Løft Andre - Peter Svenning

Peter Svenning

Hør om hvordan finne din retning

  1. 4 days ago

    Alle 17 sa ja

    Alle 17 sa ja. Og hun hadde bare sendt dem en melding. Hallo Peter, kom til poenget. Ja, okay, okay. En kveld satt Kristin ved kjøkkenbordet og begynte å sende meldinger til nettverket sitt. Folk hun kjente, folk hun hadde jobbet med gjennom 30 år i energibransjen. Folk hun visste bar på noe de ikke hadde tatt ut ennå. Den første meldingen tok lengst tid å trykke send på. Vi hadde jobbet med disse meldingene sammen.  Folk gjør dem gjerne vanvittig kompliserte, men vi forenkler dem.  Og over to måneder kom hun i kontakt med 17 mennesker i nettverket sitt. 15 plasser i coachingprogrammet hennes ble lagt ut. Alle 15 ble solgt. Jeg har snakket med noen av deltakerne. Sett noen av tilbakemeldingene. Det er helt vanvittig bra. Kristin er sivilingeniør.  30 år som leder i energibransjen, med flere hundre millioner i beslutninger på bordet.  Men da hun var 25 år, fikk hun en hjerneblødning. Ble lam i halve kroppen. Hadde plutselig språket til en toåring. Men inne i Kristin ga det seg ikke. Det var bare én tanke der: Dette er ikke slik det skal være. Jeg aksepterer det aldri. Ikke ett sekund. Det var ikke en analyse hun gjorde, eller en strategi. Det var en indre beslutning. Og kroppen fulgte etter. Nevrologene sa i ettertid at de ikke skjønte hvordan hun kom seg tilbake. «Jeg tror jeg vet hvorfor,» sier hun selv. I tredve år etterpå har hun gjort det i gangene mellom møtene.  I de uformelle samtalene som ikke sto på noen agenda, men som folk husket lenge etterpå.  Lyttet. Stilt spørsmål. Skapt rom der folk fant svarene selv. Hun hadde sett på coachutdanninger, men det hun fant var sånn overfladisk, behandlet symptomer.  (Vi snakket sammen forrige uke, og da hadde hun akkurat vært på INSEAD i Frankrike på et Styreprogram. Det er det nivået hun opererer på. Og det er det nivået hun trengte noe som møtte.) Da hun kom over Leadership by Heart.  Åh, det hørtes kanskje bad ut, men nå kommer det skryt av Leadership by Heart. Men altså, det er hva det er. Jeg kan ikke ta æren for alt, for det blir jo til i møte med alle disse 800 lederne jeg har jobbet med og noe større enn meg selv. Uansett. Da hun fant Leadership by Heart, sa hun bare: «Yes. Nå snakker vi.» «Friheten kom fra beslutningen,» sier hun.  «Og når jeg endelig hadde gjort det — ah, hvorfor har jeg ikke gjort dette før?» Det hun lærte var ikke bare nytt. Det var å bli enda mer bevisst på hva hun allerede gjorde, slik at hun kunne la andre oppdage det samme i seg selv.  Basert på hennes egen livserfaring, og det hun lærte om å hjelpe folk ta ut det de allerede har i seg. Jeg viste henne stegene. Hun tok action. Hun er helt fantastisk. Kristin er kul. Og du kan faktisk møte henne.  Mandag 15. juni kl. 18:00 inviterer jeg Kristin, sammen med Stein Håkon, Magnus og Eygunn, til en panelsamtale med alle vi følger gjennom boka «Lederen alle vil følge». Du kan stille spørsmålene dine på forhånd eller live. Og det er eksklusivt for de som har bestilt boka. Bestill her og møt Kristin live: https://petersvenning.no/bok Dette ble mange avstikkere. Men det er sånn det er da. Å være ivrig. Vi sees mandag. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Hurra! Trykkeriet sier den er i bokhandlene 24. juni, så du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Invitasjonen til Zoom-møtet sender jeg på e-post til alle som har bestilt innen 15. juni. Legg inn bestillingen din på https://petersvenning.no/bok, og sjekk at mailen din er riktig — så sender jeg deg linken.

