BunadForMenn.no

www.BunadForMenn.no
  • 0.0 (0)
  • FASHION & BEAUTY
  • EVERY TWO MONTHS

Få tips av Henning Kumle før du skal handle bunad. Hør den spennende historien til bunadens opprinnelse. Lær hvordan du ser at det er en skikkelig kvalitetsbunad. Unngå bunader laget av billige stoffer, dårlig håndverk og som kanskje koster det samme. Hør om hvordan bunaden produseres, materialene som brukes og håndverket som ligger bak. Bli underholdt, få tips, råd. Lær historie med historiker Henning Kumle som også er eier og daglig leder i Bunad For Menn. Bunad til herre, mann og gutt. Historien bak bunaden. Hvordan bunaden produseres. Hva du bør se etter for ikke å bli lurt når du handle

  1. 05. Østfoldbunad til herre vitner om Snapp Hanenene som døde i frihetskrigen mot svenskene

    20/03/2024

    05. Østfoldbunad til herre vitner om Snapp Hanenene som døde i frihetskrigen mot svenskene

    I denne episoden kan du lytte til historien om Snapp Hanenene. Nordmenn som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet. Disse frihetskjemperne lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om skjebnen til disse tapre motstandsfolk har havnet i historiens glemmebok. Vi forteller om etnisk rensing av nordmenn i Sverige og dødstraff med radbrekning, steile og hjul.

    8 min
  2. 16. Slik ble mannsbunad fra Romerike og Akershus formet av et et maleri i Aurskog fra omkring atten ti, ståkrage og sølvknapper

    20/03/2024

    16. Slik ble mannsbunad fra Romerike og Akershus formet av et et maleri i Aurskog fra omkring atten ti, ståkrage og sølvknapper

