Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

  1. vor 9 Std.

    Lurås & Ness: AI-revolusjonen, politisk sirkus og faren for storkrig

    I fjerde episode av Lurås & Ness møtes Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness til en ny gjennomgang av uka som har gått – fra Arendalsuka og norsk politikk til kunstig intelligens og en stadig mer urolig verden. Ness kommer rett fra Arendalsuka og mener et tydelig skifte har funnet sted: Den grønne bølgen med batterier, hydrogen, vind og sol er nesten borte. Nå er det «beredskap» alle vil snakke om. De to tar også et kraftig oppgjør med partilederdebattene. Ness holdt bare ut i 15 minutter og kaller formatet en «stupid måte å debattere politikk på». Lurås spør om TV-debattene egentlig måler den typen kompetanse Norge trenger hos sine politiske ledere – og hva mediene egentlig skal med alle kommentatorene som umiddelbart skal kåre vinnere og tapere. Deretter går samtalen over i kunstig intelligens. Hva skjer med universitetene når studentene har tilgang til AI som på mange områder kan gi bedre svar enn foreleseren? Hva skjer med journalistutdanningene, de første jobbene i arbeidslivet og store organisasjoner som NRK? Og kan unge mennesker egentlig håpe at politikerne skal regulere AI-revolusjonen bort? Til slutt diskuteres den utenrikspolitiske situasjonen. Krigen i Ukraina fortsetter å eskalere, konflikten mellom USA og Iran er langt fra over, og Lurås mener det ikke lenger er urimelig å stille spørsmålet om verden beveger seg i retning av en langt større krig. I episoden:– Arendalsuka og den forsvunne grønne bølgen– Beredskap som det nye politiske honnørordet– Hvorfor partilederdebattene forflater politikken– Kommentatorene og de etablerte mediene– AI, universiteter og arbeidsplasser– Kan AI gjøre professoren overflødig?– Ukraina, Iran og «evige kriger»– Er faren for en tredje verdenskrig reell?– Pressestøtte, alternative medier og ytringsfrihet Lurås & Ness er podkasten der Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness diskuterer politikk, medier, økonomi, teknologi og geopolitikk – uten å være bundet av de vanlige TV-formatene. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Lurås & Ness: AI-revolusjonen, politisk sirkus og faren for storkrig
  2. vor 1 Tag

    Ness 522 med Ketil Solvik-Olsen – Alternative medier, teknologikrig og Donald Trump

    Tidligere FrP-nestleder Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om alternative medier, ytringsfrihet, Trump, Kina og Norges rolle i en stadig mer urolig verden. Solvik-Olsen reagerer kraftig på angrepene mot alternative medier og på forsøk på å definere enkelte aktører ut av journalistikken. – Jeg synes det er desperat, sier han. Han understreker samtidig at han selv kan være sterkt uenig i både vinklinger og journalistikk – også i medier på høyresiden. Men svaret kan ikke være å forsøke å frata motstanderne legitimitet. – Argumenter må møtes med argumenter. Samtalen beveger seg videre til USA og Donald Trump. Solvik-Olsen mener Trump har autoritære trekk og forsøker å styre USA omtrent som han tidligere styrte sine selskaper – men avviser karakteristikken av ham som fascist. De diskuterer også Kina og den teknologiske maktkampen. Solvik-Olsen mener verden allerede befinner seg i en ny kald krig, der teknologi, energi og kontroll over kritisk infrastruktur blir stadig viktigere. Og Norge? Solvik-Olsen mener vi fortsatt ikke fullt ut har forstått vår egen strategiske betydning som energinasjon. Mot slutten diskuterer Ness og Solvik-Olsen også ekstremisme, politisk aktivisme og hvorfor Solvik-Olsen mener vi bør slutte å dele ekstremisme inn i «høyre» og «venstre». See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 522 med Ketil Solvik-Olsen – Alternative medier, teknologikrig og Donald Trump
  3. vor 2 Tagen

    Ness 521 med Tonje Gjevjon og Anne Kalvig – Religionen du må tro på

    Religionsviter Anne Kalvig og samtidskunstner Tonje Gjevjon er gjester hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om kjønn, religion, makt og ytringsfrihet. Kalvig har i flere år argumentert for at forestillingen om kjønnsidentitet ikke bare er en politisk ideologi, men har karakter av et religiøst trossystem. I podkasten forklarer hun hvorfor hun mener begrepet kjønnsidentitet bygger på metafysiske forestillinger – og hvorfor hun mener det blir problematisk når disse forestillingene tas inn i lovverk, skole og offentlige institusjoner. Gjevjon og Kalvig diskuterer også hva som skjer med dem som nekter å akseptere premissene. Begge forteller om kanselleringer, kampanjer og profesjonelle konsekvenser etter at de begynte å kritisere rådende forestillinger om kjønn. Kalvig forteller at hun til slutt forlot professorstillingen ved Universitetet i Stavanger, mens Gjevjon sier kontroversene har rammet henne hardt som kunstner. Kalvig trekker paralleller til religionens kjettere og frafalne og mener «no debate»-holdningen er særlig avslørende: Hvis et standpunkt ikke kan diskuteres, spør hun, handler det da fortsatt om politikk og vitenskap – eller om tro? Samtalen kommer også inn på biologisk kjønn, Pride, Den norske kirke, transhumanisme, akademisk frihet og hvordan kjønnsidentitet har fått plass i norsk lovgivning. Kalvig forteller dessuten om en helt fersk hendelse: Hun var invitert til å holde foredrag på en KORUS-fagsamling for rundt 130 ansatte i september, men ble avinvitert etter at programmet ble offentliggjort og det kom «reaksjoner» på hennes deltakelse. Hun sier hun fortsatt ikke vet hvem som reagerte eller hva den konkrete begrunnelsen var. En direkte og tidvis svært konfronterende samtale om hva som er sant, hva man kan tro – og hva staten kan kreve at andre skal tro. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 521 med Tonje Gjevjon og Anne Kalvig – Religionen du må tro på
  4. vor 3 Tagen

    Ness 520 med Kyrre M. Knudsen – Vi går inn i et helt annet boligmarked

    Har nordmenn blitt altfor sikre på at bolig alltid er en god investering? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, til en samtale om boligmarkedet, renter og norsk økonomi. Knudsen mener de siste 30 årene har gitt nordmenn en erfaring som ikke nødvendigvis kan brukes som fasit for fremtiden. Siden begynnelsen av 1990-tallet har boligprisene stort sett gått én vei, men historisk har boligmarkedet også vært preget av lange perioder med stagnasjon og kraftige fall. Nå mener han flere av drivkreftene bak boligprisveksten er i ferd med å endre seg. Befolkningsveksten kan bli betydelig lavere enn de siste 25 årene. Rentene kan bli liggende høyere enn nordmenn ble vant til etter finanskrisen. Samtidig er forskjellene mellom lokale boligmarkeder enorme. Mens Oslo har langt flere boliger til salgs enn normalt, er situasjonen nærmest motsatt i Stavanger og Bergen. Knudsen advarer også boligkjøpere mot å makse lånet bare fordi banken sier ja, og mener foreldre bør regne nøye på om det faktisk lønner seg å kjøpe bolig til barn som studerer – eller om de rett og slett bør leie. I episoden snakker de blant annet om: – Hvorfor boligprisene ikke nødvendigvis skal fortsette å stige som før– Hva lavere befolkningsvekst kan bety for boligmarkedet– Hvorfor Oslo og Stavanger nå utvikler seg svært forskjellig– Om Norge egentlig har boligmangel– Hvorfor lav boligbygging ikke automatisk betyr kraftig prisvekst– Risikoen ved å makse boliglånet– Om foreldre bør kjøpe bolig til barna– Hvor rentene kan være på vei– Hvorfor nasjonale boligpristall kan være misvisende– Norsk skatte- og velferdspolitikk Se hele samtalen med Kyrre M. Knudsen og Ole Asbjørn Ness. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 520 med Kyrre M. Knudsen – Vi går inn i et helt annet boligmarked
  5. vor 4 Tagen

    Ness 519 med Nicolai Prydz og Hanne Sophie Greve – Ine Marie Søreide lot militærdiktaturet herje