    6 min
  2. 5 days ago

    Fra fosterstilling til frihet

    En natt lå Eygunn i fosterstilling og ristet. Hun ristet både inni seg og utvendig. Hun kaller det selv sjelens mørke natt. Hun lå der i timevis, fikk ikke sove, bare lå og ristet. Til slutt var hun så utmattet at hun ba. Hun sier selv at hun ba til en høyere makt. “Hjelp meg.” Og så kom det ett ord. “Anerkjenn.” Med en gang hun gjorde det, anerkjente det som var der, hva det enn var — slapp det taket i kroppen. Eygunn hadde levd et helt liv med ansvar, kamp og omsorg for andre. Lederutdanning fra BI.  Daglig leder for et selskap hun bygde opp og driftet, fordi hun nektet å gi opp kampen om å hjelpe datteren sin å få det hun faktisk hadde rett på. Og så visste hun at hun kunne coache, fordi en venn hadde sagt det rett ut: «Men du coacher jo, du!» Og Eygunn tenkte liksom: ja, det gjør jeg kanskje, ja. Så tok hun en coachutdannelse. Og så en til. Og ryggsekken ble full av verktøy. Men det var noe som holdt henne tilbake. Tvilen var sterkere enn troen. Det var noen ord som hadde blitt sagt til henne mens hun var liten.  Setninger hun ikke husker bevisst lenger, men som hadde satt seg fast og blitt til sannheter hun gikk og bar på. Sannheter om hvor mye hun var verdt.  Om hva som var mulig for henne. Hun bar på dem i nesten seksti år. Vi møtte disse ordene, disse ubevisste setningene, da hun gikk gjennom Leadership by Heart-programmet.  Vi møtte dem, vi anerkjente dem helt til bunnen, uten å kjempe mot dem, og uten å fortelle historiene om dem igjen og igjen og dermed retraumatisere — slik veldig mye terapi gjør. Og de slapp taket. «Tvilen ble erstattet,» sier hun. «Ikke med tro, men med tillit. En overbevisning om at jeg er den coachen. Jeg er jo den coachen jeg har drømt om å være.» I dag tar hun betalt for det hun tidligere ga bort gratis. Og det skaper enda større resultater hos andre. Fordi hun har sluttet å holde seg selv tilbake. (Nå puster jeg dypt inn…. denne delen er myyye sterkere i podcasten her.) Jeg nevnte ordene vi bruker. Og siden du er her, så gjør vi det sammen nå. Kjenn på én ting som er litt trøblet og vanskelig. Én ting som ikke er helt som det skal. Én ting du skulle ønske var annerledes. Bare er du med? Og så gjenta etter meg, stille for deg selv: Jeg anerkjenner alt dette. Hva det enn er. Helt til bunnen av det, og helt tilbake til da det oppstod. Og akkurat nå er det helt ok. Gjorde du det? La du merke til en endring? Hva skjedde? 80 til 90 prosent av bagasjen vi drar på slipper taket uten at vi trenger å jobbe med det. Vi trenger bare å gi det plass. Det er litt som et barn som kommer inn og gråter.  Du trenger ikke å fikse hva som skjedde på lekeplassen.  Du kan bare sette deg ned, omfavne barnet, og la det gråte på skulderen din. Være der.  Uten å støte det fra deg, uten å gi det motstand, uten å si at det er feil. Og på samme måte som det slipper hos barnet, slipper det faktisk hos deg også. Øv på det. Lek med det. Det er mer der dette kommer fra, og mye mer i boka «Lederen alle vil følge». Dette er én av tre nøkler jeg virkelig går dypt inn i der. Og om noen dager, mandag 15. juni kl. 18:00, møter du Eygunn live på Zoom.  Hun er faktisk ute og reiser i midten av juni, men hun finner seg et sted å sitte og være med på videosamtalen.  Slik er hun.  Og du kan stille henne spørsmålene du egentlig vil ha svar på. Det eneste du trenger er å ha bestilt boka. Bestill her og møt Eygunn live: https://petersvenning.no/bok Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Kjempefint! Den er i bokhandlene 24. juni, og du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Zoom-lenken til panelsamtalen sender jeg på e-post til alle som har bestilt innen 15. juni.  Sjekk at e-posten fra meg ikke havner i spam.  Svar gjerne på denne e-posten og dra den over i hovedmappen din, så du ikke går glipp av invitasjonen. Del gjerne denne e-posten med noen du tenker på nå. Hvis du kjente at noe skjedde da du leste, er d

