PolarPrat

Aniva

Lurer du på hvordan det er å bo i verdens nordligste by? I PolarPrat får du møte lokale Svalbardbeboere og et eksklusivt innblikk i deres hverdag.

  1. 3 days ago

    26. Gruva stenger, hva nå? - Simen Lensnes

    De første tre minuttene av denne episoden går egentlig med til én ting: latter. For hva skjer når to personer fra samme sted plutselig møtes langt, langt nord på Svalbard, og begge sitter og lurer på hvordan i all verden de endte opp her?Simen Lensnes kom til Svalbard som elektriker. I dag har han en solid historie å fortelle om livet i Gruve 7, gruvedrift, mørket der nede, og ikke minst menneskene som jobber inne i fjellet.Vi tar turen ned i gruva og snakker om hva det egentlig innebærer å være elektriker der. Simen forklarer også hva de forskjellige fargene på hjelmene betyr, og gir oss et lite innblikk i en verden de færreste av oss får se fra innsiden.Vi kommer selvfølgelig ikke utenom hendelsen i 2020, da vannet oversvømte Gruve 7. Hva skjedde egentlig, hvilke konsekvenser fikk det, og kanskje viktigst: hva kunne ha skjedd?Men Gruve 7 går mot slutten, og det gjør at vi også får en ærlig prat om nedleggelsen. Hvordan er det å stå midt i en arbeidsplass som forsvinner? Hva skal gruvearbeiderne egentlig gjøre etterpå? Og hvilke muligheter finnes på Svalbard når en hel industri er på vei inn i historiebøkene?For her oppe finnes det et ganske spesielt arbeidsmarked. Du kan komme til Svalbard for å jobbe med det du er utdannet til, men du kan også ende opp med å jobbe med noe du aldri i verden hadde trodd at du skulle drive med.Så var det Simens egne fremtidsplaner.Han skal nemlig flytte ned fra Svalbard.Problemet er bare at… det skulle han i 2023 også. Tre uker senere var han tilbake.Så spørsmålet blir selvfølgelig: Klarer Simen å holde seg på fastlandet denne gangen, eller tar Svalbard kvelertak på ham igjen?Vi snakker også om mørket i gruva. Ikke bare mørket du ser, men mørket som gir rom for samtaler. Hva snakker egentlig gutta om når de jobber under bakken, langt borte fra dagslys og resten av verden?Og når Simen ikke er under bakken, finner du ham gjerne ute i naturen. Favorittstedet hans? Ny-Ålesund. Vi snakker om stedet, folka der og hvorfor Simen synes akkurat dette lille samfunnet er så bra.Men episoden tar også en ganske alvorlig vending.Simen forteller om en scooterulykke som kunne fått et langt verre utfall enn den faktisk gjorde. En historie som minner oss på hvor fort ting kan gå galt på Svalbard, og hvor viktig gode rutiner, forberedelser og sikkerhet er når man legger ut på tur.For hva gjør du egentlig når uhellet først er ute?Simen deler sine beste tips til hva du bør ha med deg, hva du bør tenke på, og hva du faktisk bør gjøre hvis turen plutselig ikke går helt etter planen.Fra latter og tilfeldige møter til gruvearbeid, mørke, nedleggelse, fremtidsplaner, Ny-Ålesund og en scooterulykke som kunne endt veldig annerledes.Bli med på en ny PolarPrat, denne gangen med Simen Lensnes.

  2. 20 Aug

    24. Sannheten om Turismen på Svalbard - Isabelle Johansen

    Hva skal egentlig til for at et sted du flyttet til for jobb, plutselig føles som hjemme? Isabelle Johansen flyttet til Svalbard for tre år siden etter å ha studert reiseliv, en utdanning hvor Svalbard stadig dukket opp som en pioner innen reiseliv. Hun hadde allerede bodd i flere land, men det var hit hun skulle flytte. I dag jobber hun i Visit Svalbard, midt i et reiseliv som er i stadig utvikling. I denne episoden snakker vi om det å komme ny til Svalbard, og hvor lang tid det egentlig tar før man føler at man hører til. Isabelle forteller om hvordan den første mørketiden var et sjokk, og hvorfor mørketid nummer to ble en helt annen opplevelse. Hun deler også sine beste tips til deg som synes mørketiden kan være tung. Vi dykker ned i reiselivet på Svalbard og rollen Visit Svalbard spiller i samfunnet. Hvordan har turismen utviklet seg de siste årene? Og har turismen virkelig «tatt over» etter at gruvedriften har blitt redusert? Isabelle avslører noen av mytene rundt turismen på Svalbard, og vi snakker om cruiseturisme, hvordan antallet besøkende reguleres og hvordan turistene som kommer hit har endret seg, både når det gjelder nasjonalitet, alder og hva de ønsker å oppleve. For Longyearbyen er lite. Veldig lite. Her står du sjelden i kø, du trenger nesten aldri å skynde deg, og det føles som om naturen og menneskene alltid er like rundt hjørnet. Kanskje er det nettopp derfor så mange kommer hit for en kort periode, og ender opp med å bli. Men hvordan finner man egentlig sin plass i et samfunn hvor folk stadig kommer og går? Hva skal til for å trives som ny på Svalbard? Og hvorfor må du selv ta så mye initiativ for å bli kjent og finne din plass? Vi snakker også om hvorfor så mange forelsker seg i Svalbard, og hvorfor et sted som egentlig bare skulle være et midlertidig stopp, plutselig blir hjemme. Og helt til slutt gir Isabelle sine beste råd til deg som drømmer om å besøke Svalbard, slik at du får mest mulig ut av oppholdet ditt. En episode om å finne hjem langt nord, om mørketid, turisme, tilhørighet og det helt spesielle samfunnet vi har her på Svalbard.

  3. 6 Aug

    22. Verdensrekorden som nesten kostet han livet - Nils Käding

    Hva får en 22-åring til å bestemme seg for at han skal sette verdensrekord på en av verdens mest krevende ekspedisjoner? For Nils Käding begynte drømmen lenge før han flyttet til Svalbard. Han visste at han ville gå Spitzbergen på langs, raskere enn noen før ham. Fascinasjonen for isbreene, Arktis og det ekstreme ble så sterk at han bestemte seg for å flytte nordover for å komme nærmere målet. I denne episoden forteller Nils om livet i Longyearbyen og senere i Ny-Ålesund, et lite samfunn han beskriver som slik Longyearbyen en gang var. Et sted hvor alle kjenner alle, og hvor fellesskapet står sterkt. Faktisk synes han det er litt merkelig å være tilbake på fastlandet, hvor mennesker kan passere hverandre uten å vite hvem den andre er. Men dette er først og fremst en historie om hva som kreves for å jage en verdensrekord. For hvordan holder man motivasjonen oppe når man går alene, time etter time, dag etter dag, i et av verdens mest ugjestmilde landskap? Hvordan fortsetter man når kroppen verker, søvnen er dårlig, været blir verre og målet fortsatt føles uendelig langt unna? Og hvordan vet man forskjellen på å være mentalt sterk – og å presse seg for langt? Bare 22 år gammel la Nils ut på sitt første rekordforsøk. Målet var å krysse Spitsbergen på bare 14 dager. Han gikk rundt fire mil hver eneste dag gjennom snøstorm, kulde og krevende terreng. Samtidig kjempet han en kamp ingen andre kunne ta for ham – den som foregikk inne i hodet. Da han begynte å hoste blod, overbeviste han seg selv om at han fortsatt kunne klare det. Han nektet å gi opp drømmen. Først da kroppen sviktet fullstendig og han besvimte midt i en snøstorm, rakk han akkurat å trykke på nødknappen. Redningsmannskapene fant ham i siste liten. Nils husker lite fra selve redningsaksjonen, men deler det han faktisk husker, og refleksjonene han har gjort seg i ettertid. Vi snakker også om hvordan familien opplevde å få beskjeden om at det holdt på å ende i en katastrofe. Jeg må innrømme at jeg var ganske glad for at jeg ikke var moren hans akkurat den dagen. Likevel lot han ikke opplevelsen definere slutten på historien. Året etter sto han på startstreken igjen. Også denne gangen ventet nye utfordringer. En feilnavigering på en isbre førte ham inn i et område han selv beskriver som en alvorlig feilvurdering. Heldigvis klarte han å finne tilbake til riktig rute før situasjonen utviklet seg. Denne gangen lykkes han. Nils fullførte ekspedisjonen og slo verdensrekorden med to hele dager. Men kanskje det mest fascinerende er ikke rekorden i seg selv, det er mennesket bak den. Hva er det som gjør at noen er villige til å presse seg så langt? Hvor kommer den mentale styrken fra? Hva tenker man når man er helt alene, langt ute på isen, og den eneste stemmen man hører er den i sitt eget hode? Som om ikke det var nok, var dette bare én del av eventyret. Før rekordforsøket hadde Nils allerede gått hele Norge på langs, alt dette før fylte 25 år. Dette er en episode om eventyrlyst, ekstrem utholdenhet, mentale kamper, feilvurderinger, frykt og viljen til å reise seg igjen. En samtale som gir et sjeldent innblikk i hva som faktisk kreves for å skrive seg inn i historiebøkene – og hvilken pris det kan koste.

