Akuttjournalen Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Om episodenI dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.
I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier. Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner.
MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:
Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdelingNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling
(00:37) - Innledning om hva KI er
(02:35) - Hva KI overordnet kan bistå med
(05:06) - Dype nevrale nettverk
(11:29) - Hvorfor endre på noe som fungerer bra
(14:56) - Hvor fort går utviklingen
(16:38) - Forbedret overvåkning og situasjonsforståelse
(21:44) - Hvor går grensen for hva som er godt nok
(32:44) - Oppsummering

Om episodenSepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.
Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.
I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.
MedvirkendeI denne episoden snakker vi med:
Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.NyhetsbrevMeld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling
(01:33) - Bli kjent med fagpanelet
(02:55) - Hvordan forstå sepsis
(05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis
(09:31) - Symptomer på sepsis
(17:20) - Å forstå pasienten
(20:25) - Væskebehandling
(27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk
(30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner
(32:12) - Blodtrykksgrenser
(34:45) - Bruk av intubasjon
(39:14) - Foreldrenes rolle
(41:05) - Piloten og redningsmannens rolle
(43:16) - Tidsaspekt og leveringssted
(46:59) - En god behandlingsstrategi

Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Om denne episoden:Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?

Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?

På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.
Fagpersoner du møter:I denne episoden snakker vi med:
Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp  Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNNNyhetsbrev:Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(00:00) - Åpning
(01:24) - Innledning
(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred
(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann
(18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir
(25:55) - Avslutning

Episodebeskrivelse:Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?
Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.
For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Gjester:Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall. Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(01:07) - Innledning
(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden
(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser
(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus
(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter
(15:41) - Det svake leddet
(21:06) - Samhandling og beredskap
(30:20) - Viktigheten av å triagere

Episodebeskrivelse:Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?
 
Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 
 
I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
 
Gjester:
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.
 
Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier.
 
Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 
 
Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling:
(01:04) - Hvorfor er tid så viktig
(04:44) - Hva er ParaNASPP-studien
(08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien
(11:47) - Appen bidrar til å spare tid
(15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen
(16:29) - Stor internasjonal interesse
(19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen
(22:57) - Eksempel på praktisk bruk
(24:19) - Implementering av eStroke

Episodebeskrivelse:I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes? 
I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.
Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.
Gjester:I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet
Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelindeling:
(00:34) - Innledning
(02:00) - Bjørn Danielsen
(03:53) - Hans-Petter Aasen
(06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen
(08:41) - Fra den spede begynnelsen
(14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle
(17:30) - Bruker vi nok penger på å øve
(21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer
(24:08) - Nå er det alvor
(32:04) - Oppsummering