    6 min
  3. 6 days ago

    6 måneder fri med full lønn mens bedriften vokste videre

    Glad fra magen. Altså ikke glad fra hodet, men fra magen og opp.  Det er sånn Magnus beskriver det.  Den gleden han hadde hatt som barn, som hadde forsvunnet mer og mer og mer gjennom årevis med å jobbe hardt og ta for lite betalt i form av hvile og bære for mye alene. Den gleden, den kom tilbake. Som en sprudlende indre glede. Og han trengte ikke lenger å kjempe for å bli sett.  Han trengte ikke å kjempe for å bevise noe.  Han trengte ikke å kjempe for å være den som alltid hadde svaret og alltid fikset det ingen andre fikset. For han innså at han allerede var god nok.  Han visste det, ikke bare som en tanke, men som noe han kjente fra magen.  Fra en tilstand han levde. Magnus hadde bygd opp butikken sin helt fra bunnen av, uten å ha noe utdannelse å lene seg på.  Igjen og igjen ble han kåret til en av de tre beste butikkene i hele konsernet.  Og så holdt han på å drive seg selv rett i veggen.  Kjørte på til han kastet opp, klasket seg selv i ansiktet, og fortsatte likevel. Det som snudde alt for ham var ikke å bestemme seg for å jobbe mindre.  Det var ett enkelt grep:  han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar,  i stedet for å fikse, i stedet for å ordne opp. «Det setter seg mye kraftigere i folk når du leder dem inn i å finne sine egne svar, enn at du bare forteller dem hvordan det skal være,» sa han til meg. Og så la han til: «Det øker endringshastigheten med sytti til åtti prosent, bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder.» For det som skjedde i butikken, var at folk begynte å ta beslutninger uten å spørre ham først. De hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å gå og organisere det. Og så var det en tirsdag. Magnus gikk inn i butikken som vanlig. Stoppet opp. Og innså: oj, alt går jo. Alt funker uten meg. Da ringte han meg. (Jeg hadde tilfeldigvis vært på Farris Bad og hatt spa-dag, og var på vei tilbake da han ringte. Magnus holder til i Skien. Så jeg bare blinket inn til Telemarksporten og sa: «Hei, Magnus. Jeg kjører bort til deg nå. Hvor skal vi spise middag? (heh he)) Og så dro vi og spiste middag og feiret at han hadde tatt seg seks måneder lønna permisjon. Men det var noen advarsler jeg hadde til ham.  Jeg sa: du har en idé om at du nå skal bruke erfaringen din til å bli ledercoach, og det skal du.  Men det kommer ikke til å se ut som at du står opp klokka fem om morgenen og bare klasker på og gønner på til midnatt. Det er ikke sånn du gjør det. Nå har du kjørt deg selv så hardt. Så hvis du har lyst til å løpe en tur, løp en tur. Hvis du har lyst til å legge deg på sofaen, legg deg på sofaen.  Sov lenge hvis du vil sove lenge.  Og hvis du oppdager noen rundt deg som trenger oppmerksomhet, gi dem oppmerksomhet. Det er den friheten du har nå. Det viste seg at det neste halvåret klarte han å hente inn helsa si igjen. Og gi oppmerksomhet til folk han er glad i, som han ikke hadde gitt så mye plass og tid til før. Nå er han skikkelig opptatt av å se andre. Inkludert datteren sin, som nå har blitt assisterende butikksjef selv. Og når han drar og besøker henne på jobben, passer han på å ikke gi alle rådene han har lyst til å gi som kjøpmann. Han er mer opptatt av å se henne. Magnus er fantastisk. Og jeg er så glad for at mandag 15. juni dukker han opp på en panelsamtale med alle lederne fra den nye boka «Lederen alle vil følge».  Du får møte ham live på Zoom, på videosamtale, og du kan spørre ham om alt. Det eneste du trenger er å bestille boka. Den finner du her: https://petersvenning.no/bok Jeg gleder meg til du får møte Magnus. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Kjempefint! Den er i bokhandlene 24. juni, og bare en liten uke etter det sendes den fra trykkeriet, så du har den i postkassa i slutten av juni. P.P.S. Jeg sender Zoom-linken til panelsamtalen på e-post til alle som har bestilt boka innen 15. juni. Sjekk at e-posten dukker opp hos deg.  Og hjelp meg ut av spam da — det er veldig trist hvis noen av mine havner der. (heh he)  Svar gjerne på en av e-postene mine og dra den over i hovedmappen din, så du ikke glipper invitasjonen din.