    I denne episoden forteller vi om mannsbunad fra Romerike. Lytt til fortellingen om et maleri i Aurskog fra omkring atten ti, skjorten fra Nannestad, stååkrage og sølvknapper. Introduksjon til mannsbunad fra Romerike Den lange jakken til Romeriksbunad til herre er laget i hvit Engelsk klede, som er et ullstoff vevet som såkalt toskafta materiale av ren ull med innblanding av Merinoull. Merinoullen gjør at materialet holder press lengre og trekker mindre støv enn et vanlig vadmelstoff. I dag er det mest vanlig å bruke Engelsk klede i bunaden da dette er et mere eksklusivt materiale fra gammelt av og var den dyre varianten av ullstoff. Knapphullene på den lange jakken er brodert med rustrød tråd slik det er vist på bildet på vår nettside. Bunad For Menn har lagt vekt på både kvalitet og etnisitet når de har valgt ut leverandører av materialet til sine bunader. Jakken har et håndvevet brunrødt frakkefór innvendig. Mannsbunaden fra Romerike er basert på et maleri fra Aurskog fra omkring atten ti. De første bunadene ble laget i nittenfemtito. Vesten og skjorten har sin opprinnelse på Nannestad. Den forede hvite jakken har ståkrage og fem store sølvknapper. Vesten er vevd i mørkeblått med striper. Ullvesten til Romerike er håndvevet som et blått stripete ullstoff. Bunad For Menn har valgt å veve vestestoff på gammelmåten slik det var gjort før den moderne vevstolen ble tatt i bruk. Dette gir våre vester et svært eksklusivt preg som gjenspeiler tidligere tiders håndverksproduksjon. Vi har valgt ut et mønster til vesten basert på den tradisjonelle ullvesten som fortsatt er i bruk på Romerike. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader, men også å ivareta en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon. Ryggen på vesten er laget av håndvevet stripet lærrestoff. Vi har valgt å bruke dette materialet i ryggen på vesten da lerret ikke blir skrukkete når man har på seg jakken, i motsetning til Baskerlin som er den billige varianten av materiale til bruk i ryggen på vesten. Bunad For Menn er stolte av å ha tatt i bruk det stripede håndvevete bomullsstoffet i ryggen på sine håndvevede ullvester. Buksen til Romerikebunaden er laget av svart klede. Her er det brukt klede av aller beste kvalitet. Nikkersen er sydd etter gamle snitt og design med lokk foran på buksen. Det er viktig at nikkersen har et snitt hvor linningen på buksen går ved navlen slike at buksen henger i bukseselene. Det må være nok materiale i buksen til at man kan sette seg uten at buksen blir trukket opp ved knærne. Hvis dette skjer, er buksen for kort. Det er viktig og huske på at bunader er gamle plagg med annerledes snitt en hva man bruker i dag. Sølvknappene og sølvspennene som brukes på Romerikebunaden er formstøpt av nihundreogtyve sterling som er den internasjonale standarden for rent sølv. Sølvet er merket med åttehundreogtretti S da dette er den Norske sølvstandard merkingen. Vi lager knappene i et tradisjonelt mønster som er det mest brukte mønsteret i sølvet til denne bunaden. Mansjettknappene er laget i samme mønster som knappene. Alt vårt sølv er laget i vår egen sølvsmie av sølvsmeder med høy fagkompetanse. Bunad For Menn vektlegger også her kvalitet og håndverkstradisjon av aller ypperste klasse. Sølvnålen i halsen på skjorten lages som et klassisk anheng med samme mønster som i knappene. Strømper og hosebånd er laget i norsk ull av aller beste kvalitet. Strømpene er strikket i ubleket garn med et tradisjonelt flettemønster. Hosebåndene lages i mange ulike varianter som står til mønsteret og fargen på vestene som hører til bunaden. Det er fritt valg etter eget ønske når det gjelder hvilke hosebånd du kan bruke på bunaden. Husk at hosebåndet er ikke bare til pynt, det er også til å holde strømpene oppe med. Den håndbroderte linskjorten til Romeriksbunaden er laget av aller beste kvalitet. Dette er et lin som er lett å stryke og kan kokvaskes om du skulle være så uheldig å søle på skjorten. Det er viktig at skjorten er i lin fordi lin puster i motsetning til bomull. Mange tror fortsatt at lin er vanskelig å stryke og ikke kan vaskes i maskin. Dette er ikke riktig. Hvis man velger lin av høy kvalitet, gir dette deg mange fordeler i forhold til en bomullsskjorte. Linskjorten er lett å stryke, kan vaskes i maskin i tillegg til at den puster, slik at det ikke blir klamt og varmt å bruke bunaden. Vi pleier å si at linskjorter er varme om vinteren og svale om sommeren. De håndbroderte linskjortene er brodert på krage og mansjett med et mønster som er særegent for Romeriksbunad. Det følger også med et silkeskjerf til bunaden. Vi har her valgt å lage ensfargede skjerf som står til de ulike farger og mønstre i vesten. Bukseseler er en viktig del at utstyret til bunaden. Bukseselene er beregnet for å holde bunadsbuksen oppe på Romeriksbunad til herre, samtidig som det var stas å dekorere dem med ulike mønstre og farger. Vi broderer alle våre bukseseler for hånd etter gamle mønstre og fargevalg. Selv om bukseselene ikke synes under vesten, har vi valgt å holde på gamle tradisjoner hvor bukseselene var brodert med korssting i ulike farger. Bunadsposen er viktig til oppbevaring av bunaden. Slik tar du best mulig vare på Romeriksbunaden til herre. Bunad For Menn har valgt å lage en bunadspose i bomull med tradisjonsrike broderier som pryder bunadsposen. Vår bunadspose er konstruert for å ta vare på bunaden, samtidig som den skal tjene en rekke funksjoner for oppbevaring av de ulike elementene bunaden består av. Dette gjør at du får plass til alle delene som tilhører bunaden i posens ulike lommer, og på den måten har alt samlet på et sted. Dette gjør at du til en vær tid har kontroll over hvor bunaden med tilbehør befinner seg.

    8 min
  3. 15. Hør om koblingen mellom nordmenns ønske om å reise sørover for å skaffe seg rikdom, ære og berømmelse og hvordan dette har vært med på å form mannsbunaden

    20/03/2024

    15. Hør om koblingen mellom nordmenns ønske om å reise sørover for å skaffe seg rikdom, ære og berømmelse og hvordan dette har vært med på å form mannsbunaden

    I denne episoden forteller vi om norske menns utferdstrang mot sydligere og varmere strøk. Hvordan nordmenns reiser til varmen har påvirket draktskikk og bunad. Hør om hvordan motivasjonen for å reise mot syd var ganske anerledes i tidligere tider og hvordan dette har preget på våre bunader. Bunadhistorien er koblet til menns reiselyst og utferdstrang gjennom mange hundre år. Historien om bunaden er et vitnesbyrd om tidligere tiders utfartstrang blant norske menn Den norske draktskikken som gjenspeiler seg i vår tids mannsbunader er et resultat av tidligere tiders utfartstang blant norske menn. I det gamle bondesamfunnet var de fleste overlatt til å klare seg selv uten de samme muligheter som i ett moderne velferd samfunn. Slik ble bunadshistorien formet. De fleste norske menn som ikke hadde mulighet til å overta en gård eller fikk kontrakt på en husmannsplass, måtte livnære seg på andre måter. Dette minner bunadhistorien oss om. Fra middelalder og fram til attenhundretallet var Europa stadig gjensøkt av kriger mellom de forskjellige statene. Dette ga gode tider for den som kunne leie ut sin arbeidskraft som soldat eller sjømann. Helt fram til midten av attenhundretallet var sjøfolk og befolkningen langs norskekysten plaget av arabiske sjørøvere som til stadighet røvet folk og fe for å skaffe sårt trengte slaver til sine krigsgaleier. Vi har enda i det norske språket bevart utrykket ”Hvis du ikke skikker deg gutt ender du som galeislave”. Det hersker ingen tvil om at det å ende som galeislave hos arabere var en skjebne verre en døden i den norske folkebevisstheten. På midten av søttenhundretallet blir det som følge av folks frykt opprettet en egen slavekasse i København som hadde til formål å frikjøpe slaver fra araberne. Alle disse eventyrerne som vendte hjem etter mange år i utlendighet ble den tids helter i det gamle bondesamfunnet. Dette var menn med suksess som vendte hjem med penger i lommen og staselige uniformer. Hvem ville vel ikke like å kunne kle seg som disse eventyrerne, sitte på vertshus og drikke øl og fortelle skrøner om livet der ute i den store verden. Bunad historien starter kanskje nettopp her. I den norske skjønnlitteraturen gjenspeiler Peer Gynt en av disse eventyrerne som reiser ut for å prøve lykken. Han velger å friste lykken med slavehandel og eventyr under fjerne himmelstrøk. Dette fremfor å gjøre som gutten oppi Lom som hugget av seg fingeren for å slippe unna krigstjeneste. Han måtte i stedet slite for utkomme på et småbruk i den karrige fjellbygda. Ekte menn valgte selvfølgelig å gjøre som Peer Gynt, forlate sine kjæreste og søke lykken ute i den store verden. Langt unna kulde, snø og slit. Slik startet kanskje historien om bunaden.

    5 min
  4. 14. Hør fortellingen om koblingen mellom herrebunad fra Øst-Telemark og den franske fremmedlegionens erobring av Algerie og Marokko

    20/03/2024

    14. Hør fortellingen om koblingen mellom herrebunad fra Øst-Telemark og den franske fremmedlegionens erobring av Algerie og Marokko

    I denne episoden forteller vi om Øst-Telemark bunaden til mann. Vi forteller om bunadens påvirkning fra afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien. Lytt til koblingen til Frankrikes erobring av Algerie og Marokko, arabiske sjørøvere samt bortføringen av tre millioner kristne. Øst-Telemark bunaden har mye felles med afrikauniformen til den franske fremmedlegionen i attentrettien av gode grunner. Bunaden er et plagg som mange forbinder med noe av det mest norske som er å oppdrive innen bunad og folkedrakt tradisjon. ØstTelemark bunaden har opphav i en tidligere fransk militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet. Helt frem til attentretti kunne leiesoldater tjenestegjøre i den franske hær. Etter at Frankrike innførte et forbud mot utenlandske leiesoldater i attentretti opplevde man at det samlet seg store grupper av arbeidsløse leiesoldater sør i landet. Det antas at det kan ha vært i underkant av 1 million arbeidsledige leiesoldater som streifet rundt i landet på nyåret attentrettien. Mange steder i Frankrike begynte disse grupper av sultne arbeidsledige soldater å la sin frustrasjon gå utover lokalbefolkningen. Frykten for opptøyer var stor, og det ble vedtatt at det skulle opprettes en egen hæravdeling for utlendingene som skulle brukes til å erobre Algerie og Marokko. I Europa var befolkningen langs kysten til stadighet utsatt for arabiske sjørøvere og deres grusomheter. Muslimene hadde siden sekstenhundretallet bortført nærmere tre millioner kristne europeere og gjort dem til slaver. Frykten for å ende som slave i Algerie og Marokko var alle europeiske sjøfolks verste mareritt. Vi har de mest utrolige beretninger om hvilke grusomheter som kunne ramme den som var så uheldig å havne som galeislave hos muslimske pirater i Middelhavet. I DanmarkNorge opprettet Cristian Kvart en egen slavekasse som hadde til formål å kjøpe fri DanskNorske sjøfolk som var tatt til fange av muslimske pirater. Slavemarkedene i Algerie og Marokko vitner om en utstrakt menneskehandel hvor prisen for dyktige europeiske sjøfolk og unge kvinner var svært høy. Det hersker ingen tvil om at det så sent som på attenførtitallet herjet marokkanske pirater helt opp til Island. Det synes derfor ikke så underlig at nettopp Øst-Telemark bunaden for menn har mange felles likheter med den uniformen soldater i andre REI ble utstyrt med i attentrettien. Andre REI var et fransk regiment beregnet på krigføring i Vest-Afrika. Regimentet bestod av soldater fra ulike europeiske land og innbefattet tidligere leiehærer fra hele Europa. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken heltestatus disse tapre soldater oppnådde ved å sette liv og helse på spill i kampen mot muslimene som herjet Europas kyster. Ingen hvit mann eller kvinne kunne føle seg trygg før de muslimske sjørøverne var utryddet. ØstTelemark bunaden for menn er et viktig vitnesbyrd om at også norske menn deltok i kampen mot disse barbariske sjørøvere og bidro til at befolkningen langs kysten av Europa kunne leve et liv uten frykt for å havne i ”helvetes forgård” som slave hos muslimene i Vest-Afrika. Så nå vet du mer om inspirasjonen og opphavet til Øst-Telemark bunaden.

    6 min
  5. 13. Hør fortellingen om hvordan skotsk Tartan kiltmønster ble norsk krigsbytte og fortsatt blir brukt i herrebunader på østlandet

    20/03/2024

    13. Hør fortellingen om hvordan skotsk Tartan kiltmønster ble norsk krigsbytte og fortsatt blir brukt i herrebunader på østlandet

    I denne episoden forteller vi om skotsk Tartan kiltmønster som brukes i flere bunader. Hvordan har det skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen. Tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad er et minne fra krigsbyttet fra seksogtyvende august sekstenhundreogtolv. Dette er fortellingen om da skotske styrker ledet av kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort i Gudbrandsdalen. I Gudbrandsdalen er det to bunader som er i bruk i dag. Dette er to forskjellige bunader hvor den ene har lang jakke og den andre kort jakke. Begge bunadene er i bruk både med rutete ullvest og silkebrokadevest. Begge bunadene har opphav i militære uniformer på begynnelsen av attenhundretallet. Det er den rutete ullvesten som gjør disse bunadene spesielle. Det rutete mønsteret på ullvesten er identisk med skotsk Tartan. Mønsteret stammer fra kiltmønsteret til de skotske familieklanene. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til norrøn tid. Skikken er fortsatt i bruk i skotske folkedrakter. Spørsmålet her er: Hvordan har dette skotske kiltmønsteret blitt en del av norsk draktskikk? Vi finner igjen Tartan mønster også i mannsbunadene fra Østerdal og Valdres. Vi kan ikke se bort i fra at tilsvarende system med mønster i de ulike skotske slektene sine kapper har vært i bruk også her i landet tidligere i historien. Men å trekke en parallell med de mønstre man finner igjen i vestematerialene i bunader tilbake til Norrøn tid, finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Det er ikke stor sannsynlighet for at dette er kiltmønster som kom til Norge med skotske rallarer under bygging av jernbanen i Gudbrandsdalen. Hvorfor skulle bøndene i Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdal kopiere kiltene til skotske arbeidere? Det er sannsynlig at de ulike mønstrene i vesten stammer fra skotske soldater som deltok i felttoget til kaptein Sinclair i Norge i sekstenhundreogtolv. Bakgrunnen for krigen er konflikten til Christian Kvart med Sverige. Sverige ble regjert av den aldrende kong Carl den niende. Krigen har fått navnet Kalmarkrigen, og endte med seier for DanmarkNorge. Det hadde seg slik at svenskene hadde engasjert leiesoldater fra Skottland. Soldatene skulle etter planen settes i land på Norskekysten. Deretter ta seg over til Sverige gjennom Norge. De skotske leiesoldatene under ledelse av kaptein Sinclair regnet det som svært usannsynlig at de ville møte noen form for organisert motstand på transportetappen gjennom Norge. Totalt utgjorde leiehæren til sammen ettusenetthundre mann fordelt på to styrker. Den ene gruppen ble ledet av Oberst Jan van Mønnichofen. Styrken besto av åttehundre mann som gikk i land nord for Stadt. De skotske soldatene plyndret Møre og Romsdal før leiesoldatene seilte videre til Trøndelag. Fra Trøndelag tok leiesoldatene seg over til Sverige via Stjørdal og Meråkerfjellet. Den