BunadForMenn.no www.BunadForMenn.no

I denne episoden kan du lytte til historien om Snapp Hanenene. Nordmenn som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet. Disse frihetskjemperne lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om skjebnen til disse tapre motstandsfolk har havnet i historiens glemmebok. Vi forteller om etnisk rensing av nordmenn i Sverige og dødstraff med radbrekning, steile og hjul.

I denne episoden forteller vi om mannsbunad fra Romerike. Lytt til fortellingen om et maleri i Aurskog fra omkring atten ti, skjorten fra Nannestad, stååkrage og sølvknapper.







Introduksjon til mannsbunad fra Romerike







Den lange jakken til Romeriksbunad til herre er laget i hvit Engelsk klede, som er et ullstoff vevet som såkalt toskafta materiale av ren ull med innblanding av Merinoull. Merinoullen gjør at materialet holder press lengre og trekker mindre støv enn et vanlig vadmelstoff. I dag er det mest vanlig å bruke Engelsk klede i bunaden da dette er et mere eksklusivt materiale fra gammelt av og var den dyre varianten av ullstoff.



Knapphullene på den lange jakken er brodert med rustrød tråd slik det er vist på bildet på vår nettside. Bunad For Menn har lagt vekt på både kvalitet og etnisitet når de har valgt ut leverandører av materialet til sine bunader. Jakken har et håndvevet brunrødt frakkefór innvendig. Mannsbunaden fra Romerike er basert på et maleri fra Aurskog fra omkring atten ti. De første bunadene ble laget i nittenfemtito. Vesten og skjorten har sin opprinnelse på Nannestad. Den forede hvite jakken har ståkrage og fem store sølvknapper. Vesten er vevd i mørkeblått med striper.

















Ullvesten til Romerike er håndvevet som et blått stripete ullstoff. Bunad For Menn har valgt å veve vestestoff på gammelmåten slik det var gjort før den moderne vevstolen ble tatt i bruk. Dette gir våre vester et svært eksklusivt preg som gjenspeiler tidligere tiders håndverksproduksjon. Vi har valgt ut et mønster til vesten basert på den tradisjonelle ullvesten som fortsatt er i bruk på Romerike. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader, men også å ivareta en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon.











Ryggen på vesten er laget av håndvevet stripet lærrestoff. Vi har valgt å bruke dette materialet i ryggen på vesten da lerret ikke blir skrukkete når man har på seg jakken, i motsetning til Baskerlin som er den billige varianten av materiale til bruk i ryggen på vesten. Bunad For Menn er stolte av å ha tatt i bruk det stripede håndvevete bomullsstoffet i ryggen på sine håndvevede ullvester.









Buksen til Romerikebunaden er laget av svart klede. Her er det brukt klede av aller beste kvalitet. Nikkersen er sydd etter gamle snitt og design med lokk foran på buksen. Det er viktig at nikkersen har et snitt hvor linningen på buksen går ved navlen slike at buksen henger i bukseselene. Det må være nok materiale i buksen til at man kan sette seg uten at buksen blir trukket opp ved knærne. Hvis dette skjer, er buksen for kort. Det er viktig og huske på at bunader er gamle plagg med annerledes snitt en hva man bruker i dag.

















Sølvknappene og sølvspennene som brukes på Romerikebunaden er formstøpt av nihundreogtyve sterling som er den internasjonale standarden for rent sølv. Sølvet er merket med åttehundreogtretti S da dette er den Norske sølvstandard merkingen. Vi lager knappene i et tradisjonelt mønster som er det mest brukte mønsteret i sølvet til denne bunaden. Mansjettknappene er laget i samme mønster som knappene. Alt vårt sølv er laget i vår egen sølvsmie av sølvsmeder med høy fagkompetanse. Bunad For Menn vektlegger også her kvalitet og håndverkstradisjon av aller ypperste klasse.











Sølvnålen i halsen på skjorten lages som et klassisk anheng med samme mønster som i knappene.











Strømper og hosebånd er laget i norsk ull av aller beste kvalitet. Strømpene er strikket i ubleket garn med et tradisjonelt flettemønster. Hosebåndene lages i mange ulike varianter som står til mønsteret og fargen på vestene som hører til bunaden. Det er fritt valg etter eget ønske når det gjelder hvilke hosebånd du kan bruke på bunaden. Husk at hosebåndet er ikke bare til pynt, det er også til å holde strømpene oppe med.













