Viten på kort tid

Fred Rune Rahm

Ny kunnskap på et par minutter.

  1. 08/13/2021

    Dopamin nødvendig for bevissthet

    Transkripsjon: Dopamin er sentral for vår bevissthet, det at vi er oss bevisst at vi er til, og at vi er til i forhold til andre og våre omgivelser. Det viser en ny studie, som peker på en ny, og helt sentral funksjon av dette signalstoffet. Dopamin er et signalstoff i hjernen som vi kjenner fra belønningssystemet. Når vi opplever noe som bra, når vi forventer noe bra, eller når vi ruser oss, øker dopaminkonsentrasjonen i deler av hjernen. Dopamin er også kjent som et motiverende signalstoff. For å være motivert må vi ha en aktivering av dopaminsystemet, og ved en lav aktivitet her er vi demotivert og har problemer med å gjennomføre aktiviteter. Den nye studien fra Cambridge viser at dopamin er helt sentral for vår bevissthet, dette er vi opplever oss selv som individ i samspill med andre. Bevissthet er både filosofisk og nevrobiologisk delt i to. Det første, som vi ikke har svar på, men mange teorier omkring, er det som kalles det harde problemet. Det er hva som gjør at vi i det hele tatt har selvbevissthet og opplever oss som individ. Det andre problemet, som kalles the soft problem, er hvilke strukturer i hjernen som inngår i opplevelsen av denne bevisstheten om oss selv. Det er en flik av dette siste problemet denne studien forsøker å demonstrere. Studien viser at aktivitet i det området i hjernen som kalles fremre tegmentum, der dopamin dannes, er nødvendig for bevissthet. Personer med nedsatt bevissthet har liten aktivitet i dette området, men ved å stimulere dopaminproduksjonen, eller når aktiviteten i fremre tegmentum ellers øker, går personen fra ubevisst til bevisst tilstand. Dette er neppe hele forklaringen, men en sentral kunnskap for bedre å forstå hva bevissthet egentlig er. https://www.pnas.org/content/pnas/118/30/e2026289118.full.pdf

    2 min

  2. 05/14/2021

    Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter

    Transkripsjon:  Trening i mindfulness hos eldre gir langvarige effekter. I en ny studie lot man eldre mennesker gå gjennom 8 uker mindfulness trening. Kontrollgruppen gikk gjennom 8 ukers oppmerksomhetstrening med en pc-program. Så ble personene testet på oppmerksomhet, både ved bruk av tester, men også med bruk av EEG, elektronisk måling av hjernebølger. Begge deler, altså både testen og EEG viste forbedring av oppmerksomhet hos mindfullness-gruppen, men ikke i kontrollgruppen. Oppmerksomheten økte på to måter. Forsøkspersonene ble bedre til å fange opp tilfeldige inntrykk utenfra, men de ble også bedre på å rette oppmerksomheten mot spesielle oppgaver. Oppmerksomheten økte altså både som en ned-opp funksjon, men også som en opp-ned funksjon. Det andre interessante funnet i studien var at disse effektene, og forskjellene mellom henholdvis mindfullness-gruppen og kontrollgruppen vedvarte når tester og EEG ble gjentatt etter 6 måneder. https://www.nature.com/articles/s41598-020-78343-w

    1 min

  3. 05/07/2021

    For 78.000 år siden ble barnet gravlagt i Kenya

    Transkripsjon: Barnet var 2-3 år gammelt når det forsiktig og veloverveid ble lagt i graven. Og slik er det det eldste gravstedet vi til dato har funnet. Barnet ble svøpt, trolig i dyreskinn, føttene ble lagt opp mot brystet. Barnet ble lagt på siden med hodet på en pute. Skjelettet ble funnet i hulen Panga Ya Saidi, og har fått navnet Mtoto, som betyr barn på Swahili. Funnet tyder også på at flere var involvert i begravelsen, og det forteller at mennesker på den tiden var i stand til symbolsk tenkning og kompleks sosial atferd. Det er utelukket at barnet endte i hulen ved en tilfeldighet, eller som resultat av en ulykke. https://www.nature.com/articles/s41586-021-03457-8

    1 min

  4. 04/26/2021

    Hjernen roterer hukommelse for å beskytte den

    Transkripsjon: Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse. Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte. En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen. Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer. https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415

    2 min

  5. 04/19/2021

    Husarbeid bedrer hjernefunksjonen hos eldre

    Transkripsjon: Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid. Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like. https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8

