299 episodes

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver WebPsykologens podcast - SinnSyn. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». 
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

SinnSyn Psykolog Sondre Risholm Liverød

    • Education
    • 4.8 • 1K Ratings

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver WebPsykologens podcast - SinnSyn. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». 
See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    #261 - Arbeidslivet

    #261 - Arbeidslivet

    Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.

    For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
     
    En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! 

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    #260 - Hvor empatisk er du?

    #260 - Hvor empatisk er du?

    Anser du deg selv for å være en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut til andre mennesker kan avsløres av øynene våre? Dagens episode skal handle om emosjonell intelligens, sosial intelligens eller det som kalles for mentaliseringsevne. Det vil kort sagt si at man har god oversikt og kontroll på eget indre liv, samtidig som man har overskudd og fintfølelse for det som foregår av psykiske bevegelser hos andre mennesker. Det er vår evne til å se oss selv fra utsiden, og andre mennesker fra innsiden. Mentalisering er en egenskap som vi har mer eller mindre av, og det viser seg at de som har høy mentaliseringsevne som regel har mindre psykiske plager, bedre relasjoner og generelt sett mer suksess på en rekke områder av livet. Denne egenskapen er også noe vi kan trene opp, og dermed er det interessant for alle som engasjerer seg i en eller annen form for egenterapi eller selvutvikling. Kanskje kan man si at menneske med Aspergers syndrom har noen ekstra utfordringer når det kommer til mentalisering. Da er det en god ting at dette er egenskaper man kan trene opp. Kanskje har man med Aspergers syndrom ikke det beste utgangspunktet for denne typen øvelser, men derfor er det kanskje tilsvarende viktig. Det finnes mange folk som ikke har verdens beste kroppskontroll eller motorikk, som ikke blir valgt først i fotball, men likevel investerer mye i trening og jobber seg opp på et godt nivå, og kanskje da til et nivå hvor de med medfødte motoriske evner og ballkontroll kan komme til uten så mye trening. Slik er det med alle mennesker: Vi har noen områder med naturlig gode ferdigheter, og andre områder vi må trene mye for å etablere en habil fungering. I dagens episoden kan du høre en person med Aspergers syndrom snakke om hvordan han lærte seg empati, innlevelse og forståelse for de uskrevne reglene og litt diffuse sosiale kodene som omgir oss i det komplekset samspillet mellom mennesker. Han heter Anatoliy Zaslavskiy og beskriver godt de utfordringen som følger i kjølvannet av problemer med menatliseringsevne som følge av Aspergers syndrom.
    Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. På WebPsykologen kan du ta en test som jeg har kalt «Hvor empatisk er du» eller ”Øynene som ser” og den vil målet i hvilken grad du er god til innlevelse i andres emosjonelle liv ved å observere blikk.

    Hva sier teoriene?Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon. 
    Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et n

