Selskapet til Vitenskapenes Fremme

Selskapet til Vitenskapenes Fremme

Selskapet til Vitenskapenes Fremme ble stiftet 12. desember 1927, og er Bergens eldste tverrfaglige akademiske forum med jevn virksomhet. Formål er å fremme vitenskapelig liv og interesse og å spre opplysning om vitenskapen og dens betydning for samfunnet. Dette gjøres i hovedsak ved å holde foredragsmøter og ekskursjoner. Selskapets foredragsholdere hentes fra hele landet og formidler ny kunnskap innen naturvitenskap, språk, litteratur, filosofi, historie og samfunnsfag. Selskapets podcast brukes til å formidle foredrag og annet innhold fra Selskapet til publikum som ikke kan være tilstede ved arrangementene.

Episodes

  1. 06/21/2023

    Urgent decisions in uncertain times with Jeroen van der Sluijs

    Societal challenges are lining up. Can we do something about them? You can find the slides used during the lecture here: https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/urgentdecisions10may023.pdf From the local to the global, the challenges are lined up. The climate crisis, the biodiversity crisis, pandemics, and upheavals linked to new technology such as artificial intelligence are developing at breakneck speed, and the solutions must come just as quickly. For solutions to actually be solutions, they must be based on actionable knowledge, and no single person can have a complete overview. The enlightened autocracy cannot exist. Therefore, we must have good institutions that are able to collect and translate science into action. Jeroen van der Sluijs, professor at the Center for the study of the sciences and the humanities, UiB, works with institutionalised evidence-informed policy-making. Recently, he has been working on the decline of pollinating insects, but the fundamental problem is much bigger than just that issue. The evening is led by Ingjald Pilskog, associate professor at the Høgskulen på Vestlandet.

    1h 23m

  2. 05/04/2023

    Bærekraftsutdannelse. Hva er det – og trenger vi det?

    Hva tenker de unge om klima og hva gjør skolene? I denne samtalen redegjør Thea Gregersen for forskjeller i klimaholdninger mellom generasjoner, og Kjellrun Hiis Hauge viser oppgaven norsk skole er satt til å gjøre knyttet til bærekraft. Sammen problematiserer de situasjonen de unge og deres lærere står i og diskuterer hvordan unges bekymringer for klima kan snus til å bli motiverende. Kjellrun Hiis Hauge er professor i klimadanning og bærekraft ved Høgskulen på Vestlandet(HVL) og er ansatt i et toårig professorat finansiert av Sparebanken Vest. Hun er interessert i danning og bærekraft i skoleundervisning, særlig fra et demokrati-perspektiv. Thea Gregersen er forsker ved NORCE og spesielt interessert i folks holdninger og følelser knyttet til klimaendringene. Hun er koordinator for Klima-og miljøgruppen i Norsk Medborgerpanel, som samler inn data om nordmenns klimaholdninger tre ganger i året. Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

    1h 22m

  3. 05/04/2023

    Søvn og søvnvansker: Historiens siste sommertid?

    Hva gjør sommertid og vintertid med søvnen vår? Blir vi syke av å stille klokken? Skal vi ha evig sommertid eller evig vintertid? Hvem skal vi ta hensyn til, folk i Kirkenes eller Bergen? Norsk standardtid ble innført med Bergensbanen. Behovet for å vite når toget gikk fra Bergen og når det var fremme i Oslo overstyrte hva som var midt på dagen sett fra solens posisjon. For å spare penger på belysning i fabrikkene innførte man i 1916 en ordning med sommertid slik at vi kunne utnytte dagslyset bedre. Denne omstridte ordningen ha vært praktisert i kortere og lengre perioder siden. Fra 2001 har Norge fulgt EUs direktiv om sommertid, men dette direktivet er på vei til historiebøkene sammen med hele ordningen. Bjørn Bjorvatn er lege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, leder av koordinator-teamet i PraksisNett og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sjukehus. Han forsker på søvn, søvnlidelser, og døgnrytmelidelser, og har skrevet flere bøker om emnet. Han og hans kolleger har også publisert en artikkel om sommertidspreferanser i Norge. Samtalen ledes av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

    1h 17m

  4. 05/04/2023

    Den plastiske hjernen – fra molekyler til bevissthet

    Hva betyr det at hjernen vår er plastisk? Hvordan henger vår forståelse av ulike nivåer av hjernen egentlig sammen – fra molekylære strukturer inne i nevronene til våre kognitive bevissthetsformer? To av Norges ledende hjerneforskere prøver å gi et overblikk over de nyeste innsiktene fra nevrovitenskapen og hjerneforskningens irrganger. Clive Brahman er professor i Bio-medisin og ser på hjernen fra bunnen og opp. – og forsker blant annet på molekylær kontroll over synaptisk plasititet, noe som i korte trekk vil det si: Prosesser som foregår inne i og mellom hjernecellene våre. Clive Brahman er, i tillegg til sitt professorat ved biomedisin, også leder for Mohn Research Center for Plasticity and Neural Circuit Dynamics in the Brain (sammen med Nobelprisvinner Edvard Moser). Kenneth Hugdahl er professor emeritus i biologisk psykologi, og ser hjernen fra en annen vinkel. Han er spesielt opptatt av kliniske og kognitive mekanismer i Schizofreni, og undersøker vår dynamisk hjerneaktivitet i et helhjerne-perspektiv. Kenneth Hugdahl er leder for en stor forskningsgruppe med fokus på Auditory Verbal Halucinations in Schizophrenia, som er finansiert av Det Europeiske Forskningsråd (ERC) ikke mindre enn to ganger. Samtalen ledes av Kjetil Vikene, førsteamanuensis i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

