Selskapet til Vitenskapenes Fremme Selskapet til Vitenskapenes Fremme

Societal challenges are lining up. Can we do something about them?
You can find the slides used during the lecture here: https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/urgentdecisions10may023.pdf
From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action.
Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue.
The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

Hva tenker de unge om klima og hva gjør skolene?
I denne samtalen redegjør Thea Gregersen for forskjeller i klimaholdninger mellom generasjoner, og Kjellrun Hiis Hauge viser oppgaven norsk skole er satt til å gjøre knyttet til bærekraft.Sammen problematiserer de situasjonen de unge og deres lærere står i og diskuterer hvordan unges bekymringer for klima kan snus til å bli motiverende.
Kjellrun Hiis Hauge er professor i klimadanning og bærekraft ved Høgskulen på Vestlandet(HVL) og er ansatt i et toårig professorat finansiert av Sparebanken Vest. Hun er interessert i danning og bærekraft i skoleundervisning, særlig fra et demokrati-perspektiv.
Thea Gregersen er forsker ved NORCE og spesielt interessert i folks holdninger og følelser knyttet til klimaendringene. Hun er koordinator for Klima-og miljøgruppen i Norsk Medborgerpanel, som samler inn data om nordmenns klimaholdninger tre ganger i året.
Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva gjør sommertid og vintertid med søvnen vår? Blir vi syke av å stille klokken? Skal vi ha evig sommertid eller evig vintertid? Hvem skal vi ta hensyn til, folk i Kirkenes eller Bergen?
Norsk standardtid ble innført med Bergensbanen. Behovet for å vite når toget gikk fra Bergen og når det var fremme i Oslo overstyrte hva som var midt på dagen sett fra solens posisjon. For å spare penger på belysning i fabrikkene innførte man i 1916 en ordning med sommertid slik at vi kunne utnytte dagslyset bedre. Denne omstridte ordningen ha vært praktisert i kortere og lengre perioder siden. Fra 2001 har Norge fulgt EUs direktiv om sommertid, men dette direktivet er på vei til historiebøkene sammen med hele ordningen.
Bjørn Bjorvatn er lege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, leder av koordinator-teamet i PraksisNett og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sjukehus. Han forsker på søvn, søvnlidelser, og døgnrytmelidelser, og har skrevet flere bøker om emnet. Han og hans kolleger har også publisert en artikkel om sommertidspreferanser i Norge.
Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger.
Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser).
Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger.
Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene?
Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge.
Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan kan vi best forstå våre teknologiske liv? Lever vi i et jernbur av tekniske funksjoner eller finnes det en vei ut? Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss, både som borgere i samfunnsmaskineriet og på et personlig, psykologisk nivå.
Lars Nyre har møtt heftig motstand fra flere forskjellige fagmiljøer når han bramfritt har hevdet at vi er underkastet en utbredt teknologisk determinisme. Satt på spissen: Våre liv er så gjennomsyret av teknisk avanserte og uforståelige teknologier at humanistenes forståelse blir naiv og tilbakeskuende. Humanismens kritiske tenkemåte er ikke lenger god nok til å beskrive den verden vi faktisk lever i. Samfunnsmaskinen er for lengst blitt førerløs og utviklingen mot større teknisk rasjonalitet er ustoppelig. Nyres formaning er at vi må ta dette innover oss før vi kan ha noe håp om å påvirke utviklingen. Velmenende kritiske teorier må suppleres med en innovativ teknologi-aktivisme.
Lena Lindgren skriver kritisk om noen av disse samme mekanismene i den Bragepris-vinnende boken Ekko. Satt på spissen: Algoritmene som er innebygget i de digitale teknologiene vi omgir oss med – spesielt de som legger premissene for våre liv i de sosiale mediene – reduserer mennesket til selvforsterkende og narsissistiske begjærsmaskiner. Lindgren ser disse mekanismene i lys av de disruptive, kapitalistiske idéene som fikk gjennomslag i Silicon Valleys spede barndom; idéer som truer med å oppløse enhver samfunnsbyggende idé og som gjør at skillet mellom produkt og konsument omtrent har forsvunnet.
Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en bok om teknologiteori.
Lena Lindgren er politisk kommentator i Morgenbladet og har skrevet den Brageprisvinnende boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021)
Samtalen ledes av Kjetil Vikene, utdannet litteraturviter og postdoktor i kognitiv nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen.