SinnSyn Psykolog Sondre Risholm Liverød

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.
– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.
Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. 
Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.
– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.
Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. 
I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.
Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likevel må jeg tilbake til kropp og fysikk her på podcasten. I min praksis som psykoterapeut er jeg opptatt av å jobbe på flere områder samtidig. Jeg mener at de fleste har godt av å meditere, trene, forstå seg selv, være delaktig i meningsfulle fellesskap og reflektere litt dypere over menneskets mer eksistensielle grunnvilkår. Derfor har mine kollegaer og jeg etablert et behandlingstilbud som inkluderer alle disse fasettene, og den samme strukturen har jeg lagt til grunn for utviklingen av SinnSyns mentale treningsstudio. Hvis du vil komme i gang med en type praksis som inkluderer både selvinnsikt, eksistensielle erkjennelser, trening, fysisk fleksibilitet, meditasjon og mental disiplin, så håper jeg at du sjekker ut appen som heter SinnSyn. Der finner du mitt mentale helsestudio som nettopp inkluderer en ganske bred innfallsvinkel til helse. Last den ned i dag, enten fra App Store for iPhone eller fra Google Play for de som bruker en Android-telefon. 
Men nå skal vi inn i motivasjonspsykologi og hvordan det påvirker våre muligheter for gode treningsvaner. 
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode av SinnSyn skal jeg tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene, og jeg skal fokusere en del på handlingsforsvar, passiv aggresjon, somatisering, skyldfordeling og projeksjon. 
Det psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundære problemer. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen.

Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved tilfeller av langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser.
I hjertet av vårt psykiske maskineri har vi noen emosjonelle grunnleggende styringssystemer som suger til seg informasjon fra erfaringene vi gjør oss med livet og andre mennesker. På bakgrunn av dette vil vi utvikle et komplisert følelsesliv hvor vi ofte reagerer på automatikk uten at vi egentlig vurderer nye situasjoner. Det er derfor man sier at følelsene kan reagere på tvers av fornuften. Noen ganger er automatiske emosjonelle reaksjoner en fordel som hjelper oss å navigere i livet, mens andre ganger kan reaksjonene være i utakt med den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan man reagere med frykt i en ufarlig situasjon, og da kaller vi det angst. De disposisjonene som etableres i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer blir på sett og vis en slags bio-psyko-sosial grunnmur i måten vi tenker, føler og handler på i livet. Jeg kaller det grunnmuren i personligheten vår, og det er denne grunnmuren vi skal snakke mest om i dagens episode av SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.
Boken ADHD Advantage er skrevet av Dale Archer. Han er psykiater og stipendiat i American Psychiatric Association. Han har drevet sin egen private psykiatriske praksis i 30 år, og har blant annet vært utnevnt av guvernøren i Louisiana til å sitte i Medical Advisory Board. I 2013 publiserte han Better Than Normal: How What Makes You Different Can Make You Exceptional, som også ble en New York Times bestselger. Men i dagens episode er det ADHD som står på agendaen.
I psykisk helsevern ser vi en stadig økning i antall mennesker som ønsker utredning for ADHD. Det er en diagnose med vind i seilene, og da er faren for overdiagnostisering stor. Det er sannsynligvis mange årsaker til at diagnosen sprer om seg i et moderne samfunn, og de diagnostiske kriteriene er sannsynligvis noe de fleste av oss kjenner igjen:

