NaturviterPodden Naturviterne

Urban Ocean: Regenerativ havdyrking for en renere Oslofjord

Urban Ocean er et initiativ som har som mål å bidra til å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand ved å praktisere regenerativ havdyrking i urbane sjøområder. I denne episode av Naturviterpodden møter du August Borge Harbo, sivilingeniør i havbruk og sjømat og gründer av Urban Ocean, i samtale om deres spennende arbeid.

Oslofjorden er kjent for å være i en miljøkatastrofe med høye nivåer av forurensning og næringsstoffer som påvirker vannkvaliteten og marint liv negativt. Urban Ocean ønsker å bidra til å løse dette problemet ved å bruke regenerativ havdyrking som en naturlig renseløsning.

NaturviterPodden besøkte Urban Oceans prosjektsted i Oslo havn, der vi fikk en nærmere titt på hvordan prosjektet fungerer. August Borge Harbo viste blåskjell som ble dyrket i strømper som var festet til bryggene. Blåskjell er filtrerende dyr som tar opp partikler og næringsstoffer fra vannet, og Urban Ocean utnytter deres evne til å rense vannet som en miljøtjeneste.

Prosjektet har som mål å bidra til å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden ved å redusere nivåene av næringsstoffer gjennom blåskjellens filtreringsevne. Blåskjellene henges opp i vertikale strukturer som gir plassbesparelse og effektivitet.

Urban Ocean ønsker å skape bevissthet om Oslofjordens tilstand og hvordan regenerativ havbruk kan være en del av løsningen. De har også utviklet kits for privatpersoner som ønsker å dyrke sine egne blåskjell og bidra til renere vann.

Regenerativt havdyrking, som Urban Ocean praktiserer, handler om å gi mer tilbake til miljøet enn det man tar ut. Blåskjellene filtrerer vannet, tar opp næringsstoffer, og hjelper med å forbedre vannkvaliteten. Dette konseptet søker å adressere miljøproblemer på en bærekraftig måte.

Urban Ocean står overfor utfordringer knyttet til lovverk og reguleringer, da deres tilnærming til regenerativt havdyrking er relativt ny i Norge og faller inn i en juridisk gråsone. De jobber med å løse disse utfordringene for å kunne utvide prosjektet i større skala.

På spørsmål om fremtiden ser August Borge Harbo for seg at Urban Ocean kan bidra til å gjenopprette naturlige livsgrunnlag i Oslofjorden ved å dyrke blåskjell i alle brygger. Dette vil føre til renere vann, mer marint liv og en generelt forbedret tilstand i fjorden.

Urban Ocean er aktiv på sosiale medier, spesielt på Instagram under navnet @urbanoceannorge, der de deler oppdateringer om sitt arbeid og innsatsen for en renere Oslofjord.

Prosjektet har mottatt positiv respons fra publikum, og selv om det fortsatt er utfordringer å takle, er Urban Ocean fast bestemt på å være en del av løsningen for å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand og gjøre den til et bedre sted for både mennesker og natur.

Slik jobbet vi med Oppsynsmannen
Møt Astrid Engen, manusforfatter i NRK
 
Astrid Engen, som har hatt en nøkkelrolle i å lage NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, deler sine refleksjoner om seriens innflytelse på seerne og naturvernet i Norge. Serien, som har skapt stor oppmerksomhet, har vekket engasjement og satt fokus på nedbygging av natur her i landet.
 
Engen forteller at responsen på serien har vært overveldende. Hun og resten av teamet bak serien har mottatt mange tilbakemeldinger fra seere, inkludert naboer, bekjente og personer de bare kjenner gjennom sosiale medier. Responsen har vært positiv, og folk har blitt engasjert i naturvernet på en måte de ikke hadde forventet.
 
En av de mest minneverdige øyeblikkene for Engen var da hun leste en artikkel om en ung gutt som gikk ut for å demonstrere mot naturinngrep etter å ha blitt inspirert av serien. Dette viste tydelig at serien hadde oppnådd målet om å øke bevisstheten og engasjementet for naturvern.
 
Engen, som har en bakgrunn innen journalistikk og statsvitenskap, deler også hvordan hun ble manusforfatter. Hun er svært opptatt av historiefortelling og har brukt mye tid på å studere dramaturgi for å mestre kunsten å formidle historier på en engasjerende måte. Hun tror at det å organisere og forenkle komplekse temaer har vært nyttig i arbeidet med å lage serien.
 