    1h 26m

  5. 04/21/2023

    Les Liaisons dangereuses. Ytre høyres transnasjonale dimensjon – fortid og nåtid

    Nasjonalisme og høyreradikalisme blir ofte analysert i en nasjonal kontekst. Men hvilken rolle har den transnasjonale dimensjonen av ytre høyres politikk og ideologi spilt i utviklingen av en radikal og illiberal nasjonalisme i Europa? Hvordan samarbeider nasjonalistene på tvers av landegrensene? Elisabetta Cassina Wolff har nylig kommet ut med boken Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa. 1789-1945 (Cappelen 2022). Boken presenterer og analyserer angrepene på demokrati og liberale verdier i europeiske land gjennom 200 år, fra den franske revolusjonen og frem til i dag. I dette innlegget vil hun fokusere på de transnasjonale forbindelsene mellom politiske og kulturelle aktører som gjennom tidene har stått for en autoritær og illiberal nasjonalisme, både før og etter andre verdenskrig. For ja, ironisk nok er samarbeid på tvers av landegrensene noe nasjonalistene har holdt på med lenge. Wolff er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på fascisme og nyfascisme i land som Italia og Frankrike. Hun har tidligere forfattet L’inchiostro dei vinti. Stampa e ideologia neofascista 1945-1953 (Mursia 2012) og Italias politiske historie (Cappelen 2016), samt en rekke artikler både nasjonalt og internasjonalt.

    1h 21m

  6. 02/06/2023

    “Den førerløse samfunnsmaskinen”. En samtale mellom Lars Nyre og Lena Lindgren om teknologi og determinisme

    Hvordan kan vi best forstå våre teknologiske liv? Lever vi i et jernbur av tekniske funksjoner eller finnes det en vei ut? Lars Nyre og Lena Lindgren møtes til samtale om hvor stor kontroll teknologien har over oss, både som borgere i samfunnsmaskineriet og på et personlig, psykologisk nivå. Lars Nyre har møtt heftig motstand fra flere forskjellige fagmiljøer når han bramfritt har hevdet at vi er underkastet en utbredt teknologisk determinisme. Satt på spissen: Våre liv er så gjennomsyret av teknisk avanserte og uforståelige teknologier at humanistenes forståelse blir naiv og tilbakeskuende. Humanismens kritiske tenkemåte er ikke lenger god nok til å beskrive den verden vi faktisk lever i. Samfunnsmaskinen er for lengst blitt førerløs og utviklingen mot større teknisk rasjonalitet er ustoppelig. Nyres formaning er at vi må ta dette innover oss før vi kan ha noe håp om å påvirke utviklingen. Velmenende kritiske teorier må suppleres med en innovativ teknologi-aktivisme. Lena Lindgren skriver kritisk om noen av disse samme mekanismene i den Bragepris-vinnende boken Ekko. Satt på spissen: Algoritmene som er innebygget i de digitale teknologiene vi omgir oss med – spesielt de som legger premissene for våre liv i de sosiale mediene – reduserer mennesket til selvforsterkende og narsissistiske begjærsmaskiner. Lindgren ser disse mekanismene i lys av de disruptive, kapitalistiske idéene som fikk gjennomslag i Silicon Valleys spede barndom; idéer som truer med å oppløse enhver samfunnsbyggende idé og som gjør at skillet mellom produkt og konsument omtrent har forsvunnet. Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en bok om teknologiteori. Lena Lindgren er politisk kommentator i Morgenbladet og har skrevet den Brageprisvinnende boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021) Samtalen ledes av Kjetil Vikene, utdannet litteraturviter og postdoktor i kognitiv nevrovitenskap ved Universitetet i Bergen.

    1h 10m

  7. 02/06/2023

    Musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret

    Er det musikken som i framtiden skal møte pasientene på sykehuset? Studentersamfunnet og Selskapet til Vitenskapenes Fremme inviterer til musikalsk terapeutisk helaften på Kvarteret, hvor verdens ledende musikkterapeuter vil titte i glasskulen. Gratis konsert blir det òg! Bergen er allerede internasjonalt ledende når det gjelder bruk av musikkterapi i ulike deler av helsetjenestene. Over dammen, hos Houston Methodist Hospital, har kunst og musikk blitt integrert i selve sykehusdriften. Tirsdag 25. oktober får du møte to av hovedpersonene fra henholdsvis Bergen og Houston. Brynjulf Stige er professor ved Griegakademiet ved UiB, leder for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi, og er en norsk nestor i både musikkterapeutisk forskning og bruk. Brynjulf’s ståsted er at musikk har en enorm nytteverdi, og musikkens kraft brukes allerede i rusbehandling, i behandling av mentale lidelser og hos ungdom, for å gi ulike pasientgrupper bedre mestring og livskvalitet, og for å bekjempe stigmatiserte «utenforskap». Jefferson Todd Frazier er komponist og direktør ved The Center for Performing Arts Medicine ved Houston Methodist Hospital i Texas, USA. Der er musikk- og kunstterapi integrert i frontlinjen ved flere av sykehusets akuttmedisin-poster, del av behandlingstilbudet for langtidspasienter, og et tilbud til selve staben på sykehuset. Sykehuset er blitt et fyrtårn for integrering av musikk- og kunstterapi. Er musikk del av fremtidens sykehusopphold, også i Norge? Hva er egentlig musikkterapi?

