SinnSyn SinnSyn

Anhedoni er opplevelsen av følelsesmessig fravær. Alt som tidligere ga glede eller fortvilelse virker likegyldig- Et vanlig symptom ved depresjon. 
Nihilisme er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet. Mest vanlig blir nihilisme presentert som en form for eksistensiell nihilisme som argumenterer at livet er uten objektiv mening, hensikt eller vesentlig verdi. Med en slik holdning er det sannsynligvis vanskelig å stå opp om morgenen og finne motivasjon til noe som helst. For noen er det en valgt livsfilosofi, sannsynligvis tuftet på en underliggende bitterhet, men for noen er meningen ved livet noe som kan forsvinne ved enkelte former for depresjon. Da kaller man det gjerne for anhedoni, altså en total mangel på glede ved livet. Ingenting betyr noe, og alt har mistet sin glans og verdi. Uten apetitt på livet, blir det vanskelig å leve, og dette er virkeligheten til 2 av 3 som lider av depresjon. Hvordan skal vi forstå anhedoni, og hva kan vi gjøre for å bekjempe følelsen av å visne i livet? Det er tema for dagens episode av SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykoaktive stoffer demper aktiviteten i et bestemt nettverk i hjernen, noe som setter våre hverdagslige perspektiver ut av spill. Kan det fungere selvutviklende?

I dagens episode skal jeg dykke ned i den menneskelige bevissthet via en psykedelisk portåpner. Forskning på psykedelika, og hvordan det påvirker den menneskelige bevissthet, har vært undergravd i mange år på grunn av en delvis misforstått påbudsfilosofi. I senere tid er disse påbudene løsnet, og man innser at psykedeliske stoffer ikke kan sammenlignes med andre typer narkotika, men at disse preparatene kan brukes på en forsvarlig måte som borger for vekst og psykologisk utvikling. Dermed er det nå ny interesse for psykoaktive stoffer og hvordan de kan avhjelpe psykiske plager eller fungere i selvutviklingsøyemed.

Jeg mener ikke at man bør prøve dette, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg mener at forskningen på området kan kaste et interessant lys over menneskets psykiske landskap. Plutselig kan man se hvor i hjernen egoet er stasjonert, og hvordan en midlertidig dementering av egoet mulighet helt nye kommunikasjonsbaner i hjernen.

Hvis du er interessert i hjernen, bevissthet og menneskets mulighet for vekst og utvikling, er dette en episode for deg.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre.

Hvis man i dagens samfunn stadig våkner på natta med kaldsvette, hjertebank og nerver i høyspenn, vil mange mistenke at man har pådratt seg panikkangst. Man vil gå til fastlegen i håp om adekvat medisinering eller utredning i psykisk helsevern. Hvis du våknet på natta med samme symptomer på midten av 1800-tallet, og spurte Søren Kirkegaard til råds, vill han sagt at du er hjemsøkt av en tjenende ånd som tvinger deg til å ransake sjelen din. Symptomet signaliserer at du må inn i deg selv for å konfrontere vanskelige følelser eller eksistensielle dilemmaer. Det er noe annet enn å gå til fastlegen for medisin. Kanskje har du levd lenge på kompromiss med dine egentlige verdier, eller har nedprioritert relasjoner så en underliggende følelse av ensomhet truer fra ubevisste avkroker. Symptomet er en invitasjon til å forstå deg selv, ikke et tegn på at det er noe galt med deg som nødvendigvis må utredes, medisineres eller fjernes med psykotekniske metoder.

Å forstå oss selv og virkeligheten er en kontinuerlig og krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men krever en forvrengning av virkeligheten som på lenger sikt svekker vår livskompetanse.

Jeg er livredd for klimaendringer, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, som et åpent sår, og det ville være enormt behagelig å stemme på et parti som både avviser og avlyser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Smerten er viktig og riktig.

Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.

Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort. Velkommen til en ny premium episode av SinnSyn som skal handle om hvordan vi forholder oss mest mulig oppriktig til livets utfordringer.

Holdningene våre påvirker livet, og hjernen er utstyrt med sitt eget apotek som doserer ut aktuelle virkestoffer avhengig av våre forventninger.
Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.
En del forskning viser at hjernen egentlig kan betraktes som et apotek. Hvis vi forventer smertestillende, vil hjernen skille ut opioder som er med på å lindre smerten. Både bevisste og ubevisste forventninger vil altså påvirke hjernens eget nevrokjemiske apotek, og i den grad vi forventer smerte og sykdom, kan det bli en selvoppfyllende profeti, noe vi kaller nocebo. Motsatt vil mer optimistiske forventninger påvirke livet vårt i positive retninger, og det er dagens tema: Den såkalte forventningseffekten.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.



Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Datamaskinen kjører programmer i loops som er repeterte sekvenser som kun opphører når de møter visse kriterier. Når du avtaler et møte i din digitale kalender, vil kalenderen sjekke dato og klokkeslett kontinuerlig frem til møtetidspunktet og dermed varsel deg når det nærmer seg. Denne typen looper gir deg en brukeropplevelse av programmene i maskinen. Datamaskinen er stappfull av slike programmer som til sammen gjør den til en ganske sofistikert maskin.

Når du ble født hadde du noen forhåndsinstallerte programmer i ditt eget hode som dreier seg om å bæsje, sove, gråte og spise. Gjennom prøving og feiling, litt veiledning, litt flaks, tilknytning til andre og repetisjoner lærte du nye ting og fik nye egenskaper. På denne måten etablerte du nye looper eller algoritmer i ditt mentale maskinere. Rundt tre års alder ble du ekspert på selv-programmering ettersom du begynte å stille foreldrene dine i gjennomsnitt 450 spørsmål om dagen. Gjennom årene har du bygd stadig nye lag av algoritmer oppå tidligere lag av algoritmer og din fungering er mer og mer sofistikert og optimalisert for å leve et liv som menneske. Algoritmene definerer dine vaner, talenter og personlighet.

Mange av disse algoritmene er inkorporert i din hjerne og fungerer på autopilot uten at du bevisst aktiverer dem. Hvis du har fått høre at du er smart gjentatte ganger, kan det tenkes at du føler deg kompetent og komfortabel med å påta deg vanskelige oppgaver som kommer din vei. Hvis foreldrene dine var forsiktig med bruk av penger, kan det hende at du også er det.

Meditasjon er det verktøyet vi kan bruke for å observere konglomerat av algoritmer som styrer oss, både negative og positive. Når vi ser algoritmene, kan vi også fikse bugs i enkelte algoritmer og sjøsette en ny oppdatering.

I dagens episode forslår jeg at de fleste mennesker fungerer som brukere av sitt eget mentale operativsystem, men som bruker har man ikke tilgang til å fikse feil eller installere nye algoritmer. Da må man logge på seg selv i superbruker-modus. Og da er altså dagens spørsmål: Hvordan blir man superbruker på seg selv, eller hvordan opererer man som en slags IT-konsulent i eget operativsystem.

Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er jo det jeg kaller SinnSyn i denne podcasten ved samme navn.

At vi kan trene for å bli sterkere i kroppen, er velkjent. Fullt så kjent er det ikke at vi kan trene hjernen for å bli sterkere mentalt. Mental styrke handler om å leve etter velvalgte prinsipper. Det dreier seg om å bevare roen i pressede situasjoner og om å forstå seg selv, sine egne følelser og mentale mønstre. Det handler om evnen til å sette ting i perspektiv, se dypere inn i tilværelsen og utvikle sine naturlige tilbøyeligheter. Det handler om å forstå seg selv i relasjon til andre, løse konflikter, se den andres perspektiv og kanskje ta den vanskelige samtalen istedenfor å utsette ubehaget til det er for sent. Denne formen for psykologisk kapasitet kan stimulere kreativiteten vår, kultivere et vennlig og åpent sinn, styrke selvfølelsen og medfølelsen vår og gi oss et liv med flere nyanser.

Spørsmålet er hvordan man trener mentalt. I dagens episode skal jeg foreslå noen teknikker for mental gymnastikk. Hvis man vi ha en smidig kropp, kan man dyrke yoga, men hva hvis man ønsker seg en fleksibel psyke, hva gjør man da? Jeg påstår at man kan engasjere seg i en form for mental vektløfting, og jeg forslår videre at deler av sosialpsykologien kan fungere som manualer på et mentalt treningsstudio. Velkommen til en eksklusiv episode av SinnSyn.