19 episodes

Norconsults podcast "Prosjektkontoret" har fokus på samfunnsplanlegging, prosjektering og arkitektur.
Med podcasten skal vi bidra til å spre de gode historiene om store og små prosjekter, der vi får vist frem hvordan vi skaper verdi for kundene våre gjennom «den lille store forskjellen»
I Prosjektkontoret vil lytterne få høre om spesifikke prosjekter, fagområder og aktuelle problemstillinger. Med 20.000 årlige prosjekter og hundrevis av fagfelt over hele landet, er det mer enn nok å ta av.
Vårt mål er at Prosjektkontoret skal være like interessant å høre på for fagfolk og studenter som samfunnsengasjerte mennesker generelt. Det skjer utrolig mye spennene innenfor våre fag i disse dager, både med smarte byer, bærekraft og ny teknologi. Dette er noe som bør appellere til de aller fleste,

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Prosjektkontoret Norconsult

    • Technology
    • 4.3 • 7 Ratings

Norconsults podcast "Prosjektkontoret" har fokus på samfunnsplanlegging, prosjektering og arkitektur.
Med podcasten skal vi bidra til å spre de gode historiene om store og små prosjekter, der vi får vist frem hvordan vi skaper verdi for kundene våre gjennom «den lille store forskjellen»
I Prosjektkontoret vil lytterne få høre om spesifikke prosjekter, fagområder og aktuelle problemstillinger. Med 20.000 årlige prosjekter og hundrevis av fagfelt over hele landet, er det mer enn nok å ta av.
Vårt mål er at Prosjektkontoret skal være like interessant å høre på for fagfolk og studenter som samfunnsengasjerte mennesker generelt. Det skjer utrolig mye spennene innenfor våre fag i disse dager, både med smarte byer, bærekraft og ny teknologi. Dette er noe som bør appellere til de aller fleste,

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    Egil Hogna

    Egil Hogna

    Egil Hogna: – Vi har et stort ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger
    Norconsults nye konsernsjef Egil Hogna er gjest i den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret. Der snakker han blant annet om rådgivernes ansvar for å få kundene til å velge bærekraftige løsninger, bransjens utfordringer, om å overta som toppleder under en pandemi - og om Elon Musk.
    Egil Hogna tok over som konsernsjef i Norconsult i desember 2020, midt under pandemien. De første dagene på jobb møtte han ytterst få medarbeidere – «alle» satt på hjemmekontor. Uten mulighet til å gjennomføre fysiske møter med kollegaer ved selskapets mer enn 120 kontorer verden rundt, måtte han – som alle andre – ty til videomøter for å bli kjent i organisasjonen og lære selskapet, medarbeidere og kunder å kjenne. I tillegg la han ut ukentlige videomeldinger til kollegaer på intranettet.
    –  Det var litt surrealistisk, de første dagene, med tomme kontorer, men fordelen med å møte folk digitalt er at jeg har kunnet besøke flere kontorer og snakke med mange mennesker på kort tid. I disse dager har jeg endelig kunne begynne å reise fysisk rundt, og i forrige uke besøkte jeg åtte av våre kontorer på én tur. Det er enklere å komme under overflaten og bli bedre kjent med medarbeiderne i fysiske møter, enn digitalt, sier Egil Hogna.
    Har et ansvar for å anbefale bærekraftige løsninger
    Bærekraft, digitalisering og samarbeid har vært de tre strategiske pilarene for Norconsult i selskapets inneværende strategiperiode. Hogna er sikker på at det ikke blir noe mindre fokus på bærekraft i tiden som kommer.  Siden det alltid er kunden som bestemmer hvilke løsninger som skal velges, stiller det store krav til rådgiverne. Rådgiverne må ha den kompetansen på bærekraftige løsninger som gjør dem i stand til å overbevise kunden om å ta bærekraftige valg.
    – Våre rådgivere er med og påvirker når store bygge- og anleggsprosjekter skal gjennomføres. Vår egen drift har ikke så stort karbonfotavtrykk, men det som virkelig betyr noe er rådene vi gir våre kunder; bærekraft må ligge i bunnen av alt vi gjør, selv om det er kunden som til syvende og sist beslutter hvilken løsning som skal velges. Vi har et særlig stort og viktig ansvar her som vi ikke skal ta lett på, påpeker Hogna.
    Kamp om hodene
    En av de store utfordringene som møter Norconsult og andre rådgivningsselskaper fremover, er evnen til å tiltrekke seg de største talentene. Og konsernsjefen vil ha talenter som representerer et mangfold av befolkningen, slik at man sammen kan finne de beste løsningene på komplekse problemstillinger. Som den mest ettertraktede arbeidsgiveren blant ingeniørstudentene i sin bransje, stiller Norconsult sterkt, men konkurransen om de kloke hodene er hard - også fra andre bransjer. Hogna har i den forbindelse noen klare oppfordringer til dagens studenter.
    – Rådgivningsbransjen er en helt unik mulighet for unge ingeniører og arkitekter, som får være med å tegne, beregne og konstruere det samfunnet som vi og våre barn skal leve i. Å jobbe i Norconsult gir en mulighet til å påvirke fremtiden. Jeg tror at det å engasjere seg i, og brenne for bærekraft, er et godt utgangspunkt for å bli en god rådgiver, avslutter Hogna.
    Prosjektkontoret er Norconsults podcast som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 32 min
    Skoleprogrammering