    6 min
  4. 7 Jun

    Tallene ble for gode til å ignorere

    Stein Håkon hadde ledet Backe Østfold i flere år da telefonen ringte. Det var en leverandør som ringte for å gratulere med en pris. Stein Håkon takket. Men det var ikke gratulasjonen som satt igjen. Det var noe leverandøren sa mens de snakket.  At det alltid var en helt egen energi når han kom til den bedriften.  Uansett hvem han hadde med å gjøre, ble han møtt med et smil.  Han kjente at det smittet over på ham, hver eneste gang. Han likte å komme dit. Stein Håkon la på. Og tenkte. Hmm. Han hadde nemlig blitt spurt mange ganger.  Konsernet ringte og spurte: «Hva er det dere gjør som fungerer så godt?»  Bedriften hadde jo bare gått oppover og oppover og oppover.  Sykefraværet nedover og nedover og nedover.  Og han kunne ramse opp ting de var gode på,  han hadde en liste, men han klarte ikke helt å sette fingeren på det. Det husker jeg han snakket mye om. Men nå vet han. Det var ikke systemene.  Det var ikke strategien.  Det var energien og intensjonen og måten å se hverandre på. Da Backe Østfold ble kåret til Årets Bedrift, hadde juryen skrevet en begrunnelse de aldri hadde brukt om en bedrift i byggebransjen før. Bare fire ord. «Bedriften ledes fra hjertet.» Han visste knapt at noen hadde nominert dem. Men alle andre hadde sett det komme lenge. Fra 116 til over 650 millioner i omsetning.  Sykefravær fra 9 prosent ned til 2,7 prosent over syv år.  Nullfeilsmålet nådd fem år på rad.  Og et bunnlinje-gjennomsnitt, altså det som er igjen til slutt, på 6,5 prosent over elleve år som administrerende direktør. Da spørsmålet kom fra konsernet, kom det fordi tallene ble for gode til å ignorere: «Hva er det egentlig dere gjør?» Og han klarte ikke svare.  Ikke fordi han ikke visste.  Men fordi det han drev med, ikke hadde ord.  Han hadde ikke satt ord på det, ikke blitt bevisst på det, og dermed ikke kunnet systematisere det og gjøre enda mer av det enda raskere. Det fikk han da vi jobbet sammen.  Og det har jeg samlet i boka «Lederen alle vil følge».  Det holder ikke å skrive om ham.  Vi har hatt mange vakre samtaler opp igjennom, og jeg har hatt dybdeintervjuer med ham til boka. Om en uke, mandag 15. juni kl. 18:00, får du komme på et live videomøte med Stein Håkon.  Du kan stille ham akkurat de spørsmålene du egentlig vil ha svar på.  Jeg kommer til å intervjue ham for deg, og jeg samler inn spørsmål på forhånd, så send dem gjerne til meg. Dette er eksklusivt for de som bestiller boka før mandag 15. juni. Bestill her og møt Stein Håkon live: https://petersvenning.no/bok Jeg håper og tror at jeg møter deg der. Masse kjærlighet, Peter P.S. Har du allerede bestilt boka? Det er gøy!  Den er i bokhandlene 24. juni, så du har den i postkassa i slutten av juni.  De pleier å være ganske raske med å sende. P.P.S. Har du bestilt boka innen 15. juni, sender jeg deg en Zoom-link til panelsamtalen på e-post.  Det er veldig viktig at du sjekker at e-posten fra meg ikke havner i spam.  Svar gjerne på en av e-postene mine og dra den over i hovedmappen din, så du ikke går glipp av invitasjonen.

