LittPod Litteraturhuset i Bergen

I Norge spiller fedrelandssanger fremdeles en sentral rolle i feiringen av nasjonaldagen.
I denne episoden ser vi nærmere på noen av de mest kjente av disse sangene: Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (1859) og Ivar Aasens «Nordmannen» (1863).
Kan vi fremdeles la vår nasjonalfølelse vekkes av disse sangene med god samvittighet? Og hvilken av dem er egentlig best? Diskusjonen av dette spørsmålet viste seg å bli ganske temperamentsfull: dette er tydeligvis ikke noe man kan forholde seg likegyldig til.
Vi tar i denne episoden dessuten opp Bergens egen nasjonalsang, «Udsigter fra Ulriken» (ca. 1790) av trønderen Johan Nordahl Brun, som synges til melodien av en fransk menuett. Hva er grunnen til at denne skålsangen har vekket begeistring blant bergensere i over 200 år? Og holder den egentlig mål, dikterisk sett?

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edv…446747911).jpg

Flagg: Petter Ulleland, CC0, via Wikimedia Commons

Med Hedda Hassel Mørch og Jon Vøllestad.

Det kjennes som noe å være deg. På en eller annen måte gir kroppen og hjernen din opphav til en personlig opplevelse av å være et sansende, følende og reflekterende selv. Hvordan går det til? Hvor går grensen mellom det bevisste og ikke-bevisste? Og kan det hende at bevissthet er til stede i naturen i større grad enn mange tenker seg?

Filosof Hedda Hassel Mørch er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og deltar aktivt i debatten mellom dagens ledende teorier på feltet. Hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale.

Sogningen fremstår for mange som selve urvestlendingen. Der er fjorden dypest og fjellene høyest, og det hersker ingen tvil om at det er her vestlendingen bor. Eller er det slik? Ifølge Amund Helland (1901) minner sogningene langt mer om bergensere enn den påstått fåmælte og innfule vestlendingen. Helland erklærte sogningens sinn for like «lyst og let som hans tale og hans bevægelser». Og i motsetning til de trege sunnfjordingene var sogningen «spræk og letvindt, raptunget, livlig og ilter og til dels noget uvorren».

Vi ser frem til en «raptunget», «livlig» og kan hende også «ilter» aften når vi får besøk av statsforvalter Liv Signe Navarsete og redaktør i Sogn Avis, Arve Uglum. Sammen skal vi diskutere hvem sogningen er, hva sogningene tenker om sitt nye storfylke og ikke minst om Bergen er deres elskede hovedstad eller en fiende som må nedkjempes. Samtaleleder er bergenser og historiker Morten Hammerborg.

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet?

Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Med Anders Malkomsen og Jon Vøllestad.

Vi opplever verden gjennom forventningene våre. Men hva skjer når det blir et misforhold mellom hva vi forventer oss og hva som kan innfris – av terapeuter, helsevesen, samfunnet og livet selv?

Anders Malkomsen er lege og forsker, og aktuell med boken Hva er poenget – om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler. Han møter førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale.