Naturfagpodden

Naturfagsenteret UiO
Naturfagpodden

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

  1. JUN 16

    46. Sommeravslutning og lek i begynneropplæringen, med rektor Per Oskar Stai

    Det er sommeravslutning i Naturfagpodden og vi avslutter også temaet lek i begynneropplæringen, med stemmen fra praksisfeltet. Fra før av har vi fått forskerperspektivet (ep. 31), psykiaterperspektivet (ep. 45) og nå får vi høre fra rektor ved Ridabu skole, Per Oskar Stai, som har ledet arbeidet med lek i begynneropplæringen i seks skoler i Hamar kommune.     For å få helheten, anbefaler vi også å høre episode 31 med Aslaug Becher og Elisabeth Bjørnestad, og episode 45 med Charlotte Lunde.     Ressurser: ⁠⁠⁠ ⁠  Aktuelle ressurser fra forskerfrø.no:  Ressurser aktuelt for 1.-4. klasse på Forskerfrø  Mer lek i skolen  Pedagogiske / didaktiske fagartikler    Naturfagsenterets ressurser:  Undervisningsressurser for 1.-2. trinn  Skaperskolen  Uterommet    Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no    Referat fra samtalen  Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. Prosjektets opprinnelse og formål: Ridabu skole i Hamar kommune har initiert et prosjekt som fokuserer på lek i begynneropplæringen. Etter å ha identifisert en utfordring med at enkelte elever, spesielt guttene, ble fort lei og utviste urolig atferd, bestemte skoleledelsen seg for å utforske nye pedagogiske metoder. Inspirert av L97-rapporten, samarbeidet skolen med eksterne utdanningsinstitusjoner, som OsloMet, for å utvikle en strukturert ramme for lekbasert læring. Prosjektet involverer seks skoler i Hamar-området, og leken er ment å engasjere elever på en måte som fremmer både sosial og faglig mestring. Implementering og metodikk: Prosjektet har ført til endringer i det fysiske og pedagogiske læringsmiljøet, hvor klasserommene har blitt mer lekvennlige ved å fjerne tradisjonelle pulter og integrere lekemateriell. Lærerne har fått opplæring i forskjellige typer lek, som frilek og mer strukturert rammelek, hvor barn kan utøve rollelek innen forskjellige temaer, som hotell-lek eller “gata vår”. Lærerne får tid til å observere, engasjere seg, og jobbe individuell med elever som trenger ekstra støtte, noe som fremmer en mer personlig undervisningsform. Effekter på elevmiljøet og læring: Leken har vist seg å ha positive effekter på det sosiale miljøet i klasserommene. Elevene opplever økt mestringsfølelse og utvikler bedre samarbeidsevner ved å leke seg inn i læringen. Klassemiljøet har blitt mer harmonisk med færre konflikter, og elever når fortsatt faglige mål gjennom lekens innarbeidede læringsmomenter som inkluderer bokstav-, og talløvelser. Leken fremmer også integrering av tospråklige elever, og den naturlig utviklede mestringsfølelsen bidrar til elevenes lyst til å lære. Engasjement fra lærere og foreldre:  Lærere har omfavnet prosjektet og finner det inspirerende og praksisnært, selv om omstillingen krever tid og innsats for å planlegge og organisere opplæringen. Foreldre uttrykker stor tilfredshet med prosjektet, spesielt fordi leken er kjent fra barnehagesystemet og gjør overgangen til skolen mindre skremmende. Det bidrar til trygge elever og økt trivsel, som igjen møter læreplanmål på en naturlig måte. Prosjektet viser potensial til å inspirere andre skoler til å inkludere lek som en sentral del av undervisningen.