Serien "Oppsynsmann" tar opp alvorlige temaer knyttet til naturinngrep i Norge. Engen og teamet ønsket å vise hvor lett det er å ta natur for gitt og hvor lite oppmerksomhet det har fått tidligere. De har besøkt steder hvor naturen har blitt ødelagt. Gjennom serien ønsker de å få folk til å forstå viktigheten av å ta vare på norsk natur.
 
Selv om serien har fått mye positiv oppmerksomhet, har den også møtt noen kritikere. Noen næringsaktører har følt seg støtt av seriens fokus på naturinngrep og hevder at den burde ha vært mer balansert. Engen forklarer at målet med serien var å vekke engasjement og få folk til å bry seg om naturen, og at det alltid vil være ulike synspunkter.
 
Engen avslutter med å dele at målet for serien er at folk ikke lenger skal være likegyldige til naturinngrep og at de skal begynne å engasjere seg for å beskytte den norske naturen. Hun tror man fint kan bli mer oppmerksomme på kommuneplaner og beslutninger som påvirker naturen rundt dem.
 
Serien "Oppsynsmann" har uten tvil bidratt til å sette fokus på nedbygging av natur i Norge, og Astrid Engen og hennes team har klart å bruke kraften i historiefortelling for å skape engasjement og bevissthet om den pågående naturkrisen i landet.

En samtale med tre av våre fremste eksperter på natur: Anne Sverdrup Thygeson, bevaringsbiolog og professor NMBU, Dag O. Hessen, biolog og professor UiO, og Vigdis Vandvik, planteøkolog og professor UiB.

I lys av NRK-serien 'Oppsynsmannen', ser vi nå tydeligere at vi står overfor en naturkrise som aldri før. Vi skal diskutere naturtapet i landet vårt, og først og fremst søke løsninger. Det er hovedspørsmålet.

Diskusjonen satte søkelys på problemet med naturtap i Norge og søket etter løsninger. 
Her er noen av hovedpoengene som ble diskutert:

Naturkrisen: Selv om det ikke er en krise der naturen kollapser fullstendig i Norge, er det lokale kriser der verdifull natur og biotoper går tapt gradvis, forklarte Dag O. Hessen. Endringsblindhet er et problem, da mange ikke merker nedbyggingen før den blir tydelig gjennom dokumentarer og serier som "Oppsynsmannen."

Forskjellen mellom industrielt skogbruk og naturskog: Anne Sverdrup Thygeson forklarte hvordan industrielt skogbruk fører til at trær ikke får bli gamle nok, og det resulterer i tap av levesteder for mange arter. Naturskog med gamle trær og død ved er viktig for å opprettholde biologisk mangfold.

Politiske løsninger og naturavtalen: Vigdis Vandvik påpekte viktigheten av å endre måten samfunnet forholder seg til naturen på politisk nivå. Hun fremhevet behovet for å inkludere naturen som et fundamentalt grunnlag for samfunnsutvikling og ikke bare som et forhandlingspunkt. Diskusjonen fokuserte også på betydningen av naturavtalen og hvordan den kan bidra til å endre politikken og holdningene rundt naturbevaring.

Økonomiske drivere for nedbygging: Diskusjonen om økonomiske insentiver for nedbygging av natur, som subsidiering av naturødeleggelse og kommunenes insitament til å ødelegge natur for økonomisk vinning, ble også berørt.

Endring i holdninger: Anne Sverdrup Thygeson og Dag O. Hessen understreket viktigheten av å endre holdninger og fremme positiv kommunikasjon om naturen. De påpekte at det er nødvendig å vise folk hvor mye de kan tjene på å bevare naturen og hva den gir av goder, inkludert mental helse og naturopplevelser.

Engasjement og folkelig deltakelse: Diskusjonen avsluttet med betoningen av at folkelig engasjement og bevisstgjøring er viktige drivere for å påvirke politiske beslutningstakere og skape endring.

Ekspertene peker på viktigheten av å tenke grundig over hva vi virkelig trenger: Hva er det samfunnet virkelig trenger når det kommer til utvikling, infrastruktur og ressursbruk. Det er nødvendig å prioritere og ikke ta naturen for gitt som en uendelig ressurs.

Politisk regulering og kontroll: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen.

Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser.

Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk.

Prioritering av representativ natur: Det er viktig å definere hva som utgjør representativ natur på nasjonalt nivå og fokusere på å bevare og restaurere slike naturtyper.

Vern må få være vern: Naturvernområder må faktisk vernes og ikke tilsidesettes for kortsiktige økonomiske gevinster. Vern av natur er nødvendig for både mennesker og fremtidige generasjoner.