    #259 - Følelser

    #259 - Følelser

    Jeg har snakket med Tone Nordmann-Eide om følelser. Hun har nemlig skrevet en bok om tema som heter Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. I denne boken utforsker hun 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.
    Tone går igjennom hvordan disse følelsene – kjærlighet, interesse, glede, redsel, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt – utvikles og erfares, hvilket budskap de har og hvordan de kommer til uttrykk. I tillegg viser boken hvilke konsekvenser det kan få for vår fungering når den følelsesmessige utviklingen hemmes eller forstyrres.
    Følelser er først og fremst skrevet for deg som tar profesjonsutdanningen i psykologi eller for deg som tar master- eller videreutdanning innen psykologi og psykisk helsearbeid. Boken vil også være et nyttig oppslagsverk for psykologer, psykoterapeuter og annet helsepersonell, samt fagpersoner som ønsker mer kunnskap og trygghet for å jobbe med menneskers følelsesliv. Boken passer også for deg som er nysgjerrig på følelsenes iboende natur og kraft til å forme våre liv.
    Tone Normann-Eide er psykologspesialist og ansatt ved Oslo universitetssykehus. Hun har også en bistilling som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, hvor hun underviser studenter som tar profesjonsutdanningen i psykologi. Jeg kjente ikke Tone fra før, men hun viste seg å være en særdeles hyggelig, klok, interessert og engasjert dame. Det var veldig spennende å snakke med henne, og nå skal du få være med inn i samtalen. Velkommen til en emosjonell episode av SinnSyn.
    Det var altså samtalen med Tone Normann-Eide. Vi snakket både litt om følelser generelt, og noen ganger litt mer spesifikt om enkelte følelser. Jeg har selv forsøkt å finne en slags oversikt over følelsene våre, hvordan de fungerer og hva de heter. Hver følelse kan også ha mange navn, litt avhengig av kontekst, intensitet og så videre. Som avslutning på dagens episode skal jeg spille av denne lista med følelser. Jeg ser for meg at hver følelse hører til i en familie av følelser som ligner hverandre, men likevel er litt forskjellig. Kanskje er vi tjent med flere navn å samme følelse for legge merke til nyansene. Denne lista du nå skal få høre, rett og slett for å få en oversikt over følelsene våre, hvordan de fungerer og hva følelser i samme gate heter, er hentet fra kapittel 1 i min bok Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Denne boken har jeg nå lest inn som lydbok for patreon supportere. Hvis du vil ha hele boken som lydbok, kan du når som helst gå til https://www.patreon.com/sinnsyn og tegne et abonnement. Da får du tilgang til masse ekstramateriale fra denne podcasten, inkludert Selvfølelsens Psykologi som lydbok. Selvfølelsens Psykologi inneholder over 20 øvelser myntet på å styrke menneskers selvfølelse. En av disse øvelsene handler om å bli bedre kjent med sine følelser, både hvordan de kan tjene oss på en god måte, og hvordan de fungerer på vrangsiden. Derfor ble listen over følelser et appendiks til boka slik at man skulle ha muligheten til å gjøre øvelsene med listen over følelser tilgjengelig.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    #258 - Psykologisk huskelapp

    #258 - Psykologisk huskelapp

    Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».
    Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form.
    Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge m

    #257 - De jævla Pengepredikantene!

    #257 - De jævla Pengepredikantene!

    Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.
    I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt j****g forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra «Psykologens Journal» som handler om sjarlataner og lurendreiere. Deretter skal du få høre et utdrag fra én av mange samtaler jeg har hatt med pastor Rune Tobiassen. Det er andre del av samtalen fra forrige episode av SinnSyn: #136 - Psykisk og åndelig helse. Rune og jeg har laget en podcast sammen hvor jeg kaster ut alle mine ateistiske innvendinger, og Rune Tobiassen gir meg svar på tiltale.
    I andre del av denne episoden av SinnSyn får du et klipp fra podcasten som heter «Pastoren og Psykologen». Her diskuterer jeg med min gode venn og meningsmotstander, pastor Rune Tobiassen, og mitt poeng er blant annet at troen på en personifisert Gud og en bokstavlig fortolkning av bibelen er skadelig, og nettopp det som gir rom for mennesker som Jan Hanvold. En del av denne diskusjonen kan virke litt malplassert dersom du ikke har hørt forrige episode av SinnSyn som het «Psykisk og åndelig helse». Her fikk du første del av den diskusjonen som fortsetter her. Hvis du ikke har hørt den, går det helt fint, men det er mulig at sammenhengene blir litt tydeligere dersom du hører forrige episode først.
    Deler av denne teksten er tatt ut fra "Psykologens journal". Det er en bok hvor jeg får utløp for alle mine religionskritiske tilbøyeligheter i møte med kristenfolket. Det er også en bok hvor psykologi, filosofi og teologi møtes til debatt og en gjennomgang av livets mest sentrale spørsmål: Hva er meningen? Hva skjer når vi dør? Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan lever vi på best mulig måte? Er du mer interessert i menneskets psykologiske og eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken herog anskaffer deg boken til garantert best pris med gratis frakt og rask levering.
    Av Sondre Risholm Liverød
    Psykologspesialist
    WebPsykologen.no & SinnSyn