  4. 11 Jun

    21. Russetid på Svalbard- Tine Aasland

    Hva ville du gjort hvis du som 15-åring fikk valget mellom å bli igjen på fastlandet eller flytte til Svalbard? For mange ungdommer ville det vært et enkelt nei. Venner, skole, trygghet og alt det kjente blir plutselig satt på spill. Men for Tine Aasland var valget overraskende enkelt. Da faren fikk jobb på Svalbard, så hun ikke et problem, hun så en mulighet. En mulighet hun kanskje aldri ville få igjen. I denne episoden møter vi Tine, som forteller ærlig og åpent om hvordan det er å komme til et helt nytt sted midt i ungdomstiden. Hvordan er det å starte på nytt når alle andre allerede kjenner hverandre? Hvordan finner man sin plass i et lite samfunn langt unna alt det man kjenner? Det viser seg at Longyearbyen er et ganske spesielt sted å være ungdom. Her er folk vant til at nye kommer til, og det tok ikke lang tid før Tine følte seg hjemme. Samtidig er ungdomslivet kanskje mer likt fastlandet enn mange tror. Det er trening, turer, randonee, ungdomshus, fester og vennskap. Forskjellen er bare at kulissene er litt mer spektakulære. Vi snakker også om noe mange kanskje ikke vet: Du kan faktisk gå på videregående på Svalbard uten å ha foreldre boende her. Da får du vertsfamilie. Hvordan fungerer det i praksis? Hvem velger å gjøre det? Og hvordan er det å flytte til Arktis alene som tenåring? Og så må vi selvfølgelig snakke om russetiden. Årets kull består av bare 14 russ, og det regnes faktisk som ganske mange på Svalbard. Men hvordan er det å være russ på verdens nordligste videregående skole? Hvordan fungerer russetiden når det ikke finnes russebiler? På Svalbard har man nemlig russefly. Ja, du leste riktig. Russefly til landstreffet i Stavanger. Vi dykker også ned i de lokale russeknutene. For hvordan løser man egentlig klassiske russeknuter når det knapt finnes et tre på øygruppen? Hva skjer med «kongla» når man bor i et landskap uten skog? Her får du høre hvilke tradisjoner som har overlevd, hvilke som har måttet tilpasses, og hvilke som er helt unike for Svalbard. Og så er det selvfølgelig det store mysteriet: Hvem var det egentlig som snudde alle skiltene på Svalbard på hodet? Ryktene sier at russen vet mer enn de forteller. Men denne episoden handler om mer enn bare russetid og ungdomsliv. Den handler også om vennskap, tilhørighet og det å finne sin plass i verden. Tine deler noen tankevekkende refleksjoner om det å flytte langt hjemmefra og om hvordan man holder kontakten med vennene man har forlatt. En av tingene jeg tar med meg fra samtalen er hvor enkelt, men samtidig viktig, hennes perspektiv er: Du kan ikke bare sitte og forvente at vennene på fastlandet skal savne deg. Du må også vise at du savner dem. Vi snakker om fremtidsplaner, studievalg og presset mange unge kjenner på når de skal finne ut hva de vil bli. Tine er ærlig om at det ikke alltid er lett å ha alle svarene klare, men også om viktigheten av å være åpen for muligheter og veier som dukker opp underveis. Målet akkurat nå er Trondheim og psykologistudier, og vi ønsker henne masse lykke til på veien videre. Dette er en episode for deg som vurderer å flytte til Svalbard med ungdom i familien. For deg som selv er ungdom og lurer på hvordan livet her egentlig er. Eller for deg som bare er nysgjerrig på hvordan det er å vokse opp på toppen av verden. For det finnes ikke så mange historier om akkurat denne delen av livet på Svalbard. Heldigvis forteller Tine sin- helt ufiltrert.

