Skriv en bok om det

Tina Holt – forfatter og forlegger

Har du lyst til å dele noe du har lært, eller noe du er interessert i med andre? Være en som inspirerer, en som blir intervjuet, som holder foredrag og som lever av det du liker best å drive med? Da er det smart å skrive en sakprosabok. En bok som kan hjelpe og inspirere andre – samtidig som den skaper nye muligheter for deg som forfatter.I denne podcasten lærer du hvordan du kan finne ditt budskap, hvordan du skriver en bok om det og hvordan du kan bruke den boken til å skape akkurat det livet du drømmer om.Å skrive en sakprosabok vil gi deg en solid plattform for alt annet gøy du har lyst til å drive med. Perfekt for deg som er en coach, leder eller gründer. Og for deg som har store mål, eller som drømmer om å jobbe med noe du er genuint interessert i.  Podcasten ledes av forfatter, gründer og forlegger Tina Holt. Og det handler om alt fra budskap, bøker og business til selvutvikling, spiritualitet og sunn livsstil. Å skrive en bok kan endre livet ditt. Her får du vite hvordan du kan gjøre det på en effektiv og inspirerende måte.

Season 1

  1. Hvorfor skrive sakprosa?

    EPISODE 1

    Hvorfor skrive sakprosa?

    Hvorfor skrive sakprosa? Sakprosaens verden er en verden av uante muligheter for deg som er interessert i å utvikle deg. både personlig og faglig, og for deg som vil dele noe viktig i en bok. Alle kan bli en sakprosaforfatter. Og jeg mener jo at alle burde blir det også:) Her kan du lese mer om hvorfor du burde bli en forfatter, hvilke muligheter som kan dukke opp, og hva slags type bøker sakprosabøker er.  Tre hovedkategorier Generelt kan man si at sakprosabøker er fagbøker, selvbiografier eller livsstilsbøker. Det er bøker hvor du skriver som deg selv, og hvor du deler fagstoff, erfaringer og historier (enten dine egne eller andres). Med andre ord, er det bøker som ikke er skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur består av oppdiktede tekster, som for eksempel romaner, dikt, fantasy, krim, osv. Slik jeg ser det er det tre hovedkategorier innen sakprosabøker:Den første kategorien er bøker hvor du deler erfaringer. La oss si du har vært gjennom en livskrise, som for eksempel en skilsmisse, alvorlige helseutfordringer eller en stor sorg, og du vil dele hva du gjorde med andre. Da forteller du rett og slett de som går gjennom det samme som du har vært gjennom, hvordan du kom deg gjennom det. Du deler dine tips og innsikter, slik at du kan hjelpe dem.  Mange jeg jobber med skriver selvutviklingsbøker for å hjelpe andre, men til slutt er det de som faktisk har blitt mest selvutviklet, fordi du lærer utrolig mye om deg selv når du skriver en bok, og det kan komme til nytte resten av livet. Dette er med andre ord, superviktige bøker. Så har du vært gjennom en eller annen krise, eller har en eller annen erfaring, så skriv en bok om det – både for deg selv, og også for å kunne hjelpe og inspirere andre.Den andre kategorien handler om å dele kunnskap. Kanskje du er en coach, eller en fagperson, og du ønsker mer kredibilitet innen ditt fagfelt. Du ønsker å være den folk spør, den som kan mye om faget, kanskje bruke utdannelsen din, bakgrunnen din, til å skrive en bok som kan komme til nytte for mange. Dette er typisk fagbøker, debattbøker eller bøker om ledelse, business, helse, eller lignende – fra et faglig ståsted. Den tredje kategorien er bøker hvor du deler en interesse. La oss si du er glad i å lage mat, eller elsker interiør. Da kan du skrive en sakprosabok hvor du deler dine beste oppskrifter og tips. Denne typen sakprosabok er utrolig gøy å skrive. Du lærer masse selv og får brukt interessen din til noe gøy – som igjen kan inspirere andre.    Muligheter du kan få Når du skriver din egen sakprosabok, er det mange muligheter som kan komme til deg. De fleste jeg jobber med ønsker først og fremst å holde foredrag eller lage kurs. Holde foredrag: Det er lettere å bli invitert til dette når du allerede har en bok. Da har du nemlig innholdet ditt der, i boken, og de som arrangerer vet at du kan levere og kan mye om temaet.  Lage kurs: En annen måte å bruke innholdet i boken din på er å lage kurs, enten online eller fysiske kurs. Det som er viktig da er at du må passe på at bok og kurs komplimenterer hverandre. Andre muligheter: Du kan også holde eventer, lage podcast, skrive flere bøker, lage lydbok eller e-bok, opprette en YouTube-kanal, bruke innholdet på Instagram eller Facebook, starte en blogg, få konsulentoppdrag basert på boken din – bok er jo, som mange sier, et kult visittkort. Du kan ha gruppecoaching, lage en medlemsportal, holde workshops (både på nett og fysiske), ha masterminds, få sponsoravtaler, presseoppslag, og bruke boken som en plattform for videre muligheter. I tillegg til alt dette kan du få muligheten til å samarbeide med spennende folk. Hvis det er noen som skal skrive en bok som ligner litt på den du skal skrive, eller som jobber med noe av det samme som du gjør, som kanskje har en liten business eller noe innenfor det samme, så tenk at du kan samarbeide med dem. Ikke tenk på andre som konkurrenter, tenk at det er potensielle samarbeidspartnere.Det er altså helt uante muligheter som kan dukke opp når du har en bok. Og du kan bruke innholdet ditt fra boken på mange forskjellige måter. En bok er rett og slett som en magnet – den tiltrekker folk og muligheter til deg. Det er ofte litt sånn at man ser at i starten må du jobbe selv for å markedsføre, selge og bygge deg opp, men så kommer det til et punkt hvor det bikker motsatt vei, og folk kontakter deg. Og det er kjempegøy!   Gode grunner til å skrive en sakprosabok Hvorfor skal du skrive en sakprosabok? Hva er det som er så bra med det? I tillegg til de fantastiske mulighetene som er nevnt tidligere, ønsker jeg å trekke frem flere gode grunner til hvorfor skrive du bør skrive en sakprosabok:Nr. 1: Fint for din egen del. Det er bra selvutvikling, og du får brukt erfaringene dine til noe nyttig. Du kan dele det du har vært gjennom for å hjelpe og inspirere andre, du gjør noe meningsfylt. Du skriver den boken du gjerne selv skulle hatt selv kanskje, og det er kjempeviktig. Du kan også etter hvert leve av å være forfatter. Du kan holde foredrag, få et større nettverk og bli kjent med andre som er som deg.  Nr. 2: Enklere å skrive enn en roman. Hvis du skriver en bok basert på kunnskap eller erfaring du har mye av fra før, vil det kunne gå raskere å skrive en bok. Det er gjerne enklere å forvandle noe du kan mye om til et manus, enn å skrive en hel roman hvor du må utvikle karakterer, plot osv.  Nr. 3: Lettere å markedsføre og selge. Dette er fordi det er enklere å finne målgruppen. La oss si at du skriver en kokebok for veganere, da er det enkelt å markedsføre til riktige lesere. Nr. 4: Kan tjene mer penger. Du kan bruke innholdet i boken din på mange ulike måter. Du kan skrive artikler, du kan holde kurs, foredrag, webinarer, poste på sosiale medier – alt dette kan du tjene penger på, på sikt. Når du har bygget deg opp en slik plattform, og du har et konsept der ute, øker du sjansene dine for å bli mer synlig og nå ut til flere med boken din. Nr. 5: Bli en ekspert. Tenk foredrag, kurs, coaching og eventer. Når du skriver en sakprosabok må du gjerne lete opp kilder, lese artikler og bøker om et tema og snakke med fagpersoner. Da blir du en ekspert på et spesielt tema, og kan etablere deg som en fagperson innen ditt fagfelt. Du blir rett og slett en ekspert av å skrive sakprosa. Nr. 6: Fordype deg i en interesse. Har du en hobby eller en interesse du er veldig glad i, kan det være gøy å ha en bok som et kreativt prosjekt ved siden av annen jobb. Da får du muligheten til å dykke enda dypere ned i denne hobbyen, noe som er veldig, veldig gøy. Nr. 7: Bidra til at andre får det bedre. Du gir et verdifullt bidrag til verden med boken din. Du kan starte en bevegelse basert på ditt budskap, eller hjelpe andre ved å dele dine erfaringer.Jeg håper virkelig du skriver boken din. Det kan rett og slett endre livet ditt. Intet mindre. Hvis du har lyst til å finne ut om du har det som skal til, har jeg laget en forfattertest som du finner på www.tinaholt.no/forfattertest. Da kan du se om du kan bli en sakprosaforfatter, og hva slags type bok du da kan skrive.   Jeg håper du har blitt inspirert til å tenke på nye muligheter og har lyst til å skrive en bok basert på det du har inni deg – som blir ditt bidrag til verden. Jeg mener det, verden venter på din bok. Gå og skriv den, del det du vet med oss.

    25 min
  2. Prosessen fra idé til ferdig bok

    EPISODE 2

    Prosessen fra idé til ferdig bok

    Prosessen fra idé til ferdig bok Når du har lest denne artikkelen, vet du hvordan du skriver en sakprosabok. Dette er selve oppskriften, – steg for steg – på hvordan du får din idé til å bli en bok. En bok som du kan klemme, og sette i bokhyllen din, etter at du har plukket den opp i en bokhandel.  Metoden du får i denne episoden er basert på min erfaring som litteraturviter, forlagsredaktør, journalist, forfatter, skrivementor og forlegger. All denne erfaringen har jeg brukt til å lage en unik prosess, som er satt sammen på en måte jeg vet gir resultater. Jeg får jeg ikke gått i detalj på alle stegene, men jeg skal gi deg en oversikt, sånn at du vet hvordan du skriver en bok. For å gjøre det oversiktlig har jeg delt inn i 4 konkrete steg: planlegge, skrive, redigere og publisere. 1. Planlegge Mange tenker at når de har bestemt seg for å skrive en bok, er det første de må gjøre å skrive. Det er selvfølgelig veldig naturlig å tenke det, men det fører ofte til skrivesperre. Derfor begynner vi prosessen med å planlegge.I planleggingsfasen er det flere steg du må gjennom. Først og fremst må du tenke gjennom ditt budskap – hva ønsker du å dele med verden? Hva skal boken din handle om? Uavhengig av om du skriver en ren personlig memoar eller en fagbok, skal det være ett hovedtema, eller et argument, som kan gå som en rød tråd gjennom hele boken din.Deretter bør du skrive ned alle ideene dine i ett dokument – eller samle alt i en mappe, hvis du har mye stoff. Det kan være gode ideer, småtekster du har skrevet i en dagbok, linker til artikler, løse notater, gamle bloggposter, kursnotater eller lignende. Neste steg i planleggingsfasen er en metode jeg kaller post-it-metoden. Du overfører konkrete stikkord fra mappen eller idé-dokumentet ditt over på post-it-lapper og henger de opp på veggen. Deretter kan du organisere stikkordene i bolker: Overordnet kan du dele inn i hva som skal i starten av boken, i midten og på slutten. Du organiserer rett og slett innholdet i grupper på veggen og får dermed sett det fysisk foran deg. Noen kan også ha nytte av å legge det utover gulvet og se på det ovenfra. Basert på denne organiseringen av ideer lager du utkast til en struktur av boken.Å ha en god struktur er helt avgjørende for bokprosjektet ditt. Du må bør ha en kladd til struktur før du setter i gang med skrivingen. Du kan også kalle det en disposisjon, en innholdsfortegnelse eller et rammeverk for boken.De to siste stegene av planleggingsfasen er å gjøre research, og så eventuelt justere på strukturen dersom det trengs. 2. Skrive Før du kan sette i gang med skrivingen er det lurt å tenke over følgende: hvor lenge skal du være i skriveboblen, og hvor mange ord skal du skrive? Hvor lang tid det tar å skrive manuset ditt er veldig individuelt, og avhenger også av sjangeren. Flere som har vært på mine kurs har skrevet manus på tre måneder. Det skyldes at de har mye klart på forhånd, så perioden i skriveboblen handler mest om å sette ting sammen på en god måte, og å skape flyt i teksten. Dersom du skriver en personlig bok må du forvente at det tar alt fra et halvt til et helt år – eller mer.Når du har satt deg en tidsramme, bør du lage et skrivemål. Et utkast til en sakprosabok kan være alt fra 20 000 til 80 000 ord, det kommer helt an på temaet du skriver om, og sjangeren. Et godt tips er å gå inn i en bokhandel og se på de bøkene som ligner litt på den du skal skrive, så finner du ut av hvor omfattende de er. Det kan du bruke som inspirasjon. Det er veldig viktig å tenke på målgruppen din, sjangeren, tema, antall bilder, osv., når du tenker på lengde. Du bestemmer da et antall ord og deler det på antall dager du skal være i skriveboblen. Da får du cirka hvor mange ord du bør skrive hver dag. Hvor ofte du vil skrive er også veldig individuelt. Noen liker å skrive 500 ord hver morgen ved kjøkkenbordet, andre 2–3 timer på kafe et par ganger i uken. Her må du nesten finne ut selv hva som passer deg og din livssituasjon best. Poenget med denne skriveboblen er at du skaper en så god flyt i skrivingen at du får produsert et råutkast – en kladd. I denne fasen er det ikke lov å pirke og redigere underveis. Det er kjempeviktig. Du skal skrive det som kommer, uten å være så kritisk til deg selv. Innholdet er mye viktigere enn formen i denne fasen. 3. Redigering Når du har skrevet råutkastet er det på tide å kutte og rydde i dokumentet. Jeg anbefaler at man sender det til 3–5 utvalgte lesere, for så å redigere etter innspill fra dem. Du trenger så klart ikke å fikse på alt de kommenterer, du bestemmer helt selv hva du føler er nyttig å ha med. Deretter implementerer du endringene i utkastet ditt, og så er førsteutkastet klart. 4. Publisering Når stegene over er fullført, kan du sende prosjektbeskrivelse og prøvetekster til forlag. Prøvetekster vil si et kapittel eller noen småtekster, altså ikke hele førsteutkastet ditt. Det kan være lurt å se på nettsiden til forlagene hva de vil ha, det er litt ulikt hva de ønsker at du sender inn. Men du bør alltid ha med noen ord om prosjektet ditt, om deg, om budskapet ditt, målgruppen din og noen prøvetekster. Ofte tar det veldig lang tid før du får svar fra forlagene, så det er viktig at du smører deg med tålmodighet. Forhåpentligvis får du etter hvert en mail fra forlaget om at de er interessert i å ta en prat med deg.Er du interessert i å gå dypere inn i hvert enkelt steg, så vil det komme episoder hvor jeg går mer i detalj. Så følg med. Vil du ha hjelp av meg personlig kan det hende Forfatterprogrammet kan være interessant for deg. Uansett er du invitert med på gratis workshop nå i september. HER kan du lese mer og melde deg på.