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    Farlige tanker

    Farlige tanker

    Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid vil være underveis. Å være underveis betyr at vi må hvile i en viss grad av usikkerhet. Denne typen usikkerhet kan gjøre oss ydmyke, men også tvilende og handlingslammede. Det er krevende å forholde seg til usikkerhet, og derfor er klare svar, entydige årsaksforklaringer, bombastiske konklusjoner og absolutte sannheter tiltrekkende. Istedenfor å ta avgjørelser på gyngende grunn, kan skråsikkerhet gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll. Derfor er alle mulige slags konspiratoriske forklaringsmodeller lett å selge på det åpne markedet. Vi ønsker at noen skal skape orden i kaos, sikkerhet der vi føler tvil og redusere det komplekse til noe enkelt som har plass i hodet vårt. Det er en snarvei som gir en slags umiddelbar betryggelse, men psykologisk sett er det lite ambisiøst. Samtidig legger det et slør av rigiditet over våre mentale evner, og jeg mistenker at et slikt slør begrenser vår mentale fleksibilitet på en måte som potensielt sett borger for psykisk plager på lengre sikt. En absolutt sannhet er et mål vi aldri kan nå, men å hele tiden være på vei mot litt større innsikt, gjør livet til en spennende reise. Til enhver tid må vi tåle å handle på et grunnlag som ikke er skråsikkert, men som er det beste vi har ut i fra den akkumuleringen av informasjon vi har opparbeidet oss hittil. Hvis alt jeg føler og tenker er bare litt riktig, så kan vel det bety at klimaendringer er en bløff? NEI!!!! På dette området har vi akkumulert enorme mengder informasjon som fortsatt ikke gir et fullstendig bilde av klima, men alt vi vet så langt peker i retning av en katastrofe vi må samarbeide for å unngå. Å ikke befinne seg på Mount stupid, men innse at man hele tiden er på vei mot en mer nyansert forståelse, betyr ikke at alt kan være like riktig som alt annet. Det betyr bare at vår samlende innsikt er tettere på virkeligheten, noe som gjør den stadig mer kompleks, og dermed vanskelige å dele i sosiale medier. Det er ikke mulig å si noe avgjørende, dypt og innsiktsfullt om noe som helst på 164 tegn. Med denne typen begrensinger forenkler vi verden og oss selv på tragisk vis.
    På samme måte kan vi være fanget av ensporede og destruktive perspektiver på vår egen verdi som menneske. Vi kan tro at vi er mindre verdt som følge av indoktrinering fra tidlig alder. Er tanker farlige? Ja, tanker vi tror fullt og helt på, uten støtte-tanker, modifiseringer, forbehold og gode begrunnelser kan være farlige, og vår kolonisering av internett har gjort det stadig lettere å låse seg fast i en virkelighetstunell som begrenser oss på alle mulige måter.
    Nå har jeg endelig skjønt det!
    Flott! Du har funnet to brikker som passer sammen. La oss se om vi kan finne flere.
    Men internett gjør letingen etter nye brikker til et farlig prosjekt som ikke utvi

    • 18 min

Customer Reviews

4.8 out of 5
1K Ratings

1K Ratings

LX878778 ,

L

Flott Podcast!

Esbjug ,

Takk for en god og givende podcast

Jeg kom tilfeldigvis over denne podkasten, og har blitt en fast og ivrig lytter av de ulike programmene. Her er det mye givende og interessant stoff for selvutvikling, egen forståelse og kunnskap om hvordan sinnet og mennesket egentlig fungerer. Tusen takk til deg Sondre som tar seg tid til å sette sammen all denne fine kunnskapen.
Hilsen Hans C.

Vici8953 ,

Beste podcasten jeg vet om

Aldri møtt en kar med så stor dedikasjon til podcasten sin før. Man merker fort at episodene ligger vanvittig masse arbeid i. Utrolig bra, underholdende og lærerikt. Må sjekkes ut!

Top Podcasts In Education

Listeners Also Subscribed To