166 episodes

Kulturhistoriske dypdykk, litterære samtaler og foredrag om kjente og ukjente hendelser fra vår nære og eldre historie. I podkasten NB:arrangement kan du lytte til gode formidlere som har besøkt Nasjonalbibliotekets scene, om du enten gikk glipp av et arrangement eller vil høre det igjen.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

NB:arrangement Nasjonalbiblioteket

    • Society & Culture

Kulturhistoriske dypdykk, litterære samtaler og foredrag om kjente og ukjente hendelser fra vår nære og eldre historie. I podkasten NB:arrangement kan du lytte til gode formidlere som har besøkt Nasjonalbibliotekets scene, om du enten gikk glipp av et arrangement eller vil høre det igjen.
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    Spanskesykja

    Spanskesykja

    For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida?
    Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 54 min
    Den norske rettsstaten

    Den norske rettsstaten

    Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør forholdet mellom demokrati og lovstyre vere? Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg møter statsvitarane Asle Toje og Øyvind Østerud til ein samtale leidd av fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Erlend Andreas Methi.
    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 1 hr 2 min
    Hendinga: Kriseforliket

    Hendinga: Kriseforliket

    I 1935 inngikk Arbeidarpartiet og Bondepartiet ein avtale om ein ny økonomisk politikk for å få Noreg ut av den økonomiske krisa i mellomkrigstida. Avtalen la grunnlaget for slagordet «By og land –hand i hand», og blei starten på nesten førti år med samanhengande Arbeidarparti-styre. Men kva gikk den nye politikken ut på, kva konsekvensar fikk han og kvifor skifta eigentleg bøndene side? Historieprofessor May-Brith Ohman Nielsen møter forfattar Mímir Kristjánsson til ein samtale leia av Eva Nordlund, politisk kommentator i Nationen.
    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 59 min
    Ulovlig kjærlighet

    Ulovlig kjærlighet

    Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 213 i 1972. Hvorfor er det likevel så få domfellelser og saker i rettsvesenet som omhandler homofili? Og hvordan har rettsvesenet speilet samfunnets holdninger til homofili gjennom tidene?
    Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, historiker i Skeivt arkiv Runar Jordåen og leder av FRI Invgvild Endestad møtes til samtale om homofili i strafferettshistorien. Samtalen ledes av Siri Lindstad.
    Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 1 hr
    Kjærlighetstortur

    Kjærlighetstortur

    Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn?
    Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.
    På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker litteraturprofessor Toril Moi 50-årenes Norge. I fjor høst tok hun for seg Agnar Mykle og Jens Bjørneboe i et foredrag der hun konkluderte med at begge forfatterne beskrev et mannssamfunn som ikke så sitt eget kvinnehat. Tidligere har hun også snakket om spillefilmregissøren Edith Carlmar og hennes kunstneriske virke, og denne gangen tar hun for seg en av 50-årenes viktigste forfattere, Torborg Nedreaas.
    I foredraget spilles det av utdrag fra Lydbokforlagets utgivelse av Av måneskinn gror det ingenting, lest av Gørild Mauseth. Det vises også klipp fra NRKs fjernsynsteater fra 1987, dramatisert av Arild Brinchmann. Klippet vises fra NRKs nettspiller, der hele serien er tilgjengelig.  

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 46 min
    Guds skjønne døtre. Undset og mellomallegorien som endra Noreg

    Guds skjønne døtre. Undset og mellomallegorien som endra Noreg

    «Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden».
    Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om i dette foredraget.
    Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker
    Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 34 min

Top Podcasts In Society & Culture

Listeners Also Subscribed To