SINNSYN PREMIUM

Tilgang til ukentlige bonusepisoder

NOK 49/mo or NOK 499/yr after trial

SinnSyn

Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. #554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

    3 DAYS AGO

    #554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

    Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskap I sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten. Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume? I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker. Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 17m
  2. Premium 127 - Interessert eller selvopptatt?

    6 DAYS AGO • SINNSYN PREMIUM ONLY

    Premium 127 - Interessert eller selvopptatt?

    Selvhjelpsrådet "Andre mennesker kan lære deg noe" er både enkelt og dyptgående. Dette prinsippet oppfordrer til å lytte mer aktivt til andre, å være åpen for deres perspektiver og erfaringer, og å redusere fokuset på å fremstå på en flatterende måte selv. I kjernen av dette rådet ligger en oppfordring til ydmykhet, empati, og personlig vekst, og det er godt støttet av psykologisk forskning.Aktive Lytting: En Fundament for Læring Aktiv lytting er en essensiell ferdighet innen kommunikasjonsteori og psykologi. Ifølge Carl Rogers, en av grunnleggerne av humanistisk psykologi, er aktiv lytting avgjørende for å etablere empati og forståelse i interpersonlige relasjoner. Rogers mente at genuin forståelse og anerkjennelse av andres følelser og perspektiver skaper en terapeutisk atmosfære som fremmer personlig vekst og utvikling . Aktiv lytting innebærer: Full oppmerksomhet: Å gi den andre personen din fulle oppmerksomhet, uten å bli distrahert av dine egne tanker eller forberedelser til å svare. Refleksjon: Å gjenta eller parafrasere det den andre personen sier for å sikre forståelse og vise at du lytter. Empati: Å forsøke å forstå den andre personens følelser og perspektiv, og å uttrykke denne forståelsen på en respektfull måte. Ydmykhet og Åpenhet: Grunnlaget for Læring Ydmykhet, eller det å anerkjenne at man ikke har alle svarene, er en viktig komponent i læring fra andre. Forskning innen sosialpsykologi har vist at ydmykhet er korrelert med bedre læringsutbytte og mellommenneskelige relasjoner. En studie av Owens et al. (2013) fant at ydmyke ledere er mer effektive fordi de fremmer et miljø der andres bidrag blir verdsatt og oppmuntret. Åpenhet for andres perspektiver, eller kognitiv fleksibilitet, er også kritisk. Denne evnen til å tilpasse sin tenkning basert på ny informasjon og erfaringer har vist seg å være en nøkkelfaktor for personlig utvikling og tilpasningsevne. Ifølge forskning fra Harvard Business Review, er kognitiv fleksibilitet en avgjørende ferdighet for ledere og andre som ønsker å oppnå suksess i dynamiske miljøer. Selvhjelpsrådet "Andre mennesker kan lære deg noe" er forankret i flere psykologiske prinsipper som aktiv lytting, ydmykhet, og kognitiv fleksibilitet. Å implementere dette rådet i praksis innebærer å være mer til stede i samtaler, redusere selvopptatthet, og være åpen for andres perspektiver. Ved å lytte mer og lære fra de rundt oss, kan vi fremme vår egen personlig utvikling, forbedre våre relasjoner, og berike vårt liv med innsikter og visdom fra andres erfaringer.