    Skoleprogrammering

    Mens skolebarn over hele landet går ut i sommerferie, jobber Norconsults skolemiljø med planlegging og prosjektering av skole- og undervisningsbygg over hele landet. Skoleprogrammering – som skjer helt uten koding – er tema i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.
    Nytt eller gammelt; skole- og undervisningsbygg er svært viktig for nærmiljøene, og Norconsult er årlig involvert i flere hundre skoleprosjekter på landsbasis. Få ting vekker så stort engasjement som utredninger knyttet til nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Når skolebygningene også får flere formål, fungerer de som komplette nærmiljøanlegg, og er med på å styrke den sosiale bærekraften og være lokale samlingspunkter både for primær- og ­sekundærbrukere. Når skoleeier har bestemt seg for at en ny skole skal bygges, eller et eldre skolebygg rehabiliteres, er det gjerne Norconsults skoleprogrammerere som tar jobben.
    De tre skoleprogrammererne Espen Storstrand, Sigrid Hestnes og Reidunn Waag, alle fra Norconsult, er gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret.
    – Skoleprogrammering handler ikke om koding, men om å sette sammen et best mulig skolebygg basert på de aktivitetene som skal foregå i bygget, og de ønskene og kravene skoleeier har til undervisningen, begrenset av budsjetter og areal. Det er skoleprogrammerernes oppgave å planlegge et mest mulig effektivt skolebygg, som dekker alle de behovene brukerne har, sier Reidunn Waag, avdelingsleder for skole- og barnehageplanlegging i Norconsult, en avdeling som primært jobber med undervisningsbygg.
    Pandemien har gitt nye perspektiver
    Veileder for miljørettet helsevern ligger alltid i bunn for programmering av barnehager og skoler, men skoleprogrammererne opplever en større forståelse og interesse for at de anbefalingene som ligger i veilederen faktisk blir fulgt. Dette har sammenheng med pandemien og økt fokus på hygiene og smittevern.
    – Nylig jobbet vi med en rehabilitering av et eldre skolebygg, der man først hadde tatt bort alle vaskene i klasserommene for å spare plass. Det ble imidlertid ganske raskt tydelig at å bare ha håndvasker på toalettene ikke var effektivt når elevene skulle vaske hender før og etter friminuttene, så håndvaskene kom tilbake i skolens fellesarealer, sier Espen Storstrand, seniorrådgiver i Norconsult.
    Suksess med tverrfaglig samarbeid
    Samspillet mellom skoleprogrammererne, som planlegger bygget, og arkitektene som tegner det, er ekstremt viktig. Skoleprogrammerernes beskrivelse av innholdet og flyten i skolebygget, konverteres til skisser og tegninger av arkitektene. De to fagområdene jobber tett for å komme frem til et bygg som både er tilpasset omgivelsene og den praktiske skolehverdagen. Da er det viktig med praktisk erfaring fra skolen.
    – Vi ser at det er en styrke at vi som jobber med skoleprogrammering har praktisk pedagogisk erfaring. Mange på avdelingen vår har vært lærere og skoleledere, og vi kan relatere oss godt til de utfordringene både lærere og elever har i hverdagen. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret lar seg gjennomføre i praksis. Det at vi har jobbet i skolen, er også en fordel når vi skal jobbe med brukerne i en tidlig fase av skoleprogrammeringen. Når vi snakker med lærere, skoleledere og elever, opplever vi at de som brukere føler seg forstått, påpeker Waag.
    Les mer om Norconsults arbeid med skoler og undervisningsbygg her: https://norconsult.foleon.com/markedsbrosjyre/norconsult-ahead-2021/feature-skole/


