Takk for maten Kristoffer Torheim

Hei! I denne episoden skal vi møte en av Norges fremste sanker. Før mennesker bosatte seg og ble bønder, var vi jegere og sankere. Og alt vi har kultivert og dyrket, og alle husdyr vi har temmet, har jo alt kommet fra naturen. I en årrekke har jeg oversett naturen - altså skogen - som en råvareprodusent. Men den er jo kanskje den beste vi har. Hvor alt er rent, jorden er full av liv, og planter, bær og sopp vokser år etter år, etter år. Bare tenk hvor mange tonn med blåbær, kantarell eller brennesle som finnes i norsk natur. Jeg vil påstå at i mange år var det ikke bare jeg, men vi som samfunn hadde glemt sanking - men nå er den på full vei tilbake. Og, en som leder denne utviklingen i Norge er Jim Andre Stene, selvutnevnt villbonde, som holder til på Melhus i Trøndelag. Han og kona starta Trøndelag Sankeri i 2019, med et ønske om å jobbe med sanking hele året. Nå er de 15 sankere, og i 2023 høsta Jim og teamet rundt 5 tonn med sopp, bær og ville veksta, som han solgte til hovedsakelig kokka og restauranta, men også privatkunda.



Vi snakker om hvordan han og kona først fattet interesse for sanking, historien til sankeriet, hvordan han gikk fra kontorjobb til sanker, sesongen til en sanker, hvordan han leverer råvarer fra skog til kokk på noen få dager, symbiosen han har med kokka, sanking og bærekraft, naturen som matprodusent, og hvordan du blir level 40 soppsanker på under 5 minutter.

God fornøyelse

Jeg er på dag to av min mini-turne nordover til Trøndelag. I denne episoden er jeg innom Elset gård som driver med norsk kasjmirgeit. Knappe 20 minutter sørvest fra Trondheim kommer du ut tell et nydelig landskap - og jeg fikk nesten følelsen av å være hjemme igjen. Hav, fjell, og skog i skjønn forening. Der ute, på Byneset hold Anders og Elset gård til, som drives av Anders, kona, og med god hjelp fra Anders’ sine foreldre. Der har familien drevet gård siden 1920 - og han er da 4. generasjon. Nå driver de en av Norges største produksjoner av geit- og kjekjøtt. Det er svært få norske gårder igjen som driv med geit - i 2022 var det rundt 270 norske geitegårder. Og det er jo synd. Fordi geit og kje som råvare er fantastisk. I tillegg er de og veldig flinke å utnytte norske beiteressurser, og kommer til områder hvor sau og kyr ikke kommer til.

Så - i dagens episode får du høre oss snakke om historien til gården, hvordan de endte opp med kasmirgeit, virtuelle gjerder, et årshjul for en geitebonde, hvordan de foredler råvaren, vi snakker om årets kjøttprodukt i Trøndelag - fenalår av geit/kje, rovdyr, økonomi i ammegeit, salgskanaler og hvordan de tjener penger på å leie ut geiter til å pleie trøndersk kulturlandskap.



God fornøyelse!

Hei! I denne bonus-episoden får du høre Nora gi meg en liten omvisning på tunet og gården før vi går inn å spiller inn episoden. Når jeg drar ut tell bønder, så bruke vi ofte den første halvtimen hvor vi går rundt på tunet, eller gården, og de vise meg rundt. Denne gangen var vær, vind og forhold sånn at vi kunne ha på oss mikrofonene ute. Episoden er kanskje for de spesielt interesserte - men du får høre Nora gi meg en introduksjon til gården, mens hun viser meg rundt. Vi starter ved kalvehyttene, deretter går vi til plansilo og traktor, før vi avslutte med møkkkum, jordene, og mjølketanken.

Hei! I denne episoden får du møte Nora Sandberg som er melkebonde på Furnes, utenfor Hamar. Mange kjenner kanskje henne fra Instagram, hvor hun deler fra livet sitt som melkebonde.

Vi har rundt 6.700 norske melkebønder i Norge i dag - et tall som var på 25.000 i 1997. Så på rundt 30 år, har vi mistet 2 av 3 norske melkebønder. Man kan vel trygt si at utviklingen ikke ser så bra ut - og derfor er det viktig å høre på sånne som Nora, som er ung og ønsker å fortsette, men ikke minst også å satse.

Jeg møter Nora på gården hennes, Kåtorp gård, hvor hun bor med samboer og 2 små barn. Der dyrker Nora korn og gras på 730 mål, som brukes til fôr til dyrene sine. Melkeproduksjonen har hun sammen med 3 andre, som sammen har en total kvote på 700 tonn - som tilsvarer melk til omtrent 10.000 mennesker.

Så - i denne episoden får du høre oss snakke om gården, historien til Nora, opp og nedsidene som kufluencer, hvorfor hun startet å dele på Instagram, vi snakker om melkekrisa i fjor, økonomi for henne og melkeprodusenter, Tine, hvorfor det er viktig å delta lokalt for å gjøre endringer nasjonalt, og hva som skal til for at hun fortsetter som melkeprodusent.

I denne episoden har jeg vært ute hos Ida og Even på Eiker gårdsysteri. Eiker gårdsysteri er et prisbelønt ysteri, hvor det ysters deres versjoner av brie, camembert og flere typer lagringsoster. De har 60 glade kuer, som gir all melken de trenger for å yste den nydelige osten deres.



I denne episoden får du høre oss snakke om hvordan de endte opp på Eiker gårdsysteri, gården og driften deres, ysteriet, ost, all jobben bak det å lage ost, landbrukspolitikk, hvor du finner osten deres, og hvilken traktor som er best!

Hei! Jeg har reist hjem til Nord-Norge og Finnsnes for påske, og i samme slengen dro jeg innom Fredrik fra Seljemo Gård som ligger midt på Senja. Fredrik driv en uvanlig nord-norsk gård, med både grønnsaker, frilandsgris om sommarn, og med sau. Han slutter nå i jobben for å satse fulltid som bonde - som en av få, både i Norge, men ikke minst i Nord-Norge.

Vi hadde en veldig god prat og fikk snakket om tidsklemma og det å lage ekte mat, om Seljemo gård og driften deres, grønnsaksproduksjon på Senja, hvordan han kom i gang med grønnsaker, det å bygge opp en kundebase i distriktet, frukttrær nord for polarsirkelen, sau og utmarksbeite i midnattsola, frilandsgris i nord, den nord-norske bonden, og forskjellen på lam, sau og vær - og hvorfor sauebonden får så dårlig betalt for vær.

God fornøyelse!