Ness

Ole Asbjørn Ness
Ness

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

  1. "Vi er i ferd med å bli et veldig annerledes samfunn" – med Ola Borten Moe

    2 DAYS AGO

    "Vi er i ferd med å bli et veldig annerledes samfunn" – med Ola Borten Moe

    Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole Asbjørn Ness, hvor de snakket om oljenæringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig sløsing og Borten Moes regjerings-exit. Han gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved å gå imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for å "kaste penger ut av vinduet". Kritikken var rettet mot regjeringens klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. Altså om seks år. – Staten er dårlig på å plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til å finne staten, sier han i denne podcasten med Ness. Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnæringen er han også skeptisk til. Borten Moe mener Norge må fortsette med olje og gass så lenge det er lønnsomt. – Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her. Sp-profilen mener Norge først må over på en eller flere nye energiformer før vi kan slutte med olje. – Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjøt hestene først før vi fant opp personbilen. Offentlig sløsing engasjerer også Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes før folket kjenner at byrden blir for tung til å bære. Først når det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt. Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare å bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst. – Jeg så en meme på nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer". På spørsmål fra Ness om demografiske endringer, med tanke på rekordlave fødselstall og høy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nå viser at vi går et "veldig annerledes" samfunn i møte. Dette er bekymringsfullt, mener han. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    1h 10m
  2. – Kan være bra med litt uforutsigbarhet under Trump – med Geir Hågen Karlsen

    3 DAYS AGO

    – Kan være bra med litt uforutsigbarhet under Trump – med Geir Hågen Karlsen

    Geir Hågen Karlsen (57) har mange år som offiser i Forsvaret og som hovedlærer på Forsvarets høyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese.  Karlsen mener krigen i Ukraina har vært mer eller mindre frosset fast siden høsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste månedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag.  Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjør fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. På tross av at det skjer rask utvikling når det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter.  Krig avgjøres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og økonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til å mobilisere.   Men den viljen har de i Russland. Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivå på støtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil være nok til at Russland ikke vinner totalt. Gitt stillstanden tror Karlsen at en våpenhvile er mulig å forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til å kaste brikken om på nytt fra den fastlåste situasjonen som har oppstått.  Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund å få på plass. Det man i så fall kan se for seg er at man blir enig om å trekke tunge våpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje får en demilitarisert sone. Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militære avtaler. Det vil ikke være snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina. Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler på praktiske løsninger som ikke fant noen de jure løsning, og der man simpelthen lar tiden gå og se om nye muligheter for løsninger oppstår. Israel-Iran Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slått ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til å forsøke å slå ut de sentrale elementene av Irans atomvåpenprogram. Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for å ta det ut. Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til å gå for å involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet. Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvåpenprogram er uakseptabelt. Kina Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste året for å etablere kanaler for å avverge misforståelser rundt Taiwan eller Sør-Kina-havet. Men situasjonen er spent. Likevel mener Karlsen at ingen av partene ønsker militær konflikt. Kina er en aktør som ønsker stabilitet mener han. Både internasjonal og internt. De sliter økonomisk og ønsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare. Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for å lykkes. Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen. Geir Hågen Karlsen avslutter med å si at han er relativt optimistisk på fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    1h 3m
  3. Hva er KrFs verdier, og hva skiller partiet fra resten av høyresiden? med Hadle Bjuland

    17 NOV

    Hva er KrFs verdier, og hva skiller partiet fra resten av høyresiden? med Hadle Bjuland

    Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nå føler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor søker vi rammer.  Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om førsteplassen på KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken.  Han mener det er Høyre og FrP som er KrFs naturlige politiske følgesvenner. Når det gjelder Venstre mener han de står svært langt unna hverandre på en rekke sentrale områder, inkludert verdispørsmål.  – Venstre har "singelpolitikk" og ønsker å legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjøre det mer attraktivt for familier og de som ønsker barn, er Bjulands budskap.  Også når det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han.  Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig.  KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.   – Sakene våre, verdiene våre har med appell nå enn før, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille på lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stått for».  Han mener de unge nå «reagerer på det politisk korrekte» og at mens KrF før fikk kritikk for å være «for konservative» så er det nå «blitt et alternativ».  Som et eksempel trekker han frem kjønnsdebatten, som det for fem år siden var «veldig vanskelig å snakke om» både når det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjønn».  – I dag opplever jeg at det er mye lettere for å KrF å være tydelig på disse spørsmålene, for eksempel å si at det bare finnes to kjønn, sier Bjuland.  Han viser til debatten i Stortinget nå om å innføre et tredje juridisk kjønn og sier det er biologien som må bestemme også det juridiske.  – Det er bare to kjønn, slår KrFU-lederen fast.  Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget på som et «stødig fundament i en urolig tid med krig i Europa».  Og nettopp søken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nå og noe som forklarer høyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, også for krig, og for første gang på lenge er de ikke trygge på at de får det økonomisk bedre enn foreldregenerasjonen.  I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man søker til røttene, det som har virket før.  Familien Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bærebjelke. Det er familien som skal gi den primære støtte og trygghet.  – Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du står ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter: – Men du har en familie rundt deg der flest mulig løsninger skal finnes. Han er også bekymret for at fødselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar på dette. – Vår jobb som politikere skal jo ikke være å gjøre det lettere å være single, men å gjøre det mer attraktivt å få bo sammen, stifte familie og få barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk». Når det gjelder unge norske menns relative store støtte til Trump på 47 prosent på en måling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vært av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    1h 6m
  4. Hva mener FpU-lederen egentlig om Donald Trump? Og hvorfor er ungdommen blitt så høyrevridd? med Simen Velle