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 37 min
    Nexus VR

    Nexus VR

    VR i byggebransjen – Norconsult og Ntention leder an
    Norconsult har i et par år samarbeidet med oppstartselskapet Ntention om innovativ bruk av Virtual Reality (VR) i byggeprosjekter. Norconsult har allerede sett de positive effektene denne typen arbeidsverktøy har hatt i prosjekteringen av store, komplekse prosjekter.
    De fleste kjenner til VR, og mange har også prøvd det. Det er ganske imponerende at man kan ta på seg et par VR-briller og gå inn i en helt annen verden. Men hvordan kan denne teknologien – som kanskje mest brukes i dataspill – anvendes i byggeprosjekter? Og ikke minst; hvordan har det seg at et lite oppstartselskap fra Norge er så langt fremme på dette feltet, at de kontaktes av selveste NASA?
    I den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret, ser vi nærmere på hvordan ny og banebrytende teknologi innen VR gir stor kundeverdi i byggebransjen. Gjester i denne episoden er Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult, Truls Inderberg, leder for VA-divisjonen i Norconsult og Moina Tamuly fra Ntention, som har utviklet samhandlingsplattformen NEXUS.
    VR hever kvaliteten på sluttproduktet
    Norconsult har tatt i bruk NEXUS i prosjekteringen av nytt vannbehandlingsanlegg for Asker og Bærum Vannverk (ABV). Der er 150 levende fagmodeller integrert i en 3D-modell, og både utbyggere og ikke minst sluttbrukerne, kan gå inn i modellen og se det ferdige produktet - lenge før et eneste spadetak er tatt i den virkelige verden.
    Gjennom NEXUS kan flere brukere være inne på én gang, og virtuelt gå rundt i modellene. Slik kan de tidlig oppdage ting som må endres på. Dette gir en unik innsikt, noe som både gjør arbeidet mer interessant og som hever kvaliteten på sluttproduktet.
    – Forventninger og mål fra kunden er sentralt for å definere et godt prosjekt. De som skal bruke og drifte anlegget, og de som skal bygge og montere med utgangspunkt i den digitale tvillingen, altså en virtuell kopi av et fysisk bygg, er viktige for å bidra til best mulig design. Dette har høy verdi for hele prosjektet. NEXUS gjør at resurser fra alle ledd i oppdraget; kunde, prosjekterende og leverandører, sammen kan påvirke det som skal prosjekteres, bygges og brukes. Vi bruker NEXUS i dag for at riktige ressurser kan møtes til rett tid i den siste digitale tvillingen for å diskutere, samhandle og legge planer sammen. Dette hjelper oss å nå mål som hever kvaliteten på sluttproduktet, sier Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult.
    Fra tradisjonell VR til samhandling
    Norconsult har merket en stor interesse blant kundene for det de kaller «tradisjonell VR». Med en plattform som er både mer avansert og lettere tilgjengelig, har kundene tatt dette til seg raskere enn forventet. Ikke bare er møtene og arbeidet mer fokusert og holder høyere kvalitet, men kundene synes også at det er en morsommere måte å jobbe på. I et år preget av avstand, kan prosjektdeltagerne oppleve en virtuell nærhet i plattformen.
    – NEXUS hever kvaliteten på prosjektet med en engasjerende, inkluderende og effektivt digital plattform, som knytter kompetanse fra alle disipliner. NEXUS er et VDC- (Virtual Design and Construction) prosessverktøy som avdekker kunders forventninger og behov ved å levere en samarbeidsplattform som gjør alle fagdisipliner tilgjengelige. Det er en brukervennlig løsning som ikke krever teknologikompetanse for å delta i diskusjonen, og som sikrer økt prosjekt- og prosesskvalitet, sier Moina Tamuly, en av grunnleggerne av Ntention
    NEXUS leveres i form av en plattform med både PC og VR-løsninger, som kan brukes sammen for et mer engasjerende og inkluderende møte. Feil kan avdekkes raskere av både fag- og driftspersonell, som får større eierskap til prosessen. Systemet kjører på allerede tilgjengelig teknologi, som kan kjøpes over disk hos den lokale elektronikkbutikken. Dette har v