Har lett for å bli distrahert.Er impulsive og rastløse.Kan ha hyperaktivitet i form av uro i armer eller ben.Ofte er dårlige til å planlegge og organisere.Kan få humørsvingninger og sinneutbrudd.Ofte søker spenning og risiko for å kunne konsentrere seg bedre.
Når kravene til planlegging, impulskontroll og konsentrasjon over lengre tid blir stadig mer presserende i samfunnet, vil stadig flere oppleve å komme til kort. Når vi ikke evner å strukturerer oss på den måten samfunnet krever, antar vi at det er noe galt med oss, og symptomene vi opplever ligner det diagnosemanualen kaller for hyperkenetisk atferdsforstyrrelse. Vi antar at det må være noe nevrologisk galt med oss siden alle andre ser ut til å håndtere livet på strak arm.
Men sånn er det ikke.
De såkalte nevrotypiske, altså de som fungerer sømløst i en moderne verden uten vesentlige lyter, er sannsynligvis en minoritet. Nevrotypisk var opprinnelig en term brukt om mennesker som ikke var på autismespekteret. Seinere har det blitt brukt om de som har en typisk nevrologi, d.v.s. de som ikke har autisme, dysleksi, spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter, bipolar, ADD eller ADHD.
Men de av oss som går gjennom skolegang, familieliv og karriere uten vesentlige hindringer, er forsvinnende liten.
Mange av oss har psykiske konflikter som skaper spenninger, uro og forstyrrelser i hverdagen, men også mange av oss har nevrologiske variasjoner som ikke alltid tjener oss vel i en moderne verden. Som art trenger vi et mangfold for å være overlevelsesdyktige, og derfor har vi enkelte mennesker med egenskaper som skiller seg litt fra andre. Hvis skolen legger opp til at alle skal være like, vil de med variasjoner komme til å føle seg mistilpassa, i verste fall utredes og få en diagnose.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.
Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. 
Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og behov. Selvopptatt brukes nesten alltid negativt. Når du kaller folk selvopptatte, betyr det vanligvis at du tror de bare tenker på og bryr seg om seg selv.
Begrepet brukes vanligvis for å beskrive en persons generelle personlighet (i motsetning til deres oppførsel på en bestemt dag eller på et bestemt tidspunkt). 
Narsissisme og egosentrisme er altså tema for denne episoden her på SinnSyn. Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. 
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyden du hører i mange buddhistiske mantra er en variant av «OM». Om Mantra messes gjerne med en dyp røst ved 417Hz. OM er i følge tradisjonen universets urlyd. Det er lyden som går igjen i hele kosmos og i hver celle i kroppen vår, og 417Hz er en utrolig vakker frekvens som fungerer som etter sigende skal fungere som et rensemiddel for kroppen vår, og fjerner negativitet, negative blokkeringer og annen «gift» fra kroppen og sinnet. Hvorvidt dette stemmer rent fysiologisk sett, spiller ikke så stor rolle. Poenget er et lyden virker svært beroligende og suggererende på mennesker. Ved å fokusere på lyden, og la andre tanker komme og gå som de vil (uten å dømme dem), kan du oppnå mental restitusjon. Dette kan fungere som en slags oppmerksomhetstrening hvor du ikke deltar i aktiv tenkning og grubling, men kobler av hjernens tankevirksomhet ved å la deg oppsluke av «OooooMmmmm». Når tanker og følelser kommer, skal du bare la de være, og deretter vende tilbake til lydbilde. Samme prinsippet som i annen meditasjon hvor man eksempelvis fokuserer på pust og pusteankeret. 
I Vestlig og moderne behandling av stress og angst, finner vi også anbefalinger knyttet til denne lyden av «Hmmm». Dersom man rammes av panikk eller uro, er anbefalingen at man ikke skal stritte imot, men snarere møte kroppens frykt-reaksjoner med nysgjerrighet. Dersom man klarer å beholde nysgjerrighet på seg selv, og ikke begynner å kjempe imot, forsøke å skjule sin uro, begynne å bebreide seg selv for sin egen reaksjon og så videre, men altså beholde et åpent og undersøkende sinn på de som foregår i kroppen og hodet her og nå, kan man for det første roe ned hele systemet, og for det andre vil hjernens cocktail av stresshormoner utlignes av blant annet dopamin som har en velgjørende effekt og aktiverer vår hukommelse - Slik at vi kan lære noe nytt om oss selv. I møte med angst, forsøker de fleste å vri seg unna, men all angst-behandling anbefaler det motsatte. Blant annet anbefales det at man ved tegn til angst og uro skal stoppe opp og si følgende
«Hmmmm…» som altså er lyden vi lager når vi undrer oss over noe.
Vi skal møte tanker og følelser med undring, ikke med frykt og unnvikelse. Hvis vi klarer det, vil vi være på god vei mot et langt mer harmonisk liv. Det interessante i dette tilfellet er at «hmmmm-lyden» dukker opp her også, og en del forskning viser at den samme lyden aktiverer vagusnerven, som også er den nerven som stimuleres i Yoga og med fordel kan aktiveres når vi er stressa for å roe oss ned. Kanskje er dette tilfeldig, men jeg har gang på gang registrert at denne lyden dukker opp i forbindelse med ulike øvelser som handler om å kultivere et mer åpent og balansert sinnelag, enten det foregår i et tempel i Tibet, eller på en poliklinikk for psykiske plager i Norge.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.