Godt jugd Ida og Cecilie

Nå er det sommer i Apokalysesommerpodden og vi har det varmt. Det er ikke sommer i «Interstellar», det er en dyster tid der Matthew McConaughey blir drevet ut på romferd etter at Michael Caine har fortalt ham at barna hans kommer til å bli den siste generasjonen på jorda og at «the last ones to starve will be the first ones to suffocate». NOT OK!

Norske myndigheter har bedt oss bunkre mat for sju dager, ikke bare tre, og vi har sett «Miraklet i Gullspång» (NRK) som ukas distraksjon og FOR en fortelling. Vi bøyer oss i det apokalyptiske støvet som tar livet av alle i Interstellar. Vi spoiler ingenting, men dere må se hele filmen før neste episode for da blir det spoilertime!

Alt i alt en god uke for menneskeheten på skjermen (ikke i samtida). Og en håpefull episode fra oss.

Hvor skummelt er det ikke at Margareth Atwoods villeste mareritt i 1985 nesten hadde blitt virkelighet da serien "The Handmaid's Tale" hadde premiere i 2017? Ok, ikke helt da, men det er vanskelig å ikke tenke på alt som skjer og har skjedd i USA siden da.

Vi diskuterer episode 0202: Unwomen, altså den andre episoden i den andre sesongen, der serien har begynt å dikte på egen hånd. Vi møter June på rømmen i skjul på The Boston Globe og Emily, gode gamle Rory Gilmore, i straffeleir - der hun dreper Marissa Tomei i kaldt blod. Veldig god episode i et vakkert og grusomt univers.

Vi snakker også litt om "Cowboyen og Kongen" på NRK, om Arvid Mæland og hans særegne univers, som takk og lov er veldig, veldig langt unna Gilead.

Vi opplever værapokalypser i Skandinavia og Spania når verden har blitt snudd på hodet, men Ida fortsetter ufortrødent å gå og vi egner oss i denne episoden til serien som burde blitt kalt "The Walking Dad", enda en serie som handler om at i apokalypsen er den største faren ikke *macguffin* men DE ANDRE. Jo mer outrert drap av udød gjennom øyeeple, jo mer handler det om det å være menneske. PARADOX!

Vi lener oss hardt på Ida i denne episoden, hun har fulgt serien over flere år, mens Cecilie mest er redd sidekick. Og Ida utdyper sin seksuelle legning, som består 82% av Daryl Dixon fra serien. Det er ikke småtterier. Og du betaler ikkeno for å ta del av dette overflødighetshorn av populærkultur. Vær så god.

Apokalypsesommer fortsetter: Ida har kommet seg til Spania i den lange, lange vandringen og vi diskuterer Joel og Ellies lange vandring i «The Last of Us» i ukas episode, mer spesifikt episode 3 som handler om forholdet
mellom Bill og Frank. Verdt et gjensyn, syns vi, både serien og episoden.
Hva er verst i apokalypsen: zombier eller mangelen på
kulepenner lurer vi på, og stemmer det at vi må se ut som seriemordere på passet i tilfelle vi dør i en Tsunami?
Ja dere skjønner, dette kan dere ikke være uten. Lytt med!

Denne gangen har vi vært på Youtube for å få inspirasjon fra "Doomsday preppers", National Geographics serie som gikk fra 2011-2014 og som inneholder en del folk som har en del mer angst enn oss. Er det smart eller klokt å leve livet sitt som om hver dag var den siste og samtidig ikke klare å glede seg over det?
Vi deler oss når det gjelder apokalyptiske strategier og dere kan jo gjette hvem av oss som drømmer om en egen bug out bag, hun som er i ferd med å krysse Pyreneene eller hun som drømmer om Stalins bunker i hagen på Eidsvoll.
Vi diskuterer de gode apokalypsetipsene vi fikk fra Janne Stigen Drangsholt på insta, og vi har også distraksjoner å by på denne uka: delvis "Girls5eva" og en våt drøm om Are Kalvø - og så har Ida en brannfakkel om chick lit og om at livet er alt for kort til menn som leser Paul Auster.
Her er det noe for alle, vi er podverdens svar på P4!

Vi sparker av gårde Apokalypsesommeren med Netflix’ «Leave the world behind» og får relativt ubrukelige tips om prepping, utover at man må gifte seg med Kevin Bacon og ikke kaste DVD—samlinga (eller låse den inne i utilgjengelig kjeller, da). Ukas distraksjoner inkluderer Evig singel og vi er ikke i så verst humør, sånn med tanke på at verdens ende er nær.