    • 43 min
    Prosjektkontoret: Hydrogen i transportsektoren

    Prosjektkontoret: Hydrogen i transportsektoren

    Det siste året har det vært mye snakk om hydrogen som drivstoff i både biler, båter og fly. Men hva er egentlig hydrogen, hva er fordeler og ulemper ved bruk og hvordan gjør man hydrogendrevet transport mulig? Dette belyser vi i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret.
    Med oss denne gang har vi Morten Solberg Watle, daglig leder i hydrogenselskapet GreenH og Stian Erichsen, seniorrådgiver innen industriell prosess i Norconsult.
    Hydrogen fremstilles gjennom elektrolyse, og forskjellen mellom grønn, blå og grå hydrogen handler om fremstillingsmetode. Ettersom norsk strøm i hovedsak er ren, fornybar energi, omtales hydrogen fremstilt på denne måte ofte som grønn hydrogen. Blå hydrogen er hydrogen fremstilt fra naturgass med CO2-fangst, mens grått hydrogen er fremstilt uten CO2-fangst.
    – Hydrogen som drivstoff er på mange måter det perfekte drivstoffet. Det eneste utslippet fra hydrogen som brukes i en brenselcelle, er rent vann og varme. Det er virkelig nullutslipp, og hydrogen spiller en svært viktig rolle i arbeidet med å nå klimamålene. Utfordringen med hydrogen, handler om at det er dyrt og komplisert å transportere hydrogenet fra produksjonsanlegg til der den skal brukes, påpeker Stian Erichsen.
    Nettopp dette problemet, har gjort at hydrogenselskapet GreenH har satset på å utvikle anlegg for produksjon, lagring og bunkring av komprimert hydrogen til ferger ved fergeleiet. Det første anlegget skal settes i produksjon allerede i 2022, og skal betjene ferger i Rogaland. Nye anlegg skal etableres i Nord-Norge i årene som kommer.
    Eksisterende teknologi i nye bruksområder
    Med et ønske om å komme i produksjon raskt, har Norconsults rådgivere, sammen med GreenH, sett på måter å benytte seg av eksisterende teknologi og elementer, for å løse utfordringene i prosjektet. Ved å bruke eksisterende, godkjent teknologi og produkter, satt sammen på nye måter, har prosjektet kunnet levere cutting-egde løsninger ved bruk av eksisterende teknologi.
    – Vi har hele veien tenkt at vi ikke nødvendigvis skal finne opp ny teknologi, men heller ikke vente på teknologi som kanskje kommer i 2030-2040. Vi skal se hva vi kan gjøre med det som finnes nå, og hvordan vi kan gjøre forretning av det. I stedet for å iverksette en stor innovasjonsprosess rundt nye prosesser, som bunkring av skip, ser vi på hva som alt finnes, for eksempel innen veitrafikk, og hvordan dette kan benyttes på vårt område, sier Morten Solberg Watle.
    For GreenH har det vært viktig å jobbe med rådgivere som både kjenner problemstillingene godt, og som har kompetanse fra arbeid med andre typer gasser og bunkringsanlegg.
    – Vi ser frem til å gjøre flere spennende oppdrag sammen med Norconsult fremover. Ikke bare har vi hatt gleden av å jobbe med Stian Erichsen og hans kolleger på utvikling av bunkringsanleggene for hydrogen, vi har også dratt nytte av at Norconsult er et tverrfaglig selskap. Nesten uansett hvilket problem vi har støtt på, har Norconsult kunnet bidra med dyktige fageksperter. Da vi for eksempel trengte å få bygget en molo, måtte vi ikke gå langt for å finne dyktige rådgivere også på dette, avslutter Watle.