    28 min
  3. Hvordan finne den perfekte tittelen

    EPISODE 3

    Hvordan finne den perfekte tittelen

    Hvordan finne den perfekte tittelen Mange tror at det viktigste ved en boktittel er at den er vakker og inspirerende. Men i en sakprosatittel er ikke det nok. Den må også inneholde noe som viser leseren at det er nettopp denne boken hun leter etter. Lag en tittel som gjør at boken din når ut til de du ønsker å nå. Tipsene du trenger får du i denne podcastepisoden.   Inspirere og informere Som både forlagsredaktør, journalist og mentor har jeg jobbet mye med titler, og vet hvor viktige de er for å fange oppmerksomheten til leseren. Når hun er inne i bokhandelen eller nettbutikken har du bare sekunder på å overbevise om at dette er boken for henne. Tittelen på en sakprosabok fungerer ikke på samme måte som for eksempel en roman, vi må ha to tanker i hodet på en gang: nemlig at tittelen skal være inspirerende, men også informerende.   Ofte er leserne av sakprosabøker ute etter å finne løsningen på et problem. Det kan være alt fra barneoppdragelse eller at hun har utfordringer med helse, til at hun har lyst til å lære å lage mat. Kanskje har hun et ønske om å lære yoga, eller er midt i en skilsmisse. Da må vi sørge for at tittelen gir et innblikk i hvilket problem boken løser, og hvis du klarer å kommunisere det tydelig til leseren vil det være større sjanse for at hun plukker opp nettopp din bok i bokhandelen eller nettbokhandelen.    Som forlagsredaktør snakket jeg mye med forfatterne om tittel. Ofte hadde de allerede en tittel i tankene, og i noen tilfeller hadde de nesten tenkt mer på tittel enn på selve innholdet. Men min erfaring er at det ikke nødvendigvis er så smart å bruke en tittel du har tenkt på lenge, eller lage tittelen før du har jobbet med resten av innholdet. Ofte endte vi opp med å bestemme tittelen helt til slutt. Underveis i skriveprosessen kan det nemlig dukke opp fine setninger og ord som kan bidra til å gjøre budskapet ditt mer forståelig, og kan være fint å bruke i tittelen.   En god sakprosatittel må være tydelig. I det første møtet med en forfattere pleide jeg å starte med å spørre om hva de skulle skrive bok om. Og da kunne hun svare noe sånt som at «Jo, jeg skal skrive bok om at jeg var utbrent». Og så begynner hun å snakke om en tittel hun liker veldig godt og har hatt med seg lenge, nemlig Om havet og hester. Og det er en fin tittel det. Men la oss si at en som er utbrent er på nettet og leter etter ressurser, artikler eller bøker som kan hjelpe henne med å få det bedre, og ser en bok som heter Om havet og hester. Hun vil mest sannsynlig ikke skjønne at boken er til henne, ikke sant? Den boka kan handle om hva som helst.   Tittelen må bety noe for den som skal kjøpe boken. Det er ikke nok at du har en tittel som betyr mye for deg. Men hvordan lage en tittel som gjør at favorittleseren din, altså hun som trenger å lese den, finner den og skjønner at den er til henne? Det er utfordringen.  Men jeg skal vise deg noen steg du kan følge for å lage en bra tittel, og som gjør at leseren finner boken din og får vite hvordan hun kan løse utfordringen hun har.   Slik lager du en god tittel Første steg er å tenke inspirasjon pluss informasjon. Hovedtittel kan godt være inspirerende og vakker, så lenge du har en informerende undertittel. Selve hovedtittelen skal friste leseren til å ville kjøpe boken. Den kan godt inneholde ord som vekker følelser hos leseren, ord som betyr noe, som gir håp, inspirasjon, eller som gjør at hun kjenner seg igjen. Undertittelen skal være informerende, og fortelle mer om hva boken din handler om. Den skal få henne til å virkelig skjønne at boken er til henne. Da kan den ikke være for vag, og heller ikke for smart. Mange bruker ordspill som kanskje ikke alle forstår, og det er heller ikke så lurt. Overordnet må du altså tenke inspirasjon pluss informasjon. I tillegg er det en rekke virkemidler du kan benytte deg av for å finne den perfekte tittelen:   Fra – til: Nærmere bestemt fra utfordring til resultat. Her kan du for eksempel bruke noe som handler om situasjonen hun er i, og det resultatet hun vil ha. Hva er det hun ser etter, og hva er det hun ønsker en løsning på? Hvor er hun nå, og hvor vil hun? La oss si at utfordringen hennes er at hun syns det er veldig rotete hjemme, og resultatet hun ønsker seg er at det skal bli ryddigere. Da kan du gjenspeile det og bruke fra – til: Fra rotete til ryddig. Et smart tips er å tenke at målgruppen din er deg der du var for noen år siden, før du lærte det du kan nå. Hvor var du for noen år siden, hva var problemet, og hva er resultatet du har oppnådd?   Tall og tid: Du kan også gjerne bruke tall i tittelen. For eksempel: 4 steg til et ryddig hus. Eller bruke tid: Fra rotete til ryddig på 3 uker.   Innvendinger: Et annet tips er at du kan komme innvendinger målgruppen har i møte. For eksempel: Fra rotete til ryddig på 3 uker – selv om du ikke har klart det før. Fra – til + selv om kan være en kjempefin formel på en tittel.   Snakke direkte til leseren: Det kan også være lurt å snakke rett til leseren: Slik oppnår DU et ryddig hjem som gir DEG en bedre hverdag Tenk resultat; hva er det hun drømmer om? Hun ønsker et ryddig hjem, og drømmer om en bedre hverdag.   Hva googler leserne: Hva det er folk i målgruppen din googler innen ditt tema? Dette kan være smart å finne ut av på flere områder, for i tillegg til at du vet hva folk faktisk lurer på, vil boken din mest sannsynlig komme høyt opp på søkeresultatene deres når den er ute.   Hva vil målgruppen ha, egentlig: La oss si at boken din er en kokebok, og du vet at målgruppen er travel og kanskje også nybegynnere. Da vil de muligens ha enkle og raske oppskrifter. Enkelt og/eller raskt er smarte ord å ha med i tittelen hvis målgruppen trenger eller ønsker seg det.   Vær spesifikk: Tenk for eksempel på alle yogabøker som fins der ute; hvordan kan din bok skille seg ut blant dem? Hvordan kan du gjøre tittelen så unik at målgruppen skjønner at det er til henne? Er det snakk om spirituell yoga, yoga for gravide, eller noe helt annet? Få det med i tittelen.   Gjør research: Et annet godt tips er å gå inn på for eksempel Amazon og søke på bøker innen ditt tema. Legg merke til at noen amerikanske bøker har superlange undertitler som er spesielt utformet for å treffe målgruppen. La deg inspirere til å lage utkast til egne titler, og spør gjerne noen i målgruppen din om de kan se over og komme med innspill. Det er alltid en god ide å snakke med potensielle lesere.   Helt til slutt vil jeg minne om at det med tittel det er en prosess, og det er ikke sikkert den er på plass før boken går til trykk. Så vær tålmodig og vær åpen for å jobbe litt ekstra med den, og vit at det kan ta litt tid. Ønsker deg masse lykke til med å lage en inspirerende og informerende tittel. Og husk: det å ha en tittel som bare er fin vil ikke nødvendigvis hjelpe deg å selge bøker😉

