Biotekpodden

Bioteknologirådet

Bioteknologi kan brukes til mye: hjelp til å lage barn, finne ut hvilke sykdommer man har risiko for å få, finne nye typer medisinsk behandling og bioteknologi gjør det også mulig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som kan gå i arv. Vi kan også kartlegge arvematerialet og egenskapene til forskjellige organismer, samt genmodifisere og genredigere planter, dyr og mikroorganismer for å gi disse nye eller endrede egenskaper. Forskere verden over presser stadig grensene for hva som er mulig. Men hva er det vi som samfunn ønsker å bruke bioteknologi til? Og hva er det vi ikke ønsker å bruke bioteknologi til? I Bioteknologirådets podkast, Biotekpodden, snakker vi om forskjellig bruk av bioteknologi og genteknologi - og etiske og samfunnsmessige spørsmål rundt slik bruk. Programleder er Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. *Bioteknologirådets oppgave er å informere og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologirådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.* Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. Aug 31

    Hype, håp og hjernedata

    Nevroteknologi og kunstig intelligens kan oversette tanker til syntetisk tale, eller gjøre det mulig for personer med lammelser å styre en datamaskin. Såkalt Brain-Computer-Interface (BCI), nevroteknologi som kobler hjernen til datamaskiner, er noe det satses mye på. Innen medisin ønsker man å gi nytt håp til mennesker som har mistet tale- eller bevegelsesevne. I tillegg har man aktører som Elon Musk, eier av Neuralink, som sier han ønsker å lage supermennesker og mennesker som lever i symbiose med kunstig intelligens. Men hva er egentlig mulig i dag, hva kan bli mulig i tiden fremover, og hva betyr det når slik forskning drives fremover av private aktører? I samarbeid med Hjernerådet inviterte Bioteknologirådet til samtale under Arendalsuka 2026 om hvilke muligheter og utfordringer vi står ovenfor med teknologi som kobler hjernen til datamaskiner. Med: Benjamin Svejgaard, lege og hjerneforsker ved Aalborg Universitetshospital Ishita Barua, førsteamanuensis ved UiA, CEO i Engram, forfatter av boka «techbros» og varamedlem i Bioteknologirådet Caroline Engen, førsteamanuensis i medisinsk etikk og vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, og lege i spesialisering i psykiatri ved Helse Bergen Ordstyrer for møtet: Svein Isungset Støve, seniorrådgiver i Bioteknologirådet *** Klippet Benjamin Svejgaard snakker om kan du se i denne Youtube-videoen fra UC Davis Health: https://youtu.be/fS4Hb8qjiOU?si=IHDnAPo2ehVN5BWr Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    Hype, håp og hjernedata

About

Bioteknologi kan brukes til mye: hjelp til å lage barn, finne ut hvilke sykdommer man har risiko for å få, finne nye typer medisinsk behandling og bioteknologi gjør det også mulig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som kan gå i arv. Vi kan også kartlegge arvematerialet og egenskapene til forskjellige organismer, samt genmodifisere og genredigere planter, dyr og mikroorganismer for å gi disse nye eller endrede egenskaper. Forskere verden over presser stadig grensene for hva som er mulig. Men hva er det vi som samfunn ønsker å bruke bioteknologi til? Og hva er det vi ikke ønsker å bruke bioteknologi til? I Bioteknologirådets podkast, Biotekpodden, snakker vi om forskjellig bruk av bioteknologi og genteknologi - og etiske og samfunnsmessige spørsmål rundt slik bruk. Programleder er Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. *Bioteknologirådets oppgave er å informere og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi. Bioteknologirådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.* Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like