes si at Han som er i oss, er større enn han som er i verden (1. Joh. 4, 4). Tar vi inn over oss denne maktfordelinga? Som i alt som har med troen å gjøre, begynner det med Jesus, og det begynner hos Jesus. Også misjonsbefalingen. Og derfor så trenger vi, før vi går ut og gjør vår del av befalingen, så trenger vi å komme fram for Jesus og høre Ham si, at Han har all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet." Job 19,25

Dette er fra Jobs bok, denne spesielle og kraftfulle boka som er noe vanskelig å forholde seg til. Ikke minst på grunn av lange sekvenser av samtale mellom Job og vennene, venner som sa så mye feil, 42, 7-8. Boka er like tydelig på at Job ikke sa noe feil, men for å være helt ærlig - det virker ikke alltid slik for meg når jeg leser den.

Et godt råd er å se om Bibelen sier noe av det samme flere plasser. Og Bibelen forteller om Herren som vår gjenløser, egentlig løsningsmann, og at Han er den første og den siste, (Jes. 44, 6; 47, 4; Åp. 1, 17-19). Job så framover mot Golgata, vi ser bakover til Golgata. Men lik Job, så kan vi løfte blikket fra prøvelsene våre og rette det mot historiens midtpunkt. Midt i smerten så Job også lenger fram, til verdens ende, seieren og det evige livet. Det ga håp og lengsel for Job (19, 26-27). Jesus er seierherren, (1. Kor. 15, 22-28). Måtte vi også håpe og lengte etter den dagen da Han står fram som den siste! Og så håper jeg at du også kan si som meg og som Job: Jeg vet at min gjenløser lever! Jeg vet at Jesus lever, og Han er min gjenløser! Og hvis du ikke føler at du kan si det, så kan du få be ei bønn om at Han skal få være den for deg og vise seg som din gjenløser.

Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.