Litteraturhusets podkast

Stiftelsen Litteraturhuset
  • 5.0 (2)
  • Books
  • Updated Weekly

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 2d ago

    Skeive linjer: Maia Kobabe og Nora Dåsnes

    Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur. I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner. Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene. Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet? Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award. Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  2. Sep 28

    Pengar og elskarar: Ia Genberg, Gunnhild Øyehaug og Ellen Sofie Lauritzen

    Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale. Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor. Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar. På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  3. Sep 21

    Valsen og så videre: Pedro Carmona-Alvarez og John Erik Riley

    Hvordan forlater man det unge livet? Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende kunstnerskap som forfatter, poet og musiker har Carmona-Alvarez allerede satt tydelige spor etter seg i norsk litteratur. Med sin siste roman har han skrevet en saabyesk Beatles med internasjonal vri - en litterær murstein om rotløshet, kulturarv og kunsten å leve. Vi befinner oss på nittitallet. I et krigsherjet Irak smugler arkeologen Andreas ut gjenstander på oppdrag fra private samlere, mens han reflekterer over størrelser som tid, religion og vold. I Los Angeles er fotografen Marita skadet etter å ha dokumentert opptøyene etter politivolden mot Rodney King, og jobber seg tilbake til livet. Johannes i Bergen går fra teater til en juskarriere spesialisert på kunsthandel, og blir ikke kvitt spøkelset etter ekskjæresten Marita. Den siste valsen handler om de store tingene, som hukommelse og kjærlighet, makt og økonomi, men også om vanlig hverdag og gode samtaler, og veier som blir til mens man går. Romanens dialoger er vittige og smarte, språket er presist og effektivt og fortellingen full av driv. Med denne brede fortellerveven, full av referanser til musikk, film, kunst og filosofi, befester Pedro Carmona-Alvarez posisjonen som en av våre største romanforfattere. Den norsk-chilenske forfatteren har et langt kunstnerskap bak seg. Han har gitt ut poesi, essays, dramatikk og romaner, som han har blitt tildelt en rekke priser for. Første roman i trilogien om Marita, Johannes og Andreas, Og været skiftet, og det ble sommer og så videre, ble nominert til den prestisjefylte Dublin Literary Award, og den engelske oversettelsen av hans forrige roman, Chiquitita, har også fått positiv internasjonal oppmerksomhet. På Litteraturhuset møtte Carmona-Alvarez forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley til samtale om rotløshet og kulturarv, gravplyndring og de store fortellingene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  4. Sep 14

    Kunsten å skrive: Elizabeth Strout og Kristina Leganger Iversen

    «Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg» Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam. «Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra?  Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv. Elizabeth Strout møtte forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  5. Sep 7

    Hverdagsheltene: Elizabeth Strout og Marie Aubert

    Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet HBO-serie, og romanserien om forfatteren Lucy Barton, som vokser opp i fattige og dysfunksjonelle omgivelser på landsbygda i Illinois, har blitt folkelesning. Alle bøkene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen. I Strouts nye roman, Det vi aldri sier, møter vi Artie Dam – en godt voksen og respektert historielærer i Massachusetts, et ganske alminnelig menneske. Han er den typen som holder lokalsamfunnet sammen, og alltid har et vennlig ord til elevene som trenger det mest. Men Artie kjenner på en gryende ensomhet og fremmedgjøring, og en avslørt hemmelighet får ham til å stille spørsmål ved sine nærmeste relasjoner, og hvor lite han egentlig vet om menneskene rundt seg. Dette er en roman som handler både om evnen vår til å snakke sant til hverandre, og om alt det vi aldri får oss til å snakke om. Fortellingen er lagt til 2024, da Donald Trump igjen vinner presidentvalget, og Strout viser hvordan polariseringen i landet setter seg i lokalsamfunnet og i kroppene til folk, i klasserom, i ekteskap, i familier, i vennskap, i samtaler der så mye ikke lenger kan sies. Det er i det stillferdige, hverdagslige livet de store dramaene utspiller seg i Strouts univers. Med varme, presisjon og dybde skildrer hun det indre landskapet i vanlige menneskeliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for hvordan klassemotsetninger og politisk uro siver inn og forplanter seg i dem. Strout møtte forfatter Marie Aubert til samtale på Det Norske Teatret om de store dramaene i hverdagslivet, om sannhet, solidaritet, og alt vi ikke sier høyt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  6. Aug 31