    5 min
  5. 6 Jun

    fri med full lønn i seks måneder

    Fri med full lønn i seks måneder. Hvordan er det mulig? Hør her. Magnus bygde butikken sin helt fra start og helt fra bunnen av.  Ingen heftig utdanning, men en skikkelig sterk indre motor som aldri stanset.  Han var alltid sist ut av butikken.  Han fikset det som manglet, rettet på det som var gærent, ordnet det andre ikke så.  Kveld etter kveld, etter kveld, aleine.  Og tidlig om morgenen stabla han brød med seg selv og datteren si før han leverte henne i barnehagen. Den motoren var det som gjorde at han lyktes noe enormt, og ble igjen og igjen regnet som en av de tre beste butikkene i hele konsernet. Men den motoren hadde sin pris. Han jobbet til han kastet opp, klasket seg i ansiktet, og fortsatte likevel.  Og hodet hans var så fullt at når han kom hjem, så hadde han ikke plass til mer informasjon.  En beskjed eller en samtale eller noe nytt fra de han elsket — det ble for mye, og det skapte smerte inne i ham. Og så kom jula. Da drev han og den unge datteren hans å pyntet juletreet.  Han husker at hun holdt opp en julekule og sto der.  Og så så hun på ham og sa: «Pappa, pappa, se! Pappa, se!» Han sto der, rett ved siden av.  Men han klarte ikke å være der, fordi inni ham gikk tankekjøret.  Han tenkte på varelista, på varene som skulle komme, på en ansatt han burde tatt en prat med, om hvordan julehandelen gikk og om de hadde nok varer. Og så ga hun opp. Hun ga opp å vente på pappaen sin og festet julekula selv. Han hadde vært der rent fysisk med kroppen. Men han hadde ikke sett henne. Fordi nærvær er ikke bare en egenskap du enten har eller ikke har.  Det er et valg du tar i hver samtale, i hvert øyeblikk. Og det valget gjelder ikke bare hjemme.  Det gjelder i medarbeidersamtalen der den ansatte sier noe viktig og du nikker mens du tenker på agendaen for neste møte.  Det gjelder i gangen der noen stopper deg i to minutter, og i de to minuttene er det noe de faktisk trenger.  Og det gjelder i møtet der noen sier noe som egentlig trenger et dypere oppfølgingsspørsmål, men du har allerede tenkt deg videre, så du får det ikke med deg. Vi er alle Magnus. I hvert fall av og til. (he heh) Ikke sånn rent fysisk da… men dette gjelder ikke bare ham. For det som snudde alt for Magnus var ikke å begynne å jobbe mindre, selv om det ble en konsekvens.  Det var ett enkelt grep.  Han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar.  Han begynte å lytte i stedet for å løse.  Han begynte å skape rom så folk fant svarene i seg selv. Og gradvis skjedde det noe.  Folk begynte å komme med løsninger, ikke bare problemene sine.  De tok beslutninger uten å spørre ham først, fordi de stolte på seg selv.  Og de hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å gå imellom og organisere det. Så var det en tirsdag.  Det hadde gått månedvis siden han begynte å endre seg.  Magnus gikk inn i butikken — og innså at alt gikk bra. Alt bare fortsatte uten ham. Da tok han seg seks måneder lønnet permisjon.  Ringte meg med en gang, og så dro vi og feiret med en middag, vi to. Bedriften vokste videre uten at han trengte å være der.  Og dermed kunne han starte en coachingpraksis ved siden av så han kunne være ledercoach for andre som trengte den samme friheten.  Men han er fortsatt eier av butikken — den går bare uten at han trenger å være der. Og datteren hans har fått mange flere øyeblikk med julekuler med ham siden.  I dag har hun gått sin egen vei og blitt assisterende butikksjef.  Når Magnus drar på besøk til henne i butikken hennes, holder han bevisst tilbake alle de rådene han kanskje tidligere ville gitt, fordi han har jo mange år som kjøpmann bak seg.  Men han driver ikke og kommenterer det.  Han er mer opptatt av å se henne. Du trenger ikke vente til en julekule forteller deg at nå er det på tide. Gå ut av ditt eget hode og inn i øyeblikket. Det kan du gjøre nå. Dette er en invitasjon. Masse kjærlighet, min venn. Peter P.S. Hva er det som skal til for å snu noe som er stress og jag og kjip kurs rett i veggen — til å bli tidsfrihet og kjærlighet og fred?  Det ønsker jeg for deg.  Magnus sin reise fra julekuler til seks måneder lønnet permisjon forteller jeg grundig i boka mi «Lederen alle vil følge». Nå får du den med gratis frakt og eksklusive bonuser som bare er der nå: petersvenning.no