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 34 min
    Bærekraftig massehåndtering

    Bærekraftig massehåndtering

    Podcast om bærekraftig massehåndtering: «En million lastebiler med stein er veldig mye stein»  
    Hvert år bygges det en rekke nye tunneler i Norge. Hvor blir det av all steinen man tar ut? Og hvor kommer fyllmassen fra når man etablerer nye bydeler eller parker der det før har vært vann? For å lære mer om masser og om smart, bærekraftig massehåndtering, har vi fått besøk av Ida Nilsson og Fredrik Hausmann fra Norconsult i vår podcast, Prosjektkontoret. 

    I nærheten av Sandvika utenfor Oslo skal hele seks store infrastrukturprosjekter gjennomføres de neste årene: Ny E18, Fornebubanen, Ringeriksbanen, ny E16, ny vannforsyning til Oslo samt Asker og Bærum vannverk. Dette vil både medføre store masseuttak og store massebehov. Til sammen skal omtrent 24 millioner kubikkmeter masse tas ut av grunnen i disse prosjektene. Det tilsvarer én million lastebillass. Mye av massene kan gjenbrukes direkte i prosjektene, men estimert vil man stå igjen med 14 millioner kubikkmeter overskuddsmasse. 
    Bærum ressursbank

    – En million lastebiler med stein er veldig mye stein. Gjennom prosjektet Bærum Ressursbank jobber Norconsult sammen med Bærum kommune og en rekke andre aktører for å utnytte disse overskuddsmassene på best mulig måte. Målet har vært å etablere en samarbeidsarena hvor det kan utveksles erfaringer og utfordringer kan løses i fellesskap, sier Ida Nilsson, fagekspert ved Norconsults miljøavdeling i Sandvika. 
    Prosjektet har bidratt til etablering av to løsningsgrupper; på departement- og direktoratsnivå og på fylkeskommunalt nivå. Målet er å tilrettelegge for mer bærekraftig massehåndtering regionalt og nasjonalt. Prosjektet har også bidratt til at lovverk for massehåndtering er i ferd med å endres.  
     
    – God stein er en begrenset ressurs, og i Osloområdet vil vi om få år gå helt tom for kvalitetsstein til byggeprosjekter. Stadig flere er i ferd med å innse at masser som tas ut, for eksempel under bygging av en tunnel, ikke er avfall man må bli kvitt, men en viktig og verdifull ressurs som både kan og bør utnyttes, påpeker Nilsson. 
    Vil utfordre gamle vaner

    I både store og små anleggsprosjekter er det potensiale for å spare kostnader og redusere klimagassutslipp, ved å håndtere masser på en smart måte. Mindre transport av masser over store stekninger sparer miljøet for direkte utslipp fra lastebiler. Mindre behov for massedeponering sparer behovet for arealer og er mindre skadelig for miljøet. Ved å gjenbruke både stein og løsmasser fra nærliggende prosjekter, reduseres behovet for å ta ut nye masser fra steinbrudd for å dekke anleggets behov. At dette ikke gjøres i større grad i dag, mener Nilsson og Hausmann hovedsakelig skyldes gamle vaner.  
    – Vi må tørre å utfordre oss selv og våre oppdragsgivere til å tenke nytt, og ikke falle for fristelsen til å gjøre ting slik vi alltid har gjort. Ved å håndtere problemstillingene vi møter i prosjektene på nye måter, kan vi redusere både kostnader og utslipp. Det er det fine med bærekraftige løsninger innen massehåndtering, det slår ofte positivt ut på både økonomi og klima, sier Fredrik Hausmann, gruppeleder i Norconsults samferdselsdivisjon.
     
