Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

  1. Ness 456 med Jon Helgheim – Anmeldt av voldsmenn

    قبل ٣ ساعات

    Ness 456 med Jon Helgheim – Anmeldt av voldsmenn

    Noen blir opprørt over bilder som identifiserer voldsmenn. Andre blir opprørt av voldsmenn. På Torgallmenningen i Bergen, midt på 17. mai, ble en russ slått ned av fire unge menn. Volden fortsatte etter at han lå nede. Videoen spredte seg på sosiale medier i usladdet form. Fem dager senere delte Jon Helgheim — FrP-representant og leder av Stortingets justiskomité — et stillbilde fra hendelsen på Facebook. Han hevder å ha skjermet offeret, ikke gjerningsmennene. Halve landet ble rasende. På Helgheim. Det er anmeldelsen som forteller noe. Lederen for justiskomiteen er nå politianmeldt — av advokatene til de fire som utøvde volden. Selve volden har holdt seg påfallende fri fra moralsk forargelse i de samme leirene. Helgheim er ikke ny i denne debatten. Han har frontet FrPs innvandringslinje gjennom flere stortingsperioder, og leder nå komiteen som forvalter alt fra straffelovgivning til politiressurser. Hos Ole Asbjørn Ness viser han til Oslo tingretts U18-rapport fra 2021 — som beskriver et tydelig mønster: grupper av unge med minoritetsbakgrunn som angriper enslige, ofte etnisk norske gutter. Han viser til kriminalstatistikk. Og han stiller ett spørsmål kollegene hans helst ikke vil ta i: hva skjedde egentlig med Norge i 2014? Det året ble fengsel, bøter og samfunnsstraff for ungdom under 18 i praksis erstattet med ungdomsoppfølging — samtaler, kurs, terapi for handlinger som tidligere ga sittetid. Året etter snudde en kurve som hadde pekt nedover i over et tiår. Ungdomskriminaliteten begynte å stige, og har fortsatt å stige. Etter 2021 doblet volden seg fra ett år til det neste. 18-åringene, som av en byråkratisk tilfeldighet havnet utenfor reformen, fortsatte derimot å begå stadig mindre kriminalitet. En slags utilsiktet kontrollgruppe. Det er to mulige reaksjoner på et slikt tallmateriale. Den ene er å revurdere. Den andre er å forklare bort. Helgheim beskriver hvilken av dem som dominerer norsk politikk — og hvorfor han frykter at Sverige, et land han selv kalte et skrekkeksempel, nå er i ferd med å passere oss på rett side av problemet. Underveis kommer samtalens mest uventede vending. På spørsmål om hvorfor han, med sin profil, tar tydelig avstand fra Sian, svarer han med en historisk referanse som plasserer ham et helt annet sted enn motstanderne hans hadde forutsett. Det handler om 9. april 1940. Og om hvor grensen går, også for ham. Det Ness sitter igjen med til slutt, er ingen politisk konklusjon, men en pessimistisk diagnose: hvis et stillbilde er nok til å begrave debatten, hva skal da til for å føre den? Hør hele samtalen. Og avgjør selv hvem som gikk over streken. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ٥٤ د
  2. Ness 455 med Jonny Hesthammer – Kjernekraft kommer til Norge

    قبل يوم واحد

    Ness 455 med Jonny Hesthammer – Kjernekraft kommer til Norge

    Blir det kjernekraft i Norge – eller vil politisk motstand, fornybarinteresser og gammel atomfrykt skyve hele prosjektet langt inn i fremtiden? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer. Han mener Norge har passert et vendepunkt: Spørsmålet er ikke lenger om Norge får kjernekraft, men når. Hesthammer går hardt ut mot Kjernekraftutvalgets rapport og mener den nå brukes av kjernekraftmotstandere til å bremse utviklingen. Han peker på Norsk Klimastiftelse, Fornybar Norge, Statkraft, utenlandskabler, vindkraftens lønnsomhetsproblemer og det han mener er skjulte interesser i energidebatten. Samtalen handler også om hvorfor mange fortsatt frykter kjernekraft, hvordan erfaringene fra den kalde krigen preger debatten, og hvorfor Hesthammer mener mer kunnskap om stråling, sikkerhet og moderne kjernekraft er nødvendig. I tillegg forklarer han hvordan Norsk Kjernekraft ønsker å bygge uten subsidier – blant annet ved å koble små modulære reaktorer til datasentre, AI-industri og lokal kraftkrevende virksomhet. – Jeg tror vi har kommet til en fase hvor det blir kjernekraft i Norge. Så spørsmålet er når det blir kjernekraft i Norge, sier Hesthammer. Temaer i episoden: Kjernekraftutvalgets rapportFornybarbransjen og energipolitikkenStatkraft, utenlandskabler og strømpriserVindkraftens lønnsomhetsproblemFrykt for kjernekraft og strålingSmå modulære reaktorerDatasentre, AI og fremtidens kraftbehovNorsk Kjernekrafts planer i norske kommunerPolitisk risiko og private investorer See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ١ س
  3. Ness 454 med Ingrid Olina Hovland – Nordmenn ofrer barn for en meningsløs jobb