    36 min
  2. JUN 2

    45. Lek og læring i et neuroperspektiv, med barnepsykiater Charlotte Lunde

    I denne episoden snakker vi om lek i begynneropplæringen. Vi har besøk av Charlotte Lunde som er lege, journalist og barnepsykiater. Vi snakker om lek og læring for de yngste barna i skolen, med utgangspunkt i boka: Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Denne boka har Charlotte skrevet sammen med Per Brodal. Ressurser: ⁠⁠⁠ ⁠ Aktuelle artikler fra forskerfrø.no: Mer lek i skolen Pedagogiske / didaktiske fagartikler Naturfagsenterets ressurser: Skaperskolen Uterommet Bok: Lek og læring i et nevroperspektiv - hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Charlotte Lunde og Per Brodal. Universitetsforlaget. Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. Viktigheten av lek   Charlotte Lunde understreker betydningen av lek i barnas utvikling. Hun påpeker at lek ikke bare er en kilde til glede, men også en vesentlig del av barns læring og utvikling. Det er gjennom lek at barn utforsker verden og utvikler sosiale ferdigheter. Dette er støttet av nevroforskning som viser at lek har en positiv innvirkning på barns hjerneutvikling og bidrar til bedre konsentrasjonsevne og regneferdigheter langt inn i skoleårene.  Skolen som utfordring   Lunde mener at dagens skolemiljø ofte kan være en utløser for psykiske helseproblemer hos barn. Skolen er svært voksenstyrt, med stramme rammer som hindrer barns naturlige lek og utforskning. Dette kan føre til at barn mister lysten til å lære. Hun kritiserer målstyrt undervisning som legger stor vekt på akademisk læring, ofte på bekostning av barnas naturlige utvikling og motivasjon.  Problem med ADHD-diagnoser   Et gjentakende tema i samtalen er overdiagnostiseringen av ADHD, hvor særlig gutter født i desember er utsatt. Lunde kritiserer medisinsk behandling av umodenhet, hvilket hun ser som symptomatisk for et system hvor barn presses inn i en voksenstyrt skoleform, og som ikke tar hensyn til deres naturlige modenhet. Hun mener dette er «sjokkerende» og problematisk, da det kan medføre langvarige sosiale og akademiske utfordringer for barn.  Neurovitenskaplig innsikt i lek   Enkelte nevrovitenskapelige studier av dyr, spesielt rotter, har viset hvordan lek kan påvirke sosial interaksjon og hjerneutvikling positivt. Jack Pansep viste hvordan rotteleken har viktige funksjoner for deres sosiale og emosjonelle utvikling. Dette er relevant for barns utvikling, og det er indikasjoner på at lek fremmer funksjoner i hjernens prefrontale cortex som er avgjørende for sosial forståelse og konsentrasjon.  Forebygging og tilpasning i undervisning   Lunde uttrykker et behov for endring i utdanningssystemets tilnærming til undervisning. Barnehagen har forstått lekens betydning, men overgangen til skolen er for rigid. Hun mener en mer fleksibel læringstilnærming, spesielt i de første skoleårene, vil kunne tilpasse seg barnas varierende tempo i utviklingen. Dette vil også bidra til å styrke barns eksekutivfunksjoner og selvregulering, noe som er essensielt i forebyggingen av tilstander som ADHD.

