Litteraturhusets podkast Stiftelsen Litteraturhuset

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.
I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?
Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.
I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien.
Foredraget er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.
Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?
Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.
I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.
Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.
I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.
Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».
I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»
I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?
Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?
Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.
Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.
I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.
Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.
Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.
På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Hafni forteller…..at hun skal skilles.»
Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.
Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».
Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.
På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.