Den hån

I denne episoden forteller vi om norske menns utferdstrang mot sydligere og varmere strøk. Hvordan nordmenns reiser til varmen har påvirket draktskikk og bunad. Hør om hvordan motivasjonen for å reise mot syd var ganske anerledes i tidligere tider og hvordan dette har preget på våre bunader.







Bunadhistorien er koblet til menns reiselyst og utferdstrang gjennom mange hundre år. Historien om bunaden er et vitnesbyrd om tidligere tiders utfartstrang blant norske menn















Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn. Slik ble bunadshistorien formet.

De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter. Dette minner bunadhistorien oss om.













Fra middelalder og fram til attenhundretallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann. Helt fram til midten av attenhundretallet var sjøfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigsgaleier.













Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den norske folkebevisstheten.

På midten av søttenhundretallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra araberne.

Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden. Bunad historien starter kanskje nettopp her.















I den norske skjønnlitteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk. Dette fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som hugget av seg fingeren for å slippe unna krigstjeneste. Han måtte i stedet slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda.

Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sine kjæreste og søke lykken ute i den store verden. Langt unna kulde, snø og slit. Slik startet kanskje historien om bunaden.


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/bunadformenn/message

I denne episoden forteller vi om Øst-Telemark bunaden til mann. Vi forteller om bunadens påvirkning fra afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien. Lytt til koblingen til Frankrikes erobring av Algerie og Marokko, arabiske sjørøvere samt bortføringen av tre millioner kristne.





Øst-Telemark bunaden har mye felles med afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien av gode grunner.





Bunaden er et plagg som mange forbinder med noe av det mest norske som er å oppdrive innen bunad og folkedrakt tradisjon. ØstTelemark bunaden har opphav i en tidligere fransk militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet. Helt frem til attentretti kunne leiesoldater tjenestegjøre i den franske hær. Etter at Frankrike innførte et forbud mot utenlandske leiesoldater i attentretti opplevde man at det samlet seg store grupper av arbeidsløse leiesoldater sør i landet.















Det antas at det kan ha vært i underkant av 1 million arbeidsledige leiesoldater som streifet rundt i landet på nyåret attentrettien. Mange steder i Frankrike begynte disse grupper av sultne arbeidsledige soldater å la sin frustrasjon gå utover lokalbefolkningen. Frykten for opptøyer var stor, og det ble vedtatt at det skulle opprettes en egen hæravdeling for utlendingene som skulle brukes til å erobre Algerie og Marokko. I Europa var befolkningen langs kysten til stadighet utsatt for arabiske sjørøvere og deres grusomheter.













Muslimene hadde siden sekstenhundretallet bortført nærmere tre millioner kristne europeere og gjort dem til slaver. Frykten for å ende som slave i Algerie og Marokko var alle europeiske sjøfolks verste mareritt. Vi har de mest utrolige beretninger om hvilke grusomheter som kunne ramme den som var så uheldig å havne som galeislave hos muslimske pirater i Middelhavet.















I DanmarkNorge opprettet Cristian Kvart en egen slavekasse som hadde til formål å kjøpe fri DanskNorske sjøfolk som var tatt til fange av muslimske pirater. Slavemarkedene i Algerie og Marokko vitner om en utstrakt menneskehandel hvor prisen for dyktige europeiske sjøfolk og unge kvinner var svært høy. Det hersker ingen tvil om at det så sent som på attenførtitallet herjet marokkanske pirater helt opp til Island. Det synes derfor ikke så underlig at nettopp Øst-Telemark bunaden for menn har mange felles likheter med den uniformen soldater i andre REI ble utstyrt med i attentrettien.













Andre REI var et fransk regiment beregnet på krigføring i Vest-Afrika. Regimentet bestod av soldater fra ulike europeiske land og innbefattet tidligere leiehærer fra hele Europa. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken heltestatus disse tapre soldater oppnådde ved å sette liv og helse på spill i kampen mot muslimene som herjet Europas kyster. Ingen hvit mann eller kvinne kunne føle seg trygg før de muslimske sjørøverne var utryddet. ØstTelemark bunaden for menn er et viktig vitnesbyrd om at også norske menn deltok i kampen mot disse barbariske sjørøvere og bidro til at befolkningen langs kysten av Europa kunne leve et liv uten frykt for å havne i ”helvetes forgård” som slave hos muslimene i Vest-Afrika. Så nå vet du mer om inspirasjonen og opphavet til Øst-Telemark bunaden.