    57 min
  3. MAY 19

    44. CheSSE.org: Kjemikaliesikkerhet i naturfag- og kjemiundervisning med Svein Tveit og Kirsten Fiskum

    I denne episoden snakker vi om kjemikaliesikkerhet i naturfag- og kjemiundervisning. Vi har besøk av Svein Tveit fra Kjemisk institutt/Seksjon for kjemididaktikk ved UiO og Kirsten Fiskum fra Naturfagsenteret. Ressurser: ⁠ CheSSE.org Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. Kjemikaliesikkerhet i undervisningen  Episoden i Naturfagpodden fokuserer på kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Dette er et viktig tema, fordi lærere ofte møter utfordringer med farlige kjemikalier og sikkerheten de krever. Asbjørn har selv som elev opplevd en eksplosjon i klasserommet. En medelev oppfordret læreren til å bruke en litt for stor bit natrium i vann. Episoden setter fokus på nødvendigheten av god kjemikaliehåndtering og risikovurdering. EU-prosjektet CheSSE  CheSSE er et EU-finansiert prosjekt under Erasmus+, med målet om å forbedre kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemiundervisning. Prosjektet involverer partnere fra Naturfagsenteret og Kjemisk institutt ved UiO, samt universiteter i Stockholm, Helsinki og Ljubljana. CheSSE utvikler nettressurser som skal hjelpe lærere med kjemikaliesikkerhet, inkludert faremerkingsgeneratorer og oppbevaring og avfallshåndtering av kjemikalier. Prosjektet adresserer lærernes behov for ressurser som støtter sikker og korrekt kjemikaliehåndtering.  Læreres utfordringer og løsninger gjennom CheSSE  Mange naturfaglærere kan føle seg usikre når det gjelder bruk av kjemikalier i undervisningen hvis de ikke har en solid kjemibakgrunn. CheSSE-prosjektet er designet for å støtte lærere med verktøy og ressurser som faremerking, oppbevaring, avfallshåndtering, og etablering av kvalitetssystemer for kjemikaliehåndtering. Lærere kan finne redigerbare maler og informasjon for å lage skreddersydde sikkerhetsplaner tilpasset deres skoler, noe som kan lette byrden og sikre bedre læringsmiljø. Fremtiden for CheSSE  CheSSE fortsetter å utvikle seg og vil frem til 2027 lansere flere nettbaserte opplæringsmoduler for kjemikaliesikkerhet. Dette inkluderer risikovurderingseksempler for lærere som trenger veiledning i å vurdere risiko og sikkerhet før gjennomføring av kjemiforsøk. Gjennom opplæringsmoduler planlegger prosjektet å gjøre sikkerhetsopplæring mer tilgjengelig og effektiv, slik at lærere kan utføre forsøk med trygghet og innarbeide praktisk læring uten bekymringer for lovbrudd eller farlige situasjoner. Chesse.org/no tilbyr lærere allerede ressurser og svar på spørsmål via nettstedet.

    20 min
  4. MAY 5

    43. Lansering av Vitenprogrammet om Evolusjon

    Nå lanseres det nye Vitenprogrammet om evolusjon. I dag får vi besøk av Aubrey Roberts fra Naturhistorisk museum og Øystein Sørborg, som jobber på Naturfagssenteret. De har lenge jobbet med dette vitenprogrammet sammen med Wenche Erlien fra Naturfagsenteret, Jørn Hurum fra NHM og NRK Skole Ressurser: Evolusjon på Viten.no Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. 1. Lansering av nytt vitenskapsprogram om evolusjon Naturfagsenteret lanserer et nytt program på viten.no, som omhandler evolusjon og er utviklet i samarbeid med Naturhistorisk museum og NRK Skole. Programmet inkluderer en rammehistorie og interaktive oppgaver som skal engasjere elever i naturfag på ungdomstrinnet og videregående skole. En sentral del av opplegget er å gjøre evolusjon og paleontologi forståelig og spennende ved hjelp av moderne teknologi som animasjoner og dronefilmer fra Svalbard, en merkevare i norsk forskning på fossiler. 2. Programstruktur og innhold Evolusjonsprogrammet består av tre økter som tar elevene gjennom kritiske aspekter av jordas historie og utvikling etter den største masseutryddelsen for 252 millioner år siden. Første økta fokuserer på den geologiske og biologiskeomveltingen i denne perioden, mens den andre økta handler om å gi elevene en feltopplevelse i fossiljakt gjennom interaktive oppgaver. I tredje økta brukes funnene til å forstå evolusjon teorien, og elevene får innblikk i arbeidet somdanner nye forskningshypoteser. 3. Aktiv deltagelse og moderne undervisningsmetoder Programmet legger stor vekt på å inkludere elevene som aktive deltagere, med mulighet til å oppleve og utforske konsepter som vanligvis kan være utilgjengelige for dem. Elever får muligheten til å "jobbe som forskere" ved å plassere ammonoider og analysere funn fra fossiler, medstøtte fra ressurser utviklet av Naturfagsenteret og Naturhistorisk museum. Det oppfordres til å invitere elevene inn i fagfeltet, hvor de kan engasjere seg i forskningsprosessen fremfor å få servert svar. 4. Oppfordring til lærere og visjoner for fremtiden Programutviklerne oppfordrer lærerne til å ta i bruk denne ressursen og integrere moderne metoder i undervisningen, hvor film og interaktive oppgaver kan bidra til dybdelæring og utforskende undervisning. Initiativet tar sikte på å gi elever en dypere forståelse av evolusjon og utvikle kritisk tenkning. Opplegget ligger tilgjengelig på viten.no, og det oppmuntres til bruk av nettbaserte ressursene i undervisningen, noe som kan bli en viktig del av elevenes læringsløp.

