Takk for maten Kristoffer Torheim

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Monil.

Etter noen veldig fine dager i Trøndelag, har jeg igjen kjørt sørover. I den sørlige delen, i Øyer kommune, skal jeg innom Eivind Holen, som sammen med sin samboer, Nora, tok over familiegården for noen år siden. Der driv de en gård med rundt 110 vinterfôra sau, av en rase som kalles for Suffolk. I Gudbrandsdalen har utmarksbeite stått sentralt innen landbruk lenge - og Eivind brenn for temaet. Så, hvem bedre til å ha en utmark spesial sammen med?

Du får høre oss snakke om gården og driften, om Eivind, utmarksbeite - nasjonalt, historisk, og hvordan den påvirker driften til gården, Monil og hvordan man bruker virtuelle gjerder, og hva du burde tenke om du møter små- eller storfe på utmarksbeite en nydelig sommerdag.

Bli med ut på gårdstunet til Opaker gård med Kjersti og Arne Wilhelm. De fikk vist meg hele gården, urtefermentet de brygger for å spre utover jordet nå på våronna, vi hilser på sauene og kyrne, i tillegg viser de meg når jorda er klar for våronna, vekstdekket fra i fjor, og de forklarer meg hvordan man kan se jordhelsa med å se på kubæsj.



Episoden passer nok best på headset ettersom det er litt vind, og enkelte steder litt dårlig lyd.

I ukens episode har jeg tatt turen til Opaker gård. Der driver Kjersti og Arne Wilhelm en allsidig gård med fokus på samspill mellom flere ulike produksjoner. Gården drives økologisk og regenerativt, og de er ansett som en ledestjerne innenfor økologi og regenerativt landbruk innen norsk landbruk. For alt de har gjort, og alt de gjør - så vant de Debioprisen i fjor , og er også inspirasjonsbonde for Økoløftet.

I episoden får du høre oss snakke om reisen deres fra konvensjonell til økologisk, samspillet mellom mikro og makro på gården, hva robust matproduksjon er for dem, i hvilke kanaler de selger råvarene sine, hvordan de bruker utmarka, litt om sanking og nyttvekster, urkorn, det å spise sesongbasert, matsystemet, og hvorfor det er forbrukerne som burde kjempe for norsk mat og den norske bonden.

God fornøyelse!

Hei! I denne episoden skal vi møte en av Norges fremste sanker. Før mennesker bosatte seg og ble bønder, var vi jegere og sankere. Og alt vi har kultivert og dyrket, og alle husdyr vi har temmet, har jo alt kommet fra naturen. I en årrekke har jeg oversett naturen - altså skogen - som en råvareprodusent. Men den er jo kanskje den beste vi har. Hvor alt er rent, jorden er full av liv, og planter, bær og sopp vokser år etter år, etter år. Bare tenk hvor mange tonn med blåbær, kantarell eller brennesle som finnes i norsk natur. Jeg vil påstå at i mange år var det ikke bare jeg, men vi som samfunn hadde glemt sanking - men nå er den på full vei tilbake. Og, en som leder denne utviklingen i Norge er Jim Andre Stene, selvutnevnt villbonde, som holder til på Melhus i Trøndelag. Han og kona starta Trøndelag Sankeri i 2019, med et ønske om å jobbe med sanking hele året. Nå er de 15 sankere, og i 2023 høsta Jim og teamet rundt 5 tonn med sopp, bær og ville veksta, som han solgte til hovedsakelig kokka og restauranta, men også privatkunda.



Vi snakker om hvordan han og kona først fattet interesse for sanking, historien til sankeriet, hvordan han gikk fra kontorjobb til sanker, sesongen til en sanker, hvordan han leverer råvarer fra skog til kokk på noen få dager, symbiosen han har med kokka, sanking og bærekraft, naturen som matprodusent, og hvordan du blir level 40 soppsanker på under 5 minutter.

God fornøyelse

Jeg er på dag to av min mini-turne nordover til Trøndelag. I denne episoden er jeg innom Elset gård som driver med norsk kasjmirgeit. Knappe 20 minutter sørvest fra Trondheim kommer du ut tell et nydelig landskap - og jeg fikk nesten følelsen av å være hjemme igjen. Hav, fjell, og skog i skjønn forening. Der ute, på Byneset hold Anders og Elset gård til, som drives av Anders, kona, og med god hjelp fra Anders’ sine foreldre. Der har familien drevet gård siden 1920 - og han er da 4. generasjon. Nå driver de en av Norges største produksjoner av geit- og kjekjøtt. Det er svært få norske gårder igjen som driv med geit - i 2022 var det rundt 270 norske geitegårder. Og det er jo synd. Fordi geit og kje som råvare er fantastisk. I tillegg er de og veldig flinke å utnytte norske beiteressurser, og kommer til områder hvor sau og kyr ikke kommer til.

Så - i dagens episode får du høre oss snakke om historien til gården, hvordan de endte opp med kasmirgeit, virtuelle gjerder, et årshjul for en geitebonde, hvordan de foredler råvaren, vi snakker om årets kjøttprodukt i Trøndelag - fenalår av geit/kje, rovdyr, økonomi i ammegeit, salgskanaler og hvordan de tjener penger på å leie ut geiter til å pleie trøndersk kulturlandskap.



God fornøyelse!

Hei! I denne bonus-episoden får du høre Nora gi meg en liten omvisning på tunet og gården før vi går inn å spiller inn episoden. Når jeg drar ut tell bønder, så bruke vi ofte den første halvtimen hvor vi går rundt på tunet, eller gården, og de vise meg rundt. Denne gangen var vær, vind og forhold sånn at vi kunne ha på oss mikrofonene ute. Episoden er kanskje for de spesielt interesserte - men du får høre Nora gi meg en introduksjon til gården, mens hun viser meg rundt. Vi starter ved kalvehyttene, deretter går vi til plansilo og traktor, før vi avslutte med møkkkum, jordene, og mjølketanken.