Ikke lett å glemme‪!‬ Marianne Danielsen

På Kavli-instituttet i Trondheim jobber det Nobelprisvinnende forskere som har som mål å løse Alzheimergåten, slik at vi kan unnslippe denne fæle sykdommen i fremtiden. Forskere trenger penger for å forske. Møt Monica som jobber knallhardt for å finne penger.

Visste du at det fantes et nasjonalt senter som jobber for å gjøre hverdagen til personer med demens bedre? Det gjorde ikke jeg. Senteret bistår og støtter oss som er i pårørenderollen? Her kan du møte daglig leder Kari Midtbø Kristiansen og hennes to kollegaer Trine Skjellestad og Celine Haaland-Johansen. De forteller om tilbud og kurs som alle kan benytte seg av.

Liv Berit på Ressurssenter for demens i Trondheim er godt drillet på å møte sånne som meg.

Alle kommuner i Norge skal ha tilbud til personer med demens og oss som er pårørende til demens. Tilbudet varierer ut fra hvor i landet du bor. Men noe som er felles for alle, er at kurs og aktivitetstilbudene er så godt som fulle og at det er ventelister for å få plass.

Det betyr jo at mye av det som finnes er bra - men er det for lite, for smalt og for smått?

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten psykologen min, Erlend, i alle disse årene med dårlig samvittighet, krevende prioriteringer og økende emosjonell belastning. Det at jeg hadde noen å snakke med, med eneste agenda - å hjelpe meg, er avgjørende for min mentale helse. Han forteller at 60-70% av de som er innom ham, er mennesker i pårørenderoller av ulike slag. Jeg forsøker å avstigmatisere psykologen - håper jeg lykkes!

Det var fastlegen min som trakk i nødbremsen og så at jeg trengte en lang pause fra alt. I denen episoden fritar jeg Monica (fastlegen min) fra taushetsplikten og lar henne snakke fritt om hvordan denne perioden var for meg. Samtidig som hun forteller om fastlegens ansvar og myndighet rundt pasienter med demens, og deres pårørende.

Møt ergoterapeut Elisabeth, som var min trygghet da mamma fremdeles bodde hjemme. Hva gjør hjemmetjenesten? Og hvorfor er ergoterapeuten helt avgjørende i fremtidens eldreomsorg? Selv om utviklingen går for sakte og endringene uteblir - gjør menneskene så godt de kan. Elisabeth sier vi er i gullalderen innen eldreomsorg nå. Hvordan blir da fremtiden?