    23 min
  5. APR 22

    42. Naturfagløftet - en mer praktisk skole med Merethe Frøyland

    I denne episoden snakker vi med Merethe Frøyland om oppdraget vi har fått via stortingsmelding 34. En mer praktisk skole skal bli det nye Naturfagløftet Ressurser: Meld. St. 34 (2023-2024) Følg med på naturfagsenteret.no og sosiale medier for mer informasjon om arbeidet i Naturfagløftet. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. 1. Besøk av statsråd Kari Nessa Nordtun på Naturfagsenteret Naturfagpodden oppsummerer et besøk fra statsråd Kari Nessa Nordtun hvor hun diskuterte stortingsmelding nr. 34 om mer praktisk skole. Besøket inkluderte presentasjoner fra Naturfagsenteret på hvordan undervisning kan bli mer praktisk og relevant. Fire prosjekter ble presentert, inkludertSkaperskolen og Uterommet, som fokuserer på tverrfaglige tilnærminger og utnyttelse av uteområder som læringsarena. Nordtun viste stor interesse for initiativene og stilte engasjerte spørsmål. 2. Naturfagsenterets strategi for kulturendring i skolen Naturfagsenteret har fått et utvidet mandat fra stortingsmeldingen om å arbeide for en mer praktisk og relevant skole. Strategien inkluderer samarbeid med lærerutdannelsesinstitusjoner, vitensentre og friluftsråd. Målet er å skape en kulturendring ved å involvere bredere deler av skolens og utdanningssystemets aktører, ikke bare enkelte skoler. Prosjektet fokuserer på langsiktig arbeid og å bygge et bærekraftig system som kan nå ut til mange og støtte opp under eksisterende læreplaner og tilskuddsordninger. 3. Naturfagløftet: Veien mot endringer i utdanningspraksis "Naturfagløftet" er Naturfagsenterets svar på oppdraget om å bidra til en mer praktisk skole. Initiativet skal brukes til å maksimere eksisterende potensialer i læreplaner og tilskuddsordninger. Gjennom samarbeid med UH-sektoren, skoleledere, og andre relevante aktører, søker Naturfagløftet å fremme en praktisk og variert pedagogikk på tvers av fag. For å nå målet om kulturrevolusjon i utdanningssektoren, er det viktig med bred involvering og en stegvis tilnærming, der det er rom for samarbeid over tid og med flere fagområder involvert.

