Naturfagpodden

Naturfagsenteret UiO
  • 0.0 (0)
  • EDUCATION
  • UPDATED BIWEEKLY

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

  1. DEC 15

    54. Hverdagsforestillinger i kjemi med Svein Tveit og Kirsten Fiskum

    I denne episoden får vi besøk av Svein Tveit som jobber ved skolelaboratoriet i Kjemi vede UiO, og Kirsten Fiskum som jobber ved Naturfagsenteret. De tar for seg hverdagsforestillinger i Kjemi.  Ressurser:  Grubletegninger Bruk av grubletegninger Alternative forestillinger i kjemi (engelsk): Beyond Appearances: Students misconceptions about basic chemical ideas Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost tilpost@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. I podkasten diskuteres terminologi — «misoppfatninger», «alternative forestillinger» og «hverdagsforestillinger» — og hvordan ordvalget påvirker holdninger. «Misoppfatning» kan virke negativt, mens «alternative forestillinger» oppleves mer inkluderende, men begrepet «alternativ» kan også få negative assosiasjoner i en tid med «alternative fakta». Poenget er at navnevalg påvirker både hvordan lærere møter elevers forståelse og hvordan elever oppfatter faglig korrigering. Kjemi‑forestillinger som skaper problemer i læring er ofteknyttet til feiltolkninger — at stoffer «forsvinner» når de løser seg eller brenner, at «naturlig = ufarlig», eller at atomers makroskopiske egenskaper (farge, lukt) overføres direkte til atomer/molekyler. Slike forestillinger bunner ofte i observasjoner, språkbruk og modeller, og kan kollidere med sentrale fagprinsipper som massebevaring og nivåskillet mellom makro og mikro. Lærere bør være bevisst vanlige alternative forestillinger,velge presise begreper og forklare modellers hensikt og begrensninger. Noen misoppfatninger må adresseres tidlig fordi de hindrer videre læring, som f.eks. forståelsen av reaksjonsligninger og ionedannelse. Praktiske tips er å bruke grubletegninger, unngå forenklende modeller uten kontekst, og minne elever om grunnleggende lover som for eksempel massebevaring.

    30 min
  2. Bonus: Naturfagkonferansen 2025, del 2 av 2

    DEC 8 · BONUS

    Bonus: Naturfagkonferansen 2025, del 2 av 2

    Dette er den andre av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Helena Bichão og Camilla Berge Vik – Vi tegner naturfag ifirkanter. Helene Bischow og Kamilla Berge Wiik viser hvordan tegning i naturfag kan hjelpe elever med å uttrykke og konkretisere tanker. Begrensninger i oppgaven reduserer tegneangst og gjør det lettere for elevene å delta. Tegningen stimulerer kognitive prosesser, forsterkes av eksisterende forskning, og fremmer observasjonsevner. Eirik Lyngvær og Anita Rygh – Lærerdrevet kompetanseutviklingsarbeid på Flatåsen skole. Flatåsen skole har gjennomført kompetansemoduler med fokus på uteskole i samarbeid med Naturfagssenteret. Resultatene viser økt bruk av uteaktiviteter, som fremmer engasjement og bedre tilstedeværelse blant elevene. Lærerne tester aktivitetene som elever, noe som styrker deres gjennomføring iklasserommet. Birthe Hodnekvam og Anita Nilsson – Kan en potet brukes tilalt? – Nysgjerrigper. Nysgjerrigper fremmer barns nysgjerrighet med forskningsprosjekter. Anita Nilsson har engasjert elever i prosjektet "Kan poteten brukes til alt?", hvor elever utforsker hypoteser tverrfaglig. Prosjektet inkluderer alle elevers perspektiver og fremmer individuell og kollektiv læring gjennom variert kommunikasjon. Siri Jensen – Hvor langt rekker et nys?Siri Jensen diskuterer utdanning om smittevern og antibiotikaresistens. Fokus er på å unngå overbruk av antibiotika og fremme hygiene og sunne praksiser som "vent-og-se-resept". Strategien oppmuntres barn til å videreformidle kunnskap til foreldre, for å forebygge antibiotikaresistens gjennom virale infeksjoner. Tuula og Frode Skarstein – Et hav av håpefulle historier:Fra pessimisme til evidensbasert håp i undervisning om bærekraft. Prosjektet oppfordrer ungdom til små miljøhandlinger i lokalsamfunn ved å endre negativ retorikk til positive historier. Verktøyet inspirerer både elever og lærere til å dele vellykkede miljøinitiativer. Målet er å bevise at enkeltpersoners handlinger kan bidra til langsiktig løsning på bærekraftsutfordringer. Tor-Arild Holte – LUR-inger i fjæra på Inderøy vgs.Inderøy vgs fremmer bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser med fokus på entreprenørskap og sanking. Elevene eksperimenterer med lokale råvarer, som fermentert tang, for å utvikle innovative løsninger. Gjennom fridykking oppfordres de til å tenke utradisjonelt om ressursbruk og påvirke lokalt næringsliv. Prosjektet fokuserer på prøving,feiling, og kreative bidrag til samfunnet.