andre avdelingen utgjorde trehundre mann og var under ledelse av kaptein Georg Sinclair. Det er ellers en uløst gåte hvorfor nettopp Sinclair ble gjort til leder av denne avdelingen. Sinclair var i utgangspunktet kun en av avdelingens kapteiner. Soldatene skal ifølge tradisjonen ha gått i land på Vestnes nittende august, og deretter tilbakelagt strekningen ned til Otta i løpet av syv dager. Dette betyr at skottehæren i snitt har tilbakelagt en distanse på trettien kilometer om dagen. Alt tyder på at leiesoldatene til Kaptein Sinclair var utrustet for å kunne forflytte seg raskt uten å bli forsinket av unødvendig utstyr. Historien forteller om en skotsk leiehær som utøvet mye vold, plyndring og terror mens de forflyttet seg oppover Romsdalen, over Lesja og ned i Gudbrandsdalen. Ryktene om skottenes fremferd må ha spredt massiv frykt blant befolkningen nedover i Gudbrandsdalen. Det kan synes som om det må ha ligget mer bak dette felttoget enn hva ettertiden har fått greie på. Den seksogtyvende august sekstentolv møtte de skotske leiesoldatene sin skjebne på en liten skrent ned mot elven litt sør for Otta. Her ventet lensmann Lars Haga, Peder Randklev og Berdon Seieldstad sammen med cirka firehundre bønder på å angripe den skotske leiehæren. Sannheten om denne såkalte bondehæren er nok en helt annen en det som er blitt fortalt i ettertid. Historien om den norske frie bonde som knuste de skotske leiesoldatene, ble brukt for alt den var vært av den Dansk Norske kong Cristian Kvart, for å skaffe sårt tiltrengte lån ute i Europa til finansiering av krigen mot Sverige. Historien vakte oppsikt langt utenfor Norges grenser. Snart verserte et utall av fortellinger om disse tapre frie bønder og deres kamp mot overmakten. Høyst sannsynlig var det en godt utrustet og erfaren bondehær som møtte skottene sør for Otta. Lensmann Lars Haga hadde ingen grunn til å velge uerfarne soldater til bondehæren. Det fantes uten tvil mange tidligere soldater med tilsvarende kunnskap og erfaring som skottene. Kildene forteller oss at det var hundreogåttito overlevende etter slaget og at de fleste av disse ble henrettet dagen etter i skottelåven på Kvam. Årsaken er at det ville krevd store ressurser å sende alle leiesoldatene til Christiania. Noen få av skottene ble spart og sendt til Akershus festning. Det går med syv meter materiale til en kilt med kappe. Det sier seg selv at det skulle være nok klær etter de døde skottene til at alle som var med på slaget fikk rikelig med krigsutbytte. Det ble status å lage vest av ullstoffet fra kilten. Dette dokumenterte at man var en av de tapre menn som var med på å slå den skotske leiehæren. Det er mye som tyder på at dette er grunnen til at tradisjonen med mønstrene i vestene til Valdresbunad, Østerdalsbunad og Gudbrandsdal bunadene har overlevd helt frem til i dag. Det spesielle med disse tre bunadene er at mønstrene i vestene har sitt opphav i en historisk begivenhet. Slaget ved Kringen fant sted over to hundre år før selve bunadene slik vi kjenner dem i dag ble til. Slaget ved Kringen er på denne måten bevart i tre bunader gjennom tartan kiltmønster i Gudbrandsdalbunad, Valdresbunad og Østerdalsbunad.

