SinnSyn

Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. Følelser og AI hos Biohacking Girls

    25 May ·  Bonus

    Følelser og AI hos Biohacking Girls

    Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og stressmestring til teknologi, trening og mental helse. De henter inn leger, forskere, terapeuter og eksperter fra hele verden, drevet av en genuin nysgjerrighet på hva som faktisk påvirker menneskers helse og livskvalitet. Det jeg liker med Monica og Alette, er at de ikke bare er opptatt av kroppen som maskin, men også av mennesket som helhet. Mange av samtalene deres handler egentlig om hvordan vi lever livene våre – hvordan stress, relasjoner, tempo, vaner og tankemønstre former både kropp og sinn. De representerer en slags moderne helseutforskning hvor biologi, psykologi og livsstil møtes i samme rom. Og nettopp det blir også et viktig tema i dagens episode. For denne samtalen handler i stor grad om følelsenes psykologi. Om hvordan mange av oss lever med et ganske begrenset språk for vårt eget indre liv. Vi sier at vi er stresset, slitne eller lei oss, men under disse grove kategoriene skjuler det seg ofte langt mer nyanserte følelsesmessige landskap. Kanskje er det ikke bare stress, men skam, utilstrekkelighet, ambivalens, ensomhet eller en følelse av ikke helt å høre til. I moderne emosjonspsykologi finnes det et begrep som kalles emosjonell granularitet. Det handler om evnen til å skille mellom ulike følelsestilstander med større presisjon og nyanse. Forskning fra blant andre Lisa Feldman Barrett viser at mennesker som har et mer differensiert følelsesspråk, ofte også har bedre emosjonsregulering, større psykologisk fleksibilitet og et mer robust forhold til eget indre liv. Følelser som får språk, blir ofte lettere å forstå, tåle og regulere. Det usynlige blir litt mer synlig. Og kanskje er det nettopp dette mye psykisk helse handler om: å utvikle et rikere indre kart over seg selv. I samtalen kommer vi også inn på noe som fascinerer meg stadig mer: hvordan kunstig intelligens potensielt kan brukes som en refleksjonspartner i møte med eget følelsesliv. Ikke som en erstatning for menneskelige relasjoner eller terapi, men som et verktøy for refleksjon, språk og selvundersøkelse. Jeg har nylig skrevet en lengre fagtekst om utviklingen av en AI-basert refleksjonspartner for psykisk helse, hvor vi utforsker hvordan språk, spørsmål, perspektiver og psykoedukasjon kan bidra til å «utvide det indre rommet» hos mennesker. Et sentralt poeng i dette arbeidet er nettopp at mange psykiske plager ikke bare handler om hva vi føler, men om hvordan vi forstår og fortolker det vi føler. Når vi får nye begreper, metaforer og perspektiver på vårt eget indre liv, skjer det ofte noe viktig: Tankene mister litt av sin absolutte karakter, og følelsene får litt mer plass til å bevege seg. Så denne episoden beveger seg i landskapet mellom kropp og sinn, mellom biohacking og emosjonspsykologi, mellom teknologi og menneskelig erfaring. Den handler om hvordan vi kan komme i bedre kontakt med oss selv – ikke bare gjennom målinger, data og optimalisering, men også gjennom språk, refleksjon og en dypere forståelse av følelsene som beveger seg i oss. Så med det ønsker jeg velkommen til min samtale med Biohacking Girls – Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1hr 10min
  2. #562 - I mangel på motivasjon