    5 min
  6. 5 Jun

    To ord = Det kraftigste spørsmålet

    To ord. Det er det kraftigste spørsmålet jeg vet om, og det skal jeg gi deg nå, så du kan prøve det allerede i dag. Neste gang noen forteller deg om et problem, en frustrasjon, eller noe de har på hjertet, prøv dette: Lytt til det de sier, ikke avbryt. Og når det blir stille, venter du litt, og så stiller du spørsmålet: «Hva mer?» Lytt igjen. La dem dele det som dukker opp. Og still det samme spørsmålet igjen. «Hva mer?» Men ikke sånn utfordrende som en detektiv.  Mer som en sånn “ah, wow. Hva mer?”  Lek deg med det på forskjellige måter.  Du kan gjøre dette fem, seks ganger i samme samtale.  Og pass på at det ikke blir som en robot, men at du er der og utforsker det og virkelig ønsker å finne ut hva det her kan handle om. For det skjer noe når du gjør det. Ledere som har vært ledere i 30 år og er supergodt kjent som gode ledere, de får det helt bakover sveist når de prøver det her.  For hvert «hva mer» vil du oppleve noe merkelig.  Den andre går dypere og dypere og dypere.  De sier ting de ikke visste at de tenkte.  De finner sammenhenger de ikke så, og de begynner å nærme seg det som egentlig er kjernen i det de går og kjenner på. Fordi den som har med seg problemet, bærer allerede på svaret inni seg.  De trenger ikke at du skal være en supersmart vismann som finner løsningen for dem.  Det de egentlig trenger er noen som kan hjelpe dem finne sin egen løsning. «Hva mer?» er selve nøkkelen til det. Magnus, som jeg skriver om i den nye boka mi, gikk forbi fruktavdelinga på Kiwi hver morgen.  Og hver morgen så han det samme.  Epler som lå feil, bananer som ikke lå godt nok framme, hyller som ikke var fylt opp skikkelig.  Og så stoppet han, rydda han det, ordnet han det, og gikk videre.  Og sa ingenting til den som var ansvarlig.  Han bare fikset det.  Neste morgen var det det samme igjen. I årevis tenkte Magnus at det var det mest effektive. Det han ikke skjønte var at han samtidig sendte en beskjed til den ansatte hver eneste dag, uten å skjønne at han sa det: “Du gjør det ikke godt nok. Og jeg stoler ikke på at du klarer det selv.” Han sa aldri ordene. Men han levde dem ut stille, morgen etter morgen. Men en dag prøvde han noe annerledes.  I stedet for å fikse det selv, gikk han og hentet han som var ansvarlig og sa:  «Jeg har en oppgave til deg.  Lat som du er kunde, gå ut døra, kom inn og gå en runde.  Hva tenker du da, fra det perspektivet, om fruktavdelinga di?» Den ansatte gikk ut, kom inn, gikk en runde og kom tilbake.  