    9 min
  6. 12. Lytt til fortellingen om opphavet til Fanabunad til herre. Jakke uten armer, Holberg sølvknappen, offiser uniform på orlogsfartøy samt voldtekt av kvinner og barn

    20/03/2024

    12. Lytt til fortellingen om opphavet til Fanabunad til herre. Jakke uten armer, Holberg sølvknappen, offiser uniform på orlogsfartøy samt voldtekt av kvinner og barn

    I denne episoden forteller vi om bunad fra Fana til herre. Bunaden er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Lytt til fortellingen om detaljer på bunaden slik som broderiene med opphav i maritime dekorer. En jakke uten armer og Holberg knappen samt luken foran på buksen som skal gjøre det enklere å skjende fiendens kvinner og barn. Herrebunad fra Fana er inspirert av offiserenes uniform på de DanskNorske Orlogsfartøyene under syttenhundretallet. Fanabunad er en bunad som bærer preg av at Fanabøndene har hatt tradisjon med å tjenestegjøre som offiserer i den DanskNorske marinen. Dette er en bunad som inneholder alle de detaljer en militær uniform fra begynnelsen av attenhundretallet skal ha. Mannsbunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Herrebunad fra Fana med rød vest, svart jakke uten armer, frakk og knebukse. Bunaden bærer tydelig preg av å være en tidligere orlogsuniform. Grunnen til at denne bunaden er i bruk i Fana kan komme av at Fana bøndene hadde tradisjon for å tjenestegjøre som offiserer på DanskNorske Orlogsfartøy. Buksen er utstyrt med et lokk foran. Dette er en detalj man finner på de fleste norske bunader som har opphav i uniformer før attenhundreogsyttitallet. Hadde dette lokket vært beregnet til å gå på do med hadde det sittet bak på buksen og ikke foran. Det kan tenkes at luken foran på buksen til Fanabunad var en praktisk anordning for å gjøre det lettere å skjende fienden etter at slaget var vunnet. Det er velkjent at seksuelle overgrep på fiendens kvinner er og har vært brukt opp gjennom historien for å spre frykt og terror. Lokket foran på buksen gjør det mulig for soldaten å utøve denne form for virksomhet uten å trekke ned buksen. Slik ble soldaten mindre sårbar en hva som ville vært tilfelle om han hadde hatt buksen trukket ned på knærne. Jakke uten armer til mannsbunad fra Fana. Legg merke til broderiene på lommene. Disse broderiene har opphav i maritime dekorer. Herrebunad fra Fana er utstyrt med hva mange betegner som to vester. Antagelig er det slik at den sorte vesten som i dag brukes utenpå den røde vesten ikke er noen vest. I stedet er vesten en jakke uten armer. Denne jakken uten armer skiller seg fra vesten i at den kan knappes enten til høyre eller til venstre. Videre er det ullstoff i ryggen slik det er vanlig på en jakke eller frakk. Den røde vesten er imidlertid laget slik en vest skal være laget. Vesten har bomull eller lin i ryggen og en spenne til å regulere vidden i ryggen. ”Jakken uten armer” mangler alle de elementer en vest skal inneholde for å tilfredsstille kravene til funksjonalitet. Jakken kan derfor ikke sees på som om det har vært en type ”utenpå vest”. Ved bruk av ”jakken uten armer” under frakken har soldaten hatt god beskyttelse mot kulde i dårlig vær. Dette er en type klesplagg som er godt dokumentert i tidligere militære uniformer. Slike jakker har vært i bruk under jakken på de fleste norske bunader. I dag mangler jakke uten ermer til de fleste mannsbunader. Mangelen skyldes en så enkel ting som at den ermeløse jakken ble uteglemt ved rekonstruksjon av de ulike bunadstypene på begynnelsen av forrige århundre. Herrebunad fra Fana er en av de få bunadene som har tatt med seg denne historiske detaljen riktig. En annen detalj som er verdt å merke seg på Fanabunaden er knappen som går under navnet Holberg knappen i Bergen. Dette er opprinnelig en Theresamynt som ble til på begynnelsen av syttenhundretallet. Motivet på knappen er Dronning Theresa av Østerrike. Det spesielle med denne mynten er at den ble brukt som betalingsenhet for blant annet leiesoldater rundt om i verden, helt til begynnelsen av nittenhundretallet. Mynten inneholdt åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve promille sølv som også kalles Sterlingsølv. Når Norge etablerte Norges Bank i attenseksten innførte regjeringen en sølvskatt på jordeierne. Hensikten var å skaffe edelt metall til å dekke behovet til staten for opprettelse av et eget pengesystem. Den såkalte sølvskatten førte til at norske bønder leverte fra seg store mengder med Theresadaler. Derfor måtte den nye statsbanken innføre en egen sølvstandard på åttehundreogtretti promille sølv istedenfor nihundreogtyve Sterlingsølv. Derfor har Norge en annen standard for sølv en andre land. Mange av våre forfedre hadde tjenestegjort i leiehærer rundt om i Europa. Dette er årsaken til at norske bønder hadde store mengder DronningTheresa daler på kistebunnen.