    1 min

  6. 04/18/2021

    Anabole steroider gir økt aldring av hjernen

    Transkripsjon: En ny norsk studie viser at bruk av anabole steroider sannsynligvis øker aldringensprosessene i hjernen. Det vi vanligvis forbinder med bruk av anabole steroider er økt muskebygging, økt prestasjonsevne, og endringer i psyke og atferd. De langvarige effektene på psyke og atferd kan skyldes bruk, eller tidligere bruk, av anabole sterioder. Ved bruk av maskinlæring klarte forskerne, under ledelse av Astrid Bjørnebekk, å beregne forventet hjernealder på i alt 1838 personer i alderen 18-92 år. Ved hjelp av MR, magnetisk ressonans scanning, ble så gapet mellom kronologisk hjernealder og beregnet hjernealder regnet ut etter en blandet lineær modell. Resultatene viste at de som hadde brukt anabole steroider sammenlignet med vektløftere som ikke hadde brukt anabole steroider hadde et større gap mellom faktisk hjernealdring og forventet hjernealdring. Forskjellene kunne ikke forklares med bruk av andre stoffer, generelle kognitive ferdigheter, eller depresjon. Mens gruppen som hadde brukt anabole steroider som helhet ikke viste disse forskjellene, ble forskjellene tydelige hos dem som hadde brukt større doser av steroidene over lengre tid. Forskerne kobler denne mulige hjernealdringen til avhengighet og økt bruk av anabole steroider. Hjernealdring er forbundet med reduserte kognitive ferdigheter og degenerative nevrobiologiske endringer. https://doi.org/10.1016/j.bpsc.2021.01.001

    2 min

  7. 04/16/2021

    Zoom-utmattelse rammer kvinner mer enn menn

    Transkripsjon: Det har vært sagt lenge at kvinner blir mer utmattet av digitale møter enn menn, men nå foreligger den første store studien på bruk av digitale møter. Og den bekrefter det vi har trodd: at det som kalles zoom fatigue, beskrevet som stor, eller ekstrem slitenhet etter et zoom-møte, rammer 13,8% av kvinner, mens bare 5,5% av menn. Forskerne har sett nærmere på hva dette skyldes, og kommet fram til at den viktigste faktoren er fokus på hvordan en selv fremstår. Kvinner opplever mer enn menn en slags speil-effekt under et digitalt møte, og de plages mer av at de er i fokus på en helt annen måte enn ved fysiske møter. Forskerne kaller det selvfokusert oppmerksomhet. De negative følelsene dette skaper kan dempes ved å slå av kameraet under møtet. Men det er også andre forhold som spiller inn. Når kvinner har digitale møter har møtene en tendens til å vare lengre, og kvinner vil i større grad enn menn unnlate å ta pauser. Videre viser studien at utadvendt personlighet, ekstroverte, blir mindre slitne ved digitale møter. Introverte personer opplever mer slitenhet. Emosjonell stabilitet og ro virker beskyttende. I tillegg viser studien at zoom-fatigue i større grad rammer yngre enn eldre. Kjønnsforskjellene i slitenhet og utbrenthet etter videomøter er konsistent også etter at det er korrigert for andre mulige faktorer. https://news.stanford.edu/2021/04/13/zoom-fatigue-worse-women/

    2 min

  8. 04/12/2021

    Kronisk bihulebetennelse endrer hjernen

    Transkripsjon: Kronisk bihulebetennelse kjennetegnes ved tett nese, trykk i hodet, hodepine, og med generell sykdomsfølelse. Det er også forbundet med konsentrasjonsvansker og depressive symptomer. Og tilstanden er nokså vanlig, prevalensen i Norge er på ca 8%. En ny studie viser at tilstanden faktisk gir endringer i hjernen, da særlig i områder som modulerer kognisjon, vår evne til å tenke klart, videre vår evne til introspeksjon, altså vår evne til å se innover i oss selv, og til slutt vår evne til å reagere adekvat på ytre stimuli. Dette er den første studien som kobler kronisk bihulebetennelse, sinusitt, til faktiske nevrobiologiske forandringer i hjernen. En rekke pasienter med denne lidelsen ber om medisinsk hjelp av andre grunner enn tett nese og trykk i hodet, nemlig nedsatt evne til å interagere med omgivelsene rundt seg. De sliter med samspillet med andre, har nedsatt arbeidskraft og dårlig søvn. Altså forenlig med de hjerneforandringene denne studien dokumenterer. Studien dokumenterer nedsatt funksjon i pannelappene, de områdene som særlig er viktige for oppmerksomhet og problemløsing. Studien viser økt aktivitet i det nettverket i hjernen som kalles default mode, et nettverk for tankevandring og automatiske tanker om eget selv. Så viser studien nedsatt funksjon i det som kalles salience network, et nettverk her-og-nå nettverk som influerer hvordan vi klarer å koble pågående informasjon med kommunikasjon og sosial atferd. Og det spesielle er at disse forndringene også kan påvises hos dem som egentlig føler seg nokså friske, og som ikke selv opplever seg plaget av sykdommen. Så er altså ikke kronisk bihulebetennelse så bagatellmessig som mange vil mene. https://jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/article-abstract/2778439

    2 min
See All (97)

About

Ny kunnskap på et par minutter.

Information

  • Creator
    Fred Rune Rahm
  • Years Active
    2020 - 2021
  • Episodes
    97
  • Rating
    Clean
  • Copyright
    © Fred Rune Rahm
  • Show Website
    Viten på kort tid