    Hva visste norske myndigheter om Telenors overvåkningsutstyr i Myanmar – og hvorfor ble det ikke grepet inn? I denne episoden er gründer og forfatter Nicolai Prydz tilbake hos Ole Asbjørn Ness. Denne gangen har han med seg Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og en av Norges mest erfarne menneskerettighetsjurister. Samtalen handler om Telenors virksomhet i Myanmar før og etter militærkuppet i 2021, og særlig det såkalte Lawful Interception Gateway-systemet – teknologi som kan brukes til omfattende overvåkning av befolkningen. Prydz hevder at sentrale norske myndighetspersoner satt med kritisk informasjon om Telenors overvåkningsutstyr og situasjonen i Myanmar. Han viser blant annet til en innsideliste der daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide sto oppført, og sier informasjonen senere ble eskalert til daværende statsminister Erna Solberg. Greve mener bildet som nå tegner seg er alvorlig. – Noen har fått hele bildet, noen har fått deler av bildet. Alle skulle ha agert, sier hun. Hun forklarer hvorfor overvåkningsteknologi som kan brukes lovlig i et demokrati blir et farlig undertrykkelsesverktøy når domstolskontroll og andre rettssikkerhetsgarantier mangler. Greve utelukker heller ikke at personer i ytterste konsekvens kan bli stilt personlig til ansvar, men understreker at dette må prøves juridisk. Hun er samtidig klar på ett punkt: – Denne saken må etterforskes. I samtalen diskuteres også: – Hva Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg visste– Telenors overvåkningssystem i Myanmar– Påstandene om testing mot militærets overvåkningssentre– Tortur, arrestasjoner og represalier mot regimekritikere– Norske myndigheters ansvar– Mulig personlig juridisk ansvar– PSTs behandling av saken– Hvorfor ofre og etterlatte selv må kjempe for oppreisning– Jonas Gahr Støre og dagens regjerings håndtering– Norske mediers manglende interesse for saken Til slutt oppsummerer Greve hva hun ønsker: – Jeg vil vite sannheten om det som har passert i forhold til Telenor, i forhold til folket i Myanmar, og hva norske myndigheter og norske bedriftsledere har gjort i den sammenheng. Tilsvar fra Ine Eriksen Søreide mottatt per epost iNyheter: "Myanmar og landets befolkning ble utsatt for et dramatisk militærkupp i 2021. Som utenriksminister fordømte jeg militærkuppet på det sterkeste og Norge stoppet stat-til-stat samarbeidet som følge av kuppet. Kuppet førte til en kaotisk og svært alvorlig situasjon, også for Telenor som hadde virksomhet i landet. Vi henviser ellers til Nærings- og fiskeridepartementet." See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 519 med Nicolai Prydz og Hanne Sophie Greve – Ine Marie Søreide lot militærdiktaturet herje
  6. vor 5 Tagen

    Lurås & Ness 3: Fra norsk kraftkrise til stormaktskonflikt

    Verdens mektigste militærmakt gikk til krig for å tvinge Hormuzstredet opp. Fem måneder senere forhandles gjenåpningen frem av Iran og Oman — mens USA blir orientert fra sidelinjen. Lekkasjene fra Pentagon forteller hvorfor. I tredje episode av Lurås & Ness legger Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter med fortid som analytiker i E-tjenesten, og Ole Asbjørn Ness frem tallene Trump har lovet å fengsle kildene bak: «praktisk talt alle» langtrekkende presisjonsmissiler av typene ATACMS og PrSM er brukt, nær halve Tomahawk-lageret, to av tre Patriot-raketter. Gjenoppbyggingen tar år. Lurås trekker slutningen få tør si høyt: USA går inn i atomforhandlingene med Iran med bare gulrøtter. Kjeppene er skutt opp. Ness er dypt uenig — og svarer i rollen som presidentens rådgiver, med George S. Patton på engelsk. Samme uke fant tysk politi en drone med sprengladning ved et ukrainsk lastefly i Leipzig. Detonatoren sviktet. Og amerikansk etterretning flyttet vinduet for et russisk angrep mot NATO frem: det åpner alt i høst. Lurås setter ord på paradokset ingen politiker vil ta i: jo bedre det går for Ukraina, desto farligere blir det for oss. Hjemme la regjeringen frem kraftpakken som skal halvere byggetiden for strømnett og gi mer vindkraft på land. Statsforvalteren fratas innsigelsesretten — staten skal ikke lenger kunne klage på staten — og kommunene får si nei først når utredningen er ferdig og eiendomsverdiene alt har falt, slik Ness leser den. Hans motfortelling: kutt utenlandskablene, la datasentrene betale sin egen kraft, gjør Norge til verdens datasenterhovedstad. I stedet, bemerker han, gleder digitaliseringsministeren seg til vindmøller på taket av regjeringskvartalet. Underveis: gullsmeden som averterer billig gull til prisen over gata, hvorfor det er lettere å lage kula enn kula som skal skyte den ned, og dieselbrølet Ness velger å omfavne. Til slutt ryker de uklar om selve opprustningen. Lurås inntar en posisjon han vet vil kalles naiv. Ness svarer med Patton. Og helt på tampen: hva en spurv gjør når tranene begynner å danse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Lurås & Ness 3: Fra norsk kraftkrise til stormaktskonflikt
  7. vor 6 Tagen

