Biotekpodden Bioteknologirådet

*Denne måneden kommer Biotekpodden på engelsk. Neste måned er vi tilbake i norsk utgave.
How an embryo develops into a foetus is a riddle, wrapped in a mystery, inside an enigma. Or rather, an embryo, wrapped in an amniotic sac, inside a womb. Research on human embryos is highly controversial, and in many countries either banned or limited to 14 days after conception. But what if there was a different way to find out what happens as an embryo develops from the one cell to a foetus with fully functional organs? Dr. Jacob Hanna from the Weissman Institute in Israel, one of the world's leading experts on embryo models, is this month’s guest in Biotekpodden to talk about embryo models, what they can be used for, and the ethical questions regarding the use of these models.
Biotekpodden is a podcast from the Norwegian Biotechnology Advisory Board. One of the main goals of the Norwegian Biotechnology Advisory Board is to inform the general public about advances in biotechnology, and the ethical implications the use of biotechnology might have. This episode of Biotekpodden is produced in cooperation with the Nordic Committee on Bioethics (NCBIO) and Nordforsk.
Also featuring Dr. Stine Indrelid, a senior advisor at the Norwegian Biotechnology Advisory Board.
Hosted by: Mette Risa, Head of Communications, Norwegian Biotechnology Advisory Board.
Want to know what an embryo model looks like? You can see a video of a day 8 human stem-cell derived embryo model from the Jacob Hanna lab here:
https://static-content.springer.com/esm/art%3A10.1038%2Fs41586-023-06604-5/MediaObjects/41586_2023_6604_MOESM7_ESM.mp4
You can also read the research paper in Nature:
https://doi.org/10.1038/s41586-023-06604-5


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arendalsuka spesial:
I over 20 år hadde det vært et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen i Oslo i 1999. Politiet fant biologiske spor på åstedet, men da de søkte i sin egen database over tidligere straffedømte, så fikk de ingen treff. I USA og Sverige har eldre drapssaker med DNA-funn, men uten treff i politiets egne databaser, blitt løst med nye metoder: Søk i private DNA-databaser og slektsforskning.
Skulle politiet i Norge få bruke samme metoder, var spørsmålet Bioteknologirådet sendte til Justisdepartementet i slutten av 2018. Nå i 2023 er Kripos snart ferdige med et pilotforsøk hvor de har funnet frem til tidligere ukjente mistenkte ved hjelp av private DNA-databaser, slektsforskning og fenotyping. Vi snakket med Kripos om pilotprosjektet i Biotekpodden i februar i år, men i denne episoden skal vi se nærmere på hvordan slektsforskningen skjer i praksis, hvilken nytte disse metodene kan få for politiet, men også hvilke utfordringer dette får for personvern.
Biotekpodden har denne gang besøk av
Monica Strand, slektsforsker og avdelingsdirektør i Arkivverket
Jørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt
Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet. 
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet
For mer informasjon om tema, se opptak fra Bioteknologirådets møte under Arendalsuka.


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt som lever på jorden, fra et gresstrå til elefanter og også oss mennesker, har en oppskrift for hvordan hver enkelt celle vi er satt sammen av skal fungere og hva cellene skal gjøre. Denne oppskriften er DNA-et vårt, og mange av de prosessene som skjer i mennesker, dyr og planter, er like. For eksempel så deler mennesker rundt 50 prosent av vårt DNA med kålhoder. Og rundt 98 prosent har vi til felles med sjimpanser. Denne DNA-oppskriften, som vi skriver med bokstavene A, G, C og T alt etter hvilken base det er snakk om, endres litt hver gang et nytt individ blir til. Men oppskriften kan også bli endret. Med bruk av genredigering.
I denne episoden av Bioteknologirådets podkast Biotekpodden snakker vi om genredigering, og spesielt Crispr; en teknologi som gjør det mulig å gjøre både små og store endringer i alle organismers DNA. Vi skal høre mer om hvordan genredigering kan brukes i planter og dyr, og om den etiske debatten rundt bruken av denne teknologien.
Med i studio er cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og fiskebiolog Håvard Øritsland Eggestøl, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådet.
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Biotekpodden lytterne med på en ganske annerledes reise. Vi skal besøke Neanderdalen i Tyskland, Denisovahulen i Russland og et forhistorisk Grønland. Vi skal dra tusenvis, og også millioner, av år, tilbake i tid. Og vi skal reise inn i oss selv, inn i menneskets arvemateriale, for å finne ut litt mer om hvem vi er og hvor vi kommer fra. For å guide oss på denne reisen har Biotekpodden besøk av Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknolgirådet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det farlig å spise GMO-mat? Bør jeg lagre navlestrengsblodet til mitt nyfødte barn? Hvor kan jeg ta en gentest hvis jeg har nær familie med alvorlig, arvelig sykdom? Finnes det en genterapi for sykdommen jeg har? Kan forsikringsselskap kreve at jeg opplyser om resultater av privat gentesting av meg eller mine barn? Og hvem havner i politiets DNA-register?
Dette er noen av de mange spørsmålene vi i Bioteknologirådets sekretariat får fra publikum. I denne episoden av Biotekpodden er alle Bioteknlogirådets eksperter på bioteknologi og genteknologi i studio for å svare på noen av de vanligste, og noen av de mer spesielle, spørsmålene.
Bioteknologirådets eksperter i studio:
Petter Frost, molekylærbiolog og direktør i Bioteknologirådet
Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog
Håvard Øritsland Eggestøl, fiskehelsebiolog
Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog
Anne Marit Ryen, statsviter
Eirik Joakim Tranvåg, lege og medisinsk etiker
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært mye diskusjon om kunstig intelligens, hva det kan brukes til og frykt for at utviklingen nå har gått for fort. Lærere har vært bekymret for at elever skal bruke språkmodeller til å jukse på innleveringer og eksamen, en bildemodell har utkonkurrert menneskelige kunstnere og det er stor bekymring for at kunstig intelligens kan brukes til å påvirke valg og andre demokratiske prosesser. Det du kanskje ikke har hørt så mye om er fremskrittene som er gjort med kunstig intelligens innen bioteknologi og medisin. Biotekpodden har denne gang besøk av Ishita Barua, som er utdannet lege med doktorgrad om bruk av kunstig intelligens på tarmkreft og varamedlem i Bioteknologirådet og Inge Jonassen, bioinformatiker og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen.
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.
Ishita Barua jobber nå som konsulent for Deloitte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.