    23 min
  4. 5 grunner til å skrive bok NÅ

    EPISODE 4

    5 grunner til å skrive bok NÅ

    5 grunner til å skrive bok NÅ Er det én ting jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes, er det at jeg turte å si tidligere at jeg ville skrive bok. At jeg ville bli forfatter. Jeg vil ikke at du skal vente like lenge som meg, og i denne episoden skal jeg fortelle deg hvorfor.   Alle burde skrive bok Kanskje er du sånn som meg, som har drømt om å skrive bok veldig lenge. Eller kanskje har du nylig har blitt nysgjerrig på hva det vil si å skrive en type sakprosabok, som denne podcasten handler om. Jeg er her for å si at alle kan, og alle burde, skrive en sakprosabok. Jeg sier det med litt glimt i øyet, men at alle kan skrive bok, det vet jeg. Og hvis du har dette ønsket inni deg, en slags gnist eller en tanke eller en ide om at du har lyst til å skrive en bok, så tror jeg det er meningen at du skal gjøre det. Bare ikke vent like lenge som meg. Det skjedde nemlig så mange magiske ting etter at min bok kom ut, at jeg unner deg å oppleve de tingene så raskt som mulig.  Her er 5 grunner til å skrive bok nå, sånn at du får tilgang til alle mulighetene og de spennende tingene som venter på andre siden av den boken så raskt som mulig.  Det fines utallige grunner til hvorfor du skal skrive en bok, men her har jeg valgt ut fem spesielt gode grunner til å skrive bok akkurat nå. Jeg vet det fins mange der ute – og du er sikkert en av dem, som har kunnskap, interesse og erfaring du har lyst til å dele med andre. Å skrive en bok kan gi deg en så enorm mestringsfølelse at du begynner å tro at alt er mulig. Så hvorfor vente?   5 grunner til å skrive bok NÅ   Nummer 1: Egentid  Mange kommer til meg og sier de har lyst til å skrive bok, men at de ikke har tid, eller at det ikke er riktig timing. Men det er jo ikke sikkert at du får bedre tid senere, og du kan i hvert fall begynne i det minste. Jeg har jobbet med mange forfattere som har full jobb, to barn og en hund, kanskje har de syke foreldre og livet skjer, men likevel har de klart å skrive bok. Mange ser på det å skrive bok som egentid, noe de gjør for å prioritere seg selv. For noen hjelper det å stå opp tidlig om morgenen. De gjør det til noe positivt, ordner seg kaffe, tenner et stearinlys og ser solen stå opp. Veldig mange setter også pris på å ha et prosjekt som bare er sitt, noe de jobber på for sin egen del. Å bruke bokskriving som egentid, at du prioriterer deg selv og dine drømmer, det synes jeg er viktig. Det er lett å tenke at «jeg har ikke tid nå», eller «det er ikke riktig timing, det så mye annet som skjer». Kanskje føler du at det er for sent å starte nå, eller du er redd for at det kommer til å bli vanskelig, at det blir et veldig stort og omfattende prosjekt. Men du kan uansett begynne med å ta små skritt mot det målet, mot den drømmen. Ofte er det sånn at mange av oss tenker at vi har lyst til å prøve noe nytt, at vi har lyst til å gjøre noe mer. Vi føler vi sitter fast, og gjerne skulle testet ut en ny retning. Og det er absolutt ikke for sent å gjøre det. Hvis du klarer å skape den lille luken av tid for deg selv og boken din vil det gi veldig mye tilbake. Det så utrolig mye bra som vil skje på andre siden av den boken, at det er verdt å sette av litt tid. Etter at jeg skrev min egen bok, har det skjedd så mye magisk. Blant annet startet jeg Forfatterprogrammet, der jeg har fått jobbe med hundrevis av bra damer som skriver bok. Jeg har satt i gang denne podcasten, og jeg har til og med stiftet mitt eget forlag hvor jeg hjelper damer med å bli publiserte forfattere.  Det er virkelig uante muligheter som ligger der og venter på deg, det er så mye gøy som kan skje, så ikke la tid stoppe deg. Det er verdt å prioritere de drømmene! Jeg har en tro på at hvis du har et genuint ønske om å få til dette, så finner du også tid.   Nummer 2: Selvutvikling  Å skrive en bok er ekstrem selvutvikling, og hvis du er opptatt av personlig utvikling, av å utvikle deg og vokse som menneske, så er bokskriving noe av det beste som du kan gjøre. Mange jeg jobber med skriver selvutviklingsbøker basert på noe de selv har vært gjennom, og det er utrolig viktige og verdifulle bøker synes jeg. Og ofte er det forfatteren selv som ender opp med å oppleve mest vekst. Å skrive bok er gull verdt for å bygge selvtillit og oppnå mestringsfølelse. Jeg vet hvordan mange tenker at de ikke kan skrive bok. Det tenkte jeg selv også, men etter at det er gjort sitter du igjen med en ny selvtillit og vissheten om at du kan klare det. Den får deg til å føle at du kan gjøre hva som helst, og fører til at du får lyst til å gjøre en masse andre kule ting. Og drømmene vokser seg bare større og større. I tillegg blir det enklere å ta fatt på nye prosjekter og faktisk få til ting når du har den erfaringen med deg. Så selv om du i utgangspunktet ikke helt har troen på deg selv, gjør det likevel! Du kan skrive bok. Jeg har gjort det, mange jeg har jobbet med har gjort det, så det betyr at du også kan gjøre det.   Nummer 3: Karriere  Hvis du allerede har en karriere du er fornøyd med, kan en bok hjelpe deg til å nå ut til enda flere med kunnskapen din. Den kan være med på å bygge deg som ekspert og en fagperson som andre i miljøet lytter til. Hvis du ikke trives så godt i din nåværende karriere, kan en bok bidra til å skape nye jobbmuligheter. Så det er rett og slett en smart investering uansett om du har en karriere du liker eller har lyst til å prøve noe nytt. Mange tror at de må være en ekspert før de setter i gang med å skrive, men det behøver du ikke, du blir det underveis. For når du da er i den prosessen med å innhente kunnskap blir du mer og mer en ekspert på det du skriver om. Det eneste du trenger å starte med er et ønske om å hjelpe eller inspirere andre ved å dele noe du kan, eller noe du har opplevd.  Og når boken er ute, vil den kunne booste businessen eller bygge deg som et brand. Hvis du har lyst på flere følgere i sosiale medier eller ønsker å ha en plattform hvor du kan nå ut til veldig mange, er det smart å ha en bok så raskt som mulig. I tillegg til at den vil gi deg en masse interessant innhold du kan bruke i dine kanaler, kan den også hjelpe deg med å for eksempel booke intervjuer.  Hvordan en bok kan hjelpe deg å bygge deg som brand, altså at du på en måte er merkevaren som du selger utad, kommer jeg til å snakke mer om i en annen episode. En bok kan skape jobbmuligheter for deg med det du er interessert i her og nå. Det trenger ikke å være for alltid, men noe du synes er gøy og har lyst til å dele nå. Tenk på hva du har lyst til å snakke om de neste to–tre årene; det er det du skal skrive en bok om. Enten du har lyst til å prøve ut en ny karriere eller sette fart i den du allerede har, anbefaler jeg at du kjører på med å skrive bok. Hele livssituasjonen din kan plutselig endre seg.   Nummer 4: Det er enkelt å komme i gang  I motsetning til for eksempel en roman, trenger du ikke å skrive hele boken din før du pitcher den til et forlag. Det mye enklere å komme i gang med en sakprosabok, og du behøver ikke sette av flere år på å skrive.  Du trenger ikke å ha masse klart før du begynner å skrive sakprosabok. Begynnelsen på en bok kan være alt fra en ide, en blogg du har, artikler du har skrevet, eller kronikker hvis du har det. Kanskje har du allerede innhold på sosiale medier som du fått god respons på, eller løse notater du har samlet i en skuff. Det kan være stoff fra en dagbok eller en journal, eller notater du har på PCen eller mobilen. Start med det du har. Det er heller ikke nødvendig å kunne masse om det å skrive bok, om bokbransjen eller om markedsføring. Du må ikke kunne skrive godt en gang, et forlag vil hjelpe deg med språk og rettskriving, så er din jobb å levere bra innhold. Alt du trenger er noen tanker om hva du vil skrive bok om, og etter hvert vil det bli til ditt unike budskap. Jeg hører ofte uttalelser som «jeg må bare lese litt flere bøker om emnet mitt», «jeg må bare kunne litt mer om det, jeg føler meg ikke helt klar», eller «kanskje jeg kommer til å endre mening om det jeg skriver om». Mitt svar til det er at forhåpentligvis kommer du til å utvikle deg resten av livet, og mest sannsynlig vil du endre mening om ting etter hvert som du lærer noe nytt. Det du skal gjøre, er å skrive en bok om det du mener, kan og har lyst til å dele nå. Ikke vent til du har samlet opp alt du vet, fordi den boken der, med alt du kan og alt du har lært, den ville uansett blitt altfor lang og omstendelig. Lag heller en bra bok om et avgrenset tema som folk får lyst til å lese. Og så kan du skrive om alt det andre i flere bøker senere. På den måten kan du skape et helt forfatterskap. Så ikke lag et kjempehøyt hinder for deg selv, start nå med den første bokideen, og så tar du det derfra.   Nummer 5: Det er en mening med det  Hvis du tenker at du skal skrive en bok, så er det meningen at du skal gjøre det. Ikke nødvendigvis i et spirituelt perspektiv, selv om jeg er helt åpen for det, men også på en helt sånn nede på jorda-måte. At du har lyst til å fortelle om noe du kan eller har opplevd, og vil inspirere og hjelpe andre ved å dele det i en bok, er svært meningsfylt. Og det finnes vel knapt bedre grunn enn det. Hvis du har den lille gnisten eller stemmen inni deg, så er det meningen at du skal gjøre noe med det.   De der ute vil gjerne høre fra deg som har noe viktig å dele. Så har du noe på hjertet, noen innsikter, eller erfaringer som kan hjelpe og inspirere andre, så vær så snill og del det. Akkurat nå trenger vi det mer enn noensinne, så det er ingen grunn til å vente. Gjør det nå!   Få hjelp til å skrive boken din Hvis du nå sitter og tenker «yes, jeg er så klar! Jeg vil skrive bok nå!» så kan du gå til tinaholt.no/forfatterp