    15 NOV

    Hva mener FpU-lederen egentlig om Donald Trump? Og hvorfor er ungdommen blitt så høyrevridd? med Simen Velle

    Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest på episode 20 av podcasten Ness. De siste månedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode målinger. Hos både VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt målt til Norges største parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest størst med 19,5 prosent, like bak Unge Høyre som fikk 21,9 prosent. Blant unge velgere mellom 18 og 29 år har FpU nå 37 prosent oppslutning, påpeker Velle, med henvisning til en måling som nylig ble lagt frem på NRK. På spørsmål om hvorfor ungdommen er blitt så høyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vært opposisjonell og at venstresiden nå får kjenne sin besøkstid. – Samtidig så er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gått litt for langt, og en kjønnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen. For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg på den amerikanske venstresiden. – Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spør Ness. – Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vært vanskelig å stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville også hatt det vanskelig med å stemme på Trump, og det handler om person, forklarer Velle. Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan få inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd. – En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer på abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og støtter kvinners rett til å ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle. I likhet med Trump, støtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han påpeker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om å importere fattigdom. – Jeg har ingen problem med å forstå at individer søker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved å hente de inn til Norge. Det er ikke bærekraftig. Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse på Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til å snu, erfarer han. – Det er bra med kulturell utveksling. Men nå har vi områder i Norge hvor innvandrere ikke lenger er minoriteter. Vi har skoler hvor de nesten kunne undervist på arabisk. Det kan by på utfordringer med integrering, sier Velle. Han forteller videre at til og med noen innvandrerungdom opplever innvandring som en utfordring. Det er tross alt innvandrere som lever tettest på utfordringene som følger med innvandring, påpeker FpU-lederen. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    57 min
  5. Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder på sin egen energikurs – med Torbjørn Kjus

    10 NOV

    Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder på sin egen energikurs – med Torbjørn Kjus

    Torbjørn Kjus er sjefsøkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB. «Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig å øke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som også må være på plass selv om reguleringene slippe opp.  Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for å nå 1,5 graders målet. De siste 15 månedene har temperaturen allerede ligget over målet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus.  Han ser videre for seg at subsidiene på elbiler i USA på 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innførte utslippskravene for fossildrevne biler.  Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen på at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier.  Kjus peker på at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror også scenarioene som Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med er politisk styrt.   – De er ikke prognoser, sier Kjus, men «ønsker» for hvordan nullutslipp kan oppnås innen 2050. Han viser til at IEA i 2021 «spådde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.   Siden lobbyistene i Norge for å avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert på feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet må synke for å oppnå nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer.  Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet.  IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer.  Energiwende  I podkasten diskuteres også situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x så mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.   Vi har også den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen på grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.   Årsaken er at det ikke blåser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede på 15 prosent og på vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger på ca. 81 prosent.  Når det gjelder batterikapasitet for å ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til å klare Europas behov i mer enn et drøyt minutt, sier Kjus.  Norge  Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan øke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til å bygge ut.  Men hvis det virkelig skal monne, må det letes i nye områder. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye områder kan det gå 8-10 år. Det er lite som tyder på at det vil skje.  Kjus er ikke uenig i Ole Asbjørn Ness sin spådom om at Europa vil fortsett å ha verdens dyreste energi. Kjus peker på at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stått bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fått nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange år. I mellomtiden kjører Europa videre på dagens kurs. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    50 min
  6. Islam i Norge, Abid Raja, konservatisme, hedonisme, Israel – med Muhammed Usman Rana

    9 NOV

    Islam i Norge, Abid Raja, konservatisme, hedonisme, Israel – med Muhammed Usman Rana

    Daværende Finansavisen-journalist Ole Asbjørn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut på Aschehoug i 2016. Siden har de sparret mye på X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklært Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregår et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om å komme på podkast hos Ness på iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam. Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene må og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller på det Raja nå skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015. Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer også at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan være med å revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke får barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem. Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i Midtøsten. Rana mener jødene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jøder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker på ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener ønsker å utføre et folkemord i Gaza for å skape et Stor-Israel. Ness på sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisører og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigføring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger også synet på Israel. Rana mener på sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at høyresiden med dette prøver seg på en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om så vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og føres sivilisert. Det er Ness’ lengste podkast så langt. Og de to kunne holdt på mye lenger. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

    1h 49m

Ratings & Reviews

4.5
out of 5
11 Ratings

About

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

You Might Also Like

To listen to explicit episodes, sign in.

Stay up to date with this show

Sign in or sign up to follow shows, save episodes and get the latest updates.

Select a country or region

Africa, Middle East, and India

Asia Pacific

Europe

Latin America and the Caribbean

The United States and Canada