Litteraturhusets podkast

Stiftelsen Litteraturhuset
Litteraturhusets podkast

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 3 DAYS AGO

    Tidens lange elv. Elif Shafak og Marte Spurkland

    «Water remembers. It is humans who forget.» En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem. I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard. Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter. På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    57 min
  2. 10 FEB

    Overgrep og overlevelse: Neige Sinno og Hadia Tajik

    I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert. Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer. Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord. Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    52 min
  3. 5 FEB

    En kort historie om afrikanske drømmer. Foredrag ved Wole Talabi

    Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet. I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene. Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere. Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere. Verk nevnt: Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet): Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932) Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934) D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938) Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952)   Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet): Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979) Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983) Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988) Ben Okri – The Famished Road (1991) Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992) Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006)   Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet) Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005) Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008) Lauren Beukes – Zoo City (2010) Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010) Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012)   Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag): Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014) Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016) Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017) Akwaeke Emezi – Freshwater (2018) Namwali Serpell – The Old Drift (2019) Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020)   Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958) Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005) Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023) Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018) «Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo Sunstrum Nnedi Okorafor – «Spider the Artist» Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023) Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023) Pemi Aguda – Ghostroots (2024) Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024) Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023) T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    44 min
  4. 3 FEB

    Døtre av Sápmi: Kathrine Nedrejord, Tina Harnesk og Aina Basso

    I Kathrine Nedrejords roman Sameproblemet drar Marie brått tilbake til Márkannjárga, til begravelsen til Áhkku, mormoren. Den fire måneder gamle babyen hennes blir igjen i Paris med den franske samboeren. Tilbake i Sápmi må Marie forholde seg til sin samiske side igjen, som hun har flyttet vekk fra og ikke engang fortalt samboeren om. Hva er igjen av den samiske identiteten hennes etter generasjoner med fornorskning, diskriminering og hat? Og hva vil den bety for datteren i framtida? I Mödramärg av Tina Harnesk flytter Majalis tilbake til Vuojat i Norrbotten fra Dublin, nysingel og gravid. Moren hennes har dødd, som den siste av foreldrene. Mens hun rydder i huset begynner Majalis å lese i morens dagbok, som setter både deres forhold og hennes egen graviditet i perspektiv. Samtidig går hun inn i den lokale kampen mot et omfattende gruveprosjekt, som fører historien tilbake til lulesamenes kamp mot gruvearbeid i området på 1600-tallet. Både Nedrejord og Harnesk hører til en ny generasjon forfattere som skriver fram den historiske undertrykkelsen av samer. Gjennom skjønnlitteraturen tar de et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag. Kathrine Nedrejord er forfatter og dramatiker, med et titalls utgivelser bak seg for ungdom og voksne, kjent for en analytisk og kompromissløs penn. Hun har blant annet blitt tildelt Havmannprisen og Oktoberprisen, og for sin siste roman Forbryter og straff ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris. Svenske Tina Harnesk debuterte i 2022 med romanen Folk som sår i snö, som også trekker linjer bakover i samisk historie, til tvangsflyttingen av reinsamer på svensk side tidlig på 1900-tallet. Romanen høstet store lovord da den kom, og ble tildelt den høythengende leserprisen Årets bok i Sverige. Nå møter Nedrejord og Harnesk forfatter og historiker Aina Basso til samtale om slektskap, samisk tilhørighet og alle de små historiene som utgjør den store historien om Sápmi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    58 min
  5. 27 JAN

    Grønn industri på Nordkalotten. Foredrag ved Arne Müller

    Er drømmen om den grønne industrien for god til å være sann? Det snakkes mye om det grønne skiftet, det vil si hvordan vi kan redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig levemåte. Skiftet til grønn teknologi krever enorme mengder strøm og nye metaller, som begge finnes på Nordkalotten, men gruvedrift og vindmølleparker kritiseres for å gå på bekostning av naturvern og samiske rettigheter. Her i Norge har Fosen-saken og protestene mot gruvedrift i Repparfjord og Porsanger fått stor oppmerksomhet, med miljøbevegelsen og samiske organisasjoner på den ene siden, og storindustri med staten i bakhånd på den andre. Norge har i utgangspunktet et lovverk som beskytter både naturen og urfolksgrupper som lever av den. Samtidig er det grønne skiftet ansett som så viktig, at det finnes egne reguleringer både nasjonalt og på europeisk nivå, som tillater at man kan overstyre dette lovverket når samfunnsnytten er stor nok. Må vi ofre natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner for å nå det grønne skiftet? Arne Müller er journalist og forfatter, og har gjennom mange tiår fulgt industriutviklingen i Nord-Sverige fra et miljøperspektiv. Han har bakgrunn fra SVT, og har blitt tildelt Västerbotten-Kurirens journalistpris for Smutsiga miljarder. Den svenska gruvboomens baksida, og den prestisjefulle gravejournalist-prisen Guldspaden for Norrlandsparadoxen. Utvecklingsdröm med problem. Med utgangspunkt i sin siste bok Norrsken. Drömmen om den gröna industrin vil Müller fortelle om industriutviklingen på Nordkalotten, om konflikter med urfolksgrupper, og om det er andre måter vi kan løse klimautfordringene på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    37 min

Ratings & Reviews

4.5
out of 5
2 Ratings

About

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like

To listen to explicit episodes, sign in.

Stay up to date with this show

Sign in or sign up to follow shows, save episodes and get the latest updates.

Select a country or region

Africa, Middle East, and India

Asia Pacific

Europe

Latin America and the Caribbean

The United States and Canada