    25 min
  5. Dette ser forlagene etter

    EPISODE 5

    Dette ser forlagene etter

    Dette ser forlagene etter Hvert eneste år får forlagene i Norge tilsendt veldig mange manus. Og når du først har brukt masse tid på å skrive en bok, er det også viktig at den blir publisert. Men for at nettopp DU skal skille deg ut og få boken din antatt på et forlag, må du vite hva de ser etter. Og det skal jeg dele i denne episoden. For å bli antatt på et tradisjonelt forlag, som denne episoden handler om, er det en del ting du bør være bevisst på. For det holder ikke bare å ha en fantastisk idé, eller tenke at du har en bok som verden trenger, du må også overbevise forlagene. Inne på Forfatterprogrammet, som er et program for deg som vil skrive en sakprosabok, har vi snakket med flere tradisjonelle forlag. Blant annet har vi intervjuet redaktører fra Kagge Forlag, Frisk Forlag, og Cappelen Damm. I tillegg har jeg nylig startet mitt eget forlag og har tidligere jobbet som forlagsredaktør. Og i denne episoden har jeg samlet de aller beste tipsene fra meg selv og de andre redaktørene. Du skal også få høre hva jeg ser etter hos de forfatterne jeg ønsker å jobbe med på mitt eget forlag Nor. Så, la oss starte!   Forlagenes topp 3 Vi starter med topp 3 av hva forlagene ser etter hos deg som forfatter. Altså de tre punktene det er aller viktigst å tenke på når du skal skrive en bok. 1. Budskap Det første du må tenke på er budskapet ditt. Du må ha et budskap, også kalt en beskjed eller hovedtema, i boken din. Har du et godt argument, en spennende livsfilosofi, eller en nyskapende metode du ønsker å formidle til verden? Det å finne ditt budskap kan være en lang prosess, og er noe vi bruker mye tid på inne på Forfatterprogrammet. Jeg jobber mye med coaching av forfattere, og min metode er BBB – budskap, bok og business. Budskapet er altså 1/3 av det jeg snakker med mine forfattere om, så viktig er det. Og da du må vite hvordan du kan formidle det budskapet på en god måte. Hva skal til for å overbevise leseren om at de må lære det som står i boken din? Hvordan skal du formidle beskjeden din på en interessant måte, sånn at leseren forstår det? Det er forlaget opptatt av. Hvis du skal dele én ting du har lært, enten av livet, en jobb du har hatt, eller noen innsikter du har fått. Hvis det er én beskjed du har lyst til å gi videre, hva er det? Tenk også litt igjennom hvorfor det er viktig for andre. Hvordan kan du hjelpe dem til å finne ut mer av det de trenger hjelp til, ved å dele ditt budskap med dem? Da jeg begynte å jobbe med forfattere prøvde jeg å tenke: hva er min beskjed til dem? Og det jeg kom frem til da var Del det du vet. Hvis det er noe du kan, noe du har opplevd, noe du syns er interessant som kan være til nytte, glede og inspirasjon for andre, så for all del: Del det du vet. Dette er bare ett eksempel, men så enkelt kan det være. Så hva er ditt budskap? Det må du finne ut av. 2. Lidenskap Lidenskap er et annet viktig punkt inne på topp 3-listen. Det innebærer at du må vise forlaget at du har lidenskap for temaet ditt. At dette er noe du brenner for, at du har en selvtillit og indre drive for prosjektet ditt. Det er én superviktig ting jeg vil trekke frem her: ikke si at du ikke er en ekspert. Ikke snakk om hva du ikke kan, hva du ikke er god på. Det er ikke så veldig betryggende for leseren å høre det. Del heller din erfaring og din kunnskap, og vær trygg på at den teller veldig mye. Den behøver heller ikke underbygges på alle mulige måter med alle mulige kilder. Stol på at din erfaring er verdifull nok. En annen viktig ting er at du tør å ta plass, at du tør å mene noe. Det er mye bedre at du som forfatter har en mening og står for noe, enn at du er helt nøytral. Det er mange som tenker at det er ukomfortabelt og skummelt å skulle mene noe offentlig. Å skulle dele meningene sine, være veldig ærlig og vise mye selvtillit. Men du må ut av komfortsonen din hvis du skal bli lagt merke til. Det er jo ofte der de magiske tingene skjer. Så vær lidenskapelig og vær ærlig. Gå ut av komfortsonen din, og mén noe. Det vil øke sjansene dine for å bli utgitt. 3. Engasjement Nummer tre på listen er engasjement. Du må ha en tanke om hvordan du skal snakke om temaet ditt og boken din fremover. Vis at du er engasjert i det du skriver om, at du ønsker å gjøre deg og temaet ditt synlig. Kanskje kan du allerede vise til at du har begynt å snakke om temaet ditt utad. At du skriver om det i kronikker, artikler, eller debattinnlegg. Forlagene syns det er veldig bra om du er der ute og engasjerer deg og deler budskapet ditt, dette teller nemlig som markedsføring. Så tenk gjerne igjennom hvordan du vil jobbe med å spre budskapet ditt. Hvilke kanaler ser du for deg? Vil du holde foredrag, eller satse stort på sosiale medier? Dette kan du gjerne fortelle forlaget om. Det er ikke sånn at du nødvendigvis må være på sosiale medier for å bli antatt på et forlag, men det kan øke sjansene dine hvis du har mange følgere. På denne måten er det nemlig kort vei til kjøperne. Andre eksempler på kanaler kan være e-postliste, at du tilbyr forskjellige digitale produkter som for eksempel kurs, eller har en podcast. Hvis du ikke allerede har en kanal, så kan det være smart å tenke på hva det skal være. Noen forlag vil hjelpe deg med det, men det er veldig positivt hvis du allerede har tenkt på dette.   Andre gode tips Målgruppe Det er selvfølgelig andre ting forlagene ser etter også, og noe annet det er viktig å ha fokus på er målgruppe. Hvilken målgruppe du skriver til er noe du bør ha tenkt igjennom tidlig i prosessen. Hvem er det du snakker til i boken din? Hvem vil du treffe? Hvem er det du skal hjelpe? En bok kan være både superfin og kjempeviktig, men det hjelper ikke hvis ingen forstår at den er til dem. Noen må skjønne at dette er boken de trenger for å få hjelp, inspirasjon, eller lære noe nytt. Når det gjelder målgruppe så kan man tenke to nivåer: primærmålgruppe og sekundærmålgruppe. Primærmålgruppen er den ene favorittleseren, altså denne ene personen du snakker direkte til og som føler seg sett og hørt. Det å ha en favorittleser i tankene mens du skriver, vil gjøre skriveprosessen lettere for deg selv. Det er lettere å snakke rett til en person som du ser for deg, og det vil også føre til bedre flyt i manuset ditt. Dessuten er det mye enklere for forlaget å markedsføre og selge en bok når de vet hvem den boka er for. Sekundærmålgruppe er andre personer den kan være aktuell for. Og siden vi vet at det er viktig å ha et stort publikum, er det smart å ha to nivåer av målgruppe. Men aller viktigst er denne ene personen som du ser for deg mens du skriver. Ta gjerne en prat med noen du tenker er i primærmålgruppen din. Finn ut hva de vil lese om, så du kan vise forlaget at du har gjort litt research om hva de ønsker seg.   Formidling Formidling, altså måten du skriver på, bør du også jobbe med. Det er absolutt en fordel å ha en tydelig skrivestemme eller skrivestil. Dette er jo også noe du kan få hjelp til hos forlagene, men det er positivt om du viser at du kan formidle budskapet ditt på en god måte. Så hvis du er veldig god til å skrive og behersker språklige virkemidler, kjør på! Nå er det jo sånn at et godt budskap trumfer skriveevne når det gjelder sakprosabøker, men selvfølgelig er det en fordel å skrive på en interessant måte også. Noe du kan være spesielt oppmerksom på her, er at vi ofte endrer stemme når vi uttrykker oss muntlig og skriftlig. Måten du snakker på, og måten du skriver på, kan ha to helt forskjellige stiler, og vi vil aller helst ha den muntlige stilen. Det å være muntlig gir en smak på hvordan du snakker, hva som er din måte å uttrykke deg på. Dette er med på å skape ekstra interesse for deg som person og for boken din. Det gjelder også selv om du formidler fagstoff, å skrive muntlig om det du formidler er uansett positivt. Hvis det kan hjelpe deg, kan du gjerne bruke taleopptak for å skrive mer muntlig. Å snakke om deg selv og fortelle om episoder som er relevant for temaet ditt, er også en del av formidlingen. Jeg anbefaler at man bruker personlige historier i nesten alle typer bøker. Enten personlige historier om deg selv, eller også historier om kunder, klienter eller kollegaer. Noen historier, levende eksempler, bør være med. Og for all del: unngå klisjeer i teksten din. Eksempler her kan være «meg, av alle mennesker», eller «alt er mulig», «jeg hadde en klump i magen», «misforstå meg rett». Sånne måter å si ting på som er blitt sagt veldig mange ganger før. Prøv heller å formidle ting på din egen måte. Vis originalitet og forsøk å sette ord på ting på en ny måte. Hvis du finner klisjeer når du leser igjennom teksten, så kan du spørre deg selv «hvordan var det egentlig jeg tenkte?», eller «hvordan føles det egentlig for meg?», og så skriver du det. En ting til du kan tenke på, er at du har en god start på boken. Det må være et eller annet spennende, noe nysgjerrighetsvekkende som drar leseren inn fra første setning. Jeg kaller det hook, eller anslag. Det må være noe som fanger oppmerksomheten deres fra første stund, eller så mister de gjerne fort interessen.   Unikhet Det er enda et punkt du bør ha fokus på når du skriver, og det er unikhet. Hva er unikt ved boken din? Er det noe nytt du skriver om? En ny ide? Eller er det et tema vi har hørt om før, men at du har et nytt perspektiv? Sier du ting på en ny måte? La oss si at det er mange som har opplevd det samme, for eksempel å være ubrent. Da er det kjempeviktig at du har en unik løsning på det problemet. At det er noe unikt ved din reise, dine innsikter eller måten du tenker på. Det er ikke farlig om mange skriver om det samme temaet som deg. Det går helt fint. Det betyr at det er et marked for det der ute

    23 min
  6. Hvilken idé skal du gå for først?

    EPISODE 6

    Hvilken idé skal du gå for først?

    Hvilken idé skal du gå for først? Føles det som om du har altfor mange ideer? At du har flere bøker du har lyst til å skrive, kurs du vil lage, foredrag du vil holde og masse spennende ting du har lyst til å få til? Da er denne episoden for deg. Her er et sammendrag over innholdet for deg som også vil lese mer om dette temaet – i tillegg til å høre på episoden.   Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ha mange ideer. At hodet er så fullt at du blir helt overveldet. Og det store spørsmålet er: hvor skal man begynne? Da jeg startet min business hadde jeg utrolig mange ting jeg hadde lyst til å gjøre – jeg ville skrive mange bøker, lage kurs, spille inn podcast, ha forfattersamlinger, holde masterminds, eventer og workshops – og starte eget forlag.  Det var helt klart overveldende. Men jeg måtte bare begynne et sted. Etter 3 år har jeg faktisk gjort alle de tingene jeg drømte om, og jeg skal selvfølgelig dele mine tips med deg, sånn at du også kan ta de beste valgene for DEG.   Budskap + bok = business Enten du er opptatt av å nå ut med et budskap, skrive bøker, eller drive en business, vil dette være nyttig for deg. Men aller først vil jeg gjerne forklare litt hva jeg mener når jeg snakker om business. For meg er det viktig at vi alle deler det vi kan og det vi vet, og på den måten bidrar til å gjøre verden litt bedre. At vi hjelper og inspirerer hverandre, og bringer frem nye ideer og perspektiver. Å skrive en bok er en kjempesmart måte å dele på, enten det er et viktig tema, din kunnskap eller en beskjed. Dessuten er det et godt fundament for videre deling i forskjellige typer kanaler. Boken du skriver blir rett og slett innpakningen som holder budskapet ditt, og ved å selge boken selger du også inn budskapet ditt. Og jo mere vi deler med hverandre, jo smartere vi er med hvordan vi selger det, desto mer kan vi bidra til å endre verden. Så når jeg snakker om at vi bør tenke business, mener jeg egentlig at vi skal ha fokus på å selge bøker sånn at vi kan nå ut med det viktige budskapet vi har. Og én måte jeg jobber med dette på, er blant annet at jeg har mitt eget forlag, Nor, hvor jeg hjelper forfattere med nettopp innpakningen.   Mine 4 beste tips for å velge idé Mine tips til hvordan du velger hvilke ideer du skal gå for først er basert på at du har et budskap som du skal dele, og at du også har noen mål du har lyst til å nå. Jeg har prøvd å sette det i et system for deg, altså en slags oppskrift. Og den vil være nyttig for deg enten du er helt i startfasen, eller mer viderekommen. Kanskje du allerede har din egen business, men har lyst til å gå i en litt annen retning? Eller har en idé til en annen bok, og lurer på om du skal gå for den nå eller ikke?   1. Rask vekst Jeg jobbet i bokbransjen en stund, og det var fint det, men etter hvert ville jeg gjøre noe nytt. Tanken var at jeg skulle starte for meg selv, og jeg hadde sikkert hundre ideer til hva jeg skulle gjøre. Likevel ante jeg ikke hva jeg skulle satse på. Hva var det ved min bakgrunn og min kunnskap som var smartest å starte med? Det var jeg ikke helt klar på. Mitt mål var å starte noe som kunne bli en jobb for meg, så jeg var avhengig av at den businessen kom godt i gang ganske raskt. Jeg var nødt til å ta et valg om hvilke ideer jeg skulle gå for først. Så jeg tenkte «hva er det jeg allerede kan mye om, som jeg kan bygge videre på?» Og svaret var: å lage sakprosabøker. Jeg kunne lage bøker. Det var noe jeg hadde god erfaring med, noe jeg var flink til, og jeg visste det var mange der ute som hadde lyst til å lære mer om å skrive bok. Jeg hadde kunnskapen, og det var et marked. Det var en match! Det var altså sånn jeg startet – med noe jeg kunne fra før. Grunnen til det var rett og slett fordi målet var rask vekst. Og det kan jo du også tenke på, hvis det er viktig for deg å komme kjapt i gang med en type business. Det er jo ikke sånn at det du starter med nå nødvendigvis er noe du må drive med for alltid. Den ideen du velger nå, kan du tenke at du skal snakke om kanskje de neste to årene, og så kan du alltids justere underveis. Så hvis målet ditt er rask vekst, kan du tenke strategisk og velge den ideen som tar utgangspunkt i noe du allerede kan mye om.   2. Hjelpe og inspirere Kanskje du ikke har behov for rask vekst, men at hovedmålet ditt er å hjelpe og inspirere andre. Da kan det være veldig fint å ta utgangspunkt i en interesse du har og bygge videre på den. Hvis du er interessert i for eksempel mat eller interiør eller trening, kan du skrive en bok om det. På denne måten kan du ha det gøy, og samtidig skape nye muligheter for deg selv. Det er fullt mulig å skrive en bok om noe du kan mye om, uten at det er konkret fagkunnskap. Det viktigste er at du har erfaring, og at det er noe som andre også er interessert i. Det er fort gjort å tenke at du ikke kan nok om temaet ditt ennå og at du ikke er noen ekspert. Men du trenger ikke å kunne så veldig mye mer enn de andre som interesserer seg for det samme som deg. Faktisk er det veldig positivt at du selv har vært nybegynner for ikke så alt for lenge siden. Du behøver bare å ligge litt foran de du snakker til for å kunne skrive en bok og bli forfatter. At du har noe du har lyst til å bidra med i form av et budskap eller tema du er veldig interessert i fra før, kan skape masse gøy for deg – og virkelig bli en kjempefin bok. Tenk også i denne sammenhengen på hva du har lyst til å snakke om de neste årene. Er det allerede noe du snakker mye om til familie og venner, for eksempel? Der har du kanskje temaet for boken din.   3. Skape engasjement Noen av de jeg jobber med har masse ideer om hva de kunne tenkt seg å skrive bok om, og ofte er det én ting som engasjerer dem mer enn andre ting. Kanskje har de noen de ser opp til, noen som driver med noe spennende, og de tenker at «den gjengen der har jeg lyst til å være en del av». Hvis du også har det sånn, kan du følge det engasjementet eller den lille nysgjerrigheten der, og på den måten skape deg et større nettverk som igjen vil føre til flere muligheter. Kanskje målet ditt er å bli kjent med flere, eller jobbe mer med det du engasjerer deg for. For du kan selvfølgelig bidra positivt i verden uten at du nødvendigvis har veldig mye fagkunnskap eller en langvarig interesse. Det er nok at du har noe du er engasjert i, som du har lyst til å bruke tiden din på og å snakke om fremover. Gjør research, finn ut av ting og lær deg mer om det. Vær aktiv, ta kontakt med andre og bli en del av det nettverket sånn at du kan bidra positivt med ditt engasjement. Tenk gjennom: hva er det du drømmer om å snakke om, skrive om og lære mer om? Når du har funnet svaret kan det være veldig fint gå i den retningen med boken din. Velg den ideen som engasjerer deg, så vil det kunne skje masse spennende basert på det.   4. Bli ferdig, og gå videre Noen har verken behov for rask vekst, har et umiddelbart ønske om å hjelpe eller inspirere andre, eller har noe de er kjempeengasjert i ennå. Men de har en bok. Den boken har kanskje vært der lenge allerede, og de bare vet at en eller annen dag skal de skrive den. Og hvis du har en sånn bok inni hodet, så er mitt råd å skrive den boken ut. Bli ferdig med den, og move on. Ellers kommer den til å være der og banke på for alltid. Jeg har opplevd det selv, og vet at den boken kommer ikke til å slippe taket med det første.  Så hvis du bærer på en sånn type bok, er mitt råd å skrive den nå. Bli ferdig med den, og så går du videre til neste prosjekt.   En oppsummering Hvis du har mange forskjellige ideer og det er mye du har lyst til å gjøre, er altså dette de fire metodene jeg anbefaler:   Hvis målet ditt er rask vekst, kan du ta utgangspunkt i noe du allerede kan – som en start.   Hvis du vil hjelpe og inspirere andre, kan det å bruke en interesse du allerede har være en fin retning å gå i først.   Ønsker du å engasjere deg mer, få et større nettverk og gjøre noe viktig, kan det å skrive en bok om noe du brenner for være en god løsning.   Og hvis du allerede har en bok som ligger der, og du vet at du skal skrive den en dag, så er det kanskje den du skal gå for aller først. Som du ser er det forskjellige måter å tenke om hvordan man kan velge ide, basert på et mål eller et ønske man har.   Til deg som vil gjøre alt Hva om du både har lyst til å drive business, hjelpe og inspirere andre, ha et større nettverk og være engasjert, hvordan velge ide da? Et av mine aller beste triks her er et som jeg har brukt flere ganger selv. Det du skal gjøre da, er å se for deg et prosjekt, eller en bokidé, du har lyst til å jobbe med. Og mens du ser for deg det prosjektet eller den boken, tenker du at det blir en kjempesuksess. Du selger mange, mange bøker, og du oppnår alt du drømmer om. Mange får hjelp og blir inspirert, du blir intervjuet og det skjer en masse bra når du velger det prosjektet. Og så  ser du for deg et annet prosjekt, og gjør akkurat samme øvelse. Boken eller prosjektet selger kjempebra, du får masse nye kunder eller det dukker opp mange foredragsmuligheter. Alt du har drømt om og alt du har ønsket deg vil du oppnå. Det skjer rett og slett nøyaktig det samme. Du får akkurat samme suksess når du gjør alternativ en og alternativ to – eller alternativ tre og fire hvis du har flere også. Hvilken bok vil du skrive først da? Hvis du vet at alle bøkene du vil skrive kommer til å bli like bra, hvilken bok er det du står igjen med da? Det samme gjelder for prosjekter. Hvis alle prosjektene går like bra, hvilket er det du skal jobbe med først da? På denne den måten vil du kanskje finne ut hva som blir riktig for deg, uten at du drar inn alle mulige forstyrrende tanker. Du får ting litt på avstand, noe som kan hj