    53 min

  3. NOV 30

    53. Skaperbarnehagen med Astrid Wara og Rebecca Fjellheim

    I denne episoden får vi en smakebit av hva vi kan forvente av det nye opplegget Skaperbarnehagen. Vi får besøk av Astrid Wara fra Nordnorsk Vitensenter og pedagogisk leder Rebecca Fjellheim fra Lia barnehage i Oslo. Skaperbarnehagen er under utvikling akkurat nå. Hvis din barnehage vil være med å teste ut, gå inn på Skaperbarnehagen og meld deg på! Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Skaperbarnehagen bygger videre på Skaperskolens praktiske, skapende arbeidsmåter — men tilpasset barnehagen som egen ressurs (ikke en forenklet skoleutgave). Målet er å flytte teknologiforståelse bort fra kun skjermbruk og inn i hverdagslige, taktile og lekbaserte aktiviteter som er relevante for 1–6-åringer. Prosjektet utvikles i samarbeid mellom Naturfagssenteret, flere vitensentre og testbarnehager. Pilotene inkluderer barnehager som både tester og videreutvikler oppleggene, slik at aktivitetene blir praksisnære og alderstilpassede. Ansatte rapporterer at prosjektet åpner opp hva teknologi betyr i praksis, viser konkrete positive reaksjoner fra barna, og gir grunnlag for justeringer. Tilnærmingen vektlegger å la barn utforske og navngi erfaringer selv framfor å lede med faste voksenrammer. Resultatet blir en nettside med ferdige, utskrivbare opplegg og fire kompetansemoduler for styrere/personalgrupper. Fokus er lavt forberedelsesbehov, didaktiske grep for å lede kreative prosesser, og konkrete forslag til hvordan rammeplanens mål for teknologi kan realiseres i hverdagen. Lansering og videreutvikling planlegges utover året. Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no