    1h 14m
  3. Premium 126 - Løgn ødelegger alt

    26 FEB • SINNSYN PREMIUM ONLY

    Premium 126 - Løgn ødelegger alt

    Løgn og selvbedrag er to sammenkoblede fenomener som spiller en betydelig rolle i menneskelig atferd og psykologi. Begge mekanismene involverer forvrengning av sannheten, men de gjør det på forskjellige måter og av ulike grunner. Denne episoden av SinnSyn utforsker de psykologiske aspektene ved løgn og selvbedrag, deres årsaker, konsekvenser, og hvordan de interagerer med hverandre. Definisjon og Distinksjon Løgn kan defineres som en bevisst handling for å gi en falsk representasjon av virkeligheten til andre. Paul Ekman beskriver løgn som en handling hvor en person med hensikt forsøker å skape en feilaktig oppfatning hos en annen person. Selvbedrag, på den annen side, innebærer at en person lyver for seg selv eller forvrenger virkeligheten for å unngå ubehagelige sannheter. Selvbedrag kan skje både bevisst og ubevisst, og fungerer ofte som en forsvarsmekanisme for å beskytte individets selvbilde og emosjonelle velvære. Hvorfor Lyver Vi? Å forstå hvorfor mennesker lyver krever innsikt i både individuelle og sosiale motiver. Forskning identifiserer flere hovedårsaker: Selvbeskyttelse: For å unngå straff eller negative konsekvenser. Sosiale Formål: For å bevare relasjoner eller unngå å såre andre. Økonomiske og Sosiale Fordeler: For å oppnå fordeler eller unngå ulemper. Personlig Forbedring: For å fremstille seg selv i et bedre lys. Hvorfor Bedrar Vi Oss Selv? Selvbedrag har dype røtter i menneskelig psykologi, og flere teorier forsøker å forklare dette fenomenet: Psykologisk Beskyttelse: For å unngå smertefulle sannheter og beskytte den mentale helsen. Opprettholdelse av Selvbildet: For å bevare en positiv oppfatning av seg selv. Reduksjon av Kognitiv Dissonans: Ifølge Leon Festingers teori, opplever vi ubehag når våre handlinger og holdninger ikke samsvarer, og selvbedrag kan redusere dette ubehaget. Evolusjonære Fordeler: Robert Trivers foreslår at selvbedrag kan ha utviklet seg som et middel til å bedre bedra andre, ved å først overbevise seg selv. Mekanismer Bak Løgn og Selvbedrag Løgn og selvbedrag involverer komplekse kognitive prosesser. Når vi lyver, aktiveres flere områder i hjernen, inkludert prefrontal cortex, som styrer beslutningstaking og selvkontroll, og det limbiske system, som er knyttet til emosjoner. Selvbedrag involverer lignende mekanismer, men har også en sterk komponent av ubevisste prosesser som fortrenging og benektelse.

    1h 13m
  4. Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

    16 FEB · BONUS

    Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

    I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv. For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå oss selv bedre – eller risikerer vi å outsource noe av det mest menneskelige vi har? Denne episoden handler om akkurat det spennet: mellom mulighet og fare, mellom terapi og teknologi, mellom håpet om hjelp og frykten for forenkling. Bakgrunnen for denne samtalen er et prosjekt jeg har jobbet med det siste året, som heter BeBalanced.ai. Det er et forsøk på å gi nytt liv til alt det materialet jeg har laget gjennom SinnSyn, bøkene mine og årene i terapirommet – nesten som om jeg har ansatt en digital bibliotekar på mitt eget faglige arkiv. SinnSyn har i over ti år vært en slags faglig dagbok for meg: hver episode et forsøk på å forstå litt mer av menneskets indre liv. Problemet med podkaster, bøker og artikler er bare at de ligger der – passivt. De må finnes. Og de må finnes til rett tid. Med BeBalanced.ai har jeg forsøkt å snu det på hodet: I stedet for at du leter etter riktig episode, kan du snakke om det du står i akkurat nå – og få tilbake akkurat det perspektivet, den øvelsen eller den refleksjonen som passer best i øyeblikket. Det er en AI-veileder bygget som det som kalles en RAG-modell – det betyr at den ikke bare finner på svar, men henter innsikt fra mitt eget materiale: podkaster, tekster, øvelser og foredrag. På mange måter er det en slags kloning av meg selv – på godt og vondt. Men viktigere enn teknologien er ambisjonen bak: Jeg tror ikke terapi handler om riktige svar. Jeg tror det handler om rom. Om å gjøre det indre livet større, mer nyansert, mer fleksibelt. Derfor har jeg brukt mye energi på å lage en AI som ikke er en «ja-maskin», men en veileder som er vennlig og validerende – og samtidig perspektiverende, utfordrende og litt uroliggjørende på en konstruktiv måte. I denne episoden får du høre en samtale jeg hadde med nettverket KI-geriljan, der vi snakker om hvorfor kunstig intelligens kan ha en plass i psykisk helse, hva som er de store fallgruvene, og hvorfor man må være ekstremt varsom – samtidig som man ikke bør være helt redd. Så dette er en episode om teknologi. Men først og fremst er det en episode om mennesker. Og om spørsmålet: Kan vi bruke kunstig intelligens til å utvide det menneskelige rommet – i stedet for å gjøre det mindre? Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    52 min

Trailers

4.8
out of 5
1,234 Ratings

About

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like