Gal medisin Senter for psykofarmakologi

Ville du spist et kjøttstykke som du visste inneholdt dødelig gift? Forhåpentligvis er svaret på dette spørsmålet nei. Likevel har dyr drept med giftstoffet curare lenge vært en sentral del av kostholdet, dypt inne i de søramerikanske regnskogene. Hvordan overlever man et slikt kjøttmåltid?



Denne episoden er basert på en artikkel som kommer i Morgenbladet: "Hvordan kan du overleve et måltid tilsatt curare?" av Erik Sveberg Dietrichs, professor og overlege ved Senter for psykofarmakologi, som også har laget episoden.



Lydeffektene er laget av Peace,love,happiness ved Placidplace og hentet fra Pixabay.

Mange pasienter med angst eller depresjon får legemidler mot sin
lidelse. Når legen skal velge medikament så er det effekten av legemiddelet som er det viktigste. Håpet er at pasienten skal bli så bra som mulig. Likevel er det flere ting legen og pasienten må forholde seg til.

Kan legemiddelet gi alvorlige bivirkninger?

I en helt fersk studie, publisert i Lancet eBioMedicine, har vår
forskergruppe ved Senter for psykofarmakologi sett på en alvorlig bivirkning, som rammer noen pasienter. Vi har undersøkt risikoen for hjerterytmeforstyrrelser under behandling med de vanligste legemidlene som brukes mot angst og depresjon.

August 2023 har blitt preget av ekstremværet Hans, som rammet store deler av Sør-Norge, med jordskred flom og oversvømmelser. Som konsekvens av klimaendringene må vi belage oss på at det vi kaller ekstremvær i dag, blir mer normalt. Konsekvensene er fler enn ødelagte hus, jernabner og veier. Flomvannet tar også med seg giftige stoffer, som kan forurense matjord og drikkevann.

Verdens helseorganisasjon er bekymret for hvor mye arsenikk vi får i oss. FN-organet ser på kronisk arsenikkforgiftning som en av vår tids største helseutfordringer. Men hvor utsatt er vi i Norge? Og hva har dette med Agatha Christie's Hercule Poirot å gjøre?

I 1990 bestemte den internasjonale olympiske komité seg for å sette EPO på listen over forbudte dopingmidler. Nylig hadde forskere klart å produsere humant EPO ved hjelp av eggstokkceller hentet fra kinesiske hamstere, slik at man kunne behandle mennesker med blodmangel. Det ble fort klart at den nye EPO-medisinen ikke bare kunne hjelpe pasienter til å produsere flere røde blodceller, men også brukes av atleter for å øke prestasjonsevnen i utholdenhetsidretter.

Den 14. mai 1796 ble åtte år gamle James Phipps plukket ut til et svært risikabelt eksperiment, som skulle føre til en medisinsk revolusjon. Legen Edward Jenner ønsket å forhindre en sykdom som tok livet av mange millioner mennesker, men for å få til dette måtte han smøre puss fra en infisert byll inn i to sår på guttens hud.