    25 min
  7. Skrivemodus for uinspirerte dager

    EPISODE 7

    Skrivemodus for uinspirerte dager

    Skrivemodus for uinspirerte dager Kanskje du kjenner deg igjen i dette: du har kjempelyst til å skrive bok, men likevel klarer du ikke sette deg ned og finne tid, eller få ordene ut. Hvis du sliter med dette, har jeg 3 magiske skrivenøkler som kan hjelpe deg med å få fullført manuset ditt – selv om du ikke er inspirert.   Hva motiverer deg? Det å få fullført prosjekter handler ofte om hva som motiverer deg. Noen trenger ytre motivasjon, og andre trenger indre motivasjon for å få gjort det de vil. Jeg trenger litt av begge deler. Jeg må føle at det er en mening med det jeg gjør, altså indre motivasjon. Og i tillegg vil jeg gjerne ha en ytre motivasjon, for eksempel i form av tidsfrister. Syns du det er vanskelig å holde tidsfrister? Gå til 2.05 i podcasten for å høre Tinas tips til hvordan du kan gjøre det lettere for deg. For deg som vet at du trenger mer indre motivasjon kan det være fint å minne deg selv på hvorfor du vil holde på med akkurat dette prosjektet. Inne på Forfatterprogrammet, hvor vi er masse bra damer som skriver bok sammen, har vi et motivasjonsdokument som vi skal fylle ut helt i starten av prosessen. Der svarer vi på spørsmål som «hva er det som motiverer deg til å skrive», «hva er det du skal få ut av det», og «hva drømmer du om». Det er et kjempeviktig dokument, som har hjulpet mange til å faktisk fullføre boken sin.   Mine 3 magiske skrivenøkler I tillegg til dette har jeg også 3 magiske skrivenøkler. Disse nøklene er for alle, uansett om du trenger indre eller ytre motivasjon, og gjør at du kan komme i mål med prosjektet ditt. Det disse nøklene først og fremst gjør, er at de hjelper deg med å skape en vane. Og målet er å komme inn i såkalt skrivemodus. Det er en tilstand hvor du føler at du nesten er litt forelska i manuset ditt. At du tenker på det hele tiden og savner det når du ikke skriver på det. Å øve på å komme inn i den boblen eller den skrivemodusen der, det er så utrolig viktig. Og det får du til ved hjelp av disse skrivenøklene som jeg skal dele nå:   1. Samme tid Når vi skal skape en ny vane er det viktig at vi gjør ting mest mulig likt, i hvert fall i starten. Og det første du kan gjøre er å komme frem til et fast tidspunkt på døgnet du skal skrive på. Finn et konkret klokkeslett for når du skal sette deg ned å jobbe, som du vet du kan holde over en lengre periode. Så må du bestemme deg for hvor lenge du skal holde på. Om du skal skrive en time hver dag, eller kanskje ha litt lengre økter færre dager i uka. For eksempel: hver morgen klokka seks skal du skrive på boken din. Eller to timer hver mandag og onsdag. Av erfaring vet jeg at det ikke er smart å sette av hele dager til skriving, da blir du sliten etter hvert. Så 2–3 timer kan være nok for de fleste i en økt. Eksperimenter med om det funker best for deg å skrive hver dag, et par ganger i uken, om morgenen eller om ettermiddagen. Her spiller jo også livssituasjonen din inn. Kanskje du har små barn og ettermiddagene er fulle? Da kan det være smart å stå opp så tidlig som mulig hvis du har sjansen til det. Kanskje du kan skrive fra fem til seks om morgenen? Det er det flere småbarnsmødre som har gjort, stått opp klokken fem og fått inn en times økt før barna våkner i sekstiden. Det er mange måter å gjøre det på, så finn ut hva som passer best for deg. Når du har valgt tidspunkt gjelder det å legge det inn i kalenderen og respektere denne tiden. Tenk på dette som egentid, noe du gjør for deg selv.   2. Samme sted/ritual Ideelt sett er det supert om du kan sitte et fast sted å skrive hver gang. Finn deg et lite skriverom eller en krok i huset som er dedikert til skriving, eller bare bruk kjøkkenbordet.  Hvis ikke det er mulig å ha en fast skriveplass, kan du heller innføre samme ritual. For eksempel at hver gang du skal skrive, lager du en spesiell te. Eller hver gang du skal skrive må du ha en type pastill. Det er det noen som har fortalt meg at har fungert kjempebra for dem. Bruk et eller annet som gjør at hjernen din tenker: nå skal vi skrive bok! En annen ting som kan skape et fint ritual er å sette på en spesiell type musikk. Hvis du liker å skrive til musikk kan det sette en fin ramme for skriveøkten, og gjøre at du kommer raskere inn i skrivemodus. Har du mulighet til å både ha samme sted og et ritual hver gang, så er jo det helt gull. At du hver eneste morgen står opp klokka fem, lager te, setter på en spesiell type musikk, setter deg ved kjøkkenbordet og begynner å skrive. Ved å gjøre det samme hver gang trener du hjernen til at det er dette som skal skje. Og etter hvert trenger du ikke lenger å være avhengig av at du er inspirert eller motivert, for da går dette her på autopilot. Og det er nettopp det vi vil. Vi vil inn i skrivemodus, inn i skriveboble, og ved å skape faste rammer og rutiner vil det skje raskere.   3. Samme antall ord Den siste skrivenøkkelen handler om at hver gang du setter deg ned så skal du skrive samme antall ord. Det kan være alt fra én side, som er rundt 500 ord, eller så mye som fire sider eller fler. Det kommer an på hvor lenge du skriver hver gang. Om du skal skrive for eksempel én time, eller to–tre timer et par ganger i uken. Og når du vet hvor mange ord du skal skrive, kan du begynne å regne på hvor lang tid det vil ta å få ferdig manuset ditt. La oss si at det skal være på cirka 50 000 ord, som er vanlig for en type sakprosabok som har mest tekst og mindre bilder. Målet ditt er for eksempel at du skal skrive 50 000 ord på tre måneder. Da blir det cirka 4000 ord per uke, omtrent 550 ord om dagen, og det vil si én side tekst per dag. Så dette betyr faktisk at du kan skrive et omfattende manus på cirka tre måneder hvis du kommer deg inn i skrivemodus. Og når du bryter det ned på denne måten blir det mye lettere å klare å fullføre boken din.   Skriv dårlig Hvis du skriver jevnlig, kan du fint bli ferdig med et råutkast i løpet av 3 til 6 måneder. Og når jeg snakker om råutkast, mener jeg på en måte en kladd. Det viktigste her er at du har fått ut det tenker skal med i manuset ditt i første omgang, uten å rydde og pirke og redigere underveis. Det skal rett ut. Jeg hørte en gang noen som kalte dette et s****y first draft, og det fortalte jeg videre til damene på Forfatterprogrammet. Så der snakker vi om s****y first draft, og det har hjulpet mange til å bli komfortable med tanken på at det aller første utkastet skal være ganske dårlig. Og så lenge du har disse faste skriverutinene og kommer deg inn i skrivemodus, kan du ha et råutkast – et s****y first draft, klart på noen måneder.   Sett en termindato En annen ting som kan være lurt er å sette en termindato for råutkastet, altså en konkret dag for når det skal være skrevet ferdig. Grunnen til at jeg kaller det en termindato, er fordi det å skrive en bok er litt som å lage en baby. Og på forlaget mitt Nor legger vi opp til at alle prosjektene skal ta rundt ni måneder, en tidsramme som funker for de fleste prosjektene. Jeg har jobbet med mange nå som har fulgt denne oppskriften du nå har fått, og som klarer det på den tiden de har satt av. Så det er bare opp til deg å innføre disse vanene i starten.   Skriv en kontrakt med deg selv Inne på tinaholt.no/skrivemodus finner du en pdf med mer om disse 3 skrivenøklene, sammen med en kontrakt hvor du kan føre inn din egen lille skriveoppskrift. For eksempel «Jeg skal skrive 500–1000 ord hver dag fra klokken seks til syv ved kjøkkenbordet». Lag helt konkrete avtaler med deg selv som du ikke kan bryte. Et annet tips er at når du starter et nytt prosjekt, må noe ut. Det er i hvert fall min erfaring. Kanskje må du droppe noen aktiviteter i en periode. Eller at du ikke kan lage middag hver eneste dag, men heller gjøre det enkelt. Spise knekkebrød et par ganger i uken, for eksempel. Tenk over hvilke tilpasninger du kan gjøre for å få til dette. Si fra til venner og familie at du blir opptatt med bokskriving, sånn at de er klar over at du trenger tid for deg selv. Og hvis du har barn må du finne en måte jobbe rundt deres aktiviteter på, eller be om ekstra hjelp. Husk at dette bare er en midlertidig periode, og ved å gjøre dette til et ordentlig opplegg vil du komme i mål til slutt. Om du ser at det kommer til å ta lenger tid enn det du hadde tenkt, er ikke det noe problem. Da bare går du tilbake og justerer kontrakten. Du kan endre både termindato og hvor mange ord du skal skrive hver dag. Så sett av tid, lag deg noen faste rutiner, og så skriver du ferdig den boken. Trenger du hjelp underveis, finner du meg inne på Forfatterprogrammet, hvor jeg kan coache deg.   Verden venter virkelig på din bok!