    30 min

  8. 10/10/2022

    «Teknologien og oss: Mediebruk og demokrati» En samtale med Jill Walker Rettberg og Hallvard Moe

    Hvordan orienterer vi oss i en digitalisert verden? Hvilken informasjon stoler vi på? Hvordan bruker vi medier i de nye offentlighetene? Og algoritmene og AI-en – teknologier vi har utviklet for å hjelpe oss – vil de oss vel? I en mediehverdag av falske nyheter, uoversiktlige nye medier og «smarte» teknologier er det lett å bli skeptiker. Hvem er egentlig avsender av nyhetene som når oss gjennom sosiale og tradisjonelle medier? Og hvordan virker de, disse algoritmene som styrer nyhetsstrømmen for oss, hjelper oss å velge musikk eller foreslår hvilke nye filmer vi bør se eller bøker vi bør lese? Hva skjer når vi gir maskinene muligheten til å overvåke livene – og påvirke valgene – våre? Like lett er det kanskje å bli entusiastisk over mulighetene som åpner seg, både for teknologi, ytringsfrihet og demokrati: Vi kan bryte ned gamle informasjonshierarkier og hegemonier, vi kan kvitte oss med tradisjonelle portvoktere: All informasjonen finnes jo der, «bare et tastetrykk unna» – og like kort vei er det for hvem som helst til å publisere sine meninger i de nye og hybride offentlighetene der skillet mellom deltaker og tilskuer er vanskeligere å avgjøre. Velkommen til samtale onsdag 5. oktober!I denne samtalen mellom professor i digital kultur Jill Walker Rettberg (UiB) og professor i medievitenskap Hallvard Moe (UiB) åpner vi diskusjonen mot både prinsipielle spørsmål og mot det praktiske, for å forstå hva som skjer i menneskers daglige samliv med teknologier vi er fullt i stand til å bruke, men ikke alltid forstår. Hvordan vi bruker de nye mulighetene som åpner seg, både til deltakelse i samfunnsdebatten og til informasjonsinnhenting? I hvilken grad vi er i stand til å overskue hvordan teknologien kan komme til å gjøre andre ting enn det vi har intendert? Hvordan kan i utgangspunktet «god» teknologi få negative konsekvenser, som at kriminalitetsbekjempende identifikasjonssystemer og andre typer overvåknings- og eksklusjonsteknologier truer med å frata den enkelte kontroll? Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. Hun leder for tiden et prosjekt som utforsker hvordan maskinsynsteknologier som ansiktsgjenkjenning, droner og deepfakes påvirker oss – ser og forstår vi verden annerledes når visuelle teknologier som dette blir hverdagskost? Boken Machine Vision: How Algorithms are Changing the Way We See the World kommer ut på Polity Press I 2023. Rettberg er også leder for Senter for digitale fortellinger, som nettopp er tildelt status som Senter for fremragende forskning (SFF). Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er interessert i hva mediene betyr for demokratiet. For tiden forsker han på hvordan ulike grupper i samfunnet knytter seg til offentligheten, og han er blant annet interessert i tillit til mediene og algoritmenes roller for mediebruk. Sammen med Brita Ytre-Arne leder han forskningsgruppen for mediebruksstudier ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Samtalen ledes av professor i nordisk litteratur, og styremedlem i Selskapet, Eirik Vassenden (UiB).

    1h 3m
  • 8 Episodes

About

Selskapet til Vitenskapenes Fremme ble stiftet 12. desember 1927, og er Bergens eldste tverrfaglige akademiske forum med jevn virksomhet. Formål er å fremme vitenskapelig liv og interesse og å spre opplysning om vitenskapen og dens betydning for samfunnet. Dette gjøres i hovedsak ved å holde foredragsmøter og ekskursjoner. Selskapets foredragsholdere hentes fra hele landet og formidler ny kunnskap innen naturvitenskap, språk, litteratur, filosofi, historie og samfunnsfag. Selskapets podcast brukes til å formidle foredrag og annet innhold fra Selskapet til publikum som ikke kan være tilstede ved arrangementene.

Information

  • Creator
    Selskapet til Vitenskapenes Fremme
  • Years Active
    2022 - 2023
  • Episodes
    8
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Copyright 2022 All rights reserved.
  • Show Website
    Selskapet til Vitenskapenes Fremme