Historier Som Endret Norge Gjenklang & Acast

Lille julaften 1969 er starten på det som skulle bli et norsk industrieventyr av dimensjoner. Men stemmer den historien egentlig? Og hvor gitt var det at oljen skulle endre landet på den måten det gjorde?
Gjesten denne episoden er Helge Ryggvik, historiker, og forsker ved senteret for teknologi, innovasjon og kultur. Han har skrevet flere bøker om Norges oljehistorie, og var rådgiver til NRKs dokumentarserie Olje.
Denne episoden ble først sluppet i 2021.
Programleder: Johannes Ølfernes
Musikk: Epidemic Sounds

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjest er Harald Stanghelle som forklarer hvordan loven på 80-tallet slo inn over landet og hvordan Tove Strand arbeidet med å få den gjennom.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Røykeloven - Del 2 av 2.
Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.
I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.
Gjest: Dagfinn Høybråten
Programleder: Christian Gilsvik
Lyd: NRK og Helsedirektoratet
Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.
I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.
Gjest: Dagfinn Høybråten
Programleder: Christian Gilsvik
Lyder: NRK Dagsrevyen og reklamefilm for Petterøs tobakk.
Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tungt inspirert av Monty Python entret den raskt ikoniske humortrioen KLM stuene til nordmenn i flere 10år. Kirkvaag, Lystad og Mjøen gledet og provoserte med sin humor - og forente generasjonene i rollene som Gaus, Roms og Brumund Dal. Klarte de også å endre Norge?

Den populære komedietrioen KLM, bestod av Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen.
De ble satt sammen i NRK. Trond Kirkvaag hadde gjort humor på TV sammen med Jon Skolmen. Lystad og Mjøen hadde gjort humor på radio sammen.
I 1976 samarbeidet de for første gang sammen i Ny Nytt på NRK. 
I 1978 lagde trioen humorsuksessen «Brødrene Dal». Som et innslag i Halvsju, for å samle generasjonene sammen foran TVen. 
Trekløveret underholdt generasjoner av nordmenn i tiår hvor TV som medium var på høyden. 
KLM provoserte mange, men humoren slo alltid oppover. Kirken og NRK-monopolet fikk ofte gjennomgå.
I 2007 ble trioen hyllet med hedersprisen under «Komiprisen». 
Kristian Serigstad Jensen og Hans-Olav Thyvold lager dokumentarfilm om Trond Kirkvaag og er gjester i ukens episode.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte.
Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull. 
Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.
Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert. 
Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier. 
Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.
Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet.
Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring. 
Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger.
Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner.
Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst.
Programleder er Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.
Kilder:
Bunadrosen.no
Store norske leksikon
Nordaker bunader
Norskflid.no (Husfliden)
Emblabunader.no
NRK.no
Forskning.no
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagg
https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.