    قبل يوم واحد

    Ness 454 med Ingrid Olina Hovland – Nordmenn ofrer barn for en meningsløs jobb

    I et land der nesten alle ettåringer leveres i barnehagen — og der ordningen lenge har blitt regnet som selve grunnpilaren i det norske likestillingsprosjektet — er det få ting som vekker sterkere reaksjoner enn å antyde at vi kanskje gjør noe galt. Ingrid Olina Hovland gjorde nettopp det. Og Norge eksploderte. Ingrid Olina Hovland, lederen for KrFU, satte for en uke siden fyr på samfunnsdebatten med et utspill i VG: ettåringer er for unge for barnehagen. At så mange likevel begynner såpass tidlig, mener hun er uttrykk for noe langt mer urovekkende enn praktiske valg — det er, med hennes eget ord, tegn på en "syk kultur". Et begrep som beskriver et samfunn der det usunne er blitt det normale, og som traff en nerve få visste eksisterte. I løpet av timer var sosiale medier i kok. Foreldre kjente seg anklaget. Forskere ble dratt inn. Politikere på begge sider tok stilling. Og midt i stormen står en ung politisk leder som nekter å trekke tilbake et eneste ord. Men hva er det egentlig hun ser, som så mange andre ikke ser — eller ikke vil se? I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness Hovland mens støvet ennå ikke har lagt seg. Han presser henne på det grunnlaget de færreste tør utfordre: forestillingen om at tidlig barnehagestart er nøytralt, trygt og helt uten kostnader. Han konfronterer henne med kritikken, med forskningen, med foreldrene som føler seg dømt. Og han spør hvorfor nettopp denne kampen — i et parti som tradisjonelt har slitt med å nå unge velgere. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ٤٧ د
  4. Ness 452 med Odd Emil Ingebrigtsen – Ordføreren som vil sparke 10 000 statsansatte

    قبل ٤ أيام

    Ness 452 med Odd Emil Ingebrigtsen – Ordføreren som vil sparke 10 000 statsansatte

    Ordføreren som vil sparke 10 000 statsansatte Det er nesten en lov i norsk politikk: ingen vinner valg på å si at de skal kutte. Velgerne straffer den som vil ta noe fra dem, og belønner den som lover mer. Slik er det. Eller slik var det, inntil en høyrepolitiker fra Bodø snudde logikken på hodet — og gjorde Høyres beste valg i byens historie ved å love det motsatte. Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører i Nordlands fylkeshovedstad, gikk til valg på et budskap få strateger ville anbefale: kommunens økonomi var i fritt fall, det måtte kuttes, og skoler kom til å legges ned. Velgerne ga ham flertall. Han kuttet deretter 5 prosent av årsverkene — 170 stillinger — uten å røre én ansatt innen skole eller eldreomsorg. Og likevel: Bodø ligger fortsatt blant landets ti beste kommuner på tjenestekvalitet i Kommunebarometeret, den årlige kåringen som måler alt fra vannkvalitet til sysselsetting. Nå mener han at oppskriften kan brukes på Norge. På Høyres landsmøte i mars fikk han partiets nye linje vedtatt: 5 prosent kutt i statlig bemanning. Det betyr rundt ti tusen årsverk. Det betyr syv–åtte milliarder kroner i året. Og det betyr — om han har rett — at hele forestillingen om at Norge har bygget en offentlig sektor i akkurat den størrelsen vi trenger, faller i grus. I samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Ingebrigtsen hvordan han gjorde det. Hvordan han håndterte motstanderne — det han med et nordnorsk uttrykk kaller surkuker: folk som klager uten å levere et eneste forslag. Hvordan han brukte krisen som brekkstang, etter prinsippet never waste a good crisis. Og hvorfor hovedstadens elite, etter hans vurdering, ikke vil ta inn over seg at hvert nytt direktorat og hver nye sjekkliste — en byggesaksbehandler i Bodø må krysse av 115 punkter per sak — gjør oss fattigere, ikke rikere. Han kommer fra familiebedrift med dårlig råd, der moren jaget kemneren fra døra. Han har vært skipsministerens høyre hånd og snudd bedrifter i krise. Og han har en uvanlig nøktern mistanke om at Norge, det rikeste landet i verden, lider av nøyaktig det moren hans advarte mot: vi er blitt litt for bortskjemt. Vi tør ikke ta de upopulære beslutningene. Vi overlater regningen til neste generasjon. Men det er først når Ness presser ham på det egentlige innenrikspolitiske spørsmålet — hvorfor da bare 5 prosent, hva er det egentlig som hindrer en hel nasjon i å gjøre det Bodø har klart — at det blir tydelig hvor radikalt forslaget faktisk er. Kanskje er den norske velferdsstaten ikke for lite finansiert. Kanskje er den bare for stor til å fungere. Hør hvorfor en ordfører fra Salten tror han har sett løsningen — før resten av landet har forstått at det er et problem. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ٤٨ د
  5. Ness 451 med Joel Ystebø og Sofie Marhaug – Når kommunisten og den kristenkonservative blir enige