    20 min
  4. Bonus: Naturfagkonferansen 2025, del 1 av 2

    NOV 24 · BONUS

    Bonus: Naturfagkonferansen 2025, del 1 av 2

    Dette er første av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Merethe Frøyland – Velkommen til Naturfagkonferansen 2025. Konferansen fremhever naturfagets rolle i å håndtere enverden i endring, der temaer som klimakrise, artskrise, og politiske ustabiliteter diskuteres. Det legges vekt på å balansere mellom de utfordrende og gode aspektene av teknologiske fremskritt. Konferansen ønsker å vise hvordannaturfag kan bidra til løsninger og oppmuntre elever til å møte fremtidens utfordringer med håp og initiativ. Initiativet "Naturfagløftet" tar sikte på å gjøre naturfagundervisningen mer praktisk og relevant for å motvirke elevenes synkende interesse og prestasjoner i skolefag. Susanne Vifers – Kvantefysikk: Fra fascinerendenaturfenomen til fremtidens teknologi. Susanne Vifers diskuterer kvantefysikkens utvikling og teknologiens anvendelse både historisk og fremover. Hun forklarer den første kvanterevolusjonen, som omfatter utviklingen av kvantefysikkens teori og dens teknologi. Den andre kvanterevolusjonen fokuserer på å utnytte kvanteegenskaper som sammenfiltring og superposisjon for å skape nye teknologier. Kryptering og fremtidige utfordringer med kvantedatamaskiner diskuteres. Kvantedatamaskiners evne til å utføre komplekse beregninger raskere enn konvensjonelle datamaskiner kan true den nåværende krypteringsteknologien. Susanne forsikrer om at utvikling av kvantesikre krypteringsalgoritmer allerede pågår. Hun fremhever betydningen av å utdanne en arbeidsstyrke med kunnskap om kvanteteknologi, for å drive framtidig utvikling og sikre at nye, banebrytende teknologiske ideer kan bli virkelighet. Niklas Gericke – Naturfagets muligheter og utfordringer ien verden i endring. Niklas Gericke diskuterer utfordringene naturfagene står overfor i en verden preget av endring og fake news. Han betoner viktigheten av å beskytte tradisjonene av vitenskapelig undervisning, som baserer seg på objektiv kunnskap og forskning. Gericke understreker at objektiv sannhet og vitenskapelige metoder fortsatt må stå sterkt i pedagogikken, spesielt når falske nyheter og ukritisk aksept av informasjon blir stadig mer utbredt. Gericke berører begrepet "kraftfull kunnskap", som innebærer at kunnskapen elevene tilegner seg skal være praktisk anvendbar i samfunnet. Han nevner viktigheten av å kombinere kompetanseutvikling med spesialisert vitenskapelig kunnskap. Camilla og Cathrine – Praktiske og skapende arbeidsformerpå Tindlund barneskole. På Tindlund skole har Skaperskolen hatt stor suksess, med positive innvirkninger på både lærere og elever. Modellen har bidratt til å engasjere elevene og oppmuntre dem til å utforske ulike materialer og idéer. Det fremheves at opplegget stimulerer til mestring og engasjement, og fungerer godt også for elever med spesielle behov, som deltar på sine egne premisser.De fremhever fordelene ved å bruke Skaperskolen i undervisningen. Det er enkel tilrettelegging og godt utviklede verktøy. Dette rettesspesielt mot å stimulere til kreative prosesser og inkludere alle elever. Celine Aas – Skaperskolen. Skaperskolens undervisningsopplegg, "Kreativt Klimaverksted", retter seg mot elever fra 8. til 10. trinn. Målet er å fremme kreativitet og oppfinnsomhet ved å utvikle ideer og løsninger på klimautfordringer. Elevene blir ledet gjennom en kreativ prosess, der de kan lage oppfinnelser for spesifikke problemer som plast i havet eller forurensning. Selv om det kan virke som en stor utfordring, gir strukturerte oppgaver og konkrete rammer elever trygghet til å utvikle innovative løsninger. Elevene blir oppmuntret til å bruke gjenbruksmaterialer i en kreativ prosess der deres ideer kan endres og utvikles uten risiko for mislykkethet.

    52 min

  5. NOV 17

    52. Hverdagsforestillinger i biologi med Cato Tandberg

    I denne episoden får vi besøk av førstelektor Cato Tandberg som skal snakke om hverdagsforestillinger i biologi.  Ressurser:  Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Kjerneelement: Jorda og livet på jorda Fra foton til karbon Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Begrepet "hverdagsforestillinger" i undervisningen: Cato Tandberg diskuterer forskjellen mellom "misoppfatninger" og "hverdagsforestillinger" i undervisningen. Begrepet "misoppfatninger" kan være mer entydig og implisere feil, mens "hverdagsforestillinger" gir rom for å forstå hvordan disse oppstår, og hva lærere kan gjøre for å endre dem. Det gir også mulighet for å respektere elevenes ulike utgangspunkt og kulturelle perspektiver. Disputten om begrepsbruken illustrerer et teoretisk skifte der hverdagsforestillinger anses som et redskap for tilnærming til naturfag. Kulturelle og didaktiske utfordringer i biologifaget Tandberg påpeker at biologifaget kan være spesielt utfordrende å undervise på grunn av det store fagfeltet og kulturelle forskjeller. Klasserommet i dag er kulturelt mer sammensatt, med elever som har ulike religiøse og kulturelle tilnærminger til temaer som evolusjon og livets opprinnelse. Dette kan føre til dilemmaer for lærere som må navigere mellom vitenskapelige standpunkter og elevenes personlige tro og tradisjoner, uten å overskygge viktige diskusjoner. Hverdagsforestillinger knyttet til energi og plantebiologi: Felles utfordringer med begreper som energi og energioverganger finnes både i fysikk og biologi. Tandberg nevner at mange elever har misoppfatninger om planter, spesielt rundt fotosyntese og celleånding. Det er viktig å organisere og presentere undervisningsstoffet slik at det stimulerer nysgjerrighet og respekt for forskjellige biologiske prosesser, samt å bruke praktiske eksempler, som algeballereksperimenter, for å gi visuell forståelse. Praktiske tilnærminger og representasjoner: Tandberg fremhever viktigheten av praktiske aktiviteter for å engasjere elevene og gi dem kroppslige erfaringer med naturfaglige prinsipper. Ved å bruke representasjoner som modeller, flytskjemaer og visuelle eksperimenter, kan lærere hjelpe elevene med å utvikle forståelse for komplekse emner. Tandberg argumenterer for at denne tilnærmingen muliggjør refleksjon, dialog og læring i klasserommet. Han nevner også arbeidet med en antologi om representasjoner i naturfaglærerutdannelse og etiske diskusjoner i biologifaget.