    18 May

    #562 - I mangel på motivasjon

    Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da? I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye viljestyrke å komme seg gjennom skoledagen, og at det føles som om det man gjør hele tiden må tvinges frem. De opplever at det ikke nødvendigvis handler om latskap, men om en slags indre tretthet – en følelse av å være konstant i kamp mot seg selv for å holde tritt med krav, vurderinger og forventninger. Dette spørsmålet treffer en nerve. For hva skjer egentlig når store deler av hverdagen krever viljestyrke, og lite drives av nysgjerrighet, interesse eller glede? Psykologisk forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs – litt som et batteri som tappes i løpet av dagen. Når vi hele tiden må bruke selvdisiplin for å utføre oppgaver som ikke føles meningsfulle, vil denne ressursen sakte men sikkert utarmes. Baumeister og kolleger (1998) har i sin forskning på ego depletion vist at mennesker som bruker mye viljestyrke i én situasjon, har mindre igjen til neste utfordring. Det betyr at dersom vi hele tiden må presse oss gjennom oppgaver vi ikke føler noe særlig for, vil vi etter hvert bli mer slitne, mindre beslutningsdyktige og mindre motstandsdyktige mot stress. Men det finnes en annen type drivkraft – indre motivasjon – som ikke på samme måte tærer på viljestyrken. Når vi gjør noe fordi vi opplever det som interessant, meningsfullt eller gøy, så trenger vi ikke å presse oss selv. Det er nesten som om oppgaven bærer oss frem, i stedet for at vi må bære den. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det finnes en stor forskjell på å gjøre noe vi føler oss tiltrukket av, og noe vi føler oss tvunget til. I dagens episode vil jeg derfor utforske forskjellen på indre og ytre motivasjon, og reflektere over hva som skjer når samfunnet vårt i økende grad belønner målbare prestasjoner fremfor levende engasjement. Hva gjør det med elever i skolen? Hva gjør det med vår livslyst og psykiske helse? Og hvordan kan vi finne tilbake til motivasjon som ikke bare handler om å "komme seg gjennom", men om å kjenne seg levende i det man gjør?  Først skal du få høre hva jeg spontant svarte når eleven spurte meg om motivasjon og mangel på motivasjon.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    22 min
  3. #561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

    11 May

    #561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

    For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse. Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar. I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige. I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler? Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    20 min
  4. #560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

    4 May

    #560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

    Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse. For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring. Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    23 min
  5. #559 - Backstage atferd

    27 Apr

    #559 - Backstage atferd

    I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva skjer med det som ikke sies? Hva skjer med følelsene vi pakker inn, tankene vi sensurerer, og behovene vi ikke våger å uttrykke? I denne episoden vil jeg utforske et rom hvor andre regler gjelder – nemlig terapirommet, og kanskje aller mest: gruppeterapiens rom - hvor jeg tilbringer mange timer hver eneste dag. Her forsøker vi å sette det sosiale spillet litt på pause, og åpne for en annen type samhandling. En samhandling som krever mot. Ærlighet. Fortrolighet. Autensitet. Gruppepsykoterapi er for meg et fascinerende laboratorium for det menneskelige. Et sted hvor vi forsøker å være mer oppriktige, mer ekte – ikke bare overfor andre, men også i møte med oss selv. Det er krevende, fordi det bryter med vaner vi har hatt hele livet. Men det er også utrolig frigjørende. For når vi tør å uttrykke det vi faktisk kjenner – og samtidig lytter ærlig til andres opplevelser av oss – kan det skape en dyptgående forandring. Ikke bare i hvordan vi forholder oss til andre, men i hvordan vi forstår oss selv. Terapi er dypest sett en verden hvor vi forsøker å legge bort maskene og våge oss frem, litt mer ufiltrert, litt mer menneskelig. Når jeg er på besøk på en videregående skole for å snakke om klinisk psykologi, spør eleven hva jeg driver med på klinikken, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    24 min
  6. #555 - Hvis vennlighet er vår nisje

    30 Mar

    #555 - Hvis vennlighet er vår nisje

    Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske krise I boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn. Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1hr 10min
  7. Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

    23 Mar ·  Bonus

    Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

    De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon. Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid: hvordan de har det på innsiden. For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre. Det handler ofte om for lite rom. For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen. I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens. Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse. Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet. For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom? Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret? Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd. Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette: Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon. Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori. Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller. I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden. Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått: Hva er de reelle farene? Hva bør vi være varsomme med? Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse? Dette er en episode om kunstig intelligens. Men først og fremst er det en episode om mennesker. Litt om arbeidsliv. Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    49 min

Trailers

About

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like