    23 min
  8. Dette kan stoppe deg fra å bli forfatter

    EPISODE 8

    Dette kan stoppe deg fra å bli forfatter

    Dette kan stoppe deg fra å bli forfatter Har du skikkelig lyst til å skrive bok, men så er det liksom noe som stopper deg? Kanskje du har for liten tid, for lite energi, for mange forstyrrende tanker, eller er redd for hva andre skal si? Dette gjelder for mange av oss, men det er alltid noen som klarer å få det til likevel. Så hva er hemmeligheten bak å få til det du vil, uten å stoppe opp på veien? Det snakker jeg om i dagens episode. For noen uker siden hadde vi et event, eller Forfattersamling som vi kaller det, for deltakerne på Forfatterprogrammet. Denne samlingen har vi et par ganger i året, enten fysisk eller digitalt, og der pleier vi å ha med oss noen kule gjester. Denne gangen hadde vi besøk av Stine Bustillo, som snakket om branding og sosiale medier, og forfatter Ida Jackson som blant annet tok opp det med skrivesperrer og ting som kan stoppe oss i prosessen med å skrive bok. Samtidig spurte jeg deltakerne om hva som stoppet dem. Og kanskje er det noe her du kan kjenne deg igjen i også? Her er et utdrag av hva de skrev i chatten:Jeg er redd for at jeg ikke kan nok om tema.Jeg er redd for andres meninger.Jeg er redd for hva kollegaene mine vil si.Jeg er redd for reaksjon fra andre i fagmiljøet.Jeg er redd for Bygdedyret.Jeg er redd for hva barna mine vil tenke.Frykt for å støte noen, frykt for at andre mener noe annet enn meg.Frykt for generell endring.Jeg er redd for om min historie, eller mine meninger, blir interessant nok til at andre vil lese det.Jeg har liten tro på meg selv.Er dette bra nok?Liten tro på at jeg kan drive med dette her, at det er lov for meg å bruke tid på bok.Jeg føler sårbarhet, og jeg føler på usikkerhet..Jeg er selvkritisk. Gå inn i episoden på 03.25 for å høre alle kommentarene. Takk for at du deler Som du ser, skyldes skrivesperrer veldig ofte frykt for noe. Det er et eller annet vi er redde for. Selvfølgelig er det ting på utsiden som stopper oss, for eksempel at vi ikke har tid, eller at vi har små barn, mye jobb eller lite energi, men når vi graver litt dypere så kan det også være fordi vi er redde for at vi ikke er nok. At vi ikke kan nok. Og dette er så vanlig! Men heldigvis går det an å jobbe med det. Når sånne ting dukker opp hos meg, tenker jeg ofte på alle de tilfellene hvor noen har delt noe med meg som jeg er veldig takknemlig for. Enkelte ganger har det rett og slett endret livet mitt. Og da er jeg så glad for at de turte å si hva de mente, og dele sine erfaringer og sin kunnskap med meg. Tenk du også, at det alltid sitter noen der ute som faktisk vil lære av deg, og som trenger å høre det du har å si. Og det er de du skal fokusere på.   Du må ikke være ekspert Hvis du er en av dem som tenker at «jeg ikke kan nok», så skal du vite dette: Du må ikke kunne absolutt alt for å dele noe. Det er umulig å kunne alt om et helt fagfelt, for eksempel. Og ofte er det mest interessant å høre dine egne perspektiver om det du har lært. At du deler det du kan på din unike måte, som kanskje gjør at de der ute forstår det enda bedre. Husk at du ikke trenger å ligge så langt foran de du snakker til. Du behøver ikke være en ekspert eller en veldig belest fagperson. Ofte kan det være en stor fordel at det ikke er så lenge siden du var der leseren er selv. Det viktigste er at du har lært noe, fått en innsikt eller har noen tips som kan gi andre gode resultater. Dessuten blir du jo en slags ekspert mens du skriver, fordi du lærer det du trenger å lære underveis i prosessen.   Den magiske mestringsfølelsen Det er jo lett for meg å sitte her og fortelle disse tingene nå, for jeg har jo allerede skrevet bøker og kommet over mange av disse hindringene. Men akkurat nå er jeg i gang med å bygge opp mitt eget forlag, og da kan jeg love deg at jeg føler på mange av disse tingene selv. Hvem er liksom jeg, som tror jeg kan være forlegger? Kan jeg egentlig nok om dette? Jeg har så mange og store mål for dette forlaget, og av og til føles det utrolig skummelt. Men fordi jeg har skrevet og gitt ut en bok, vet jeg at jeg kan klare omtrent alt jeg bestemmer meg for. Det har både jeg, og de mange forfatterne jeg har jobbet med inne på Forfatterprogrammet, opplevd. Den erfaringen med å skrive en bok er faktisk gull verdt. Det ga meg nemlig en sånn mestringsfølelse som bare varer og varer, og den følelsen kan jeg hente frem når jeg trenger den. I tillegg er jeg veldig opptatt av å ha mentorer og mer erfarne folk rundt meg – et nettverk av mennesker som er gode på andre ting enn meg, sånn at jeg kan få tips og råd fra dem. Det å ha coacher og mentorer når du skal inn i noe som er nytt er kjempesmart, og gjør at det føles tryggere.   Frykten for hva de andre mener En av de mest vanlige tingene jeg opplever at kan stoppe oss, er at vi tenker mye på hva andre mener. Og i det tilfellet har jeg en regel som kan være fin å ha i bakhodet; nemlig at noen liker det du gjør, noen misliker det du gjør, og noen bryr seg ikke i det hele tatt. Kanskje det er 1/3 som elsker det du skriver, 1/3 synes det er dårlig og 1/3 er likegyldige. Og hvis du tenker på det på den måten kan du jo like godt gjøre det du vil. Prøv å tenk at «jeg må bare gjøre det jeg syns er gøy, fordi folk kommer til å ha forskjellige meninger om det uansett».   Sett i gang inspirasjonen Noe annet jeg hører stopper mange, er at de tror at de må være inspirert for å skrive. De tenker at når de bare finner inspirasjonen, vil boka bare flyte ut av seg selv. Og jeg tror absolutt at det kan skje, men da må du faktisk sette deg ned og bestemme deg for å skrive først. Det fungerer sjelden å gå rundt i huset og gjøre masse andre ting mens du venter på at inspirasjonen skal dukke opp. Det som derimot fungerer er å gjøre en innsats for å komme inn i den tilstanden selv. I en tidligere episode snakket jeg om skrivemodus, og at du rett og slett må øve deg på å komme inn i den tilstanden hvor inspirasjonen kan flyte fritt. Mange ser for seg bildet av en forfatter som sitter med et glass vin og ser utover havet, mens de skriver på den fine mac-en sin. Og det er bare god stemning og solnedgang og inspirasjon og vakre ord. Og det skjer jo det også, men det er unntaket. Det er ikke sånn det er å være forfatter de fleste dagene. De fleste dagene så må du kanskje stå opp klokka seks og skrive, selv om det er rotete rundt deg og det er alt for tidlig å drikke vin. Men det er da magiske ting kan skje, for da skaper du rom for at inspirasjonen komme. Bare skriv det ut Er du en sånn som skriver ord og setninger på nytt og på nytt og på nytt, uten at du kommer noe særlig videre? Da er du en klassisk perfeksjonist. Og den finnes i deg, i meg, i oss. Vi klarer ikke å gå videre hvis vi føler at det det vi allerede har skrevet ikke er bra nok. Men når du skal skrive en bra bok er du bare nødt til å slippe deg litt løs. Bare skriv det som kommer opp, uten å stoppe, og så kan du velge ut hva som skal med i boken senere. Du må rett og slett gi slipp på tanken om at det skal være bra. Ha heller som mål at hver dag skal du bruke mer tid på å skrive enn å lese gjennom og pirke på gammel tekst.   Din verste kritiker  En annen ting som kan stoppe oss er at vi blir veldig selvkritiske. Da dukker de opp, alle de spørsmålene vi var inne på i sted: Kan jeg egentlig nok om dette her? Hvem er det egentlig som kommer til å lese dette? Vil noen utgi dette? Og ofte er løsningen å bare få de tankene ut av hodet. At du rett og slett tar penn og papir og tømmer alle tankene ut på arket. Og når du er ferdig kan du se på det som står der, og begynne å vri om på disse tankene. I stedet for å si «kan jeg nok», så kan du endre det til «jeg lærer mens jeg skriver». Si heller til deg selv at «mange kan ha nytte av denne boken», eller «jeg vil skrive bok – og derfor har jeg lov til det».   Hjernen er redd Selvsabotering er en annen ting som hindrer mange i prosessen. Du vil så inderlig skrive bok, men så ødelegger du for deg selv gang på gang. Istedenfor å skrive den boken, finner du på alle mulige andre ting. Du gjør husarbeid, rydder, jobber med helt andre prosjekter, går ut med venninner ... Du gjør absolutt alt annet enn å skrive bok, selv om det er det du egentlig vil. Sånn har i hvert fall jeg hatt det. En grunn til at vi driver med selvsabotering kan skyldes at det kan føles skummelt å nå neste nivå. Vi er redde for hva som kan skje hvis vi får suksess. Hjernen føler seg rett og slett utrygg, og vil at du skal holde deg til det du er vant til. Og det å skulle skrive en bok er jo for mange helt nytt og ukjent, noe som gjør at hjernen reagerer med å ville gjøre alt mulig annet for å unngå den nye situasjonen. Og nå kan det hende jeg høres litt gæren ut, men jeg har noe som kan være til hjelp her også. Jeg pleier å stoppe opp, og så snakker jeg høyt med meg selv. Da kan jeg for eksempel si «Okay Tina, nå merker jeg motstand her, men det er nok bare selvsabotering. Og jeg vil skrive en bok, så denne frykten må jeg bare legge vekk. Let's go!» På denne måten anerkjenner jeg frykten, og det gjør at det blir lettere å håndtere den. (Hvis du synes det er rart å si det høyt, kan du selvfølgelig også si det inni deg.)   Bare gjør det! Det er ikke lett å skrive en bok, men det er mye lettere hvis du er klar over alle disse tingene som kan stoppe deg. Det aller viktigste her er å bare bestemme seg. Si til deg selv at «jeg skal bli forfatter uansett!». Kjør på og skriv den boken uten altfor mange stopp, selv om du ikke er veldig inspirert. Du må akseptere at det tar tid å skrive en god bok, og at du også må lære deg hvordan man gjør det først. At du tar et kurs eller leser bøker om skriving eller har en skrivecoach – et eller annet som gjør at du får den hjelpen du trenger for å skriv

    27 min
  9. Hvordan starte å skrive en bok?

    EPISODE 9

    Hvordan starte å skrive en bok?

