Litteraturhusets podkast

Stiftelsen Litteraturhuset

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. Jun 15

    På sporet av det samiske: Isalill Kolpus og Yohan Shanmugaratnam

    Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven? I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar. Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs. Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt? Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    58 min
  2. Jun 8

    Singellivets slagmark: Amanda Romare, Elida Karo og Kamilla Danielsen

    Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo 2020-tallets vilkår for dating og kjærlighet, for henholdsvis millennials og gen Z. Sveriges svar på Bridget Jones, Amanda Romare, har hatt enorm suksess med debutromanen som for tida går sin seiersgang som Netflix-serie: Halva Malmö består av killar som dumpat mig. Den handler om Amanda, som bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng («Dr. Pepper»), samt sin fraskilte hippie-mor og søster, som hun også jobber med. I «Judas» fortsetter dagboken om Amandas liv og levnet, med uimotståelig gøye takes på samboerlivet, conscious dating og Jon Fosses dialoger (Har han «försökt gestalta två funktionsvarierade personer?») Romanens utforskning av parforholdets usunne sider har skapt debatt i Sverige. Er det greit å pushe den tiltaksløse kjæresten til å begynne på Ozempic? Amanda aner at svaret er nei, men greier likevel ikke motstå. Elida Karo brakdebuterte med «Og forresten heter jeg Leah» i 2025, der en ung kvinne forteller om livet sitt sett gjennom one night stands. Hovedpersonen er selv resultat av et slikt – mellom en polsk gjestearbeider og sin blitzer-mor, som er den hun vokser opp hos, i ei blokk på Oslos østkant. Karo skriver ufiltrert og direkte om alt fra pubrunder til psykologistudier, og får med humor og skråblikk frem et overbevisende bilde av hvordan penger og klasse påvirker muligheten for å bli elska. En annen som har skildret singellivet med snert er forfatter Kamilla Danielsen, som møtte Romare og Karo til samtale om ligging, sosial klasse og datingmarkedet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 5m
  3. May 25

    Det voksne barnet: Sandra Lillebø og Maria Navarro Skaranger

    Med den kritikerroste romanen Tingenes tilstand, om forholdet til en psykisk syk mor, fikk Sandra Lillebø sitt gjennombrudd som forfatter. Hun har markert seg som en særlig skarp skildrer av klasse og omsorgssvikt i norsk samtidslitteratur. Hennes tredje roman Vera er på overflaten en enkel og sår beretning om en ensom tenåringsjente som får en hest: det nydelige, altfor unge, føllet Vera. Omsorgen for dyret skal kompensere for omsorgen jenta ikke får selv, hverken fra venner eller foreldrene. Med føllet på slep vandrer jenta rundt i den vesle jordbruksbygda familien nylig har flyttet til, og drømmer om den dagen hesten blir stor nok til å ri. Samtidig utforsker romanen følelsen av å ha levd flere liv, og hva som skal til for å sette dem sammen. «For den som mangler fantasi eller ikke evner å lyve, er livet bare en samling anekdoter,» reflekterer den voksne fortelleren. Gjennom gjensynet med ungdomskjæresten får hun tilgang til en versjon av seg selv hun nesten hadde glemt, en som fortsatt lever i den gamle kjærestens blikk. Med nerve, sosiologisk innsikt og språklig briljans har Sandra Lillebø siden debuten i 2011 utforsket tematikker som ensomhet, fattigdom og forholdet mellom barn og psykisk syke foreldre. Hun er også journalist og kritiker, og var med på gjøre bøkene til Nobelprisvinner Annie Ernaux kjent i Norge.  En annen som skildrer utenforskap på lekent og sofistikert vis er forfatter Maria Navarro Skaranger. Hun har fulgt Sandra Lillebøs forfatterskap og møtte henne på Litteraturhuset til samtale om klasse, omsorg og familie, og å gi form til et fragmentert liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    58 min
  4. May 15

    Andrej Kurkov: Ukraina — minner for framtiden

    Wergelandforelesningen 2026 Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, klarte han ikke å skrive fiksjon. I stedet har han reist på kryss og tvers for å fortelle om krigens realitet og brutalitet, og skrevet essays og dagbok fra livet med krig. I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon (til norsk ved Lasse Takle). Flere av tekstene her har tidligere vært trykket i Dag og tid, hvor Kurkov har vært fast spaltist siden krigen brøt ut. Kurkov vokste opp i Sovjet-tiden, og oppdaget forfattere som George Orwell og Aleksandr Solzjenitsyn gjennom ulovlige kopier. Han har fått erfare hva manglende ytringsfrihet innebærer, så vel som betydningen av språk og kultur i å bygge opp en nasjonal identitet. Selv skriver han på russisk, ukrainsk og engelsk. Ukraina som selvstendig nasjon, med egen kultur og eget språk er noe av det Putin vil til livs. Hvordan misbruker Putin historie og kultur i sitt narrativ om invasjonskrigen? Og hvordan har krigen ironisk nok styrket både Ukrainas og resten av verdens oppfatning av ukrainsk språk og kultur? Wergeland-forelesningen er en årlig begivenhet. Hvert år inviterer Stiftelsen Litteraturhuset internasjonale stemmer som gjennom sitt virke og sin litteratur viderefører Henrik Wergelands ånd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    55 min
  5. May 4

    Feminisme på ukrainsk: Oksana Zabuzjko og Lotta Elstad

    Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys oversettelse. Her brøt hun med det gjeldende syn på kvinnens rolle i samfunnet og i parforholdet, der hun var ventet å underordne seg mannen. Romanen har blitt et referanseverk for øst-europeisk feminisme, og tematiseringen av kvinnelige erfaringer, språk og makt har ført til sammenligninger med forfattere som Jamaica Kincaid og Angela Carter. Romanen kretser rundt det destruktive forholdet mellom forfatteren Oksana og skulptøren Mykola, så vel som utfordringene Oksana møter i kraft av å være en kvinnelig, ukrainsk poet. I et muntlig språk som er delvis henvendt til leseren, delvis fortellerens egen bevissthetsstrøm, utforsker Zabuzjko både hva det vil si å være ukrainsk og hva det vil si å være kvinne, i en tid da begge disse størrelsene lå i støpeskjeen. Zabuzjko har utgitt en rekke prisvinnende romaner, diktsamlinger og essaysamlinger, inkludert titler som Museet for etterlatte hemmeligheter og Min lengste reise. Hun har i tillegg en doktorgrad i filosofi, og har undervist i ukrainsk litteratur ved blant annet Harvard og University of Pittsburgh. Også forfatter og historiker Lotta Elstad har utforsket historie og kvinnelige erfaringer i skjønnlitterær form, blant annet i Jeg nekter å tenke og de kritikerroste Xiania-bøkene. På Litteraturhuset møtte hun Zabuzjko til samtale om sex, kjærlighet og kvinnesyn i Ukraina. Samtalen foregikk på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 1m
  6. Apr 20

    Thomas Korsgaard om lesing, skriving og veien inn i litteraturen

    Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi. I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha. Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fant gjenkjennelse og språk for å skrive om fattigdom og vanskelige familieforhold. Blant disse finner vi navn som Édouard Louis, Helle Helle, men også norske navn som Vigdis Hjorth og Ingvild Rishøi. Her kan du høre ham i samtale med forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt om lesing, skriving og veien inn i litteraturen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 11m

About

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like