    18 min
  6. APR 7

    41. Elever med stort læringspotensial med Safina de Klerk

    I denne episoden har vi besøk av Safina de Klerk, som er leder av Oslo Vitensenter. Hun skal snakke om elever med stort læringspotensial. Ressurser: Oslo Vitensenter: Talentsenter i realfag Boka: Talenter i vekst Inkluderingsprosjektet Skaperskolen Det kommer flere ressurser fra Naturfagsenteret knyttet til elever med stort læringspotensial Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no Referat fra samtalen Merk: Referatet er KI-generert og kan inneholde unøyaktigheter. 1. Safina de Klerks erfaring og rolle i Oslo Vitensenter Safina de Klerk er leder for Oslo Vitensenter, en del av Teknisk museum, og har vært der siden 2016. Hun var med og startet talentsenteret i realfag, som tilbyr tilpasset opplæring til elever med stort læringspotensial. Hun er opprinnelig kjemiingeniør og har en pedagogisk utdanning fra Danmark spesielt rettet mot elever med stort læringspotensial, et felt som ikke er en del av lærerutdanningen i Norge. Hun understreker behovet for å tilpasse undervisningen slik at den kan gi utfordringer til elever som trenger mer enn det vanlige skoleløpet kan tilby. 2. Betydningen av tilpasset opplæring for elever med stortlæringspotensial Elever med stort læringspotensial kan ofte gå under radaren i et tradisjonelt klasserom, og det kan føre til en følelse av annerledeshet og isolasjon. Safina de Klerk argumenterer for viktigheten av tilpasning og differensiering i undervisningen, hvor undervisningen tilpasses både individuelt og på gruppenivå for å inkludere elevenes interessefelt. Hun fremhever kreative og utforskende aktiviteter som en katalysator for å holde denne elevgruppen engasjert og utfordret uten å fremmedgjøre dem. 3. ABC-metoden: Differensiert undervisning som engasjerer alle elever ABC-metoden, utviklet av Kirsten Balser, benyttes hos Talentsenteret for å tilpasse undervisningen til et bredt spekter av elever med ulikt læringspotensial. Metoden innebærer å planlegge undervisningen ut fra nivåene A (høyt nivå), B (middels nivå), og C (grunnleggende nivå). Dette gjør det lettere å justere undervisningen mellom forskjellige nivåer. Målet er å gi alle elever et felles mål, men med forskjellige veier for å komme dit, slik at det skapes et læringsmiljø hvor alle kan blomstre. 4. Sosiale utfordringer for elever med stort læringspotensial Safina de Klerk påpeker at elever med stort læringspotensial kan oppleve høyere risiko for ensomhet, mangel på mestringsfølelse, og emosjonelle utfordringer som depresjon og selvskading. De kan føle seg isolert både faglig og sosialt dersom de ikke finner noen å speile seg mot og diskutere med. Skolen bør legge til rette for et inkluderende miljø ved å introdusere gruppearbeid og andre sosiale læringsmetoder som hjelper alle elevene med samarbeid og kommunikasjon. 5. Konkrete undervisningsstrategier og lærerens rolle Det finnes en klar oppfordring til lærere om å være åpne for å lære av sine elever, og til å tilrettelegge for kreativitet og undring i klassemiljøet. De Klerk fremhever viktigheten av å bygge et miljø hvor feil er en del av læringen, og hvor lærere bør akseptere å ikke alltid ha svar på alt. Gjennom bruk av ABC-metoden, skaperskolemetodikk, og en oppfordring til å lære av hverandres styrker og svakheter, kan lærere motarbeide et statisk 'minstefelles multiplum'-pedagogikk og gi rom for personlig og faglig vekst.

    38 min
  7. MAR 24

    40. Naturfag for yrkesfagelever med Berit Reitan

    I denne episoden tar vi for yrkesfagene. Vi skal snakke om hvordan gjøre naturfag relevant og praksisnær for yrkesfagelever. Vi får besøk av Naturfagsenterets egen yrkesfagsekspert, Berit Reitan. Suba, Kristine og Asbjørn innleder litt med egne erfaringer med yrkesfag. I redaksjonen er det erfaringer både med å være lærere på yrkesfag og å selv være yrkesfag-elev. Berit har mange års undervisningserfaring i naturfag i yrkesfagene. Hun har nå i mange år jobbet med gode praksiser for naturfag i yrkesfagene og forsket på dette i sin jobb på Naturfagsenteret. Yrkesfagelever er en mangfoldig gruppe. Halvparten av de som begynner på VGS er yrkesfagelever, og de starter på ti ulike yrkesfagsprogram. De representerer mange yrkesgrupper som er veldig viktig for samfunnet. Tidligere var det slik at lærere på yrkesfag underviste i alle fag. Det var ikke egne faglærere for naturfag. Etter reform 94 kom faglærere inn og målet var at flere skulle ta videregående opplæring. Yrkesfagene ble mer teoretisert, og allmennlæreren kom inn i yrkesfagene. Det førte til en del mer frafall hos elever i yrkesfagene. FYR-satsningen ble satt i gang for å få gjort noe med innholdet i yrkesfagene. FYR står for Fellesfag, yrkesretting og relevans. Men selv om det ble gjort en god jobb for å få til mer relevant yrkesfag, stod læreplanen i veien for dette. Det var først da LK20 kom at de fikk en mer tilpasset læreplan i naturfag. Det er syv kompetansemål,hvor fem er felles for yrkesfagene og to er spesifikke for den enkelte yrkesfagsretning. Her er det større handlingsrom for å tilpasse til utdanningsprogrammene og elevenes interesser. Tips til naturfaglærere på yrkesfag: Samarbeid med yrkesfaglærereJobbe utforskende, gjerne med oppdrag       Vær transparent i vurderingen, med gode kjennetegn på måloppnåelse som elevene har tilgang til. Disse er også gode til å bruke innen underveisvurdering. Ressurser: Naturfag for yrkesfagene (naturfag.no) https://www.naturfag.no/seksjon.html?tid=2266197 Hvis det er spørsmål eller tilbakemeldinger, send en epost til post@naturfagsenteret.no