    Hvordan starte å skrive bok Mange som drømmer om å skrive bok starter med nettopp det: å skrive bok. Og det er jo helt naturlig å tenke at man skal starte med å skrive. Men det er noe annet du bør gjøre først. Og det får du vite mer om her. Jeg har jobbet i mange ulike forlag, både små og store, og nå driver jeg mitt eget forlag, Nor. Og en del av jobben er å lete etter damer som gjør spennende ting, og som jeg har lyst til å jobbe sammen med. Mange av forfatterne har ikke skrevet bøker før, og da er det spesielt viktig at vi får en god start sånn at bokskriveprosessen blir så bra som mulig. Da er fundamentet, selve grunnlaget for bokprosjektet, spesielt viktig. Og nå skal jeg dele med deg hva som er det aller viktigste å få på plass før du begynner å skrive.  Siden denne podcasten handler om sakprosabøker, altså bøker om kunnskap, interesser, erfaringer, så funker denne metoden best på den type bøker. Hvis du skal skrive en roman, er det andre ting som gjelder.    Ikke gjør denne feilen Å bare begynne å skrive er en klassisk nybegynnerfeil, selv om det som nevnt tidligere virker som det mest logiske. Men hvis du bare skriver og skriver, kan du fort ende opp med et veldig kaotisk dokument. Med masse løse tekster, kanskje i forskjellige fonter og størrelser, som du har limt inn fra andre steder, sammen med linker og diverse annet du vil ha med.  Jeg har gjort dette selv, og det er utrolig slitsomt å skulle rydde opp etterpå. Det er unødvendig mye arbeid, og det verste som kan skje er at du får skrivesperre fordi du er så overveldet. Du sitter bare å leser på nytt og på nytt de setningene du allerede har skrevet. I verste fall ender det med at du bare gir opp og legger hele prosjektet vekk. Jeg vil ikke at det skal skje med deg, så jeg har en løsning; nemlig å ha et ryddig utgangspunkt før du begynner å skrive.    Lag et stødig rammeverk Den overordnede gangen i et bokprosjekt kan deles i fire: planlegge, skrive, redigere og publisere. Her skal jeg snakke om planleggingsfasen, og gi deg gode tips til hvordan du kan planlegge bedre. Det er alltid veldig lurt å ha en plan før man begynner å jobbe, et slags rammeverk du skal lage til boken din.  Det blir litt som å bygge et hus: Du starter med et rammeverk, et slags skjelett, som du kan feste veggene til. Sånn at det blir stødig og solid og akkurat sånn som du vil ha det. Det samme gjelder også med bok, og målet med denne planleggingsfasen er å ende opp med en innholdsfortegnelse. Denne innholdsfortegnelsen, eller strukturen, som jeg liker å kalle den, kan endre seg underveis. Du kan justere den mens du er i skrivefasen, men du bør ha en relativt bra struktur før du trer inn i selve skriveboblen. Og hvis du allerede har begynt å skrive, og har mye tekst fra før, så er ikke det noe problem. Da lar du det bare ligge, og så kan du putte det inn i manuset  senere. Men først må du gjøre denne prosessen som jeg anbefaler. Og for å gjøre dette så ryddig som mulig har jeg delt det opp i 5 enkle steg. Steg 1: Idémyldring La oss si at du har en idé fra før, eller et tema du har lyst til å skrive om. Da må du først gjøre en idémyldring. Her skriver du ut alle tanker og ideer du har om boken din og det du vil skrive om. Du kan skrive det i stikkord, lage tankekart eller tegne skisser og modeller. På dette stadiet er det om å gjøre å bare få ut mest mulig ideer.   Steg 2: Sjekk utvalget Når du har fått ut alle tanker om innholdet ut av hodet, er det klart for neste steg. Nå skal du besøke bokhandlere, enten fysisk eller på nett, og sjekke utvalget av bøker som finnes innen ditt tema. Dette for samle inspirasjon og kanskje enda flere ideer til din egen bok.  Bare vær obs på dette: når du går for å se etter inspirasjon til din egen bok, så er det en sjanse for at du kommer til å kjenne på vonde følelser rundt at mange andre har gitt ut bok om ditt tema. Men  det betyr IKKE at du ikke skal skrive bok om det temaet selv. Tvert imot betyr det bare at det finnes et marked for det du vil skrive om. Folk er interessert i dette temaet, det er derfor det finnes bøker om det fra før. Og da er din jobb å finne en ny vinkling, eller et slags nytt konsept innen det temaet.  Når du har sett gjennom hva som finnes der ute og har fått en oversikt over hva som allerede er blitt skrevet, er det lettere å gjøre din bok superbra og annerledes enn det som allerede finnes. Hvis du skulle bli demotivert når du ser andre bra bøker med samme tema som deg, så husk at disse forfatterne også begynte et sted. De startet med ett ord, og senere har de fått profesjonell hjelp på veien. Og det skal du også få.  Kan hende føler du også et snev av misunnelse, og ser på dem som konkurrenter. Ikke gjør det. Se heller på dem som potensielle samarbeidspartnere. Dere er jo alle her for å spre kunnskap og inspirasjon, glede og motivasjon. Jobb heller sammen for å spre budskapet. Hvis du ser at det ikke finnes noe innen ditt tema, så er jo det også helt supert. Da kan du være den som presenterer et helt nytt konsept. Steg 3: Påfyll av nye ideer  Dette steget er veldig kort og greit. Når du har vært ute og fått inspirasjon, går du tilbake til notatene dine igjen og fyller på med alle nye tanker og ideer du har fått.    Steg 4: Finn budskapet ditt Nå skal du begynne å lete etter budskapet ditt, eller den røde tråden, i boken din. Hva er det du har lyst til å å si til leseren? Hva er det egentlig boken handler om? Det er dette som er budskapet ditt. Det som ligger under overflaten. Dette gjelder enten du skal skrive bok om trening, skilsmisse, eller strikking. Hvorfor vil du dele dette her, og hva tenker du at andre kan lære av å lese boken?  La oss si at du skal skrive om noe utfordrende som har skjedd deg. Kanskje mistet du jobben, og som følge av det mistet du også selvtilliten. Da kan budskapet være hvordan du fant tilbake til deg selv og fant styrke til å gå ut å skaffe deg en ny jobb. Altså at du har noe leserne kan lære. Din metode, eller dine innsikter, det er det du skal begynne å se etter. Finn det som er kjernen i hvorfor du har lyst til  å dele det du skal skrive om rett og slett.   Steg 5: Lag en struktur Når du vet sånn cirka hva du skal si, er det på tide å finne ut hvilken rekkefølge du bør ha på kapitlene. Det du må tenke på da er at leseren skal forstå budskapet ditt, og at de også skal lære noe. Så når du har gjort unna idemyldringen, sett etter budskapet ditt og lagd en rekkefølge på kapitlene har du en kladd til en disposisjon. Altså en struktur. Da har du kommet veldig langt, og det er supergøy! Det var altså stegene for hvordan du starter med å skrive en bra bok. Og når du har strukturen klar, er det bare å begynne å fylle den ut til en kladd av et manus. Selvfølgelig kan strukturen endre seg underveis, og i hvert fall manuset, men nå har du et kjempegodt utgangspunkt for videre jobbing.    Et par bonustips 1 Med det samme vi er i gang, har jeg også lyst til å gi deg et par ekstra skrivetips. Det ene er at du bør ha en plan for når og hvor og hvor mye du skal skrive, og prioriterer den. Husk at du skal skrive mer enn du tar inn. Det vil si at i stedet for å sitte lese gjennom det du har skrevet før igjen og igjen, så skal du produsere noe nytt. Her gjelder progresjon fremfor perfeksjon, altså skal du skrive mer enn du leser. 2 Mitt andre skrivetips er å sette en grense for research. Når du skal gå til kilder og lete etter inspirasjon og andre ting, og bare sitter og tar inn alt du lærer, er det fort gjort å bli demotivert og tenke at alle kan så mye mer. Lag derfor en plan for når du skal gå til kildene, hva du skal lære, og hvor lang tid du skal bruke der. Dette med kilder og kildebruk er i grunnen veldig omfattende, så det har vi faktisk en hel leksjon om inne i Forfatterprogrammet.   Stol på prosessen Og husk at du behøver ikke være god til å skrive første gang du gjør det. Vær tålmodig med deg selv. Bare det at du har lyst til å dele noe du har lært, eller noe du kan i en bok er jo helt fantastisk.  Ikke glem at dette er en prosess, og i starten kan det føles vanskelig. Det er ikke lett å gjøre noe du aldri har gjort før. Til og med de som har skrevet mye før, kan fortsatt synes det er kjempevanskelig å skrive en bok, så her er du langt ifra alene. Men jo mer du skriver, dess bedre blir du. Det aller viktigste er uansett at du skal lage godt innhold til boken. Ditt hovedfokus skal  være på god planlegging og på å formidle godt innhold.    Gå inn i episoden på 21.38 for tips til hvordan du holder motivasjonen oppe. Du er ikke alene Husk at det er mulig å få hjelp til å skrive boken din, du behøver ikke å få til alt dette alene. Har du lyst til å snakke med meg, så er Forfatterprogrammet stedet å gjøre det. Der inne hjelper jeg forfattere med å få oppfylt bokdrømmen sin hver dag.  Det er der jeg jobber med forfattere personlig, hvor jeg coacher, og hvor du kan spørre meg om alt du lurer på. Men det viktigste suksesskriteriet er at du skal bestemme deg for å skrive boken ferdig. Mange av de forfatterne jeg har jobbet med som har fått ut bok, sier at det som faktisk var den hemmelige nøkkelen til å få det til, var at de bare bestemte seg for at denne boken SKAL ut! De bestemte seg for å ta stegene, og gjøre det som måtte gjøres for å få det til.  Selv om du kanskje kommer til å få lyst til å gi opp noen dager – ikke gjør det. Fordi dette er et prosjekt som kommer til å gi deg verdens beste følelse av mestring og glede for resten av livet. Jeg snakker av erfaring, både for min egen del og de jeg har jobbet med. Den mestringsfølelsen, den selvtilliten og gleden over å få lov til å bidra med noe ut i verden er så digg. Og jeg unner deg den følelsen.    Je

