SINNSYN PREMIUM

Tilgang til ukentlige bonusepisoder

€ 3,99/maand of € 44,99/jaar na de proefperiode

SinnSyn

Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast
  • 0,0 (0)
  • GEESTELIJKE GEZONDHEID
  • WEKELIJKS BIJGEWERKT

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. #557 - EQ er viktigst

    8 UUR GELEDEN

    #557 - EQ er viktigst

    Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve i tråd med følelsene våre som avgjør om vi føler oss levende, forbundet og målrettet – eller om vi føler oss tomme, fremmedgjorte og ute av kurs? I denne episoden av SinnSyn skal vi snakke om følelsenes rolle i livet – ikke bare som spontane reaksjoner eller uønskede forstyrrelser, men som dypt meningsbærende signaler. Følelser er vårt indre kompass. De peker mot det vi trenger, det vi frykter, det vi elsker, det vi savner og det vi lengter etter. Følelser er bærere av våre behov og våre verdier – og uten tilgang til dem, mister vi kontakt med oss selv. Men hva skjer når vi mister kontakten med følelsene våre? Hva skjer når vi ikke har språk for det som rører seg på innsiden? Når vi ikke klarer å uttrykke det vi trenger, eller ikke engang vet hva vi føler? Mange mennesker lever på siden av sitt eget følelsesliv. De handler, jobber, tenker og fungerer – men kjenner seg samtidig fremmed for seg selv. De undertrykker, fornekter eller oversvømmes av emosjoner de ikke forstår. Det gjør relasjoner vanskelige, livsvalg forvirrende og motivasjonen ustabil. Å miste kontakten med følelsene våre er som å navigere uten kart og kompass – vi kan havne hvor som helst. I denne episoden skal vi utforske hva følelser egentlig er, hvordan de fungerer, og hvorfor emosjonell intelligens – evnen til å forstå og regulere egne følelser – er helt avgjørende for psykisk helse, nære relasjoner og et meningsfullt liv. Vi skal innom emosjonsfokusert terapi, nevrovitenskap, barndommens følelseslandskap og de syv affektsystemene som ligger til grunn for hele vårt emosjonelle apparat. Dette blir et dykk ned i det vi ofte tar for gitt – men som i realiteten utgjør kjernen i hvem vi er, hvordan vi lever og hvordan vi har det. Så heng med, for nå skal vi snakke om følelsene – ikke bare som tema, men som inngang til en dypere forståelse av det å være menneske. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1 u 27 m
  2. Premium 129 - Den mentale omkoblingen av barndommen

    3 DGN GELEDEN • ALLEEN VOOR SINNSYN PREMIUM

    Premium 129 - Den mentale omkoblingen av barndommen

    Jonathan Haidt, en ledende sosialpsykolog, tar i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) opp en av de mest presserende utfordringene i dagens samfunn: den økende forekomsten av mental helseproblemer blant ungdom. Boken analyserer hvordan endringer i oppvekstmiljøer og teknologi har ført til en dramatisk økning i angst og depresjon blant dagens unge, spesielt blant dem som tilhører Generasjon Z. Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyn. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene. Hva sier denne teorien eller boka om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Jeg stiller spørsmål til tematikken, og jeg forsøker som alltid å gjøre den relevant for vårt eget liv. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer blant annet det som kalles mentaliseringsevne. Og nå er du hjertelig velkommen til å bli med på dette prosjektet hvor jeg ved hjelp av en aktuell bok forsøker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjels

    1 u 7 m
  3. #556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

    6 DGN GELEDEN

    #556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

    Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Vivek Murthy, beskriver i boken Together (2020) ensomhet som en «folkehelseepidemi». I dagens samfunn rapporterer millioner av mennesker at de føler seg sosialt isolerte, til tross for konstant digital tilkobling. Hvordan har vi kommet hit, og hvilke konsekvenser har denne relasjonelle frakoblingen for individ og samfunn? Velkommen til en av de viktigste episodene her på SinnSyn. Vi skal dykke ned i den skjulte ensomhetens psykologi og forstå våre fysiske og psykiske utfordringer gjennom en linse som avdekker årsaksforhold de fleste av oss ikke tenker på. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1 u 20 m
  4. #555 - Hvis vennlighet er vår nisje

    30 MRT

    #555 - Hvis vennlighet er vår nisje

    Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske krise I boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn. Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1 u 10 m
  5. Premium 128 - Skriv deg til balanse

