Biotekpodden Bioteknologirådet

Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss?
Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa.  
Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til post@bioteknologiradet.no.

MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at også nervene blir skadet.
Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for egen regning, men de fleste behandles med det som kalles bremsemedisin. Men et nytt prosjekt på Haukeland universitetssykehus skal nå se om en annen type stamceller kan reparere skadene på både nervetrådene og beskyttelsen rundt dem.   
Med overlege Christopher Elnan Kvistad, forsker ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Eirik Joakim Tranvåg.
Programleder: Mette Risa

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken?
Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet. 
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Mange norske gravide kvinner reiser til våre naboland for  fosterdiagnostiske tester for å finne ut mer om fosteret enn man har lov til i Norge. Men én av testene som selges i Danmark sender blodprøvene til analyse i Kina, i strid med europeiske regler for personvern. Det gjør at DNA fra norske kvinner og mulige fremtidige barn ender opp hos et selskap som selv sier de kan utlevere data til kinesiske myndigheter. 

Over 300 000 nordmenn har sendt sitt eget, og i noen tilfeller også andres, DNA til analyse i utlandet. Hva betyr det for den enkeltes personvern når menneskers unike arvemateriale blir kartlagt i store, internasjonale databaser? Og hva er egentlig personvern?
Med Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet og statsviter Anne Marit Ryen fra Bioteknologirådet.
Programleder: Mette Risa

Da forskerne så gjennom mikroskopet på den lille klumpen med celler de hadde dyrket i laboratoriet, så det ut som om hjernecellene så tilbake på dem; To små, mørkere prikker med lyssensitive celler hadde kommet til på minihjernene som lå under mikroskopet. Disse minihjernene hadde nemlig fått anlegg til øyne.
Hjerneforskere har lenge spilt spørsmålet ved hvor langt slike minihjerner som er skapt på laboratoriet kan utvikle seg. Vil minihjernene kanskje kunne utvikle bevissthet? Hva er bevissthet? Og hvilke etiske spørsmål må vi ta stilling til hvis en minihjerne kan bli bevisst?
Med Johan Fredrik Storm, professor i nevrofysiologi ved Universitetet i Oslo og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid fra Bioteknologirådet. 
Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.