    7 min
  7. 11. Høre om koblingen mellom Sotrabunaden og Hellemyrsfolket, Amalie Skram og trange kår i kystbygdene

    20/03/2024

    11. Høre om koblingen mellom Sotrabunaden og Hellemyrsfolket, Amalie Skram og trange kår i kystbygdene

    I denne episoden forteller vi om Sotrabunaden. Lytt til hvordan det er blitt en forbindelse til under-offiser uniformen i den danske marinen på attenhundretallet. Hellemyrsfolket, Amalie Skram og trange kår i kystbygdene på vestlandet under attenhundretallet. Sotrabunad inspirert av underoffiserer uniformen i den danske marinen på attenhundretallet. Sotrabunad inspirert av uniformen brukt av menige mannskap og underoffiserer i den DanskNorske marinen på attenhundretallet. Mange nordmenn vervet seg for å slippe slitet som småbruker og fisker. I marinen kunne de spare opp midler til å etablere seg på et senere tidspunkt. Har du lest bøkene til Amalie Skram? Bøkene gir et levende bilde av Hellemyrsfolket. Slitet til fiskerbonden utenfor Bergen for å klare tilværelsen på attenhundretallet. For en ung mann på Sotra må det ha vært svært ettertraktet å mønstre på et skip i den DanskNorske flåten. Antagelig langt å foretrekke fremfor å slite seg ut som strandsitter eller fiskerbonde på Sotra. Drømmen om et eget bruk har alltid vært en del av den norske folkesjelen. Gjennom å søke seg inn i flåten kunne denne drømmen bli til virkelighet en gang i fremtiden. Vi må huske at selv menig mannskap kunne få stort økonomisk utbytte når skipene til fienden ble kapret. Den korte jakken til Sotrabunad er laget som en sjømannsjakke i Engelsk klede. Det er et ullstoff vevet som såkalt toskafta materiale av ren ull med innblanding av merinoull. Merinoullen gjør at materialet holder press lengre. Engelsk klede trekker mindre støv enn et vanlig vadmelstoff. I dag er det mest vanlig å bruke engelsk klede i bunaden da dette er et mere eksklusivt materiale fra gammelt av. Engelsk klede var den dyre varianten av ullstoff. Jakken er laget i svart klede med håndbrodert dekor. Bunad For Menn har lagt vekt på både kvalitet og etnisitet når de har valgt ut leverandører av materialet til sine bunader. Jakken er laget i klede av aller beste kvalitet. Jakken til Sotrabunad har svart silkefor innvendig. Vesten til Sotrabunad er laget i rødt ullstoff. Bunad For Menn har valgt ut broderi til vesten basert på et mønster som har vært i bruk siden begynnelsen av attenhundretallet på Sotra. Vår oppgave er ikke bare å lage kvalitetsbunader, men også å ta vare på en gammel håndverkstradisjon som ligger til grunn for vår unike bunadstradisjon. Ryggen på vesten er laget av håndvevet stripet lerretstoff. Bunad For Menn har valgt å bruke håndvevet stripet lerretstoff i ryggen på Sotrabunad vesten fordi lerret ikke blir skrukkete når du har på deg jakken. Baskerlin er den billige varianten av materiale til bruk i ryggen på bunad vest. Dette stoffet blir lett skrukkete ved bruk. Bunad For Menn er stolte av å ha tatt i bruk det stripede håndvevete bomullsstoffet i ryggen på vesten til Sotrabunad.