    26 MRT • ALLEEN VOOR SINNSYN PREMIUM

    Premium 128 - Skriv deg til balanse

    Jordan B. Peterson, en fremtredende kanadisk psykolog og professor, har utviklet et unikt selvhjelpsverktøy kjent som Self-Authoring Program. Dette programmet har fått betydelig oppmerksomhet for sin potensielle terapeutiske effekt på personlig utvikling og mental helse. I denne episoden skal vi se på de terapeutiske muligheten ved å utforske seg selv ved hjelp av penn, papir og langsom introspeksjon. Det viser seg at såkalt skriveterapi har et ganske stort potensial, og vi skal undersøke hvorfor og hvordan. Hvordan kan man skrive seg til et mer tilfredstillende liv, mindre stress, mer mening og mer vitalitet? Det er spørsmålet jeg skal dykke ned i gjennom den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

    1 uur
  6. Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

    23 MRT ·  BONUS

    Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

    De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon. Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid: hvordan de har det på innsiden. For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre. Det handler ofte om for lite rom. For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen. I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens. Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse. Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet. For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom? Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret? Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd. Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette: Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon. Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori. Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller. I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden. Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått: Hva er de reelle farene? Hva bør vi være varsomme med? Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse? Dette er en episode om kunstig intelligens. Men først og fremst er det en episode om mennesker. Litt om arbeidsliv. Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    49 min.
  7. #554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

    16 MRT

    #554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

    Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskap I sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten. Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume? I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker. Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier.  Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv? Da kan BeBalanced.ai være noe for deg! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1 u 17 m
  8. Premium 127 - Interessert eller selvopptatt?

    12 MRT • ALLEEN VOOR SINNSYN PREMIUM

    Premium 127 - Interessert eller selvopptatt?

    Selvhjelpsrådet "Andre mennesker kan lære deg noe" er både enkelt og dyptgående. Dette prinsippet oppfordrer til å lytte mer aktivt til andre, å være åpen for deres perspektiver og erfaringer, og å redusere fokuset på å fremstå på en flatterende måte selv. I kjernen av dette rådet ligger en oppfordring til ydmykhet, empati, og personlig vekst, og det er godt støttet av psykologisk forskning.Aktive Lytting: En Fundament for Læring Aktiv lytting er en essensiell ferdighet innen kommunikasjonsteori og psykologi. Ifølge Carl Rogers, en av grunnleggerne av humanistisk psykologi, er aktiv lytting avgjørende for å etablere empati og forståelse i interpersonlige relasjoner. Rogers mente at genuin forståelse og anerkjennelse av andres følelser og perspektiver skaper en terapeutisk atmosfære som fremmer personlig vekst og utvikling . Aktiv lytting innebærer: Full oppmerksomhet: Å gi den andre personen din fulle oppmerksomhet, uten å bli distrahert av dine egne tanker eller forberedelser til å svare. Refleksjon: Å gjenta eller parafrasere det den andre personen sier for å sikre forståelse og vise at du lytter. Empati: Å forsøke å forstå den andre personens følelser og perspektiv, og å uttrykke denne forståelsen på en respektfull måte. Ydmykhet og Åpenhet: Grunnlaget for Læring Ydmykhet, eller det å anerkjenne at man ikke har alle svarene, er en viktig komponent i læring fra andre. Forskning innen sosialpsykologi har vist at ydmykhet er korrelert med bedre læringsutbytte og mellommenneskelige relasjoner. En studie av Owens et al. (2013) fant at ydmyke ledere er mer effektive fordi de fremmer et miljø der andres bidrag blir verdsatt og oppmuntret. Åpenhet for andres perspektiver, eller kognitiv fleksibilitet, er også kritisk. Denne evnen til å tilpasse sin tenkning basert på ny informasjon og erfaringer har vist seg å være en nøkkelfaktor for personlig utvikling og tilpasningsevne. Ifølge forskning fra Harvard Business Review, er kognitiv fleksibilitet en avgjørende ferdighet for ledere og andre som ønsker å oppnå suksess i dynamiske miljøer. Selvhjelpsrådet "Andre mennesker kan lære deg noe" er forankret i flere psykologiske prinsipper som aktiv lytting, ydmykhet, og kognitiv fleksibilitet. Å implementere dette rådet i praksis innebærer å være mer til stede i samtaler, redusere selvopptatthet, og være åpen for andres perspektiver. Ved å lytte mer og lære fra de rundt oss, kan vi fremme vår egen personlig utvikling, forbedre våre relasjoner, og berike vårt liv med innsikter og visdom fra andres erfaringer.

    1 u 14 m
Bekijk alles (782)

Trailers

Info

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Informatie

  • Maker
    Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast
  • Jaren actief
    2016 - 2026
  • Afleveringen
    782
  • Beoordeling
    Expliciet
  • Copyright
    © 2016 Webpsykologen
  • Website van aflevering
    SinnSyn
  • Provider

Suggesties voor jou