---

Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/bunadformenn/message

I denne episoden forteller vi om skotsk Tartan kiltmønster som brukes i flere bunader. Hvordan har det skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.











Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra seksogtyvende august sekstenhundreogtolv. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen.













I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av attenhundretallet.

Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunadene spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk?













Vi finner igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbrandsdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike mønstrene i vesten stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i sekstenhundreogtolv.













Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian Kvart med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl den niende. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for DanmarkNorge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen ettusenetthundre mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av åttehundre mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet.













Den andre avdelingen utgjorde trehundre mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er ellers en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal ifølge tradisjonen ha gått i land på Vestnes nittende august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av syv dager.













Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på trettien kilometer om dagen. Alt tyder på at leiesoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbrandsdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbrandsdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak

I denne episoden forteller vi om bunad fra Fana til herre. Bunaden er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Lytt til fortellingen om detaljer på bunaden slik som broderiene med opphav i maritime dekorer. En jakke uten armer og Holberg knappen samt luken foran på buksen som skal gjøre det enklere å skjende fiendens kvinner og barn.









Herrebunad fra Fana er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet.















Fanabunad er en bunad som bærer preg av at Fanabøndene har hatt tradisjon med å tjenestegjøre som offiserer i den DanskNorske marinen. Dette er en bunad som inneholder alle de detaljer en militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet skal ha. Mannsbunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Herrebunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform.















Grunnen til at denne bunaden er i bruk i Fana kan komme av at Fana bøndene hadde tradisjon for å tjenestegjøre som offiserer på DanskNorske Orlogsfartøy. Buksen er utstyrt med et lokk foran. Dette er en detalj man finner på de fleste norske bunader som har opphav i uniformer før attenhundreogsyttitallet. Hadde dette lokket vært beregnet til å gå på do med hadde det sittet bak på buksen og ikke foran.













Det kan tenkes at luken foran på buksen til Fanabunad var en praktisk anordning for å gjøre det lettere å skjende fienden etter at slaget var vunnet. Det er velkjent at seksuelle overgrep på fiendens kvinner er og har vært brukt opp gjennom historien for å spre frykt og terror. Lokket foran på buksen gjør det mulig for soldaten å utøve denne form for virksomhet uten å trekke ned buksen. Slik ble soldaten mindre sårbar en hva som ville vært tilfelle om han hadde hatt buksen trukket ned på knærne. Jakke uten armer til mannsbunad fra Fana. Legg merke til broderiene på lommene. Disse broderiene har opphav i maritime dekorer.













Herrebunad fra Fana er utstyrt med hva mange betegner som to vester. Antagelig er det slik at den sorte vesten som i dag brukes utenpå den røde vesten ikke er noen vest. I stedet er vesten en jakke uten armer. Denne jakken uten armer skiller seg fra vesten i at den kan knappes enten til høyre eller til venstre. Videre er det ullstoff i ryggen slik det er vanlig på en jakke eller frakk. Den røde vesten er imidlertid laget slik en vest skal være laget. Vesten har bomull eller lin i ryggen og en spenne til å regulere vidden i ryggen.















”Jakken uten armer” mangler alle de elementer en vest skal inneholde for å tilfredsstille kravene til funksjonalitet. Jakken kan derfor ikke sees på som om det har vært en type ”utenpå vest”. Ved bruk av ”jakken uten armer” under frakken har soldaten hatt god beskyttelse mot kulde i dårlig vær. Dette er en type klesplagg som er godt dokumentert i tidligere militære uniformer. Slike jakker har vært i bruk under jakken på de fleste norske bunader. I dag mangler jakke uten ermer til de fleste mannsbunader. Mangelen skyldes en så enkel ting som at den ermeløse jakken ble uteglemt ved rekonstruksjon av de ulike bunadstypene på begynnelsen av forrige århundre. Herrebunad fra Fana er en av de få bunadene som har tatt med seg denne historiske detaljen riktig.











En annen detalj som er verdt å merke seg på Fanabunaden er knappen som går under navnet Holberg knappen i Bergen. Dette er opprinnelig en Theresamynt som ble til på begynnelsen av syttenhundretallet. Motivet på knappen er Dronning Theresa av Østerrike. Det spesielle med denne mynten er at den ble brukt som betalingsenhet for blant annet leiesoldater rundt om i verden, helt til begynnelsen av nittenhundretallet. Mynten inneholdt åttehundreogtr