Litteraturhusets podkast

Stiftelsen Litteraturhuset
  • 5.0 (1)
  • Books
  • Updated Weekly

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 3d ago

    Diplomatiets dilemmaer. Geert Mak, Espen Barth Eide og Tove Gravdal

    Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid. Utenriksminister Espen Barth Eide er en av mange som nå må navigere i ukjent farvann. Gjennom mange års innsats i norsk utenrikspolitikk har han arbeidet for dialog og brobygging mellom ulike land og folk. Nå kan det synes som de etablerte spillereglene er kastet ut vinduet, og små stater som Norge er ekstra sårbare i møte med stormakter som tar seg til rette. Det var ikke vår samtid den nederlandske stjernehistorikeren Geert Mak hadde i tankene da han bestemte seg for å skrive om betydningen av Franklin D. Roosevelts i dag relativt ukjente høyre hånd. Men underveis i skrivingen ble parallellene mellom tiden han beskrev – opptakten til andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen og fascismens framvekst – og dagens situasjon stadig tydeligere. I Mellommannen (til norsk ved Guro Dimmen), viser Mak hvordan sosialarbeideren Harry Hopkins, som ble Roosevelts høyre hånd, la grunnlaget for den moderne velferdsstaten, og var sentral i å knytte diplomatiske bånd mellom Europa og USA i en tid preget av fascismens fremvekst. Hva kan historien om Hopkins fortelle oss om betydningen av brobyggere, mellommenn og diplomati – i en tid der den transatlantiske alliansen svekkes av både indre og ytre krefter, og mange av oss har mistet tillit diplomatiets verden? Med bøker som Jan Six og hans mange liv og storverket Europa. En reise gjennom det 20. århundre, har Geert Mak etablert seg som en sentral kronikør innen nyere europeisk og amerikansk historie. Barth Eide har bakgrunn som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og fra sentrale stillinger i FN og Verdens økonomiske forum, så vel som de mange årene i norsk politikk. I juni møtes Mak og Barth Eide til samtale om Hopkins og diplomatiets rolle i dag. Samtalen ledes av journalist og forfatter Tove Gravdal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  2. Jul 27

    Historiske protestbevegelser: Suffragetter og kvinnesakskvinner

    Foredrag ved Hege Duckert For drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige århundreskifte for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, for kvinners rett til å ta del i samfunnet på like fot med menn. I Storbritannia var frontene i debatten steile, og stemmerettsforkjemperne, eller «suffragettene», som de ble kalt, så seg nødt til å ta i bruk kontroversielle metoder, som å knuse ruter, sprenge postkasser og storme parlamentet, for å bryte gjennom lydmuren og sette saken på den offentlige agendaen. I Norge gikk ikke kampen like dramatisk for seg, men også her var det splittelser og uthenging av kvinnesakskvinnene. Hvordan var de første feministenes kamp for rettigheter, og hva kan vi lære av dem – og motstanden de møtte – i dag? Hege Duckert er journalist og forfatter, blant annet av Norsk kvinnehistorie på 200 sider og en biografi om Katti Anker Møller. Nå gir hun oss en innføring i de første feministenes kamp for stemmerett og myndighet over eget liv. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  3. Jul 20

    Historiske protestbevegelser: Kampen mot apartheid i Sør-Afrika

    Foredrag ved Tore Linné Eriksen Helt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948. Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste. Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag? Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  4. Jul 13

    Historiske protestbevegelser: Borgerrettsbevegelsen i USA

    Foredrag ved Ketil Raknes På 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite. Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler. Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag? Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  5. Jul 6

    Historiske protestbevegelser: Alta-kampen

    Foredrag ved Mikkel Berg-Nordlie Alta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann. Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie. Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken? Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  6. Jun 29

    Det norske litteraturlandslaget: En annerledes inngang til litteraturkanon med Janne Stigen Drangsholt

    VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker! På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet? Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  7. Jun 15

    På sporet av det samiske: Isalill Kolpus og Yohan Shanmugaratnam

    Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven? I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar. Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs. Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt? Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  8. Jun 8

    Singellivets slagmark: Amanda Romare, Elida Karo og Kamilla Danielsen

    Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo 2020-tallets vilkår for dating og kjærlighet, for henholdsvis millennials og gen Z. Sveriges svar på Bridget Jones, Amanda Romare, har hatt enorm suksess med debutromanen som for tida går sin seiersgang som Netflix-serie: Halva Malmö består av killar som dumpat mig. Den handler om Amanda, som bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng («Dr. Pepper»), samt sin fraskilte hippie-mor og søster, som hun også jobber med. I «Judas» fortsetter dagboken om Amandas liv og levnet, med uimotståelig gøye takes på samboerlivet, conscious dating og Jon Fosses dialoger (Har han «försökt gestalta två funktionsvarierade personer?») Romanens utforskning av parforholdets usunne sider har skapt debatt i Sverige. Er det greit å pushe den tiltaksløse kjæresten til å begynne på Ozempic? Amanda aner at svaret er nei, men greier likevel ikke motstå. Elida Karo brakdebuterte med «Og forresten heter jeg Leah» i 2025, der en ung kvinne forteller om livet sitt sett gjennom one night stands. Hovedpersonen er selv resultat av et slikt – mellom en polsk gjestearbeider og sin blitzer-mor, som er den hun vokser opp hos, i ei blokk på Oslos østkant. Karo skriver ufiltrert og direkte om alt fra pubrunder til psykologistudier, og får med humor og skråblikk frem et overbevisende bilde av hvordan penger og klasse påvirker muligheten for å bli elska. En annen som har skildret singellivet med snert er forfatter Kamilla Danielsen, som møtte Romare og Karo til samtale om ligging, sosial klasse og datingmarkedet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

See All (390)

Trailers

About

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Information

  • Creator
    Stiftelsen Litteraturhuset
  • Years Active
    2016 - 2026
  • Episodes
    390
  • Rating
    Explicit
  • Copyright
    © 275062
  • Show Website
    Litteraturhusets podkast

You Might Also Like