Mental endring og samfunnssyn: Det kreves en dyp forandring i samfunnssynet for å prioritere naturens velvære over kortsiktig økonomisk gevinst. Det er viktig å gå fra å "leve av" naturen til å "leve med" naturen.

Engasjement og bevissthet: Både individer og samfunnet

I denne episoden av Naturviterpodden tar vi et dypdykk inn i arbeidslivets verden gjennom øynene til en ungdomsskoleelev. Møt Alexandra Pedersen, en 9. klassing ved Eineåsen ungdomsskole, som nettopp har tilbrakt noen dager hos Naturviterne som en del av sin arbeidsuke.
 
Vi åpner samtalen med å høre Alexandras inntrykk av oppholdet hos Naturviterne. Hun deler entusiastisk at det har vært en lærerik og spennende opplevelse, hvor hun har fått et innblikk i arbeidsoppgavene til de ulike ansatte.
 
En interessant aspekt ved Alexandras besøk hos Naturviterne er at moren hennes jobber der som advokat. Dette har gitt henne en unik mulighet til å utforske arbeidslivet og få en forståelse av hva det innebærer å jobbe i en fagforening som Naturviterne. Gjennom samtalen avslører Alexandra at hun også er opptatt av naturfag og naturvitenskap.
 
Alexandra forteller om sitt syn på arbeidslivet generelt og hennes sammenligning mellom skolemiljøet og arbeidsplassen hos Naturviterne. Hun bemerker den åpne og vennlige atmosfæren på Naturviterne, noe som står i kontrast til hennes opplevelse av skolemiljøet. Denne refleksjonen gir et interessant innblikk i hvordan ungdom opplever forskjellen mellom skole- og arbeidsliv.
 
Når samtalen dreier seg mot naturfag og klima, viser Alexandra sin kunnskap og engasjement for emnet. Hun diskuterer global oppvarming og betydningen av å ta vare på miljøet for fremtidige generasjoner. Selv om hun ikke identifiserer seg som en miljøaktivist, er det tydelig at hun er opptatt av problemstillingene og vil bidra til en bedre fremtid.
 
Hun deler også forslag til hvordan Naturviterne kan nå ut til enda flere unge mennesker. Hun foreslår innovative ideer som pop-up arrangementer, skolebesøk og bruk av sosiale medier for å engasjere og informere ungdommer om naturfag og arbeidsliv. Hennes tanker og ideer gir et verdifullt perspektiv på hvordan Naturviterne kan tilpasse seg og nå ut til neste generasjon.

Denne gangen deltok NaturviterPodden live fra Energiseminaret 2024 i Vitenparken på Ås, hvor gjesten var Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljøøkonomi ved NMBU og Handelshøyskolen.

Angelsen, oppvokst i Lofoten, forteller at tilfeldigheter ledet ham til hans nåværende karrierevei. Hans tilknytning til naturen og politisk interesse formet ham til den miljøøkonomen han er i dag. Han belyser viktigheten av å forstå biologi og økologi for å gripe de dypere sammenhenger i miljøøkonomi.

Podkasten utforsker forholdet mellom natur, økonomisk vekst og fremtiden, spesielt hvordan disse komponentene interagerer i lys av energieffektivisering og fornybare løsninger. Angelsen bruker CO2-utslipp som eksempel for å forklare hvordan økonomisk vekst og miljøpåvirkning er knyttet sammen, og han fremhever betydningen av å redusere utslippskoeffisienten for å oppnå bærekraftig vekst.

Han diskuterer også viktigheten av å integrere miljøkostnader i våre økonomiske beslutninger gjennom konseptet om eksternaliteter. 

Angelsen berører "The Tragedy of the Commons" og hvordan denne dynamikken manifesterer seg i klimaproblematikken.

Miljøavgifter og politisk engasjement er blant løsningene Angelsen anbefaler for å adressere miljøkrisen. Han argumenterer for at det å sette en pris på miljøskader og ødeleggelse av naturen er nødvendig for å skape bærekraftig endring. Avgifter på bruk av uberørt natur, som han foreslår, kunne være et effektivt verktøy for å innlemme miljøkostnader i lokale beslutninger.

Gjennom samtalen reflekterer Angelsen over det overordnede bildet av dagens klima- og naturkriser og understreker behovet for en større bevissthet og helhetlig forståelse av våre miljøbeslutninger. Han avslutter med en oppfordring til å beholde idealisme, viktigheten av Kant's kategoriske imperativ, og behovet for politisk innsats som reflekterer samfunnets miljøprioriteter.