  5. 4 Jun

    20. Skinnboden, Svalbard og et sårt farvel - Signe Mørk

    Da Signe Mørks mann fikk jobb på Svalbard for 25 år siden, var det én ting som var helt sikkert: Signe hadde absolutt ingen planer om å bli med. Hun hadde gjort det klinkende klart at hun skulle reise hjem igjen så snart mannens kontrakt var over. Men noen ganger har Arktis andre planer. Etter bare 14 dager hadde hun ombestemt seg. Ikke bare ville hun bli, hun kunne ikke forestille seg å forlate øya i det hele tatt. I episode 20 av Polarprat tar Signe oss med tilbake til et Svalbard som nesten føles som en annen verden. Til tiden før Svalbardbutikken eksisterte, da man måtte handle mat på tre ulike steder. Til gruvesamfunnet der ektefeller ikke fikk bruke bilene, og der det ble gjort forskjell på barn av fast ansatte og familier på åremål. Gjennom Signes historier oppdager jeg hvor mye av Svalbards historie som har forsvunnet mellom generasjonene. Hun forteller om steder og hendelser som den største selvfølge, mens jeg innser hvor lite jeg egentlig vet om livet her før min tid. Etter tre år måtte familien flytte sørover, men lengselen etter Svalbard slapp aldri taket. Ti år senere fikk de sjansen til å komme tilbake. Det som skulle være et kort opphold ble starten på et nytt liv i Arktis. I dag er Signe daglig leder på Skinnboden, en butikk som har blitt en kjær del i Longyearbyen. Vi snakker om livet på skinnboden i verdens nordligste samfunn, om lojale stamkunder, turister som reiser tilbake år etter år, og om logistikken som får hverdagen til å gå rundt langt nord for polarsirkelen. Nå står hun foran et kapittel hun aldri ønsket seg. Som pensjonist må hun forlate Svalbard på grunn av boligsituasjonen. Det blir en ærlig, sentimental og rørende samtale om kjærligheten til stedet som ble hjem, om mørketiden hun elsker, og om sorgen over at årets mørketid var den siste som fastboende. Dette er en episode om å finne hjem der man minst forventer det. Om menneskene som former Svalbard, og om et sted som setter spor for livet. Vilt, vakkert og voldsomt. Grip muligheten, for Svalbard er et eventyr.

  6. 28 May

    19: Redningsmann med Svalbard som kontor - Mari Mowe Martinsen

    Episode 19 av PolarPrat skulle egentlig vært ute for lenge siden. Episoden var spilt inn, praten fløt, stemningen var gull, og så skjedde det eneste som absolutt ikke kan skje når man lager podcast: lyden var helt ødelagt. Altså… total katastrofe. Litt sånn “legg deg ned på gulvet og stirr i taket”-stemning. Men enkelte gjester fortjener åpenbart en ekstra runde, og derfor er jeg skikkelig glad for å kunne ønske Mari Mowe Martinsen tilbake i stua mi. Og tro meg, denne episoden var verdt ventetiden. Jeg sier ofte at folkene på Svalbard er unike. Alle her oppe går rundt med historier som høres oppdiktet ut. Men Mari… hun er i en egen kategori. Ikke bare har hun et mellomnavn du sent kommer til å glemme, hun er også én av bare seks kvinnelige redningsmenn i Norge. Og hvis du tror det er tilfeldig, så kan jeg fortelle at hun allerede som 9 måneder gammel ble brukt som markør under snøskredtrening. Altså noen blir født inn i familiebedriften. Mari ble bokstavelig talt gravd ned i den. I denne episoden forteller hun om hvordan hun målbevisst har jobbet mot drømmen om å bli redningsmann helt siden videregående. Presset var heller ikke akkurat lite, med tanke på at faren hennes var med på å bygge opp den norske redningsmanntjenesten, og var redningsmann nummer én. Da Mari ikke kom inn på første opptak, traff det hardt. Men hun nekta å gi seg. Og historien om telefonen som endelig kom? Det høres genuint ut som sluttscenen i en norsk feelgood-film. Vi snakker selvfølgelig også om tittelen «redningsmann». Burde den hete noe annet når man er kvinne? Eller handler tittelen om yrket – ikke kjønn? Mari deler både fordommene hun har møtt fra andre, men også de tøffeste: de hun har hatt mot seg selv. Hun forteller hvordan hverdagen faktisk ser ut i et yrke de fleste av oss bare ser på TV. Hva som skjer når alarmen går. Hvordan man trener på det umulige. Og jeg må stille spørsmålet jeg oppriktig ikke klarer å slippe: Hva gjør du når du står i en situasjon du aldri har opplevd før, og noen sitt liv avhenger av at du finner ut av det? Vi snakker også om kjærligheten til Svalbard. Om den enorme naturen som gjør deg både fri og bitteliten på samme tid. Om fellesskapet her oppe. Om sorgen i hvor ofte folk flytter. Og den smådesperate følelsen når venner begynner å si ting som: “vi tenker kanskje å flytte ned neste år…” Dette er en episode med gåsehud, latterkrampe, sterke historier og verdens fineste Svalbard-refleksjoner. Lytt og le!

Ratings & Reviews

5
out of 5
2 Ratings

About

Lurer du på hvordan det er å bo i verdens nordligste by? I PolarPrat får du møte lokale Svalbardbeboere og et eksklusivt innblikk i deres hverdag.