    Ness 518 – Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat

    Jonny Hesthammer, direktør i Norsk Kjernekraft, mener kjernekraftdebatten i Norge er i ferd med å snu. I samtale med Ole Asbjørn Ness går han hardt ut mot Kjernekraftutvalgets vurderinger av kostnader, tidsbruk og norsk kompetanse. Hesthammer mener utvalgets anslag for små modulære reaktorer er for høye, og viser blant annet til det pågående SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Han stiller også spørsmål ved hvorfor utvalget opererer med en langt lengre tidslinje for norsk kjernekraft enn Det internasjonale atomenergibyråets tidslinje for land som starter helt fra bunnen av.– Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat, sier Hesthammer. Han peker på at Norge allerede har atomenergilovgivning, strålevernmyndigheter, erfaring fra fire forskningsreaktorer og institusjoner med nukleær kompetanse. Norge starter derfor ikke fra null, mener han. I podkasten snakker Hesthammer og Ness også om: • hvorfor finansieringskostnader kan gjøre kjernekraftprosjekter ekstremt dyre• hvordan serieproduksjon av SMR-er kan presse kostnadene ned• hvorfor Kina bygger både vind, sol og store mengder kjernekraft• kjernekraftens rolle i Sverige, Finland, Storbritannia og Canada• datasentrenes enorme fremtidige kraftbehov• hvorfor Hesthammer tror AI-revolusjonen vil presse frem mer stabil kraftproduksjon• Norsk Kjernekrafts plan om å levere lokal kjernekraft direkte til industri• og hvorfor han nå mener spørsmålet ikke lenger er om Norge får kjernekraft, men hvor raskt det skjer. – Kjernekraft kommer. Spørsmålet er hvor lang tid vi velger å bruke på å la det komme, sier Hesthammer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 518 – Kampen mot kjernekraft blir stadig mer desperat
  8. 7. Aug.

    Ness 517 med Eirik Furuseth – Du kan ikke betale formuesskatt med en fabrikk

    Hva skjer når en bedriftseier må betale formuesskatt på verdier som er bundet i aksjer, fabrikker og produksjonsutstyr – samtidig som selskapet taper penger og permitterer ansatte? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness Eirik Furuseth, gründer og forvalter i Finansco. De bruker helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres eierskap i møbelprodusenten Vestre som utgangspunkt for en diskusjon om formuesskatt, utbytte, norsk eierskap og statlig næringspolitikk. Furuseth mener Vestre-konsernet viser hvorfor det er misvisende å omtale formuesskatten som en skatt som bare rammer personen bak selskapet. Når eierens formue er bundet i bedriften, kan penger måtte tas ut som utbytte for å betale skatten – også i perioder der selskapet trenger kapital. Han diskuterer også: – hvorfor norske eiere stilles dårligere enn utenlandske eiere– hvordan utbytteskatt øker beløpet som må tas ut av selskapet– Vestre-konsernets økonomiske utfordringer– permitteringer, valutatap og eksportproblemer– The Plus og statens rolle i næringslivet– formuesskatt og utflyttingsskatt– hvorfor han mener Norge trenger konkurransedyktige rammevilkår fremfor politisk utvalgte subsidier Furuseth understreker at formuesskatten alene ikke er årsaken til problemene i Vestre-konsernet, men mener skatten gjør en allerede krevende situasjon vanskeligere. Vestre AS’ imøtegåelse: Vestre AS opplyser at The Plus var en investering på rundt 350 millioner kroner. Om lag 35 millioner kroner, cirka ti prosent, kom som tilskudd fra Innovasjon Norge og Enova. Resten ble ifølge selskapet finansiert med oppspart egenkapital og ordinær bankfinansiering. Selskapet opplyser også at utbyttet som ble besluttet i 2025, bygget på resultatet for 2024, som var et godt år. Utbyttet ble besluttet på grunnlag av foregående års regnskap og den informasjonen som forelå på beslutningstidspunktet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 517 med Eirik Furuseth – Du kan ikke betale formuesskatt med en fabrikk

Info

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

Das gefällt dir vielleicht auch