Rett og Slett Moderne Media

Utnevning av nære venner til topposisjoner i samfunnet; kjøp av våpenaksjer; «utro» ektemenn på aksjemarkedet. Noen har gått – andre har blitt sittende. Habilitetsregler er brutt, og innsidehandel har blitt et yndet samtaleemne over mange lunsjbord.
 
Men hva betyr habilitet? Hva skal til for at noe blir innsidehandel? Og kan noe av dette lede frem til Riksrett? I studio stiller professor i statsrett, Benedikte Høgberg (UiO), og BI-professor Morten Kinander. Vi tar for oss jussen i sommerens politiske skandaler.

Et lite tilsyn i Norge har vist muskler i møte med tekgiganten Facebook. For Datatilsynet aksepterer ikke lenger at Meta – som eier Facebook og Instagram – tjener seg søkkrik på overvåking av norske borgere. Datatilsynet har derfor forbydd atferdsbasert markedsføring i sosiale medier. Og for hver dag forbudet ikke blir respektert, påløper dagbøter i millionklassen. Facebook gikk rettens vei, og forrige onsdag – etter innspilling av denne episoden – ble det klart: Facebook har tapt første slag. Dagbøtene løper videre.
 
Jeg har fått med Tobias Judin fra Datatilsynet og jusprofessor Lee Andrew Bygrave (UiO) i denne episoden. Jeg spør: Hvorfor skal jeg frykte overvåkning all den tid jeg ikke har noe å skjule? Hva er best: å bli overvåket av staten eller av tekgiganter? Og kan et lite norsk tilsyn vinne kampen mot Goliat om norske borgeres personvern?

De siste årene har saker om politisvikt preget nyhetsbildet: Ulovlige ransakelser, politisamrøre med en privat interesseorganisasjon, justismord i Baneheia-saken, PSTs svikt før 25. juni-terroren og politisaken på Kongsberg. Politiet evaluerer og utarbeider læringspunkter. Men ikke alle mener at politiet holdes nok ansvarlig. I sosiale medier er «Spesialenheten for politisaker» omdøpt til «Spesialenheten for henleggelser». Men når er straff for tjenestepersonen riktig? Finnes det alternativer til straff? Og fungerer Spesialenheten godt nok i dag?
 
Professor emerita i kriminologi, Liv Finstad, ledet utvalget som evaluerte Spesialenheten i 2009. Hun møter en kjent politikritisk stemme, jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen (UiB), til samtale om hvorfor og hvordan politiet bør holdes ansvarlig for sine feil.
 
NB! Episoden ble spilt inn før politisaken på Kongsberg kom opp i retten. Tingretten frikjente politimannen, og dommen er anket etter ordre fra Riksadvokaten.

Troverdighet fikk stor betydning for utfallet i Orderud-saken. For de fire tiltalte var uenige om hva som hadde skjedd. Hvorfor ble Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, som begge vanket i et kriminelt miljø, mer trodd enn ekteparet Per og Veronica Orderud som hadde plettfri vandel? Og hvordan vurderer domstolene troverdighet i straffesaker? Jeg har fått med forsker Lisbeth Fullu Skyberg som har skrevet doktoravhandling om troverdighetsvurderinger i straffesaker. Jeg har også med VGs krimkommentator Øystein Milli, som bl.a. har skrevet bok om Orderud-saken.
 
Dette er siste planlagte episode av Rett og Slett før sommeren. Vi høres igjen til høsten! Da kommer det bl.a. en tredje episode om Orderud-saken som skal handle om gjenopptakelsesbegjæringene.

Trippeldrapet på Orderud gård er blant de mest omtalte straffesakene i Norge. Det er ikke så rart. En opprivende arvekonflikt, påstander om mafiaforbindelser og spørsmål om hvor langt noen er villig til å gå for kjærligheten og for pengene, er bare noen av ingrediensene. Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, ble alle dømt for medvirkning til drap og har sonet sine straffer. Men saken lever videre. For Per og Veronica Orderud hevder seg uskyldig dømt og har begjært gjenopptakelse. Svaret fra Gjenopptakelseskommisjonen lar enn så lenge vente på seg.
 
Ingen enkeltepisode kan tegne et fulldekkende bilde av Orderud-saken. Dette er den første av flere episoder om et av norgeshistoriens største rettsdrama. I studio stiller VGs krimkommentator, Øystein Milli, som har skrevet bok og laget dokumentar om saken.

Rettssikkerhet er aldri viktigere enn når noen dømmes til døden. Men ble rettssikkerheten tilstrekkelig ivaretatt under landsvikoppgjøret? Jurist og politileder, Hans Jakob Skaar Pedersen, hevdet at han slo for å redde uskyldige liv. Det fikk ikke gehør i retten, og Pedersen ble dømt til døden. Senere fikk forklaringen støtte fra et sentralt vitne. 
Kan det tenkes at den norske stat henrettet en (negativ) krigshelt? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i del II om gjeninnføringen av dødsstraff i Norge. Også i denne episoden har jeg med professor Jørn Øyrehagen Sunde og forsker Lars-Erik Vaale. 
«Vi skjønner ikke dette, 
at dødsstraff var det rette. 
For kall det ære eller skam, 
vi elsket ham.» 
Dikt av Pedersens søster, Åsta Lie.