    I tillegg til Bærum ressursbank, jobber Norconsult med tilsvarende prosjekter i Rogaland og Oslo. Bærekraftig håndtering av løsmasser, stein og betong fra riving er satt høyt opp på agendaen i flere store anleggsprosjekter selskapet er involvert i. En nyetablert intern ekspertgruppe for bærekraftig massehåndtering, skal bidra til at dette blir fokus i enda flere av selskapets oppdrag. 

    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 32 min
    Ikke ett fett

    Ikke ett fett

    Hver jul skjer det samme i kommuner landet over – avløpsrør tettes og skaper problemer på grunn av fett i rørene. Årlig skyller hver og en av oss omtrent en kilo matfett ned i vasken som legger seg langs rørveggene og kan skape store fettpropper. Dette er et problem som koster norske kommuner millioner av kroner i året, og kan føre til både forurensning av vassdrag og kloakk i kjellere.
    I denne utgaven av Prosjektkontoret har vi snakket med Veronica Kloster, fagansvarlig for vann og avløp i Gjerdrum kommune, Eirik Rismyhr, leder for Norconsult på Lillestrøm, og Truls Torp Karlsen, havneingeniør i Norconsult og vinner av årets MasterChef på TV Norge. Sammen har vi diskutert dette problemet, og hva vi som innbyggere kan gjøre for å redusere det.
    -         På Romerike har vi mer enn 2000 kilometer med avløpsrør, så potensialet for at fett skaper problemer der nede er stort. Fettet manheller flytende ned i avløpet, avkjøles og koagulerer. På veien kan andre fremmedlegemer feste seg til fettet og sammen lager det «forstoppelser» i rørene, eller det kan feste seg til innsiden av rørene og tette dem – litt på samme måte som blodårene dine om du spiser for mye fet mat, sier Veronica Koster i Gjerdrum kommune.
    For å sette fokus på problemet har ni kommuner på Romerike, samt avløpsselskapene MiRA og NRA i år gått sammen om en felles informasjonskampanje før jul, som har fått navnet «Ikke ett fett, Romerike». Innbyggerne skal få informasjon og råd og tips for hvordan de skal kvitte seg med matfettet i julen. Kampanjen kjøres i sosiale medier og på nettsiden «ikkeettfettromerike.no», og er utviklet av Norconsult.
    Matfett og andre matrester skal ikke helles i vasken eller toalettet, men behandles som matavfall eller restavfall. Ikke alt trenger å kastes heller. Truls Torp Karlsen, som vant årets MasterChef mener at for eksempel ribbefettet er en uutnyttet ressurs som fortjener å brukes.
    -         Når du har stekt ribbe til jul, ligger det både fett og kraft igjen i stekebrettet. Å helle dette i vasken er både uheldig med tanke på rørene, men også unødvendig matsvinn. Kraften hever smaken på sausen, og ribbefettet løfter smaken og utseende på både rødkålen og rosenkål til julemiddagen. La fettet størkne og spar det i kjøleskap eller i frysen, og bruk det som du ville ha brukt smør eller stekeolje. Bakte grønnsaker med ribbefett kommer hele familien til å elske, mener Karlsen.
    I tillegg til å tette rørene, bidrar fett i avløpet til å holde rottebestanden i live. Koagulert matfett er udelikat for folk, men snaddermat for rottene i kloakken. Ved å kvitte seg med matfett og oljer på rett måte, bidrar vi alle til å redusere rotteplagen.
    Finn ut mer om rett håndtering av matfett på www.ikkeettfettromerike.no


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

    • 19 min

Customer Reviews

4.3 out of 5
7 Ratings

7 Ratings

Top Podcasts In Technology

Listeners Also Subscribed To