    قبل ٥ أيام

    Ness 451 med Joel Ystebø og Sofie Marhaug – Når kommunisten og den kristenkonservative blir enige

    En stortingsrepresentant fra Rødt har skrevet bok om Bibelen. Ikke for å håne den — for å forsvare den. Hun mener Skriften er radikal, antikapitalistisk og dypt skeptisk til rikdom, og at venstresiden i altfor mange år har overlatt det åndelige terrenget til andre. Det burde alene være nok til å vekke oppsikt. At hennes mest sympatiske samtalepartner viser seg å være KrFs unge høyrekonservative stortingsrepresentant, gjør det noe nær eksplosivt. Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt fra Hordaland, har sammen med partikollega Mimir Kristjansson skrevet Sosialistenes guide til Bibelen — en bok som i løpet av få dager har fått teologer, tabloider og kommentariatet til å snakke om det samme på samme tid. Mot henne sitter Joel Ystebø, KrF-representant fra samme fylke, av flere omtalt som Stortingets mest konservative mann. Det de har til felles, viser seg å være langt mer enn postnummer. Samtalen kretser rundt et bibelsk begrep de færreste lenger tar i sin munn: mammon. Den greske betegnelsen for rikdom forstått som en konkurrerende gud — et alternativ til den ekte. Marhaug mener venstresiden i sin iver etter å bekjempe kirken har oversett at deres egentlige motstander er noe ganske annet enn troen: det er kulturen som gjør alt — kvinnekroppen, oppmerksomheten, naturen, tiden — til en vare. Ystebø nikker. Og ikke bare høflig. Underveis presser Ness begge på det som er mest ubehagelig for sin egen leir. Marhaug må svare for venstresidens historiske, og av og til regelrette, forakt for kristen tro. Ystebø må forklare hvorfor unge høyrekonservative menn i økende grad later til å ha byttet ut Bibelen med jag etter penger, status og det han selv kaller crypto bros-estetikk. De svarer. Og de svarer skarpt. Men det er der samtalen tar sin merkeligste vending. For når Marhaug forsøker å forklare hvorfor Gud som autoritet faktisk kan være frigjørende — fordi en autoritet over alle mennesker også gjør alle like under den — er det ikke lenger åpenbart hvem som taler for venstresiden, og hvem som taler for høyresiden. Distinksjonene begynner å skli. Saligprisningene i Matteus og Lukas — to noe ulike versjoner av Jesu mest berømte preken — får plutselig politisk sprengkraft. Hvem er egentlig de fattige? Og hva betyr det at Lukas, til forskjell fra Matteus, ikke nevner ånden i det hele tatt? See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ١ س ٢٤ د
  6. Ness 450 med Henrik Beckheim og Jarle Aabø – Når slipemaskinene mangler papir

