Civita-foredraget

Moderne Media
  • 0.0 (0)
  • PHILOSOPHY
  • MONTHLY
Civita-foredraget

Civita-foredraget, er en ny månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.

  1. 17 OCT

    Lars Fr. Svendsen om Søren Kierkegaard

    Søren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsøkte å orientere seg i seg selv og verden, med både gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler først og fremst om Søren Kierkegaard selv. Å kalle ham kompromissløst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn allmennmenneskelige erfaringer og temaer. Han hadde ingen positiv politisk filosofi, men han hadde en negativ, om hva politikken ikke skal beskjeftige seg med. Politikken bør ikke forsøke å løse de eksistensielle problemene som med nødvendighet melder seg i menneskelivet. Det personlige er slett ikke det politiske.

    34 min

  2. 19 SEPT

    Lars Fr. Svendsen om Thomas Hobbes

    Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrådig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svært lav toleranse for å bli motsagt, og innrømmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke særlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart å bestå, er ikke menneskets gode vilje overfor hverandre, men snarere frykten de har for hverandre. Mennesker velger å gi avkall på sin naturlige frihet i bytte for trygghet ved å danne en samfunnspakt. Hvert enkelt samfunnsmedlem gir bort sin selvbestemmelsesrett til en enkelt person, herskeren, som har uinnskrenket makt. Det er en høyst illiberal politisk teori, men den inneholdt også tanker som skulle bli avgjørende for utviklingen av det liberale demokratiet.

    31 min

  3. 22 AUG

    Lars Fr. Svendsen om Isaiah Berlin

    Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte å forelese. Han likte heller ikke å skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. århundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort sagt en motsigelsesfull person. Da er det kanskje ikke så rart at kjernetanken hans er at selve virkeligheten er motsigelsesfull - det finnes ingen harmonisk helhet som alle legitime verdier og overbevisninger kan innpasses sømløst i.

    38 min

  4. 6 JUN

    Lars Fr. Svendsen om David Hume

    David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk.   I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ.   Vennene hans satte ham høyt, og Adam Smith beskrev ham som intet mindre enn en person som kom så nær idealet om en perfekt dydig og vis person som menneskenaturens skrøpelighet tillater. Det filosofiske forfatterskapet var kort, men et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike.

    36 min

  5. 9 MAY

    Lars Fr. Svendsen om Baruch Spinoza

    Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans «Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å slipe linser.   Spinozas filosofi handler om indre og ytre frigjøring. Den indre går gjennom en rasjonell forståelse av tilværelsen, og den ytre gjennom ytringsfrihet og demokrati. Han understreket at et fritt samfunn må basere seg på håp snarere enn frykt. Målet med denne frigjøringsfilosofien er å finne seg til rette i tilværelsen, og finne lykken i den tilmålte tiden man lever.

    33 min

  6. 11 APR

    Lars Fr. Svendsen om Hannah Arendt

    Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vår tid, en som undersøkte mange av de mest presserende spørsmålene innen politisk teori.   Hun tenkte alltid i nåtid – som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, løgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bør være målet for all politisk handling.   Hun var kompromissløst nonkonformistisk, og passer sjelden inn i båser. Selv konstaterte hun at folk på høyresiden plasserte henne på venstresiden, og folk på venstresiden plasserte henne på høyresiden. I grunnen hører hun ikke hjemme noen av stedene, heller ikke i sentrum.   Livet hennes bød også på mye dramatikk, som forholdet til Martin Heidegger, flukten fra Nazi-Tyskland, 18 år som statsløs og kontroversene rundt hennes bok om rettssaken mot Adolf Eichmann.

    39 min

  7. 7 MAR

    Lars Fr. Svendsen om Mary Wollstonecraft

    Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som så hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besøkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn.   Hun mente at kvinner må tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges inn i en rolle som er overordnet kvinnen, berøves han muligheten til å leve i en moralsk holdbar og likeverdig relasjon.   Og hvis kvinner fikk adgang til utdannelse, ville de kunne utvikle sin fornuft i samme utstrekning som mannen.   Wollstonecraft levde et kaotisk liv som brøt med datidens normer, og var lenge mer beryktet for sin livsførsel enn berømt for sine verker.

    31 min

  8. 15 FEB

    Lars Fr. Svendsen om John Stuart Mill

    Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til å bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. Følelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innså at både det enkelte individ og samfunnet som helhet måtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forståelse av mennesket.   Slik utvikling forutsetter frihet. Enhver skal gis frihet til å leve livet sitt slik de selv ønsker, bare begrenset av at de ikke skal skade andre i prosessen. Politikken skal legge til rette for et selvrealiseringsmangfold.

    35 min
See All (46)

About

Civita-foredraget, er en ny månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.

Information

  • Creator
    Moderne Media
  • Years Active
    2020 - 2024
  • Episodes
    46
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Moderne Media
  • Show Website
    Civita-foredraget

More From Moderne Media

You Might Also Like

To listen to explicit episodes, sign in.

Stay up to date with this show

Sign in or sign up to follow shows, save episodes and get the latest updates.
Select a country or region

Africa, Middle East, and India

Asia Pacific

Europe

Latin America and the Caribbean

The United States and Canada