Litteraturhusets podkast

Stiftelsen Litteraturhuset

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  1. 4D AGO

    Andrej Kurkov: Ukraina — minner for framtiden

    Wergelandforelesningen 2026 Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, klarte han ikke å skrive fiksjon. I stedet har han reist på kryss og tvers for å fortelle om krigens realitet og brutalitet, og skrevet essays og dagbok fra livet med krig. I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon (til norsk ved Lasse Takle). Flere av tekstene her har tidligere vært trykket i Dag og tid, hvor Kurkov har vært fast spaltist siden krigen brøt ut. Kurkov vokste opp i Sovjet-tiden, og oppdaget forfattere som George Orwell og Aleksandr Solzjenitsyn gjennom ulovlige kopier. Han har fått erfare hva manglende ytringsfrihet innebærer, så vel som betydningen av språk og kultur i å bygge opp en nasjonal identitet. Selv skriver han på russisk, ukrainsk og engelsk. Ukraina som selvstendig nasjon, med egen kultur og eget språk er noe av det Putin vil til livs. Hvordan misbruker Putin historie og kultur i sitt narrativ om invasjonskrigen? Og hvordan har krigen ironisk nok styrket både Ukrainas og resten av verdens oppfatning av ukrainsk språk og kultur? Wergeland-forelesningen er en årlig begivenhet. Hvert år inviterer Stiftelsen Litteraturhuset internasjonale stemmer som gjennom sitt virke og sin litteratur viderefører Henrik Wergelands ånd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    55 min
  2. MAY 4

    Feminisme på ukrainsk: Oksana Zabuzjko og Lotta Elstad

    Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys oversettelse. Her brøt hun med det gjeldende syn på kvinnens rolle i samfunnet og i parforholdet, der hun var ventet å underordne seg mannen. Romanen har blitt et referanseverk for øst-europeisk feminisme, og tematiseringen av kvinnelige erfaringer, språk og makt har ført til sammenligninger med forfattere som Jamaica Kincaid og Angela Carter. Romanen kretser rundt det destruktive forholdet mellom forfatteren Oksana og skulptøren Mykola, så vel som utfordringene Oksana møter i kraft av å være en kvinnelig, ukrainsk poet. I et muntlig språk som er delvis henvendt til leseren, delvis fortellerens egen bevissthetsstrøm, utforsker Zabuzjko både hva det vil si å være ukrainsk og hva det vil si å være kvinne, i en tid da begge disse størrelsene lå i støpeskjeen. Zabuzjko har utgitt en rekke prisvinnende romaner, diktsamlinger og essaysamlinger, inkludert titler som Museet for etterlatte hemmeligheter og Min lengste reise. Hun har i tillegg en doktorgrad i filosofi, og har undervist i ukrainsk litteratur ved blant annet Harvard og University of Pittsburgh. Også forfatter og historiker Lotta Elstad har utforsket historie og kvinnelige erfaringer i skjønnlitterær form, blant annet i Jeg nekter å tenke og de kritikerroste Xiania-bøkene. På Litteraturhuset møtte hun Zabuzjko til samtale om sex, kjærlighet og kvinnesyn i Ukraina. Samtalen foregikk på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 1m
  3. APR 20

    Thomas Korsgaard om lesing, skriving og veien inn i litteraturen

    Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi. I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha. Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fant gjenkjennelse og språk for å skrive om fattigdom og vanskelige familieforhold. Blant disse finner vi navn som Édouard Louis, Helle Helle, men også norske navn som Vigdis Hjorth og Ingvild Rishøi. Her kan du høre ham i samtale med forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt om lesing, skriving og veien inn i litteraturen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 11m
  4. APR 13

    USA i oppløsning: Siri Hustvedt og Karin Haugen

    Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier. Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president. Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug. I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge under krigen. I en fersk kronikk trekker hun linjer fra nordmennenes motstandskamp til de som protesterer i USA dag: «det moralske valget mellom å akseptere fascismen og å motsette seg den er det samme,» skriver hun. Hvordan oppleves situasjonen i USA for en som Hustvedt, som ser ICE patruljere i egne hjemtrakter? Hvordan forholder amerikanere seg til den stadige demonteringen av rettsstaten og demokratiet? Hva er forfatterens rolle i turbulente tider, og hvordan kan litteraturen møte de materielle og mellommenneskelige utfordringene vi står ovenfor? Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner. På Litteraturhuset møtte hun forfatter og journalist Karin Haugen til samtale om et USA som rakner, og om motstandskraften i kunsten og i menneskelige fellesskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    1h 7m
  5. MAR 30

    Om Henning Hagerup. Foredrag ved Kjersti Bale

    Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck. Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg. Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen. Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på. Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn. I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    50 min
  6. MAR 30

    Om Ingvar Ambjørnsen. Foredrag ved John Erik Riley

    Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset. Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess. Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte. Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap. I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    41 min

About

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut. I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

You Might Also Like