    42 min

  6. NOV 3

    51. Astronomi og kosmologi med professor Øystein Elgarøy

    I denne episoden får vi besøk av Øystein Elgarøy som er professor i astronomi og kosmologi ved institutt for teoretisk astrofysikk. Astronomi er et populært fag som facinerer veldig mange mennesker, også de som ikke nødveldigvis har studert realfag. Ressurser:  Kurset: Astronomi, en kosmisk reise: ⁠Studentene forteller⁠ ⁠Kursbeskrivelse⁠ Fra Naturfagsenteret: Tema verdensrommet på naturfag.no Verdensrommet på forskerfrø.no Observatoriet Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  1. Hva er kosmologi? Øystein Elgarøy, professor i kosmologi ved Universitetet i Oslo, forklarer kosmologi som en gren av astrofysikk som fokuserer på å studere universet som et helhetlig system. I motsetning til astronomi og astrofysikk, som ofte tar for seg mindre enheter som stjerner og galakser, forsøker kosmologi å forstå universets historie og opprinnelse, inkludert komplekse fenomener som mørk materie og mørk energi. Big Bang-teorien står sentralt i modellen som beskriver universets skapelse. Elgarøy understreker utfordringene i å forstå hva universets masse består av, spesielt da mørk materie er fortsatt en gåte etter årtier med forskning. 2. Mørk materie og mørk energi. Elgarøy redegjør for det vitenskapelige mysteriet om mørk materie og mørk energi, som utgjør en betydelig del av universets samlede masse og energi, henholdsvis omtrent 25% og 70%. Han poengterer at disse usynlige stoffene spiller en kritisk rolle i å få modellene for universets strukturer og utvikling til å gå opp, men samtidig er de dårlig forstått. Dette gjør dem til sentrale forskningsområder innen kosmologi. Elgarøy innrømmer tidligere optimisme om å finne svar, men vitenskapens natur er slik at feil er en del av prosessen mot å forstå komplekse sammenhenger. 3. Undervisning i astronomi og kosmologi Gjennom emnet AST1010 ved Universitetet i Oslo forsøker Elgarøy å imøtekomme både studenter med og uten bakgrunn i naturfag. Emnet tilbyr en populærvitenskapelig innføring i astronomi, med fokus på bredere forståelse fremfor tung teori. Han framhever viktigheten av å åpne for spørsmål og undring, i tråd med en moderne dydelæringsmetode hvor det å ta feil også ses som en læringsmulighet. Studentene oppmuntres til å utforske sprø ideer og engasjere seg i de store spørsmålene, noe som gjør læringsprosessen dynamisk og inkluderende. 4. Universets skala og fakta om astronomiske fenomener. Elgarøy deler fascinerende fun facts rundt astronomiske fenomener, som nøytronstjerner og svarte hull, for å illustrere universets ufattelige skala. Disse metodene for å bestemme avstander og identifisere objekter gir innsikt i hvordan forskere navigerer utfordringer innen astrofysikk. Han påpeker også estetikken i astronomiske bilder og beskriver den menneskelige fascinasjonen for universet som en tidløs kilde til undring og nysgjerrighet. Dette både fenger og utfordrer studenter til å se det større bildet og forstå det komplekse universet vi er en del av. Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, sende en epost til post@naturfagsenteret.no