    24 min
  10. Skriv en bestselger

    EPISODE 10

    Skriv en bestselger

    Skriv en bestselger Å skrive en bok som blir en bestselger høres kanskje helt uoppnåelig ut. Og det er ikke sikkert du har det som en drøm en gang. Men det å tenke igjennom de tingene som skal til for å bli en bestselger, vil føre til at din bok kan bli veldig mye bedre.  Og hvorfor ikke ha som mål å bli en bestselger? Det er selvfølgelig veldig vanskelig. Men det er noen som klarer det, så hvorfor ikke deg?   Hva er egentlig en bestselger? I Norge har vi en offisiell bestselgerliste som Bokhandlerforeningen legger ut hver uke. Og det er de bøkene som har solgt mest som kommer på den listen. Det er ulike kategorier der, og sakprosabøker handler i kategorien generell litteratur. Du finner listen på DENNE siden. Det er mulig å bli en bestselger utenom den offisielle bestselgerlisten også. Du kan bli en bestselger i enkeltstående bokhandlere, både fysiske og nettbokhandlere. Du kan for eksempel havne på topp på haugenbok.no, adlibris.no eller i en lokal Norli- eller Ark-butikk.  Jeg har jobbet med flere forfattere som har blitt bestselgere og det er mange som spør meg om hvor mange bøker man må selge for å komme på disse listene. Når det gjelder boklista, så varierer det veldig, fordi det kommer litt an på hvilke andre bøker som kommer ut samme uke som din bok. Så de tallene er det vanskelig å si eksakt.    Nå ut til mange med budskapet ditt La oss snakke litt om det med salg. Fordi det å havne på bestselgerlisten innebærer jo at du må selge mange bøker. Og noen vil jo helst ikke snakke om eller være opptatt av salg.  Men når jeg snakker om salg i denne sammenhengen her, så snakker jeg om å tilby en bok ut på markedet til mennesker som kan ta et valg om å kjøpe om de vil. Du skriver en bok for å hjelpe og inspirere andre, og de kan velge selv om de vil kjøpe den eller ikke.  Så slik jeg ser det i denne sammenhengen her, så er antall salg av bøker, direkte relatert til hvor mange du kan hjelpe og inspirere.  Så det å selge mange bøker, betyr at du kan nå ut til mange med det viktige budskapet ditt. At du kan inspirere andre og at de liker det du gir dem. Og det er jo bare fint. Så akkurat i denne sammenhengen mener jeg at det å bli en bestselger, det å selge mange bøker – det er en fin ting! Både for deg og for de leserne som faktisk får veldig mye igjen for det du deler med dem.    Kredibilitet og kommersialitet Jeg er litteraturviter og i akademiske miljøer er det mange som tenker at det gjeveste er å være opptatt av teksten, det litterære, kredibilitet, anerkjennelse og sånne type ting. Og det kan være kjempefint det også og nyttig i seg selv. Men er det EGENTLIG nødvendigvis en motsetning mellom kredibilitet og kommersialitet? Jeg vet ikke. I mange sammenhenger mener jeg at det ikke er det, for jeg mener at hvis du skriver en bok som blir en bestselger, så vil du kunne få mer kred i ditt miljø, enn om du skriver en veldig smal akademisk bok, som bare leses av veldig få.  Og noen tenker at hvis de er FOR kommersielle, så vil de ikke bli oppfattet som smarte. Men er det ikke smart å nå ut til mange med budskapet ditt? Kanskje det er smartere å skrive på en måte som gjør at folk skjønner det du sier, og at de faktisk får noe ut av det og at man kan bidra til å endre noe. Så kanskje det er SMARTERE enn å være flink til å skrive fremmedord. Jeg bare kaster det ut der…  Og hvis du bare skriver for å imponere et fagmiljø, så kan det selvfølgelig være annerledes, vi trenger jo den type bøker og rapporter og sånne type ting også. Men om du vil nå ut til mange og du har et viktig budskap, er det mer smart å tenke strategisk.  Jeg mener at det ikke er noe motsetning mellom kvalitet og kommersialitet, man kan ha høy kvalitet på innholdet i en bok og så kan formen kanskje være litt mer kommersiell.   Hvordan kan DU havne på bestselgerlisten? Her får du noen konkrete råd til hvordan du kan øke sjansene dine for å bli en bestselger.   Råd 1: Innholdet Boken må handle om noe som kan hjelpe andre med noe de vil oppnå. Når vi skriver sakprosabøker så er det ofte det; leseren leter etter en løsning på et problem og vil gjerne lese om noe som handler om hvordan de kan få det bedre, bli bedre, få nye perspektiver og få mer kunnskap og innsikter fra noen som har gjort det før dem. De vil lære av andre. Det er ofte det vi tenker på når vi skriver sakprosa. Hva er det folk ønsker seg? Hva er det de trenger? Hva er det de vil ha? Hvilke problemer har de? Hvilke drømmer har de? Og hvordan kan vi dele det vi kan, og det vi er interessert i og våre erfaringer med andre, sånn at de kan få løst sine problemer eller oppnå sine drømmer?  Hvis du skriver en bok som faktisk endrer livet til folk, så har du suksess. Da vil de anbefale den videre. Så innholdet i boken din, selve temaet, bør føre til at leseren oppnår noe nytt i livet sitt. At de får bedre livskvalitet, økt kunnskap om noe de trenger. At de får noen innsikter som gjør at de får det bedre. Et eller annet som gjør at de endrer seg. Det er kjempeviktig. Og det at leseren da anbefaler boken din videre, kan øke sjansene for å bli en bestselger. At noen anbefaler noe er den beste markedsføringen!  Når det gjelder innhold så er det første du bør tenke på verdi. Har du innhold som kan endre livet til andre, eller har du et engasjement som folk kan stille seg bak, en sak som folk er enige i, så vil det også kunne være veldig bra.    Råd 2: Temaet Det andre handler om hvor interessant temaet ditt er for andre. Er det noe interesse for temaet ditt der ute, og skriver du på en måte som gjør at det blir interessant for andre? Det er viktig.  Når jeg spør om det er interesse for temaet, så betyr det ikke at du må ha et bredt tema som kan nå ut til veldig mange, men at det er en interesse.  Og det kan være en smal nisje, det kan være noen få som er interessert i noe spesielt, som vil ha boken din. For hvis du er interessert i noe, så er det garantert noen andre som også er det. Så i noen tilfeller kan det være fint å ha et smalt tema, med en veldig dedikert målgruppe, som vil kjøpe bøker om det temaet. Det kan være veldig fint. Da er det en interesse der ute.  Og når det gjelder om temaet er interessant for andre, så gjelder dette spesielt selvutviklingsbøker. Hvis det handler bare om dine personlige problemer og tøffe tider og sånne ting, så vil det være vanskelig for leseren å hente ut noe som er relevant for dem. Så derfor må du hjelpe leseren. Du må reflektere over ting som har skjedd deg, du må presentere dette her på en måte som gjør at det blir interessant for andre. Du må levere livsvisdom og innsikter gjennom dine fortellinger og historier. Så du skriver om noe du føler for å dele, men på en måte som vil være til nytte for andre. Og det gjør du ved hjelp av refleksjoner blant annet, at du forteller hva de kan hente ut av dine erfaringer, hva du har lært helt konkret. Sånn at det ikke bare blir en fortelling i dagbokform, men at det er noen refleksjoner, noen innsikter. Det er kjempeviktig. Oppsummert: Er det interesse for temaet ditt? Kan du gjøre det interessant for andre?   Råd 3: Aktuelt tema Det er viktig å tenke på at temaet ditt må være aktuelt. Dette gjelder ikke alle bøker, for noen temaer er jo evig aktuelle. Men hvis du har noe du er opptatt av, noe du har masse kunnskap om, noe har lyst til å si noe om, noe du skal dele, noe vi er opptatt av i samfunnet akkurat nå, noe som ER AKTUELT, så kan du prøve å få ut den boken så raskt som mulig, så du på en måte kan ri på den bølgen av interesse. Da vil du kunne selge flere bøker, når du skriver om det vi er opptatt av akkurat nå.    Råd 4: Noe nytt eller nytt perspektiv Gjør noe nytt eller presenter et nytt perspektiv. Da mener jeg at du kan selvfølgelig skrive en bok om et tema som det har blitt skrevet om mange ganger før. Bare tenk på hvor mange kokebøker som faktisk finnes, eller bøker om andre verdenskrig. Det finnes så mange bøker om samme tema, men du må presentere innholdet på en ny måte. At du har en unik vinkling på det, eller at du har en annen type skrivestemme eller noe.  Så det er verdt å tenke på at du kan skrive om noe som har blitt skrevet om mange ganger før, men presenter et nytt perspektiv eller se på det på en ny måte, eller ha en helt annen skrivestemme. Det kan bidra til å få spredt budskapet ditt veldig. Så ikke vær redd for å skrive litt annerledes. Det verste er å skrive som alle andre. Jeg pleier å si at du ikke skal være redd for å skrive annerledes, vær mye reddere for å skrive sånn som alle andre.    Råd 5: Din unike løsning Hva er din unike løsning på problemet eller utfordringen leseren din har? Altså din UNIKE løsning. Dette kaller jeg en x-faktor. Da mener jeg at du kan skrive om noe som mange har problemer eller utfordringer med, eller noe mange drømmer om. Og hva er da din unike løsning på det problemet, eller din unike måte å oppnå en drøm på? Din metode, ditt konsept. Hvordan du setter sammen ting. Det er kjempeviktig, og det snakker jeg masse om inne på Forfatterprogrammet. Du skal lage dine egne modeller, du skal ha egne begreper, eget konsept, egen metode. Du skal sette sammen ting på din måte. Dette gjelder selvfølgelig ikke for memoarer og sånne ting, men hvis du skriver innen selvutvikling eller livsstil og sånne type bøker.  Du kan gjerne tegne opp dine egne modeller på ting. Så leseren tenker at; ja, jeg har jo et problem, men dette her er jo en ny løsning, dette her er det som skal til, for at jeg endelig her nå kommer til å få løst problemet mitt.  Så unik løsning på problem, utfordring eller å nå en drøm – det er kan være kjempesmart. Sette det i system, lage et konsept ut av det. Presentere det som en unik løsning

    33 min
  11. Trailer

    SEASON 1, EPISODE 11 TRAILER

    Trailer

    Introepisode til podcasten SKRIV EN BOK OM DET   Drømmer du om å kunne leve av noe du er genuint interessert i å drive med? Kanskje få spennende oppdrag som konsulent, foredragsholder, coach eller ekspert? Da burde du skrive en sakprosabok, og da er denne podcasten perfekt for deg. I denne podcasten kommer jeg til å dele masse om selvutvikling, bra livsstil, ny kunnskap og spennende forskning. Jeg heter Tina Holt og er forfatter, mentor og jeg driver også et eget forlag. De siste årene har jeg jobbet med hundrevis av damer som har store drømmer, og et mål om å skrive en bok som kan inspirere andre. Det å skrive en sakprosabok kan skape uendelig mange muligheter for deg og berike livet ditt på uante måter. Fra 2:20 og utover snakker jeg mer om hva jeg driver med og min reise.Sakprosabøker er bøker basert på din kunnskap, erfaring og interesse. Det er bøker som andre kan lære av og bli inspirert av, bøker som kan gi leseren håp, verdifulle innsikter, tips eller oppskrifter. Hvis du vil skape en positiv endring hos andre eller i samfunnet, skriv en sakprosabok. Vil du hjelpe andre, skape debatt eller starte et community med likesinnede, vil den type bok kunne gi deg plattformen du trenger for å starte. Ved å skrive en sakprosabok etablerer du deg som en ekspert på et tema, eller du blir kjent på grunn av historien din – og det kan åpne utrolig mange dører. I denne podcasten vil du lære hvordan du kan skrive en sakprosabok på en effektiv og inspirerende måte. Du vil også lære om hva du kan gjøre når du føler at det du driver med ikke er bra nok, det er nemlig en stor del av prosessen med å skrive en bok. Hvis du ikke helt vet hva du skulle skrevet bok om, men gjerne vil få litt klarhet i konseptet ditt, eller kanskje du vil skape en business rundt noe du syns er gøy og viktig, vil du finne inspirasjonen du trenger her. Jeg vil inspirere deg til å hente frem det beste i deg selv, sånn at du kan dele det videre. Er du usikker på om du har det som skal til for å bli en sakprosaforfatter? Da kan du ta forfattertesten jeg har laget for å finne det ut – og i tillegg få vite litt om hva slags type bok du kan skrive: https://www.tinaholt.no/forfattertestOm du drømmer om å dele ditt budskap, skrive en bok, leve av kunnskapen din, er dette stedet å være. Budskap, bok og business, det er det beste jeg vet å snakke om, så derfor har jeg laget denne podcasten. Skriv en bok om det! Om det du vet at du skal dele, det du kan mye om, det du har opplevd, det livet har lært deg så langt, din historie, det du liker å drive med, din passion, din gave til verden. Skriv en bok om det for å hjelpe og inspirere både deg selv og andre, del det med oss – for verden venter på din bok.

    9 min

Trailer

About

Har du lyst til å dele noe du har lært, eller noe du er interessert i med andre? Være en som inspirerer, en som blir intervjuet, som holder foredrag og som lever av det du liker best å drive med? Da er det smart å skrive en sakprosabok. En bok som kan hjelpe og inspirere andre – samtidig som den skaper nye muligheter for deg som forfatter.I denne podcasten lærer du hvordan du kan finne ditt budskap, hvordan du skriver en bok om det og hvordan du kan bruke den boken til å skape akkurat det livet du drømmer om.Å skrive en sakprosabok vil gi deg en solid plattform for alt annet gøy du har lyst til å drive med. Perfekt for deg som er en coach, leder eller gründer. Og for deg som har store mål, eller som drømmer om å jobbe med noe du er genuint interessert i.  Podcasten ledes av forfatter, gründer og forlegger Tina Holt. Og det handler om alt fra budskap, bøker og business til selvutvikling, spiritualitet og sunn livsstil. Å skrive en bok kan endre livet ditt. Her får du vite hvordan du kan gjøre det på en effektiv og inspirerende måte.