Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

  1. 22h ago

    Ness 561 med Torbjørn Kjus – Eksportforbudet som kan gi dieselsjokk

    Donald Trump kan gjøre dieselen billigere for amerikanerne med et pennestrøk. Det samme pennestrøket kan gjøre den dyrere for deg. Her hjemme har dieselen passert 31 kroner literen flere steder. I USA er den rekorddyr få uker før mellomvalget, og presidenten sier han vurderer «svært seriøst» å forby eksport av diesel. Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP og i nærmere elleve år sjefanalytiker for olje i DNB Markets, har sagt det i månedsvis: Dette er det siste skuddet Trump har igjen i kammeret. Kulen virker, mener Kjus – i fem-seks uker. USA er verdens største eksportør av diesel. Holdes den hjemme, fylles lagrene, og prisen på amerikanske pumper faller lenge nok til at velgerne rekker å stemme. Kjus sammenligner det med å tisse i buksen for å holde varmen en kald vinterdag. Ole Asbjørn Ness innvender at det kan være fornuftig – hvis det bare er fire og et halvt minutt til døren. Hva som skjer når lagrene er fulle, snakker ingen valgkampstrateg om. For Europa kommer kulen på toppen av alt annet. Russland har allerede forbudt eksport av diesel. Hormuzstredet, nåløyet der en femtedel av verdens olje pleide å passere, har vært stengt det meste av tiden siden krigen mot Iran brøt ut. Og oljeprisen du ser på skjermen, rundt hundre dollar fatet, er ifølge Kjus ikke den som står på fakturaene: I det fysiske markedet, der virkelige laster skifter eier, ligger prisen rundt tyve dollar høyere. Så løfter Kjus blikket. Ferske tall viser at verden i fjor satte rekord i olje, gass og kull – samtidig som sol og vind satte sine. Det nye legger seg oppå det gamle. Elbilsalget vokste med tyve prosent i fjor; i år er veksten nede i tre-fire. Og oljestatistikken for i år og neste år blir villedende, mener Kjus. Underveis: hva pakistanske soldater har med pumpeprisen å gjøre, hvorfor EUs nei til Arktis betyr mer for gassen enn for oljen, og hvorfor Kjus legger Ursula von der Leyen i benkpress med 500 kilo på stangen. Kjus tror ikke Irans revolusjonsgarde gir seg før amerikanerne har stemt. Hva står det på pumpen den morgenen? Hør episoden før du fyller tanken neste gang. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 561 med Torbjørn Kjus – Eksportforbudet som kan gi dieselsjokk
  2. 1d ago

    Ness 560 med Mahmoud Farahmand – Fra bomber til stemmesedler – islamistenes stille erobring av Norge

    Mahmoud Farahmand (H) har iransk bakgrunn og har bodd i flere byer i Midtøsten. Han vet hvordan islamister arbeider – og nå beskriver han hvordan de arbeider i Norge. Det begynner i moskeene. Farahmand oppdaget nylig at han selv har stått som medlem av Rabita-moskeen i Oslo i tretti år – meldt inn som 16-åring sammen med mor og søster, uten at noen spurte dem. Hvert medlem utløser rundt 1 650 kroner i statsstøtte i året, og i tiår har staten betalt etter lister ingen har kontrollert, mens moskeer har kjøpt eiendom og sendt penger til og fra utlandet. Oppbygging av økonomisk kapital, kaller Farahmand det – på skattebetalernes regning. Så imamene. Farahmand peker på lovendringen som ga imamer fra Pakistan, Iran og Afghanistan hurtigspor til norsk oppholdstillatelse – fordi Norge mangler imamutdanning. Deretter partiene. Islamistene har byttet taktikk siden 11. september, mener Farahmand: Bombene er erstattet av stemmesedler, og målet er institusjonene. I Sverige ble kandidater med bånd til kriminelle gjenger krysset inn i høstens valg, og velgere i innvandrertette bydeler ble presset. I Norge lot SV seg omfavne av Islamnet uten å ta avstand, MDG gjorde stortingsvalget til et Palestina-valg, og Islamnet gir partiprogrammene karakter etter hvor islamvennlige de er. Så universitetene og de unge. Farahmand minner om Bergen, der aktivister okkuperte universitetsområdet og rektor måtte ha vakter etter å ha fått blod kastet på seg. Unge politikere forteller ham at de blir truet og spyttet på hvis de ikke tar Hamas' side. Britiske og amerikanske podkastverter pumper Hamas-vennlig innhold inn i norske ungdommers telefoner, og Norge har intet forsvar. Et lite miljø har fått eierskap til hva det vil si å være muslim, og storsamfunnet lar dem tale for alle. Farahmand kaller seg sekulær muslim – som folk flest i Amman, Kairo og Teheran, der ingen står i kø utenfor moskeen på fredag. De som så dette først, var muslimer selv. Walid al-Kubaisi advarte for 25 år siden og fikk politibeskyttelse. Norge hørte ikke etter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 560 med Mahmoud Farahmand – Fra bomber til stemmesedler – islamistenes stille erobring av Norge
  3. 2d ago

    Ness 559 med Klara Furuberg – Ungdommen er ikke dum – skolen har sviktet kunnskapen

    Norsk skole bestemte seg for å lære barna å tenke kritisk. Så tok den bort det de skulle tenke over. Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-undersøkelsen av 15-åringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger nå som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti år siden lå Norge over snittet i OECD. Nå ligger vi under i alle tre f*g. Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videregående skole — der elevene havner når grunnskolen har sluppet taket. Hun møter ungdommer som ikke vet forskjellen på en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord må forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon. Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, læren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra før, virker som borrelås for det nye. Mangler krokene, faller lærdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte læreplanene — som beskriver hva eleven skal «utforske» og «reflektere over», fremfor hva hun faktisk skal kunne — har ført skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten å vite hva Athen var. Samtalen blir et oppgjør med det Furuberg kaller «pedokratiet»: byråkrater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i årtier har fått bestemme over barna våre. Hun peker på England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har stått imot fallet, og på den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gråt mens hun ba om unnskyldning for å ha innført iPad i barneskolen. Ole Asbjørn Ness går lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt å pynte på det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig — og den begynner med noe så gammeldags som «Ole ser sol». Kanskje ligger svaret på lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Spørsmålet er om noen tør å åpne den. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 559 med Klara Furuberg – Ungdommen er ikke dum – skolen har sviktet kunnskapen
  4. 5d ago

    Lurås & Ness: Mediene som tankepoliti

    I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet. De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland. På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger. Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd. De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk. Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere. En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Lurås & Ness: Mediene som tankepoliti
  5. 5d ago

    Ness 557 med Aksel Braanen Sterri – Agentene som nedstemte samvittigheten

    Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen. Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer. Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn. Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon. De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 557 med Aksel Braanen Sterri – Agentene som nedstemte samvittigheten
  6. Sep 23

    Ness 555 med Anders Malthe-Sørenssen – Vi har skapt en fremmed intelligens

    Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker. Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy. Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude. Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det. Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator. Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp. Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse. Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss. See omnystudio.com/listener for privacy information.

    Ness 555 med Anders Malthe-Sørenssen – Vi har skapt en fremmed intelligens

Ratings & Reviews

5
out of 5
2 Ratings

About

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi. For annonsering: info@modernemedia.no

You Might Also Like