    قبل ٦ أيام

    Ness 450 med Henrik Beckheim og Jarle Aabø – Når slipemaskinene mangler papir

    Et land kan eie alle de riktige maskinene og likevel være ute av stand til å pusse bort en eneste ripe. Det er bildet Jarle Aabø tegner opp tidlig i denne episoden av Ness: Norge har slipemaskiner i hopetall — departementer, partier, tilsyn, regjeringer — men slipepapiret er for lengst slitt bort. Resultatet er en offentlighet som roterer rundt sin egen akse mens gulvet under fortsatt er humpete. Med seg i studio har Ole Asbjørn Ness Jarle Aabø — journalist, kriserådgiver og en av landets mest erfarne stemmer i krysset mellom presse og makt. Ved siden av ham sitter Henrik Bechheim, fotograf og podkaster, hvis rolige stemme har den uvanen at den lander analyser akkurat der man ikke venter dem. Podkasten er også en introduksjon av liveshowet trioen skal holde i Parkbiografen i Skien torsdag 28. mai. Samtalen åpner med en byggesøknad som tar 900 dager, snor seg via en kebabsjappe i Vinje som plutselig skal forskuttere sykelønn i et halvt år, og ender et sted hvor de færreste samfunnsdebattanter trives særlig lenge: ved spørsmålet om hvorfor venstresiden i Norge så systematisk mistror dem som skaper verdier. Underveis demonteres merkelappen ytre høyre — et stempel som i praksis fungerer som en debattens nødbrems — og Kirsten Bergstø får en behandling som er like presis som den er ubehagelig å bivåne. Men midtveis henter Ness ned et redskap fra logikkens verkstedshylle: moteksempelet. I filosofien er et moteksempel den ene svarte svanen som velter hele teorien om at alle svaner er hvite. Spørsmålet han stiller — nesten i forbifarten — er hva som skjer når et helt folk fungerer som et levende moteksempel mot ideologi etter ideologi. Mot Hitlers raseteorier. Mot sosialismens offerlogikk. Mot islams teologi. Mot janteloven. Mot den uuttalte forestillingen om at den undertrykte aldri kan ta feil. Det er her episoden løfter seg fra dagsaktuell irritasjon til noe atskillig mer urovekkende: en hypotese om at antisemittismen i sin kjerne ikke først og fremst er hat, men et behov for å fjerne data som ikke passer inn i regnestykket. En tanke som — om man følger den til endes — forklarer hvorfor jødehatet trives like godt på Bondi Beach, i Brooklyn, i Brussel, og i en bystyresal i Oslo. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ١ س ١ د
  7. Ness 449 med Helge Lurås – Verdenskrig og norske batterifabrikker

    ١٨ مايو

    Ness 449 med Helge Lurås – Verdenskrig og norske batterifabrikker

    To ting skjedde forrige uken som burde stått på forsiden av alle aviser. I Beijing løftet Xi Jinping for første gang i moderne diplomatisk historie frem det som tidligere var strengt tabu i møter mellom supermaktene — Taiwan, amerikanske våpensalg, og en åpen advarsel om konsekvensene av feilkalkuleringer, rett i ansiktet på Donald Trump, foran kamera. Samme uke sa Jonas Gahr Støre at han fortsatt tror på en konkurs batterifabrikk. Er vi på vei til 3. verdenskrig omgitt av idioter? Helge Lurås er tidligere etterretningsoffiser og nå ansvarlig redaktør av iNyheter — en av svært få norske stemmer med faktisk bakgrunn fra etterretningsverdenen. I denne episoden møter Lurås podkaster Ole Asbjørn Ness til en samtale som beveger seg fra Genèves diplomatispråk til oljedepotene i den persiske gulfen — og ender opp i det norske politiske systemet, der den samme dysfunksjonaliteten vi ser internasjonalt speiler seg i det små. Xi Jinping brukte begrepet «Thukydidesfellen» — historikeren Thukydides' observasjon om at når en oppadstigende makt truer den etablerte, ender det oftest i krig. Lurås spør om Xi faktisk trodde det var klokt å vise så stor selvtillit akkurat nå. Svaret er like fascinerende som det er urovekkende. Hormuzstredet er fortsatt stengt. Seks millioner fat olje daglig begynner å forsvinne fra verdensmarkedet. Ukraina-krigen er en demografisk asymmetrisk utmattelseskrig uten synlig slutt, der begge parter kverner videre. Ingen trekker seg. Trump antyder taktiske virkemidler ingen vil sette navn på høyt. Og Kina? Kina sitter rolig i baksetet og venter. Hjemme i Norge har Jonas Gahr Støre fortsatt tro på batterifabrikken. En 113-sentral som ikke forstår hva som skjer i telefonen, blir løsningen å ringe kunstig intelligens. Etterutdanningssystemet er blitt en runddans mellom NAV og arbeidsgivere som aldri hadde tenkt å ansette noen. Lurås og Ness stiller spørsmålet som sjelden stilles i norsk offentlighet: hva er egentlig forskjellen på en supermakt som mangler en utveistrategi og et oljerikt land som mangler kriseforståelse? Kanskje ingen ting. Kanskje det er akkurat det som er poenget. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    ١ س ٣٠ د

حول

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

قد يعجبك أيضًا