18 episodes

Her hører du om ku og kalv, avl, fruktbarhet, genetikk og mye av det Geno SA driver med. Rasmus Lang Ree (redaktør i Buskap), og , Mari Bjørke (kommunikasjonssjef i Geno) er programledere.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Genopodden Geno SA

    • Education
    • 4.8 • 6 Ratings

Her hører du om ku og kalv, avl, fruktbarhet, genetikk og mye av det Geno SA driver med. Rasmus Lang Ree (redaktør i Buskap), og , Mari Bjørke (kommunikasjonssjef i Geno) er programledere.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    18 Brunst og lys i ulike fjøs

    18 Brunst og lys i ulike fjøs

    Magnus Enderud på 29 år fra Aurskog-Høland har vel 40 kyr og 340 tonn i kvote og har drevet gården i åtte år. Han forteller om både gleder og utfordringer ved overgang fra gammelt og mørkt båsfjøs til nytt og lyst løsdriftsfjøs. Han har i samarbeid med veterinær Jorid Lybæk funnet gode løsninger. Jorid er nå veterinær i Geno og gir tips om brunst, hvordan observere og å finne riktig dag for inseminering på riktig dyr.
    Ekstragjest i dagens pod er Sander Hagen på 19 år som kjøpte egen gard for 11 millioner i fjor og er i full gang med ei melkekvote på over 300 tonn. Han har stor tro på framtida som bonde, og har gått sine barnesko i fjøset hos Magnus og hans far.
    Jorid forteller om brunstgrupper og kunsten å finne ut hvem som er brunstig og hvem som er med på leken. Du må se på både adferd, hevelser i kjønnsleppene og slimingen til kua, sier hun som ikke ville stole på aktivitetsmåleren alene. Du må observere brunst over tid, sier hun, og minner oss om at kyrne er enkeltindivider som er ulike.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 24 min
    17 Lær av covid: Bryt smittesyklus om du har problem med kalvehelsa - lytt og lær av de som har erfart selv

    17 Lær av covid: Bryt smittesyklus om du har problem med kalvehelsa - lytt og lær av de som har erfart selv

    Hør hvordan Kari Lise Breivik som forpakter på Melsom har løst utfordringer med kalvehelsa i både gammelt og nytt fjøs. - Vi må tørre å endre oss, ikke legge igjen problematikken på kjøkkenbordet, sier hun, selv om det kan innebære tungt arbeid en periode. - Husk å gi kalven så gode vilkår som mulig. Har du fått smitte, bryt smittesyklusen, sier vår andre gjest Anne Hege Hunskaar Tajet som er veterinær i Geno.
    Vi har også vært innom i fjøset hos Hans Petter Aurstad på Jessheim der han forteller om sin kalvebarnehage.
    Gjestene i podden er enige om at kalvene må få vokse opp uten smittepress. Først da kan du gjøre alle de gode tiltakene for kalven og sørge for
    fødsel i ren bingeråmelkskvalitet og fôringtørt underlagly, ikke trekk fra underlagetkalven alene først, deretter i små grupper med mest mulig lik alder
    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 27 min
    16 Ung kubonde deler erfaringer og får gode råd om hvordan utnytte besetningen best mulig

    16 Ung kubonde deler erfaringer og får gode råd om hvordan utnytte besetningen best mulig

    Jeg har holdt på i 5 år og føler at det er nå jeg egentlig kan starte. Det å få dyra hjematt til gården er noe helt annet enn å ikke ha dyr der, sier Marthe Bogstad, kubonde på Kløfta med 548 tonn i melkekvote og 65 årskyr. Da jeg fikk avlsrådgiver på garden, fikk jeg også høre at jeg har bedre besetning enn jeg tror, forteller hun.
    Ja, det er viktig å utnytte variasjonene og potensialet i besetningen og se markedsmulighetene som du gjør med sommermelk, sier også Hans Storlien i Geno. Benytt gjerne GS-testing så veit du hvilke av dyra du bør sette på etter. Da er det lettere å velge hvilke dyr du kan bruke REDX, kjønnsseparert NRF-sæd, på og hvilke det er lurt å benytte kjøttfe på.
    Arve Vignes på Finnøy forteller at han lager avlsplanen selv med fokus på kollethet, fettprosent og jur. Han sier at folk bør lage avlsplan for å bruke de genene som er på en best mulig måte. Slik sikrer han seg de beste framtidige medarbeiderne i besetningen, sier han.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 24 min
    15 Reduser kraftfôr, gi mer grovfôr og øk melkeproduksjonen- du må tørre for å utnytte kuas kapasitet