    5 min
  8. 10. Hør om koblingen mellom herrebunad fra Rogaland og Napoleon, general Bernadot som ble konge av Sverige, Terje Vigen og hungersnød

    20/03/2024

    10. Hør om koblingen mellom herrebunad fra Rogaland og Napoleon, general Bernadot som ble konge av Sverige, Terje Vigen og hungersnød

    I denne episoden forteller vi om bunad fra Rogaland med aner til norske sjørøvere og spanske marineuniformer. Lytt til fortellingen om den franske general Bernadot som ble konge av Sverige og Terje Vigen som ble kastet i Britisk fengsel i et forsøk på skaffe mat til familien. Bunad fra Rogaland med aner til norske sjørøvere og spanske marineuniformer. Bunad fra Rogaland fra Bunad For Menn er inspirert av uniformen til marinen i Spania. Bunad fra Rogaland har et eget særpreg som skiller den fra andre norske bunader med opphav fra samme periode på begynnelsen av attenhundretallet. Jakken skiller seg ut ved at den har silke på jakkeslagene i samme farge som silken i vesten. Knebuksen har et snitt som gjør at den ikke er egnet til å sy i klede, da det kreves et tynnere materiale for at buksen skal få den rette formen og utseende. Dette gjør at det i dag brukes Drapé som materiale i bunaden. Drapé er et fint fransk ullstoff fra siste halvdel av attenhundretallet. Drapé var enda ikke oppfunnet på det tidspunkt i historien hvor bunaden fra Rogaland angivelig ble tatt i bruk. Det er også vært å merke seg at lokket på buksen sitter lavere en det som er vanlig på andre norske bukser til bunad som har lokk i stedet for gylf. Legg merke til silken på jakkeslagene som har tydelig preg av en spansk uniform. Buksen har en utforming og design som tilsier at det var brukt tynne materialer av type silke, bomull og lerret. Buksen var ikke designet for å lages i klede av ull. Alle disse detaljene forteller at bunad fra Rogaland fra starten av var beregnet for å lages i et tynt materiale av type silke, bomull eller lerret. Dette tyder på at drakten har et opphav syd i Europa, høyst sannsynelig Spania. Dette passer godt sammen med nyere forskning på kapernæringen. Sjørøverne hadde baser langs sørlandskysten helt ned til Rogaland. Det er i ferd med å avdekkes ny kunnskap om denne næringen som viser at private orlogsfartøy med rettighet fra Kongen til å kapre fiendens fartøy i strid, har vært langt mer utbredt som næring i Norge enn det vi tidligere har antatt. Før Norge kom inn under den Svenske Kronen i attenfjorten var vi, som en del av Danmark, nært knyttet til Frankrike. Frankrike var alliert av Spania i kampen med England om herredømme på havet. I Norge kjenner vi alle historien om Terje Vigen som under Napoleon krigen rodde til Danmark for å skaffe korn til familien, men ble tatt til fange av et engelsk krigsfartøy og satt i fengsel. Familien til Terje Vigen sultet i hjel som følge av England sin kapring av norske handelsskip langs norskekysten fra attentolv til attenfjorten. Strategien til England var å forhindre at nødvendig matkorn ble importert til Norge slik at sult skulle føre til svekket moral i befolkningen. Hungersnøden vinteren attentolv regnes som den siste store hungersnød i Norge hvor mange mennesker sultet i hjel som følge av England sin strategi med å bruke sult som våpen mot en utarmet norsk befolkning. Det sier seg selv at hatet mot engelskmennene må ha vært sterkt i den norske befolkningen etter dette. Når vi i tilegg opplever at den franske general Bernadot, som for øvrig var sønn av en simpel postmester fra Paa i Frankrike, sviker sin gode venn Napoleon til fordel for England. I bytte mot å bli konge av Sverige og få Norge på kjøpet, vender denne ”Quisling” seg mot sitt fedreland og overtaler sin leiehær til å fortsette krigen på England sin side. Det er ingen gåte at mange av de fremste menn i Norge kjempet en tapper sak og var villig til å ofre det meste for å få en egen konge. Slik lever historien videre gjennom bunad fra Rogaland.

    6 min
See All (22)

About

Få tips av Henning Kumle før du skal handle bunad. Hør den spennende historien til bunadens opprinnelse. Lær hvordan du ser at det er en skikkelig kvalitetsbunad. Unngå bunader laget av billige stoffer, dårlig håndverk og som kanskje koster det samme. Hør om hvordan bunaden produseres, materialene som brukes og håndverket som ligger bak. Bli underholdt, få tips, råd. Lær historie med historiker Henning Kumle som også er eier og daglig leder i Bunad For Menn. Bunad til herre, mann og gutt. Historien bak bunaden. Hvordan bunaden produseres. Hva du bør se etter for ikke å bli lurt når du handle

Information

  • Creator
    www.BunadForMenn.no
  • Years Active
    2K
  • Episodes
    22
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © www.BunadForMenn.no
  • Show Website
    BunadForMenn.no