Angelsen viser også til viktigheten av å finne resonansøyeblikk i naturen og hvordan disse kan bidra til et mer meningsfullt liv enn konstant forbruk og jakt på materielle goder. Han oppmuntrer til bevaring av idealisme og et ønske om en livsstil som ikke nødvendigvis er bundet av materiell vekst, men heller en balansert eksistens som harmonerer med miljøet.

I et klima preget av nedbygging og miljøforringelse, understreker Angelsen betydningen av å si nei til visse former for utvikling. Dette gjenspeiler et større ansvar for å bevare naturen og ta beslutninger som ikke bare gagner den umiddelbare økonomien, men som også ivaretar naturverdier for fremtidige generasjoner.

Avslutningsvis er Arild Angelsens budskap klart: håpet ligger i en felles forståelse av naturkrisens alvor og i viljen til å innføre nødvendige tiltak for å beskytte og bevare vårt miljø. 

Lillian Smestad: — Vil ha flere jenter med på å utvikle kunstig intelligens.
 
Lillian Smestad har markert seg som et forbilde i data science og teknologisk innovasjon. Hun er anerkjent ikke bare for sine betydelige akademiske prestasjoner inne partikkelfysikk, men også som en inspirasjonskilde for unge jenter som ønsker å utforske teknologiens verden.

Med en doktorgrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Oslo, har Smestad dykket ned i universets mest grunnleggende elementer. Hennes lekne selvbeskrivelse som en "material girl" skjuler en dyp vitenskapelig karriere; fra mørk materie til antimaterie, har hennes forskning strukket seg over universets minste byggestener. Smestad spilte en rolle i oppdagelsen av Higgs-partikkelen, en fundamentalt viktig byggesten i vår forståelse av universet.

I denne samtalen med NaturviterPodden, reflekterer Smestad over betydningen av å være en rollemodell for kvinner i teknologibransjen. "Det er både gøy, spennende og viktig," sier hun. Det å løfte frem kvinner som forbilder er ikke bare en ære, men også et ansvar som ligger henne nært. Hun mener at synlige rollemodeller skaper en trygghet og tro på at man selv kan oppnå lignende suksess.
 
Etter en tid i akademia tok Smestad steget over til konsulentbransjen, hvor hun i 2018 begynte å arbeide med kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Hun peker på viktigheten av mangfold i teknologiutviklingen og bruker sitt engasjement for å skape en lysere fremtid for alle. Smestads overgang fra akademia til næringslivet har vært sømløs takket være hennes dype forståelse av data, modellering og statistikk, ferdigheter som er like anvendelige i forskning som i industrien.
 
Smestad er en ivrig forkjemper for mangfold i teknologiutviklingen. Hun påpeker at teknologi uten mangfold lett kan overse eller undervurdere behovene til hele befolkningsgrupper, og gir eksempler på hvordan mangel på kjønnsdiversitet har ført til utfordringer i teknologiutviklingen.  Fra crash-testdukker designet for mannlig anatomi til algoritmer med skjev bias, illustrerer hun hvorfor mangfold er kritisk for rettferdig og inkluderende teknologi. Videre jobber hun aktivt for å unngå disse blindsonene i utviklingen av AI ved å sikre at data og modeller representerer alle grupper de er ment å tjene.

Smestad oppmuntrer jenter til å forfølge en karriere innen teknologi ved å dele sin egen historie:
— For åpenhjertig snakker hun om hvordan impostor-syndrom kan hindre kvinner fra å forfølge og anerkjenne egne prestasjoner. (Et psykologisk fenomen der en person uten grunn og feilaktig opplever å være en inkompetent «bedrager» i sitt fag eller miljø og er redd for å bli avslørt som det - kilde Wikipedia)

Som data scientist jobber Smestad med et bredt spekter av utfordringer, fra optimering av dyrefôr til generering av syntetiske helsedata. Hun setter stor pris på mangfoldet av problemstillinger hun møter i konsulentbransjen, og trives i rollen som problemløser og innovatør.

Når det gjelder fremtiden for kunstig intelligens, ser Smestad for seg et felt som vil gjennomsyre samfunnet på samme måte som elektrisitet gjør i dag. Hun håper at KI vil frigjøre tid og muligheter for mennesker til å fokusere på det som er viktig og bidra til et grønnere skifte. Som ressurser for de som ønsker å lære mer, anbefaler hun "Elements of AI" kurset og Algorithmic Justice League som en fin inngang til å forstå betydningen av mangfold i teknologi.