Kreftkompasset Lotta Våde

Ina lever et godt liv som matblogger når hun tilfeldigvis oppdager en kul i brystet. Etter en vanskelig tid med uvisshet kommer beskjeden – du har brystkreft. Hverdagen med matlaging og skriving blir byttet ut mot cellegift og strålebehandling. En tøff tid som gjør at hun må stoppe opp, og sette andre ting i livet på pause. Støtten hun føler av helsevesenet, familie og venner hjelper henne gjennom denne tiden. I dag er Ina tilbake i jobb og hun har akkurat lansert kokeboken «Skikkelig gode salater». Her får du møte en engasjert dame som føler seg heldig over at alt har gått så bra og som vil inspirere oss alle til å lage god mat og nyte av livet!

Før Thea får brystkreft er hun veldig aktiv og løping er et av hennes store interesser. For å holde humøret oppe prøver hun å gå og løpe litt også under behandlingen, noe som går overraskende bra. Selv om behandlingen tar på og formen varierer, har hun som mål å komme seg ut en tur hver dag, noen ganger blir turen kort og andre dager orker hun mer. Treningen blir også viktig for Thea når behandlingen er over, og 6 måneder etter avsluttet behandling fullfører hun en halvmaraton. Her får du møte en inspirerende dame som velger å være positiv og se muligheter, også på tunge dager!

Når Anne Louise opplever å gå på do mye oftere enn vanlig og har blod i avføringen, oppsøker hun lege. Etter en lang utredning får hun diagnosen endetarmskreft. Heldigvis er det ingen spredning og behandlingen blir «bare» en operasjon. Selv om behandlingen er kort, blir tiden etterpå tøff. Hun har en midlertidig stomi som hun skal bli kjent med og fastlegen sier hun skal tilbake i jobb, noe hun ikke er klar for hverken fysisk eller mentalt. I dag har Anne Louise fått hjelp av en mentor i Kreftkompassets mentorskapsprogram, begynt på videreutdanning og har et ønske om å kunne hjelpe andre kreftpasienter med råd om ernæring i fremtiden!

I 35 år har Harald dokumentert krig, konflikter og naturkatastrofer gjennom kameraet sitt. Under en jobbreise til Israel i fjor blir formen dårligere og han må reise hjem. Beskjeden han får på sykehuset er tøff – du har bukspyttkjertelkreft, og den kan ikke opereres bort. Nå har Harald forsonet seg med diagnosen og han har valgt å være åpen om sykdommen. Noe han føler litt som en plikt, «i mange år har jeg bedt om å få ta bilder av mennesker i sine verste livskriser, da kan ikke jeg si nei når andre nå spør meg om jeg vil dele min historie». Her får du møte en ydmyk og reflektert mann i en samtale som garantert vil berøre deg!
---
Kreftkompaset jobber for å støtte deg som har/har hatt kreft eller er pårørende. Er du nyskjerrig på hva vi gjør så kan lese mer om oss her: www.kreftkompasset.no
Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

Kari Randen – fra fosterstilling i sofaen til toppen av Snøhetta
Etter behandlingen for brystkreft vil Kari tilbake til drømmejobben sin. Hun går for fort frem og må etter flere forsøk og sykemeldinger innse at hun må gå ut av arbeidslivet. Noe som er en stor sorg. Kari gjør alt hun kan for å bli bedre av fatiguen, trener forsiktig og drar på rehabilitering, men ingenting hjelper. Redningen blir skånsomme bevegelser (Somatics metoden), endring av kosthold og å gå sakte nok. Sakte, men sikkert blir formen bedre og ett år seinere når hun sitt mål – å gå opp til Snøhetta. Det ble mange pauser på veien opp, men lykkefølelsen av å stå på toppen er ubeskrivelig. Og nå, ett år etter, er neste mål nådd, hun er på vei inn i arbeidslivet!

Noen måneder etter at Christer hadde blitt pappa til tvillinger skjer det utenkelige, kona Eline får brystkreft, og livet blir snudd på hodet, igjen. Åpenhet blir viktig for Christer, han forteller hvordan han har det og hva han trenger til familie, venner og ikke minst til nærmeste leder og kollegaer på jobb. Behandlingen går etter planen og det føles trygt, selv om ingen på sykehuset noen gang spør Christer hvordan det går med han. Etter avsluttet behandling har mye av livet måtte tilpasses på grunn av Elines seneffekter. Nå har det gått ni år etter behandlingen og Christer har akseptert at livet ikke blir som før, men han har lært seg å sette pris på små gleder og gjøre stor stas på de små tingene de gjør sammen som par i hverdagen!