Lektor Lomsdalens innfall Christian Lomsdalen

Hvordan kan vi sikre at skolene gir en god nok seksualitetsundervisning? Hvordan sikrer vi nok seksualitetsundervisning som en del av lærerutdanning? Hva finner vi der i dag? I dag snakker jeg med likestillingspolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne, Katrine Nødtvedt. Hun er også leder for kvinnenettverket i partiet. Vi snakker om representantforslaget fra SV, Rødt, Venstre, og MDG om et løft for seksualitetsundervisningen som snart kommer til behandling i Stortinget.

Hvordan kan dyr bidra inn i undervisningen eller elevenes mestring? Hva innebærer det og hva bør og kan vi tenke rundt dette? Hva kan være nedsiden og hva kan være oppsiden? Hvordan påvirker det skolen som mestringsarena? Jeg snakker med førsteamanuensis Andreas R. Jensen fra Universitetet i Agder om dette.

Hvordan påvirker ChatGPT norskfaget? Hva innebærer det at denne språkmotoren kan generere tekst slik den gjør? Hva betyr dette for elevenes personvern om vi bruker dette i skolen? Og hva med lærerens vurderingskompetanse? Hva kan dette brukes til? Hva må vi tenke på med tanke på sosial ulikhet i skolen med dette vertøyet? Vurderingskompetanse, felles nasjonalt regelverk, grenser, muligheten for en avknapp og så videre kompliserer ting for norskfaget. Jeg snakker med førstelektor og mangeårig norsklektor Liv Cathrine Krogh ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hvordan ser egentlig menneskets seksualitetshistorie ut? Hvordan kan Den kulturelle skolesekken trekkes inn i skolens seksualitetsundervisning? Hvordan skal man snakke om porno, kjønn, overgrep, og sex og sånn? Hvordan påvirker kulturen seksualiteten vår? Jeg snakker med Kjersti Helgeland fra Sustainable Passions som reiser rundt med Den kulturelle skolesekken til videregående skolesekken for å snakke om seksualitets kulturhistorie.

Hva innebærer det for norsk skole at ChatGPT eksisterer og hvordan håndterer vi dette? Hva er mulighetene, ulempene, og hvordan forandrer det skolen? Hva er utfordringen for skriftlighet og hva er muligheten for muntlighet med tanke på at elevene nå kan generere tekst nesten helt uten innsats? Hvordan bør vi tenke om skriftlighet og muntlighet som en følge av dette? Jeg snakker med stipendiat Gunvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger om dette.

Hvordan legger vi til rette for en matematikkundervisning for elever med utfordringer og/eller diagnoser som ikke i seg selv er relatert til matematikk? Hvordan kan slike utfordringer og diagnoser påvirke hvordan man jobber med og forstår matematikk? Denne gangen snakker jeg med Irina Jensø som jobber i Drammen PPT om dette. Hun har tidligere jobbet i Statped.

Hun velger å å ta utgangspunkt i tre vanlige utfordringer, nemlig lese- og skrivevansker, språkvansker og nonverbale vansker, for det er jo ikke sånn at de (sammen med spesifikke vansker og matematikkangst) er de eneste gruppene som kan ha utordringer i matematikk. Dette er valgt fordi hun tenker de representerer et bredt spekter av utfordringer og har behov som utfyller hverandre godt – og fordi det er grenser for hva en kan behandle grundig på en podkastepisode.