    15 Reduser kraftfôr, gi mer grovfôr og øk melkeproduksjonen- du må tørre for å utnytte kuas kapasitet

    Hør på de beste rådene fra både bønder og rådgiver:
    -Start ute på jordet og se på graset ditt og ikke på om naboen har henta ut slåmaskina. Ha en rød tråd og plan gjennom hele sesongen, sier bonde Bjarne Ophus.
    - Du må forkaste de gamle melk-kraftfôrtabellene og fôre etter kvaliteten på grovfôret, legger rådgiver Erik Brodshaug i TINE til.
    Podden besøker også et par bønder i Agder, først Audun Stålesen og deretter Reinert Kjølleberg som begge er opptatt av å utnytte gårdens ressurser godt.
    Årets grovfôrsesong er god, det er mye godt grovfôr over hele landet, forteller Erik Brodshaug, så i år er det mulig for mange å teste mer ut grovfôrkapasiteten til kua. Spør om råd om du er usikker. Et godt grunnlag er fôranalyser og registrering av avling på de ulike skiftene. Det meldes om økning i innholdet råprotein i år, poddeltagerne utfordrer flere kolleger til å utnytte nettopp dette og våge seg på en liten dropp i produksjonen før kua viser hva den er god for med godt grovfôr og mindre og riktigere kraftfôr.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 29 min
    14 Hvordan gjøre seg nytte av embryo i eget fjøs?

    14 Hvordan gjøre seg nytte av embryo i eget fjøs?

    Tips: Har du missa på en brunst og ser blødning; bruk embryo og spar 14 dager sammenlignet med å vente på neste brunst!
    Vegard Smenes er styreleder i Geno og forteller i denne podden at han tror det er stor gevinst å hente med å bruke embryo på de dyra en ikke vil ha med videre i besetningen og slik også få inn ny genetikk i fjøset.
    Vilde Granne Kvale er embryoveterinær i Geno og sier at kviger kan produsere embryo allerede når de er 7-8 måneder gamle, men disse tas da ut gjennom en egen plukke metode som Geno ikke benytter akkurat nå. Når kviga er inne i normal syklus, kan skyllemetoden som er den vanligste metoden for å ta ut embryo på, benyttes. Vilde kom glad og fornøyd fra embryofjøset på Store Ree og til Genopod-studio og kunne begeistret rapportere om 25 embryo fra to kviger denne dagen, mens det i snitt kan være 5-6 embryo per kvige.
    Anne Guro Larsgard i Geno er den som lager avlsplanen for embryokvigene, og hun sier det er en flott oppplevelse å vite at når hun lager avlplanen så sitter hun med en besetning med de aller ypperste kvigene i landet og i tillegg disponere sæd fra de ferskeste og beste oksene til inseminering, - det er klart det er ekstra morsomt å lage gode kombinasjoner da!
    Etter innføring av genomisk seleksjon i avlen på NRF, er hundyra blitt like viktige som handyra. Det plukkes og sorteres dyr for innkjøp til Geno, og vi setter stor pris på alle bøndene som bidrar med å selge beste genetikken sin til oss, sier Anne Guro. De fleste kjøper også tilbake sin kvige etter den er ferdig med embryoproduksjonen.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 26 min
    13 Fra bås til løsdrift for mindre fjøs

    13 Fra bås til løsdrift for mindre fjøs

    Barbro Svorkmo er bonde med 21 kyr og kvote på 175 000 liter og har gard omtrent midtvegs på østsida av Femunden inn mot svenskegrensa. Hun starta sin utbygging med å få tilbud på et nytt fjøs som ble altfor dyrt.
    I denne Genopodden forteller hun at det beste som skjedde for hennes del var tilbudet om å bli med i prosjektet Innlandsfjøs der hun møtte andre bønder og ikke minst prosjektleder Lars Erik Ruud som også er førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet.
    Gjennom dette prosjektet fikk Barbro mange gode råd og diskusjoner og etter å ha gått noen runder med seg selv om sine egentlig ønsker og mål mener hun at hun nå er mye bedre rustet for å sikre seg lønnsomhet også etter bygging. 
    Vi har også besøkt bonde Svanhild Kvernberg i Romsdalen for å høre om hennes erfaring med nybygg for et fjøs med 30 kyr.
    Tenk bortvalgNoe om det disse to gjestene, Lars Erik og Barbro, snakker om i Genopodden denne gang er: Tenk over hva du vil, ønsker og har råd til. Ha mer fokus på bortvalg i stedet for alle tilvalgene. Skal det monne kan du for eksempel kutte ut ungdyravdeling, kjørbare fôrbrett og stor fôrsentral. Du kan fortsatt bygge et nytt mjølkekufjøs med robot, men må kanskje finne en rimeligere løsning for ungdyra i gjenbruk av gamlefjøset. Du får kanskje ikke på plass alt du ønsket deg med en gang, men prosjektet kan bli mer lønnsomt.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 26 min

Customer Reviews

4.8 out of 5
6 Ratings

6 Ratings

Top Podcasts In Education

You Might Also Like