Og begynte selv å fortelle hva det var som ikke stemte. Magnus nikket. Lyttet.  Og lot den ansvarlige finne problemene, og dermed også løsningene.  Og når han lurte på et eller annet, spurte Magnus:  «Ja, hva tenker du?»  Og når han var i gang og begynte å drodle, spurte Magnus:  «Ja, og hva mer?» Magnus var nysgjerrig og holdt rommet for at den andre skulle få utforske det. I ett av de ukentlige møtene vi har i Leadership by Heart-programmet sa Magnus til meg:  «Det setter seg mye kraftigere i folk når jeg leder dem inn i å finne svarene, enn at jeg bare forteller hvordan det skal være.» Og så la han til noe jeg har tenkt på mange ganger siden:  «Det øker endringshastigheten hos oss med 70 - 80 %, bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder.» 70 - 80 % raskere endring. Ikke fordi folk plutselig ble flinkere. Men fordi de eide løsninga selv. Min første leder, Målfrid, gjorde det samme for meg.  Jeg kom til henne med et problem, la det fram grundig, og ventet på at hun skulle si hva jeg skulle gjøre. Hun spurte bare: «Hva tenker du?» Jeg ble irritert. Jeg visste jo ikke hva jeg tenkte, det var jo det jeg spurte henne om.  Men hun spurte igjen.  Og litt motvillig begynte jeg å tenke høyt.  Og svaret kom, innenfra.  Og da sa hun bare: «Gå og prøv det.»  Og dermed tok jeg eierskap og styrket tilliten til meg selv.  Og jeg ble mer og mer selvgående, og kom til henne sjeldnere og sjeldnere. Tre spørsmål du kan begynne med allerede nå: «Hva tenker du?» — spill ballen tilbake og la dem finne det selv, la dem eie løsninga. «Hva mer?» — grav dypere og dypere, og hold rommet. «Hvordan vil du at det skal være?» — for de gangene folk ikke helt vet hva de vil. Da peker du dem mot den framtida de egentlig ønsker seg. Og uansett hvilket av de her sporene du velger, kan du skape mer og mer dybde ved å nikke og bekrefte med kroppen din uten å avbryte.  Og når de stopper, kan du enten gjenta det siste de sa, eller legge til: «Hva mer?» Og da skjer det noe. Utfordre deg selv:  klarer du å komme helt opp i tre «hva mer» uten at folk merker det, i løpet av én samtale?  Se hva som skjer når du leker med dette. Jeg gleder meg til å høre fra deg. Masse kjærlighet, Peter P.S. Hele Magnus sin historie, og veldig mye mer enn det, vil jeg dele med deg, fordi nå skraper jeg bare i overflata av det du får i boka «Lederen alle vil følge». Bestill med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser her: petersvenning.no

    7 min

Ratings & Reviews

5
out of 5
4 Ratings

About

Hør om hvordan finne din retning