    Har du hørt at … ? Om sladder i livet og litteraturen

    Sladder har et dårlig rykte, men er det egentlig fortjent? Bli med på en skikkelig sladderkveld der vi møter fenomenet med åpent sinn og ser på hvilken rolle sladderen faktisk spiller i livet og litteraturen. Er det bare dårlig dømmekraft som gjør at vi lener oss fram når noen demper stemmen og sier «har du hørt …?» Både Inger Merete Hobbelstad, kulturkommentator i NRK og Ulf André Andersen, nylig avgått sjefsredaktør i Se & Hør, har stått for rapporter om smått og stort i kjendiser og kongeliges liv. Hva har det lært dem om appetitten vår på private og intime detaljer? Folkesnakk, rykter og røverhistorier er stoff litteraturen alltid har næret seg av. Forfatter Frode Grytten skal snakke om sladder som inspirasjon, og sneie innom det utskjelte bygdedyret. Sladder går også igjen i litteraturhistorien. Hva kan vi lære om sladder og ryktespredning fra størrelser som Homer og Shakespeare? Som litteraturviter og forfatter har Inger Merete Hobbelstad gjort seg noen tanker. Andersen, Hobbelstad og Grytten møter forfatter Marie Aubert til sladring om kjendiser og bygdedyr, ryktebørs og bøker. Noen sladderhistorier blir det også! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  7. Aug 24

    En hjemkomst: Douglas Stuart og Janne Stigen Drangsholt

    Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate storbylivets frihet der han endelig kunne leve ut sin tiltrekning til menn. Det er utenkelig hjemme, der alle kjenner alle, og faren leder allsangen i den strengt puritanske menigheten. I skotske Douglas Stuarts nye roman John av John (til norsk ved Hilde Stubhaug) følger vi en far og en sønn, og et forblåst og fraflytningstruet øysamfunn. Her er det mennene som har kontrollen på saueholdet og i menigheten, og som holder den gamle tradisjonen med tweed-veving i hevd. Cal passer ikke inn i de trange rammene, men snart blir det klart at også faren har sine hemmeligheter, både om hvorfor kona forlot ham da Cal var liten, og om hvem som egentlig eier gård og grunn. Stuarts fortelling skildrer øybeboernes fellesskap og trangsynthet, og øyas albuerom og begrensninger. Douglas Stuart har på få år blitt en av vår tids mest sentrale kronikører av fattigdom, utenforskap og skeive erfaringer. For debutromanen Shuggie Bain vant han blant annet den prestisjetunge Bookerprisen, og både debuten og andreboka Unge Mungo ble omfavnet av både kritikere og lesere. På Litteraturhuset møtte Stuart forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt til samtale om moral og skam, bygdedyr, kjærlighet og ensomhet. Arrangementet inngikk i Litteraturhusets pride-program og er støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  8. Aug 17

    Salmer fra kjøkkenet: Lars Saabye Christensen og Tove Nilsen

    «Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok». På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter henne skal den giddeløse sønnen Kai omsider flytte ut og bo for seg selv i Sogn Studentby. Dette er Gerd Minde både lei for og lettet over. Som andre kvinner i sin generasjon er hun opplært til å leve for andre, så hva skal hun fylle dagene med nå? En foraktelig bemerkning fra ektemannen Gerhard, om at det å vinne i lotto er umoralsk, setter i gang noe i henne. Snart blir loddene fra Norsk Pengelotteri en altfor stor fristelse til at Gerd greier å stå imot. I romanen Kjøkken får vi et fornøyelig og innsiktsfullt portrett av en type kvinneliv og kvinnefellesskap som knapt finnes lenger, ført i pennen av en av Norges fremste nålevende forfattere, Lars Saabye Christensen. Kløktig og stilsikkert skrives syttitallshverdagen med sine vaner og tankesett fram, fra sladder om friserdamen og firmafest «med fruer» til møte i husmorlaget og hverdager med lungemos på middagsbordet. Saabye greier både å få frem monotonien og ensomheten i dagene som ligner hverandre, og alle gledene de tross alt også rommer. Siden han debuterte som forfatter i 1976 har Lars Saabye Christensen etablert seg som en av landets mest allsidige og folkekjære. Romanen Beatles (1984) er en av de største lesersuksessene i Norge noensinne, og har blitt utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman. Det nære forholdet til Oslo vest spiller en sentral rolle i forfatterskapet til Saabye, også i årets roman, der det også dukker opp saabyeske typer som den tafatte studenten. På Litteraturhuset møtte han forfatter Tove Nilsen til samtale om 70-tallets husmødre, ensomhet og lotto. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

See All (398)

Trailers

Ratings & Reviews

5
out of 5
2 Ratings

About

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Information

  • Creator
    Stiftelsen Litteraturhuset
  • Years Active
    2016 - 2026
  • Episodes
    398
  • Rating
    Explicit
  • Copyright
    © 275062
  • Show Website
    Litteraturhusets podkast

You Might Also Like