    49 min

  7. OCT 20

    50. Naturoppdraget med Birgit Brosø og Guri Langholm

    I denne episoden får vi besøk av Birgit Brosø som er leder av Besøkssenter våtmark Ilene og en av initiativtakerne til Naturoppdraget. Vi har også med oss Guri Langholm fra Naturfagsenteret. Hun har vært med på å revidere Naturoppdraget de siste to årene. Naturoppdraget er støttet av Sparebankstiftelsen DNB Ressurser:  Naturoppdraget Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.  Om Våtmark Ihlene og Naturoppdraget: Besøkssenter Våtmark Ilene, ledet av Birgit Brosø, er ett av 46 besøkssentre i Norge som fokuserer på formidling av natur- og kulturarv. Senteret ligger i Tønsberg, ved et Ramsar-område for trekkfugler. Naturoppdraget, et nasjonalt prosjekt, lar barnehager gjennomføre enkle naturoppdrag med Kåre Kråke som maskot. Prosjektet understøtter barnehagers utdanning ved å integrere naturbesøk i hverdagen, og har fått positiv respons på at dette kan skape glede, undring og læring for barna. Utvikling og spredning av Naturoppdraget: Prosjektet startet under pandemien som et svar på redusert kontakt med barn og barnehager. Det begynte lokalt med distribusjon av oppdrag via e-post, men har nå blitt nasjonalt med 1000 deltakende barnehager. Det er et mål at alle barnehager i Norge kan bruke Naturoppdraget, som er tilgjengelig gratis på www.naturoppdraget.no. Tverrfaglighet og fleksibilitet: Naturoppdraget er designet for å være tverrfaglig og gir barnehagene mulighet til å koble naturoppdrag med lek og læring fra ulike f*g. Oppdragene er enkle å implementere, ingen forkunnskaper kreves, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Evalueringer viser høy tilfredshet, særlig når det gjelder opplevelsen av inkludering og mestring i natur. Fremtidige mål og utvikling: Planen er å fortsette utviklingen av Naturoppdraget, med ambisjoner om å utvide det til elementer for skole, særlig for første og andre klasse. Det er også fokus på å gjøre innholdet tilgjengelig på flere språk. Prosjektet skal fortsette å forankre seg innen barnehageutdanning og formidling av naturopplevelser, samtidig som man involverer enda flere barn og barnehager i læring om natur.

    30 min

  8. OCT 6

    49. Hverdagsforestillinger i fysikk

    I denne episoden får vi besøk av førsteamanuensis Maria Vetleseter Bøe og professor Ellen Karoline Henriksen som skal snakke om hverdagsforestillinger i fysikk.  Ressurser:  Grubletegninger for lavere trinn Grubletegninger for høyere trinn Grubleoppgaver i fysikk Tidsskriftet Naturfag Oppsummering av episoden.   Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter.    Hverdagsforestillinger i fysikk: Begreper som "strømforbruk" fungerer i hverdagen fordi folk forstår hva som menes, men i naturvitenskap trenger presise begreper for korrekt forståelse. Slike hverdagsforestillinger kan skape utfordringer i klasserommet fordi de kan forvirre elever om vitenskapelige konsepter. For eksempel, det å referere til "strømforbruk" kan lede til misforståelser om hvordan elektrisk energi faktisk fungerer i kretser.  Strategier for å møte misoppfatninger Det finnes flere måter å håndtere hverdagsforestillinger i undervisning: utfordre dem med kritiske spørsmål eller eksperimenter for konseptuell endring, bygge på det som er korrekt i forestillingen og gradvis tilpasse det til vitenskapelig språk, eller tydelig skille mellom hverdagsspråk og naturfagspråk i undervisningskonteksten. Dette bidrar til en dypere forståelse og mer korrekt begrepsbruk hos elever.  Ressurser for undervisning Grubletegninger er et nyttig verktøy som kan brukes for å diskutere hverdagsforestillinger og fjerne misoppfatninger. Disse er tilgjengelig på Naturfagsenterets nettsider. Lærebøker for lærere, som "Fysikk for lærere", gir innsikt i typiske elevforestillingene og kan hjelpe lærere med å håndtere dem effektivt.  Viktigheten av lærernes innsikt  Lærere som er oppmerksomme på mulige misoppfatninger og kjenner typisk elevtankegang har bedre muligheter til å lede elevene til korrekt forståelse. Forskning viser at elever oppnår bedre når læreren har kjennskap til og kan navigere forestillingene. En dyktig lærer kan bruke disse forestillingene som en åpning til læring, og ved å stille refleksjonsspørsmål kan de guide elevene til å selv finne frem til riktige begreper og forståelser.  Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no

    41 min
See All (65)

Trailers

About

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

Information

  • Creator
    Naturfagsenteret UiO
  • Years Active
    2023 - 2025
  • Episodes
    65
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Naturfagsenteret UiO
  • Show Website
    Naturfagpodden

You Might Also Like