    28 min
  8. MAR 10

    39. Filosofi i naturvitenskapene med filosof og professor Einar Duenger Bøhn

    I dag skal det handle om filosofi. Vi har besøk av professor Einar Duenger Bøhn. Han underviser filosofi ved Universitetet i Agder og er ellers en produktiv person som skriver bøker og artikler, har podkaster, tegner og maler, og er musiker. Kristine og Asbjørn introduserer kort temaet og gjesten vår. Einar kaster episoden ut i tematikken med å snakke om nysgjerrighet, det barnlige og det barnslige. Vi snakker videre om filosofiens rolle i naturvitenskapene. Han har selv en del naturvitenskap i fagkretsen før han gikk videre med filosofi, for det var de filosofiske delene som interesserte Einar mest. Einar snakker om grenseoppgangen mellom fysikk og filosofi - der fysikken stopper, fortsetter filosofien. Ideene og kreativiteten innen fysikk har filosofiske røtter. Innen biologien vil filosofien bidra inn i for eksempel forståelse av liv og hvordan vi definerer liv. Biologiene kan ha nytte av filosofien når biologien sliter med å få til en god definisjon av liv. Vi snakker også om kunnskap, kritisk tenkning, at naturvitenskap ikke alltid strekker til, og knytter dette til skolen og undervisning. Dialog og gode spørsmål i klasserommet trekkes opp, koblet sammen med entusiasme for fagene og problemstillingene. Åpne opp for ideer og diskusjon i klasserommet og åpne for ideene som kommer fra elever, men samtidig diskutere på en god måte mellom elever og lærer. Vi snakker mot slutten om argumentasjon, logikk og ulike måter å samtale på med gode argumenter med utgangspunkt i boka Kunsten å tenke sammen. Argumentasjonsformer som tas opp er deduksjon, abduksjon og induksjon. I deduksjon gjennomføres en logisk gyldig argument. Dette er vanlig i matematikken. Ellers i naturvitenskapene er induksjon mer vanlig hvor du generaliserer ut fra et representativt utvalg. Denne er ikke logisk gyldig. Den siste er slutning til beste forklaring, abduksjon. Her er det observasjoner du kommer med ulike forklaringer på, og hvor du slutter deg til det beste av forklaringene. Og hva som menes som den beste forklaringen er et filosofisk anliggende i følge Einar. Vi avslutter med å snakke om hva som er god forskning og problemer med forskningens gyldighet. Ressurser: Boka: Kunsten å tenke sammen Einar Duenger Bøhns filosofipod Er det spørsmål eller kommentarer, send epost til post@naturfagsenteret.no

    1 hr

About

Naturfagpodden er Naturfagsenterets podkast om naturfag og naturfagdidaktikk i skole og barnehage. Formålet med podkasten er å gi ansatte i skole og barnehage inspirasjon og faglig påfyll gjennom korte episoder som tar for seg aktuelle didaktiske tema. Den er også nyttig for ledere og eiere av skole og barnehage. Vi inviterer gjester som har god innsikt i didaktikk innen de ulike fagområdene i naturfaget. Ansvarlig redaktør: Merethe Frøyland Redaksjon: Geir Ramstad Sletvold Subashini Parameswaran Ruben Kristine Bakkemo Kostøl Asbjørn Magnar Hov Produsent: Asbjørn Magnar Hov

To listen to explicit episodes, sign in.

Stay up to date with this show

Sign in or sign up to follow shows, save episodes, and get the latest updates.

Select a country or region

Africa, Middle East, and India

Asia Pacific

Europe

Latin America and the Caribbean

The United States and Canada